1 / 16

Å skrive vitenskaplig i statsvitenskap

Å skrive vitenskaplig i statsvitenskap. Prof. Janne Haaland Matlary INTER 3090 25.1.2005. Hva er ’vitenskaplig’?. ”Academic” writing på engelsk; først og fremst analytisk og ikke-normativt Flere tradisjoner: den britiske og den amerikanske

makan
Download Presentation

Å skrive vitenskaplig i statsvitenskap

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Å skrive vitenskaplig i statsvitenskap Prof. Janne Haaland Matlary INTER 3090 25.1.2005

  2. Hva er ’vitenskaplig’? • ”Academic” writing på engelsk; først og fremst analytisk og ikke-normativt • Flere tradisjoner: den britiske og den amerikanske • Faser i definisjonen av vitenskaplig – i dag ingen metode som ’vinner’ • Men imitasjon av økonomi og formal modelling basert på rational choice dominerte lenge

  3. Hvilket ’paradigme’ i dag? • Kvalitativ vanligere enn kvantitiv, men omvendt før 1990 • Ny vitenskapsteori diskusjon – meta-teori • Men metode anses mer og mer som ’det som virker’ – tools in a tool-box • Kan anvende det analytiske verktøy som passer – ex. Instrumentelle interesser og konstruktivisme i en oppgave • Det verste: et religiøst forhold til metode…

  4. Kilder • Primærkilder – dokumenter, intervjuer, hendelser • Sekundærkilder – andres tolkninger, kollegers arbeid • Bruk av intervju ofte nødvendig – strukturerte eller ustrukturerte, åpne eller anonyme • triangulering

  5. Kilder, fortsatt • Presse, sammenligning med andre cases • Case study veldig vanlig i faget • Kan ikke generalisere eller falsifisere med en case • Men caset kan illustrere en generell trend • Statvitere leter etter generelle ’lover’ og trender, strukturendringer eller tendenser • Historikeren ikke bundet av dette, ofte irrelevant for ham/henne

  6. Problemstilling – vanskelig og viktig • Ikke lett å definere med en gang • Et tema man kan en del om, men hva konkret er ’the research question?’ • Statsvitenskapen vil forklare (forklare mot å forstå? Stor debatt om faget er humanistisk eller naturvitenskaplig) • Forklare betyr ikke kausakforklare, men gjerne hvis mulig

  7. Definere problemstilling • Noe overraskende er alltid bra – man forklarer ikke det forventede. Trivielle forhold bør man ikke forske på • Originalitet et krav til vitenskaplig publisering og dr.grad, men ikke til studentoppgaver • I disse kan man også kun bruke sekundærlitteratur hvis man ønsker

  8. fortsatt • Ex. ”EU utvikler en felles sikkerhetspolitikk.” • Man kan spørre etter drivkrefter for dette er nokså overraskende – eller hvorfor Uk er for dette – eller hvilken rolle denne politikken spiller – eller om NATO-EU forholdet. • Man kan også velge en teoretisk interessant problemstilling (ikke bare empirisk interessant). Ex. Er en slik politikk et tilfelle av overnasjonalitet?

  9. Spesifisere hypoteser • Selv om disse ikke er i formen H1, H2, må man fremlegge en eller flere hypoteser • Disse kan være gjensidig ekskluderende eller komplementære. De er oftest det siste, men relativ forklaringskraft er viktig • Andre metoder som ikke er innrettet på forklaring kan være diskursanalyse eller ’mapping’. Uansett må man redegjøre for analytisk opplegg

  10. Hvordan disponere teksten? • Lag en disposisjon og en skisse på et par sider – skissen inneholder problemstilling, hypoteser, metode/analytisk tilnærming, forventet resultat (”Research design”) • Få oversikt over dine data (litteraturen på feltet, kilder, hva som er mulig for deg å ha tilgang på). NB: mange tema er ikke forskbare fordi kildene ikke kan gi nok data til å belyse problemstillingen. • Spørr deg selv: Hva konkret vil jeg gjøre? Er det gjennomførbart, mht data; hva er min tidsplan?

  11. Å skrive • Selv-disiplin må til – sett opp en tidsplan (de fleste er for sent ute og skriver som gale den siste uken) • I den første perioden er alt kaos; det er helt normalt – man prøver å tenke seg gjennom både metode og data samtidig • Hypotesene justeres underveis • The hunch – og det gradvise grep på materien

  12. fortsatt • Skriv fra første dag – notater gjør at du husker poenger, ikke les uten å ta notater • Tenk helhet fra begynnelsen av, dette er som et puslespill hvor mange biter passer sammen først mot slutten. • ’Immersion’ i stoffet nødvendig, kun dyp konsentrasjon gir resultater i komplekse analyser • Overfladisk eller sofistikert? Alle tema kan bli begge

  13. Vanlig disposisjon • Innledning med oversikt over argumentasjonen og hele artikkelen (denne skisser du først og revidere til slutt) • Empirisk del om saken: best mulig introduksjon til en leser uten detaljkunnskap (men en kollega – du skriver ikke populært eller for medstudenter)

  14. Disp 2 • Del om analytisk opplegg/hva du forventer å finne/hypoteser. Dine hypoteser kommer ikke fra intet, ressonner omkring dem. Hvorfor er x en plausibel hypotese? • Kollegers funn om samme emne: Plasser ditt bidrag. Ofte stråmannsargumenter, men dette kan gjøres skikkelig; og bør. • Din analyse: Appliser gjerne hver hypotese i egen del for den.

  15. Disp 3 • Etter empirisk analyse, konkluderende del: hva er dine empiriske funn? Hva er implikasjonen for teori innen faget? • Noter: Harvard style (Matlary, 2002:45) betyr s. 45 i min bok fra 2002. Kombiner med fotnoter som forklarer når du vil føye til noe. Fotnoting er viktig! • Bibliografi: List primærkilder og sekundærkilder for seg, også intervjuer

  16. Slurv er veldig ille • Slurv i et hjemmearbeid tolereres ikke • Plagiat: Sitat uten referanse/anførselstegn • Kilder du bruker mye, uten direkte sitat, skal også fotnotes. Henvis heller for mye enn for lite. • Pass på at du ikke parafraserer en kilde! • Sett deg godt inn i sekundærlitteraturen om et emne. Hva kan du gjøre som ikke er gjort ennu? (ikke så strengt krav for dere) • Litteraturstudie er også aktuelt

More Related