Oppmerksomhet psykofysikk – førbevisst oppmerksomhet – selektiv oppmerksomhet – kapasitetsmodellen – delt oppmerksomhet

1. Oppmerksomhetpsykofysikk – førbevisst oppmerksomhet – selektiv oppmerksomhet – kapasitetsmodellen – delt oppmerksomhet Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo

2. Attention, chapter 3 in Sternberg (2003), Cognitive psychology, 3rd ed., p. 65-104

3. Attention is the means by which we actively process a limited amount of information from the enormous amount of information available through our senses, our stored memories, and our other cognitive processes. (p 66)

4. Les: Oppmerksomhet er prosessen der vi velger ut fra hukommelsen og sanseinntrykk hva vi vil være bevisste på • Det psykologiske fenomenet oppmerksomhet gjør at vi kan bruke våre begrensede kognitive ressurser effektivt for å velge ut fra en ubegrenset informasjonsmengde.

5. Minner Sanseinntrykk (1) Eksterne stimuli (2) Indre fornemmelser

6. Minner Oppmerksomhet Bevisstheten Sanseinntrykk (1) Eksterne stimuli (2) Indre fornemmelser

7. Hvor mye legger vi egentlig merke til når vi ikke konsentrerer oss?- inattentional blindness http://viscog.beckman.uiuc.edu/grafs/demos/12.html http://viscog.beckman.uiuc.edu/grafs/demos/10.html

8. Mack & Rock (1998): studerte persepsjon når oppmerksomheten er rettet bort • Oppgave: Avgjør om den horisontale eller vertikale linjen i + er lengst (200 ms presentasjonstid) • Under den 4. trial ble et uventet objekt presentert samtidig, men på et annet sted på skjermen • Hvis +ble presentert i fikseringspunktet og det uventede objektet ble presentert utenfor, la 25% av deltagerne ikke merke til det uventede objektet • Hvis +ble presentert utenfor fikseringspunktet og det uventede objektet ble presentert på fikseringspunktet, var det nesten 75% av deltagerne som ikke la merke til det • Hvis det uventede objektet var meningsfullt (f. eks. Et smileansikt, forsøkspersonens navn) var det mye mer sannsynlig at man oppdaget det • Konklusjon: “without attention, nothing is consciously perceived.”

9. http://viscog.beckman.uiuc.edu/grafs/demos/25.html

10. Deltagerne klarte ofte ikke å se den uventede hendelsen • Studiene demonstrerer at oppmerksomhet er rettet mot objekter og hendelser, ikke spatielle lokalisasjoner

11. Flere eksempler …finn én feil • http://viscog.beckman.uiuc.edu/grafs/demos/15.html

12. Funksjoner for bevisst oppmerksomhet • Overvåke våre interaksjoner med miljøet, som gjør oss bevisste om hvor godt vi adapterer til situasjonen vi befinner oss i • Forbinde fortiden (minner) og nåtiden (sanseoppfatninger) for å gi oss en følelse av kontinuitet i opplevelsene (kan være basis for personlig identitet) • Å kontrollere og planlegge fremtidige handlinger, basert på informasjonen fra overvåkningen og fra forbindelsene mellom minner og sanseinntrykk

13. Oppmerksomheten styrer hva som blir bevisst og hva som forblir ubevisst. • Men er bevissthet vs. ubevissthet en dikotomi?

14. Prebevisst prosessering • En del informasjon som er utenfor bevisstheten kan likevel være tilgjengelig for bevisstheten eller i det minste for kognitive prosesser (lagrede minner, en god del sanseinformasjon etc.) • Denne informasjonen sies å eksistere på et prebevisst nivå.

15. Priming – en type prebevisst prosessering • Priming beskriver det fenomen at prosessering av visse stimuli fasiliteres av tidligere presentasjon av det samme eller tilsvarende stimuli (baker  boller). • Priming kan eksistere på et prebevisst nivå, (kort eksponeringstid, lav intensitet, mye signalstøy som trekker oppmerksomheten bort etc.)

16. Priming – en type prebevisst prosessering • Marcels studier (1983): Et ord ble presentert i så kort tid (20-110 millisek) at det ikke nådde bevisstheten, fulgt av en visuell maske som hindret bildet av ordet å forbli på retina Deltagerne klarte ikke å tippe hvilket ord de hadde sett (sjansenivå) I en studie brukte han tvetydige ord (f. eks. rein – dyr eller rent)

17. Priming – en type prebevisst prosessering • Marcels studier (1983): Betingelse 1: Deltagerne var bevisst at de hadde sett et priming-ord med to betydninger. For disse deltagerne så det ut til å være bare den mentale stien for én av meningene som ble aktivert; bare én av de to meningene viste priming effekt ved å fasilitere (speede opp) klassifikasjonen av et etterfølgende ord. Den andre av de to meningene viste en type negativ priming effekt, og inhiberte (forsinket) klassifikasjonen av et etterfølgende urelatert ord.

18. Priming – en type prebevisst prosessering • Marcels studier (1983): VIDDE Priming 1 REIN

19. Priming – en type prebevisst prosessering • Marcels studier (1983): VIDDE Priming 1 REIN SÅPE

20. Priming – en type prebevisst prosessering • Marcels studier (1983): REIN SÅPE Priming 2

21. Priming – en type prebevisst prosessering • Marcels studier (1983): VIDDE REIN SÅPE Priming 2

22. Priming – en type prebevisst prosessering • Marcels studier (1983): Betingelse 2: Priming-ordet ble presentert så hurtig deltagerne ikke var klar over at de hadde sett ordet. Det førte til at ble begge meningene ble aktivert, dvs at begge ordmeningene ble primet.

23. Priming – en type prebevisst prosessering • Marcels studier (1983): Prebevisst priming VIDDE REIN SÅPE - Begge de mentale stiene ble aktivert ved subliminal presentasjon av prime-ordet!

24. Implikasjoner • Oppmerksomhetsprosessene hadde ikke kommet inn og hjulpet til med å ta et valg mht det tvetydige ordet  begge betydninger var fortsatt aktivert, og ingen ble inhibert

25. Priming – en type prebevisst prosessering • Bowers et al. (1990): dyads of triads Presenterte deltagerne for dyader av triader, dvs to par av tre ord.

26. Priming – en type prebevisst prosessering • Bowers et al. (1990): dyads of triads Triade 1 Triade 2 VEV FISK MAKER BRØD MINISTER EGG

27. Priming – en type prebevisst prosessering • Bowers et al. (1990): dyads of triads En av triadene av ord innen hver dyade var potensielt koherent mens den andre ikke var det. Deltagerne ble gitt ulike kandidatord for et 4. ord relatert til den koherente triaden.

28. Priming – en type prebevisst prosessering • Bowers et al. (1990): dyads of triads Dyade 1 Dyade 2 VEV FISK MAKER BRØD MINISTER EGG Kandidatord: bil – ku – pølse

29. Priming – en type prebevisst prosessering • Bowers et al. (1990): dyads of triads Oppgaven var: (1) Hvilken av dyadene var koherent og relatert til et 4. ord? (2) Hvilket 4. ord forbandt den koherente triaden?

30. Priming – en type prebevisst prosessering • Bowers et al. (1990): dyads of triads Dyade 1 Dyade 2 VEV FISK MAKER BRØD MINISTER EGG Kandidatord: bil – ku – pølse

31. Priming – en type prebevisst prosessering • Bowers et al. (1990): dyads of triads Dyade 1 Dyade 2 VEV FISK MAKER BRØD MINISTER EGG Kandidatord: bil – ku – pølse

32. Priming – en type prebevisst prosessering • Bowers et al. (1990): dyads of triads Dyade 1 Dyade 2 VEV FISK MAKER BRØD MINISTER EGG Kandidatord: bil – ku – pølse

33. Priming – en type prebevisst prosessering • Bowers et al. (1990): dyads of triads Funn: • Selv om deltagerne ikke klarte å finne det forenende ordet (pølse), var de likevel i stand til å identifisere den koherente dyaden (godt over sjansenivå) • Deltagerne så ut til å bruke en type prebevisst informasjon som gjorde at de valgte én triade over en annen, selv om de ikke bevisst visste hvilket ord det var som forente triaden.

34. Implikasjoner • Dommer og avgjørelser kan tas uten at vi er klar over det, men likevel påvirke våre tanker og handlinger. • Dette betyr at vi ikke alltid er klar over hvorfor vi tenker og velger som vi gjør. • Hume (1776): Følelsen for et argument er avgjørende, ikke bare rasjonaliteten

35. Priming – en type prebevisst prosessering • Noen ganger er det vanskelig å trekke prebevisst informasjon inn i bevisstheten (”har det på tungen”)

36. Priming – en type prebevisst prosessering • R. Brown and McNeill (1966): Deltagerne ble gitt en ”ordbokdefinisjon” av et ord, og skulle komme på ordet. F. eks. ”A frankfurter, especially one served hot in a long soft roll.”

37. Priming – en type prebevisst prosessering • I de tilfellene deltagerne ikke kom på ordet, men mente at de egentlig kunne det, ble de stilt en rekke spørsmål (identifiser den første bokstaven, antall stavelser, den omtrentlige ordlyden osv.) • Ofte klarte deltagerne å svare riktig på disse spørsmålene.

38. Priming – en type prebevisst prosessering • Disse resultatene indikerer at spesiell prebevisst informasjon, selv om den ikke er fullt tilgjengelig for bevisst tenkning, fortsatt er tilgjengelig for bevisst prosessering.

39. Blindsight – en type prebevisst prosessering

40. Blindsight – en type prebevisst prosessering VISUELL ASSOSIASJONS C ØYET NGL PVC VISUELL ASSOSIASJONS C Retinotopisk organisering

41. Blindsight – en type prebevisst prosessering Retinotopisk organisering av PVC

42. Blindsight – en type prebevisst prosessering • Skader i primær visuell synscortex (area striata) vil istedenfor blindhet kunne gi spesielle perseptuelle problemer • Blindsight: skader i visse områder av visuell cortex. • Typisk vil pasienten være blind i visse områder av det visuelle feltet som korresponderer til det skadede området i cortex

43. Larry Weiscrantz and Alan Cowey ved Oxford – en pasient som hadde mistet halve synsfeltet • Etter 100 forsøk viste det seg at pasienten kunne peke nøyaktig på 99% av trials, selv om han nektet for å kunne se noe som helst, og bare gjettet.

44. Blindsight – en type prebevisst prosessering • Enkelte av disse pasientene viser blindsight; spor av visuell perseptuelle evner i de blinde områdene (gjetter f. eks. over sjansenivå hvor stimuli er presentert) • Når de tvinges til å gripe etter objekter i det blinde området, kan kortikalt blinde pasienter likevel på forhånd justere hendene slik at de er tilpasset størrelsen, formen, orienteringen og 3-D lokalisasjonen av objektet i det blinde feltet.

45. Nervebaner utenfor striate cortex kan mediere frivillige responser om stimuloi presentert i det blinde feltet • Superior colliculus, lateral geniculate nucleus, og pulvinar og ekstrastriate visuell cortex ser ut til å spille viktige roller i ”se”-aspektet ved blindsight

46. Blindsight – en type prebevisst prosessering • Mest sannsynlig et fenomen som ikke bare deier seg om hjerneskadepasienter • Blinsight kan være en viktig del av en rekke aktiviteter der man ønsker hurtige handlinger uten for mye tenkning

47. Blindsight – en type prebevisst prosessering • Disse eksemplene viser at i det minste noen kognitive funksjoner kan forekomme utenfor bevisstheten. ”We appear to sense, perceive, and even respond to many stimuli that never enter our conscious awareness” (Marcel, 1983).

48. Spørsmål: Hvor mange personer er vi? • Thomas Nagel (1979): Mortal questions - En kommentar til Sperrys eksperimenter (Brain bisection and the unity of consciousness)

49. ”… the mentalist idea of human being may resist the sort of coordination with an understanding of humans as physical systems, that would be necessary to yield anything describable as an understanding of the physical basis of mind.” • ”The feature of the mentalist conception of persons which may be recalcitrant to integration with these data is not a trivial or periphral one (…) It is the idea of a single person, a single subject of experience and action, that is in difficulties.” • Nagel (1979, page 147

50. Mind-body problemet • Fysisk substans • Mental substans