1 / 18

Talespråkets kjennetegn

Talespråkets kjennetegn. Akustisk medium lydbølger satt i gang av taleorganene Ikke-permanent - lydene lever i øyeblikket Planlegge og snakke samtidig Utnytter ofte «her og nå» - konteksten Tilegnes uten undervisning. Kontakten med den nyfødte.

mahlah
Download Presentation

Talespråkets kjennetegn

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Talespråkets kjennetegn • Akustisk medium • lydbølger satt i gang av taleorganene • Ikke-permanent - lydene lever i øyeblikket • Planlegge og snakke samtidig • Utnytter ofte «her og nå» - konteksten • Tilegnes uten undervisning

  2. Kontakten med den nyfødte • Nyere spedbarnforsking viser at barnet er innstilt på kommunikasjon fra fødselen av. • Nyfødte foretrekker å høre den menneskelige stemmen framfor andre lyder. • Barnet beveger seg rytmisk i takt med morens talerytme. I dette ligger grunnlaget for læring av morsmålets språkrytme. • Nyfødte fortrekker også å se ansikter framfor andre gjenstander.

  3. Barnets tidlige signaler •  Det er først og fremst gråten som signaliserer at barnet trenger noe. • Vi skiller mellom : • sultgråt • smertegråt • sinnegråt •  og noe seinere kommer den sosiale gråten ("juksegråten")

  4. Utvikling gjennom samspill • Språkutviklingen - som er en del av barnets kognitive utvikling- skjer gjennom samspill. • Evnen til å tilegne seg språk er sterk hos barn. • Gjennom de mange turvekslingsaktivitetene barnet deltar i i det tidlige samspillet med omsorgspersonene, lærer det dialogens grunnstruktur.

  5. Ansikt til ansikt-samspill • Perioden fram til barnet er omkring fem måneder gammelt er tida for ansikt-til-ansikt-samspill mellom barnet og moren • Allerede fra 2-3-månedersalderen har spedbarnet lært seg ekte dialogadferd. Det eneste som mangler fra barnets side, er innholdet. Vi snakker om at barnet går inn i en periode med protodialog.

  6. Protodialogen • Ifølge Mary C. Bateson kjennetegnes protodialogen av disse trekkene: • Den voksne og barnet ser på hverandre hele tida. • De "snakker" vekselvis. Når den ene slutter, begynner den andre. • De lytter til hverandre.

  7. Interesse for gjenstander • Fra barnet er 4-5 måneder gammelt, begynner det å vise mer og mer interesse for omgivelsene. • Fram til barnet er minst 8-9 måneder greier det normalt ikke å kombinere ansikt- til - ansikt-kontakt med en konsentrasjon om gjenstander. • Mot slutten av første leveår behersker barnet normalt "gi-og-ta-leken". "Gi-og-ta-leken" er turveksling i handling.

  8. Vokalisering • Når barnet lager lyder med taleorganene sine, sier vi at det vokaliserer. I dagligtalen kalles vokalisering for babling eller pludring. • Tidligere mente en at vokalisering bare var en utprøving og trening av taleorganene. Nå er man kommet fram til at barnet i tillegg vokaliserer både som svar på omsorgspersonens tale og for å få omsorgspersonen i tale.

  9. Barnetilpasset tale • Voksne som snakker til spedbarn og til små barn (under 3-4 år): • legger automatisk stemmen i et høyere leie enn det de bruker ellers • utnytter i langt sterkere grad enn i voksentale de musikalske kvalitetene ved stemmen • varierer intonasjonen mer • gjør setningene kortere og enklere • gjør mye bruk av spørsmål og svar • legger sterkere trykk på enkelte ord i setningen

  10. De første ordene • Omkring ettårsalderen begynner barnet å kunne kontrollere taleorganene så godt at det kan frembringe en del viljestyrte lydsekvenser eller ord. •  Faste situasjoner med faste "samtaler" som gjentas og gjentas, stimulerer barnet til å komme med sine første ord. • Ord som barnet bruker i slike faste samspillsituasjoner, får ikke symbolkarakter med en gang. Sannsynligvis oppfatter det dem bare som en integrert del av hele situasjonen (konteksten). •  Voksne kan lett komme til å overvurdere barns ordforståelse ("Kan du hente ballen-eksemplet s.45)

  11. Protoord • Det er et typisk trekk ved barns språkutvikling at de lager seg et lite forråd av "egne" ord i overgangsfasen mellom førspråklig og språklig kommunikasjon. • Noen av disse protoordene likner på ordene i voksenspråket: • e:s  nese, • gegg  egg osv • Andre må betegnes som språklige nyskapninger: • hynna  syltetøy

  12. Her-og-nå-språk • De første åra er barnets språklige kommunikasjon helt avhengig av den situasjonen (konteksten) som samtalen finner sted i. En slik kontekst-avhengig språkbruk kalles ofte for her-og-nå-språk. • Barnet er avhengig av å se samtalepartneren (jfr manglende evne til å snakke i telefonen). • Ordene er ennå ikke fullt utviklet som symboler hos barna slik at de kan representere virkeligheten alene.

  13. Å lære språksystemet • Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv respons - behavoristisk språkteori) • Nå snakker vi om at mennesket har en medfødt språkevne som gjør at barnet - på et ubevisst plan - aktivt arbeider med språket fra første stund. • Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og prøver ut ulike teorier og regler som det lager seg på de ulike nivåene

  14. Utviklingsfaser Advarsel: Det er alltid farlig å forsøke å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene uten at det trenger være noe unormalt i det.  • Likevel kan det være nyttig å foreta en grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at en vet litt om hvilken språkutvikling en kan forvente på ulike alderstrinn.

  15. Utviklingsfaser Vi kan grovt dele inn i tre faser: • Systeminnlæringsfasen (1-3 år) • Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) • Tekstutviklingsfasen (6-9 år)

  16. Systemlæringsfasen (1-3år) • Barnet tilegner seg det meste i fonologien   • Enkelte lyder og lydkombinasjoner gjenstår • Barnet tilegner seg det meste i morfologien • En del unntak fra bøyningsreglene gjenstår • Barnet tilegner seg det mest grunnleggende i syntaksen Mange "vanskelige" syntaktiske konstruksjoner gjenstår • Barnets ordforråd øker kraftig

  17. Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) •  I denne perioden forbedres og stabiliserer barnet kunnskapen og ferdigheten innenfor fonologi, morfologi og syntaks. • Den semantiske utviklingen er avhengig av det språklige miljøet som er rundt barnet. • Utviklingen på det semantiske området har stor betydning for læring generelt, ikke minst for den læringen skolen legger opp til.

  18. Lingvistisk kompetanse • Når barn har tilegnet seg morsmålets grammatikk, altså sjølve språksystemet sier vi at de har en lingvistisk kompetanse. • Som språkbrukere fortsetter vi likevel å utvikle oss - det er dekkende å snakke om en livslang læring.

More Related