1 / 33

Estetikk - fra en ikke estetisk synsvinkel

Estetikk - fra en ikke estetisk synsvinkel. saksbehandling av pbl § 74.2 torsdag 15. april 2004 Sivilarkitekt Halvor Westgaard MNAL Fagsjef. Asker og Bærum Budstikke 27.09.02. Fagfolk og estetisk råd sa ja - men politikerne hørte mer på naboene. Godkjenning - eller avslag?.

mala
Download Presentation

Estetikk - fra en ikke estetisk synsvinkel

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Estetikk - fra en ikke estetisk synsvinkel saksbehandling av pbl § 74.2 torsdag 15. april 2004 Sivilarkitekt Halvor Westgaard MNAL Fagsjef

  2. Asker og Bærum Budstikke 27.09.02 Fagfolk og estetisk råd sa ja - men politikerne hørte mer på naboene

  3. Godkjenning - eller avslag? • Å bygge på egen grunn er en rett, ikke et privilegium • Retten gjelder innen gitte rammer • Plan- og bygningslov • Lokale bestemmelservedtekterplanbestemmelser

  4. Pbl § 74.2 • Kommunen skal se til at et hvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret.

  5. Økt oppmerksomhet mot estetikk • Estetiske retningslinjer utarbeides • Estetiske krav legges inn som planbestemmelser • Flere saker får avslag

  6. Lovens virkemidler • Estetisk utvikling i kommuneplanen (§20-1) • Generelle tilstander • Sluttprodukter • Strategier for å nå målene • Bestemmelser til arealdelen (§20-4, b) • Om styring av bygningers størrelse, form m.v. • Estetiske retningslinjer (§74-2) • Tilhørende veiledere • Kommunale vedtekter (§3) • Reguleringsbestemmelser (§26)

  7. Kommunenes bruk av virkemidler Svar Annet Kommuneplan Kommunedelplaner Reguleringsplaner Veiledere Etterutdanning Stedsanalyser Rertningslinjer Byggeskikkpris Byggeskikksirkel

  8. Pbl § 74.2 er skjerpet • Tiltak skal ha god estetisk utforming • Pbl § 20-1. Kommunalplanlegging • Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. • Fortiden skal ikke danne norm for fremtiden

  9. § 74.2 To dimensjoner: • Bygningen som sådan • Rimelige skjønnhetshensyn i seg selv • God estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon • I forhold til stedet • Rimelige skjønnhetshensyn i forhold til omgivelsene • God estetisk utforming med respekt for naturgitte og bygde omgivelser

  10. ..I seg selv, i samsvar med funksjon • form/karakter • takform • volum • proporsjoner • detaljering • fargebruk

  11. Avslagets begrunnelse Med henvisning til pbl §74-2 avslås søknad om rammetillatelse for omsøkte tiltak • Huset har en fremmedartet form som avviker fra tradisjonell norsk boligbebyggelse • Karakter som bærer preg av å være bygget i mur med forankring i en helt annen byggetradisjon enn den norske • Volumoppbyggingen er utflytende, uten klar formmessig oppbygging.

  12. .... begrunnelse (forts) • Takformen er mansardlignende, men uten den stramme form som hus med slike tak forbindes med. Taket ligger som en sammenhengende stor kake over det hele, uten å bidra til å klargjøre husets volummessige oppbygging. • Fasademessig er bygget oppdelt med inntrukne verandaer, men veggflatenes proporsjoner bærer preg av å være resultatet av planløsningen, heller enn av en bevisst formgivning. Vinduenes størrelse og plassering understreker dette preget.

  13. .... begrunnelse (forts) • Detaljeringen i huset er fremmedartet. Det gjelder piper, takåpning for veranda, kvaderlignende hjørner, vindusomramninger, dreide søyler, smårutete vinduer

  14. ..I forhold til omgivelsene • områdets karakter • fjernvirkning • forhold til nabobygg • terreng

  15. ..I forhold til omgivelsene • områdets karakter • fjernvirkning • forhold til nabobygg • terreng

  16. Begrunnelse • Området er preget av frittliggende boliger, herav noen flermannsboliger. I senere tid har det skjedd en viss fortetting, såkalt eplehageutbygging. Bebyggelsen domineres av toetasjes trehus med saltak. Det omsøkte hus bryter fullstendig med denne karakter. • Huset er imidlertid ikke så dominerende at det vil endre fjernvirkningen av området i vesentlig grad.

  17. .... begrunnelse (forts) • Med sitt massive volum og minsteavstand til nabobebyggelsen representerer dette bygget en tyngre fortetting enn ellers i området. • Inngrepet i terrenget er betydelig. Garasje og manøvreringsfelt foran innebærer en stor landskapsmessig endring.

  18. Tilpasning til omgivelsene

  19. Bygget i seg selv • form/karakter • takform • volum • proporsjoner • detaljering • fargebruk

  20. Tilpasning til omgivelsene

  21. Eksempel bolighus

  22. Tilbygget

  23. Perspektiv

  24. Estetiske krav • Kommunen sier: • Tilbygget tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene • Hva kunne et avslag være begrunnet med? • Avkappet takutstikk forsterker kontrast mellom nytt og gammelt. Huset "henger ikke sammen". • Sterk og fremskutt vertikalitet, stor høyde. • Proporsjoner og størrelse - lang vegg mot nabo • Huset skiller seg på en iøynefallende måte ut fra en forholdsvis homogen bebyggelse i området

  25. Eksempel næringsbygg

  26. Fasadeuttrykket • "Flat" fasade.Ser ut som 35 år gammelt industribygg • Plassen foranForholdet til T-banestasjonen

  27. Forholdet til omgivelsene • Bygningskroppen i forhold til eks. bebyggelse

  28. Fasadeuttrykket Det må legges vekt på "god estetisk utforming" • Markert hjørnebygg i et område preget av litt tilfeldig industri- og næringsbygg, tett opp til et større boligområde • Beliggenhet som et kjennemerke ved et av de mest trafikkerte kryss på ring 3 • form/karakter • takform • volum • proporsjoner • detaljering • fargebruk

  29. Lite vekt på begrunnelse • Eksempel fra søknad: Estetikk.Tiltaket har en god estetisk utforming og står i et godt forhold til de bygde omgivelser. Huset er pent fordi det er pent

  30. Tidl. SAK § 14 • Beskrivelse av hvordan tiltaket oppfyller byggesaksbestemmelsene, planbestemmelsene og planvedtak etter plan- og bygningsloven, herunder • arkitektonisk utforming, forhold til eventuelle kommunale retningslinjer for f. estetikk, forhold til nabobebyggelse, landskapstilpasning og vegetasjon, vist på tegninger av plan, snitt og fasader, perspektivtegninger, fotomontasje e.l.

  31. SAK § 19 (tidl. §14) • Søknad om tillatelse etter pbl § 93 første ledd og § 95b skal inneholde opplysninger som er nevnt nedenfor i bokstavene a - p i den utstrekning de er nødvendige for kommunens behandling. d) Forhold til plangrunnlaget e) Krav til estetikk og arkitektonisk utforming h) Beskrivelse av tiltakets art i) Størrelse og grad av utnytting

  32. Når et iøynefallende prosjekt kommer • Estetisk skjønn skal ikke være vilkårlig • Kommuneplanen (§20-1) • Bestemmelser til arealdelen (§20-4, b) • Estetiske retningslinjer (§74-2) • Kommunale vedtekter (§3) • Reguleringsbestemmelser (§26) • Still krav til søknadsinnholdet • Tegningene viser hvordan tiltaket blir • Hvorfor er dette en riktig/god utforming?

  33. Smak og behag kan ikke diskuteres… • Rammeverk forankres i pbls regler • Estetisk skjønn forankres i fagmiljøet • Fagterminologi er et viktig verktøy • Språk/begreper utvikles gjennom erfaring • Se/lese/spørre • Hvorfor skal dette huset stå her?

More Related