Utfordringer knyttet til etablere trykks r som en sykepleiesensitiv kvalitetsindikator i norge l.jpg
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 29

Utfordringer knyttet til å etablere trykksår som en sykepleiesensitiv kvalitetsindikator i Norge PowerPoint PPT Presentation


  • 114 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Utfordringer knyttet til å etablere trykksår som en sykepleiesensitiv kvalitetsindikator i Norge. SSNs konferanse om kvalitetsindikatorer og terminologi 24. November 2010, Stockholm Forsker Karen Bjøro, sykepleier, PhD Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus og

Download Presentation

Utfordringer knyttet til å etablere trykksår som en sykepleiesensitiv kvalitetsindikator i Norge

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Utfordringer knyttet til etablere trykks r som en sykepleiesensitiv kvalitetsindikator i norge l.jpg

Utfordringer knyttet til å etablere trykksår som en sykepleiesensitiv kvalitetsindikator i Norge

SSNs konferanse om kvalitetsindikatorer og terminologi

24. November 2010, Stockholm

Forsker Karen Bjøro, sykepleier, PhD

Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus

og

NSF Representant i SSNs Prosjekt innen Sykepleiesensitivt kvalitetsindikatorer

og

Styremedlem og Redaktør, Tidsskriftet Geriatrisk Sykepleie

NSFs Faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens

og

Leder, Trykksårutvalget

Norsk Interessefaggruppe for Sårheling (NIFS)


Disposisjon l.jpg

Disposisjon

Konsensus

Kliniske retningslinjer

Kvalitetsrevisjon

Ledelse

Veien videre


Konsensus l.jpg

Konsensus


Trykks r l.jpg

Et område med avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring, som er et resultat av trykk eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter.

European Pressure Ulcer Advisory Panel and National Pressure Ulcer Advisory Panel. Prevention and treatment of pressure ulcers, 2009; NorskoversettelsevedTykksårutvalget, Norsk Interessefaggruppe for Sår, (Bjøro et al., 2010)

Trykksår


Kategori 1 r dhet som ikke blekner ved trykk l.jpg

Kategori 1- Rødhet som ikke blekner ved trykk

Intakt hud med rødhet som ikke blekner ved trykk av et avgrenset område, vanligvis over et benfremspring. Mørk hud blir ikke nødvendigvis synlig blek ved trykk; farge kan skille seg fra det omkringliggende området. Området kan være smertefullt, fast, bløtt, varmere eller kaldere sammenlignet med omkringliggende vev. Kategori I kan være vanskelig å oppdage hos personer med mørk hudfarge. Kan antyde personer med risiko.(EPUAP/NPUAP 2009; Trykksårutvalget, NIFS, Bjøro et al, 2010

Bilde: National Pressure Ulcer Advisory Panel


Kategori 2 delvis tap av dermis l.jpg

Kategori 2 - Delvis tap av dermis

Delvis tap av dermis som ser ut som et overfladisk, åpent sår med rød rosa sårbunn, uten dødt vev. Kan også se ut som en intakt eller åpent/revnet blemme fylt med serum eventuelt blodtilblandet serum. Ser ut som et skinnende eller tørt overfladisk sår uten dødt vev eller blåmerker*. Denne kategorien bør ikke brukes til å beskrive hud med rifter, brannskade som skyldes tape, inkontinens assosiert med dermatitt, maserasjon eller hudavskrapninger.

*Blåmerker/hematomer er indikasjon på dype vevsskader.

(EPUAP/NPUAP 2009; Trykksårutvalget, NIFS, Bjøro et al, 2010)

Bilde: National Pressure Ulcer Advisory Panel


Kategori 3 tap av hele hudlaget l.jpg

Kategori 3 - Tap av hele hudlaget

Subkutant fett kan være synlig, men ben, sener eller muskler er ikke blotlagt. Dødt vev kan forekomme, men skjuler ikke dybden av vevstap. Kan inkludere underminering og tunneldannelse. Dybden av et Kategori III trykksår varierer ut fra anatomisk lokalisasjon. Nesen, ørene, bakhodet og malleolene har ikke subkutant (fett) vev, og Kategori III sår kan være overfladiske. Til sammenligning, kan områder med betydelig fettvev utvikle svært dype kategori III trykksår. Ben/ sener er ikke synlig eller direkte følbare.

(EPUAP/NPUAP 2009; Trykksårutvalget, NIFS, Bjøro et al, 2010)

Bilde: National Pressure Ulcer Advisory Panel


Kategori 4 tap av alle vevslag l.jpg

Kategori 4 - Tap av alle vevslag

Gjennomgående tap av vev med blottlagt ben, sener eller muskulatur. Dødt vev eller puss kan forekomme. Omfatter ofte underminering og tunneldannelse. Dybden av et Kategori trykksår varierer ut fra anatomisk lokalisasjon. Nesen, ørene, bakhodet og malleolene har ikke (adipøs) subkutant (fett) vev og disse sårene kan være overfladiske. Kategori IV trykksår kan omfatte muskel og/ eller støttestrukturer (f.eks. hinner, sener, eller leddkapsel) og medfører sannsynlighet for osteomyelitt eller osteitt. Blottet ben / muskulatur er synlig eller direkte følbar.

(EPUAP/NPUAP 2009; Trykksårutvalget, NIFS, Bjøro et al, 2010)

Bilde: National Pressure Ulcer Advisory Panel


Konsekvenser av trykks r l.jpg

Konsekvenser av trykksår

Trykksår er en skade på pasient

Medfører smerte og lidelse

Forsinker rehabilitering

Store merkostnader for samfunnet

Trykksår kan forebygges

Florence Nightingale “If he has a bedsore, it's generally not the fault of the disease, but of the nursing.” (Notes on Nursing, 1859)

Bort fra Shame and blame kultur til systemfokusert kultur


Konsekvenser av trykks r10 l.jpg

Konsekvenser av trykksår

  • Manglende bruk av eksisterende kunnskap er et svært alvorlig kvalitetsproblem

  • Mortalitet: 1000/år dør av komplikasjoner av trykksår i Norge*

  • kr 700 millioner eller 1% av kostnadene i helsetjenesten i Norge går til trykksår forebygging og behandling*

    Geir Sverre Braut, Sår, 2009

    • *Tallet er basert på studier som viser at 60.000 dør av trykksår-komplikasjoner årlig i USA (1 per 5000)

    • *Tallet er basert på studier som viser at 1% av kostnader i helsetjenesten i Nederland brukes på trykksårbehandling


Trykks r forekomst i oslo sykehjem l.jpg

Trykksår-forekomst i Oslo sykehjem

Kilde: Helse og velferdsetaten i Oslo kommune, Tertialrapporter 3/2007, og 2/2010


Kliniske retningslinjer l.jpg

Kliniske retningslinjer


Ebp en systematisk fremgangsm te l.jpg

EBP - En systematisk fremgangsmåte

Kritisk refleksjon i fagutøvelsen

Evaluer praksis

Still et spørsmål

Anvend den beste kunnskapen i praksis

Søk etter den beste kunnskap

Vurder kunnskapen


Epuap og npuap internasjonale kliniske retningslinjer l.jpg

EPUAP og NPUAP Internasjonale Kliniske Retningslinjer


Slide17 l.jpg

vv


Kvalitetsrevisjon audit internkontroll l.jpg

Kvalitetsrevisjon AuditInternkontroll


Epuap skjemaet l.jpg

EPUAP Skjemaet

  • Generelle opplysninger

  • Pasientdata

  • Risikovurdering

    • Braden skala

    • Inkontinens fra Norton skala

  • Hudundersøkelse - TS

    • Lokalisasjon

    • Grad

  • Forebygging

    • Trykkavlastning i seng og stol

    • Planlagt stillingsendring


Braden skala braden og bergstrom 1987 l.jpg

Braden Skala (Braden og Bergstrom, 1987)

  • Antall risikofaktorer:6

  • Totalskår: 6-23

  • Anbefalt cutoff: 16-21 (varierer avhengig av pasientutvalg


Sosiodemografiske og kliniske data l.jpg

Sosiodemografiske og kliniske data


Trykks r grad 1 4 prevalens bd sammenlignet med epuap pilot data tall i l.jpg

Trykksår Grad 1-4 - PrevalensBD sammenlignet med EPUAP-Pilot-data(tall i %)

%


Trykks r grad 2 4 prevalens bd sammenlignet med epuap pilot tall i l.jpg

Trykksår Grad 2-4 - PrevalensBD sammenlignet med EPUAP-Pilot(tall i %)

%


Trykkavlastning i seng hos h y risiko pasienter bd sammenlignet med epuap pilot l.jpg

Trykkavlastning i seng hos høy risiko pasienterBD sammenlignet med EPUAP-Pilot

Høy risiko= Braden skala<17 og/eller har trykksår


Planlagt stillingsendring i seng h yrisiko pasienter l.jpg

Planlagt stillingsendring i seng - høyrisiko pasienter

%

Høy risiko= Braden skala<17 og/eller har trykksår


Konklusjon og anbefaling l.jpg

Konklusjon og Anbefaling

  • Metoden til EPUAP er tidkrevende

  • Interrater reliabilitet var ikke tilfredsstillende – behov for bedre opplæring

    • Vurdering av huden/trykksår

    • Braden skala

  • Prevalens er høy og forebygging mangelfull – retningslinjene må gjøres kjent

  • Trykkavlastningsutstyr bør kartlegges

  • TS registrering bør gjennomføres på hele sykehuset

  • Begrensning i studien – antall pasienter er liten og resultatene kan ikke generaliseres


Ledelse l.jpg

Ledelse

Sosial og helsedepartementet?

Sosial og helsedirektoratet?

Nasjonalt kunnskapssenter

Nasjonal enhet for pasientsikkerhet

Statens helsetilsyn?

Kommunenes sentralforbund?

Fagorganisasjonene?

Helseforetakene?

Interesseorganisasjoner?

Produktleverandører?


Nasjonalt rammeverk for kvalitetsindikatorer l.jpg

Nasjonalt rammeverk for kvalitetsindikatorer

  • Nasjonalt Pasientsikkerhetskampanje 2011 - «På vakt»

  • Pasientsikkerhetsenhet i Nasjonalt Kunnskapssenter

    • Infeksjonsforebygging

    • Legemiddelhåndtering

    • Trykksår – på sikt??

  • Opptrappingsprosjekter for å bygge kompetanse


Hva blir veien videre l.jpg

Hva blir veien videre?

  • Multisenter prevalensundersøkelser

    • Sykehjem

    • Sykehus

      • Akutt avdelinger – geriatriske og ortopediske avdelinger

    • Bygge ut gradvis

  • Insidensundersøkelse – på tvers av behandlingskjeden

  • Bygge opp et forskningsmiljø på trykksårområdet


  • Login