Bakgrunn
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 49

Bakgrunn PowerPoint PPT Presentation


  • 75 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Bakgrunn. Frostatingskommunene vil utrede en felles satsning på kultur og naturbasert turisme og vil ha kartlagt det som allerede finnes av utredninger før vedtak fattes. Prosjektgruppe. Inger Marie Bakken, Verdal Kommune PA Torunn Hernes Bjerkem BNK, PL Styringsgruppe:

Download Presentation

Bakgrunn

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Bakgrunn

Bakgrunn

  • Frostatingskommunene vil utrede en felles satsning på kultur og naturbasert turisme og vil ha kartlagt det som allerede finnes av utredninger før vedtak fattes.


Prosjektgruppe

Prosjektgruppe

  • Inger Marie Bakken, Verdal Kommune PA

  • Torunn Hernes Bjerkem BNK, PL

  • Styringsgruppe:

  • Knut Baglo, Innherred vekst

  • Odd Petter Haugseth, Stjørdal Næringsforum

  • Lars Myraunet, Frosta Kommune

  • Turid Hofstad, Stiklestad Nasjonale Kultursenter

  • Oddbjørn Nordset, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

  • Stig Anders Solum, Verran Næringsutvikling

  • Torbjørn Wekre, Steinkjer Næringsselskap


Lagt fram rapport p m te 6 sept

Lagt fram rapport på møte 6. sept

  • Ordfører Per Sverre Rannem, Steinkjer

  • Ordfører Svein Jørum, Inderøy

  • Varaordfører Tomas Iver Hallem, Verdal

  • Ass rådmann Inger Marie Bakken, Verdal

  • Ordfører Odd Thraning, Levanger

  • Ass. Rådmann Alf Birger Haugnes, Levanger

  • Kultursjef Odd Håpnes, Levanger

  • Rådmann Sylvi Hopland, Frosta

  • Enhetsleder Arne Ketil Auran, Frosta

  • Tor Albriktsen, Frosta Utvikling

  • Ordfører Johan Arnt Elverum, Stjørdal


Tidligere utredninger 1

Tidligere utredninger 1

  • ”Strategibok for Merkevaren Norge” Norges Turistråd

  • Div. markedsdata, statistikk og trendanalyser mv (Innovasjon Norge)

  • Merkevarestrategi for Trøndelag som reisemål for feriereisende og kurs/konferansegjester (powerpoint-presentasjon)

  • ”Destinasjon Trøndelag” av Anders Sønstebø, NTF

  • "Den moderne turismens næringsmessige konsekvenser" (2002) av Gjermund Wollan, NTF

  • Småskala reiseliv i N-T, en kartleggingsundersøkelse 2003. (NTF)

  • Rapport om naturbasert reiseliv i inngrepsfrie naturområder (upublisert enda), NTF


Tidligere utredninger 2

Tidligere utredninger 2

  • Forprosjektet SOT - utført i den hensikt å finne en fornuftig næringsmessig etterbruk basert på Spenning - Opplevelse - Trivsel i og omkring Fosdalen Bergverk v/Verran Næringsutvikling AS (2004)

  • Reisemål Innherred, v/ Bedriftskompetanse (Innherred Vekst/SNS) (2005)

  • Historielandet i Trivelege Trøndelag, v/Bjerkem Natur og Kultur DA (SNS) (2005)


Offentlige styringsdokumenter

Offentlige styringsdokumenter

  • TØI-rapport: Reiselivets økonomiske virkninger for Nord-Trøndelag og Nord-Norge (2001)

  • Handlingsplan for reiselivet i N -T 2001-2004 (samt evaluering)

  • Reiselivets økonomiske virkninger i Trøndelag og Nord-Norge 2004

  • Felles fylkesplan 2005 – 2008 for Trøndelag

  • Samhandlingsprogram for Trøndelag 2005 (handlingsdelen av fylkesplan)

  • Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2005

  • Forstudie næringsutvikling i utmark (Innovasjon Norge og Fylkeskommunen). En oppfølging av Handlingsplanen.

  • Næringsplan for Inderøya


Hovedfunn

Hovedfunn

  • Markedet vokser

  • Konkurransen om kundene skjerpes

  • Vinnerne i kampen er reisemål med klar profil og evne til å kommunisere dette mot kundene

  • Det finnes gode planer, men lite penger

  • Reiselivsnæringen i Trøndelag er preget av mange små bedrifter med få ressurser

  • Reiselivsnæringen i Trøndelag opptrer relativt fragmentert og lite samordnet


Tall viser

Tall viser

  • At for hver krone en turist legger igjen i turistnæringer i Nord-Trøndelag – bruker turistene 30 – 40 øre i andre næringer.

  • Samla omsetning fra turister i NT er 2,8 mrd. kroner!

  • Dette utgjør ca 8% av verdiskapingen, det offentlige holdt utenfor. Både i Sør-Trøndelag og i hele Nord-Norge er andelen av ”bruttofylkesprodukt” fra turister oppe i 10 %


Tall viser1

Tall viser

  • Nord-Trøndelag har status quo når det gjelder markedsandeler av turiststrømmen som kommer til Norge gjennom de siste 10 årene.

  • Norge som helhet taper markedsandeler i verden (men turiststrømmen går likevel opp.)


Tall viser2

Tall viser

  • 1950: 25 millioner turister krysset grenser

  • 1990: 450 millioner

  • 2000: 1 milliard


Markedet

Markedet

  • Økt konkurranse medfører at kravene til markedsføring av Trøndelag i Norge og i utlandet øker

  • Med en utvikling som går i retning av stadig større grad av individuelle reiser, og hvor den enkelte feriereisende oversvømmes av informasjon om ulike kjøpsalternativer, er det viktig at den nasjonale og internasjonale profilering og markedsføring av Trøndelag som turistmål er så enhetlig og konsentrert som mulig

  • I konkurransen om feriereisendes oppmerksomhet blir det stadig viktigere at budskapet er tydelig og lett gjenkjennelig


Viktige grunner for ikke ha tr nderske produkter i sine programmer

Viktige grunner for ikke å ha trønderske produkter i sine programmer


Hva synes du om f lgende beskrivelse av tr ndelag

”Hva synes du om følgende beskrivelse av Trøndelag”

”Det passer bra med:”

  • Det historiske Trøndelag – 84 %

  • Det trivelige Trøndelag – 74 %

  • Trøndelag – stedet for naturbaserte aktiviteter – 63 %

  • Det kulturelle Trøndelag – 60 %

  • Det rene Trøndelag – 54 %

    Kilde: Gjermund Wollan (2002), NTF: Den moderne turismens næringsmessige konsekvenser


Hva er en merkevare

Hva er en merkevare ?

  • Merkevarer er ustabile masser.

  • Det er alltid en risiko for at neste erfaring ikke innfrir forventningene.

  • Merkevarebygging er derfor en kontinuerlig prosess, som må overvåkes og justeres.

  • En merkevarestrategi som ikke er forankret i erkjennelsen av at den må følges opp og med åpenhet for at man må gjøre endringer, vil mest sannsynlig ikke lykkes.


En merkevare lever kun i v re hoder

En merkevare lever kun i våre hoder

  • Merkevarer er lagrede erfaringer og inntrykk, og fremtidige forventninger til produktet

Forventninger

…som skaper nye ...

… leder til kjøp og derav ….

Inntrykk

Merkevaren

Erfaringer

… skaper nye ...


Hva kan v re merkevarer

Fysiske produkter

Smil, Nescafé, Volvo, Dagbladet etc

Tjenester

American Express, SAS, DnB, Hertz etc

Kjeder/distributører

Rimi, McDonalds, Body Shop, Shell, etc

Organisasjoner

Gjensidige NOR, Amnesty, Samsung, Norsk Hydro, Greenpeace, etc

Sport, underholdning

James Bond, Fleksnes, Die Hard, Rolling Stones, NRK, CNN etc

Mennesker

Bill Gates, Cindy Crawford, Carl I. Hagen, etc

Hva kan være merkevarer ?


Hva kan v re merkevarer1

Hva kan være merkevarer?

  • Også i reiselivet kan man utvikle merkevarer, på ulike nivå:

    • Land

      • Hellas, Spania

    • Region/ett område

      • Provence, Toscana, Lofoten, Finnmark

    • By/sted

      • Barcelona, Venezia, St.Tropez, Chamonix, Alta

    • Attraksjon

      • Vigelandsparken, Kardemommeby, Legoland, Tivoli i København, Nordkapp


Bakgrunn

Samlar- og Landbruks- Industri- Informasjons- Det 5. samfunn:

jegersamfunnet samfunnet samfunnet samfunnet Drømmesamfunnet

Tidsepoke 10000 f.Kr. 3000 f.Kr 1800 e.Kr 19602010 – 2050 ?

Ressurs Erfaring Erfaring Kapital Bokleg kunnskapFantasi

Sosial struktur Gruppe Familie Hierarki HierarkiNettverk

Drivkraft Muskelkraft Hestekraft Kol og olje ElektronikkBilete

Statusperson Eldste Familiefaren Kapitaleieren VitenpersonHistorieforteljaren

Verktøy Gravestokken Plogen Dreiebenken PC’enVirtual reality

Møtestad Nomadeteltet Garden Fabrikken KonferansehotellStadane

Aktivitet Rituala Familien Arbeidet ArbeidetLeiken

Tidseining Dagen Året Åra ÅraDagen

Verdibegrep Naturen Gud Nytta VitenForteljinga

Setting Åpne land Marka Byen ForstadenByen

Kilde: Institutt for fremtidsforskning, København

Verdiane endrar seg over tid …


Tr ndelag reiseliv har bestemt

Trøndelag Reiseliv har bestemt

  • Hovedstrategien for Trøndelag skal omfatte markedet for ferie- og fritidsreiser og kurs- og konferansemarkedet.

  • Innenfor dette markedet skal vi

    • konkurrere om nordmenns korte feriereiser gjennom hele året: fra 3-4 dagers turer til reiser med ca. én ukes varighet,

    • samt utlendingers lengre rundreiser hvor Trøndelag en del av opplevelsen eller det endelige reisemålet.

  • Strategien skal ha hovedfokus på å synliggjøre ulike typer opplevelser en ferie i Trøndelag kan gi uten å begrense mulige reisemønstre.


Det norske feriemarkedet

Det norske feriemarkedet

  • Analyse sommer/høst 2002

  • Detaljert innsikt i rasjonelle og emosjonelle feriebehov som ligger til grunn for nordmenns valg av ferieform og destinasjon. Disse tilsvarer internasjonale feriebehov.

  • 7 ulike behovsgrupper

    • Relasjon og forutsigbarhet

    • Kulturell utforskning

    • Begeistring og mangfold

    • Aktiviteter og utfordringer i naturen

    • Sol og varme i trygge omgivelser

    • I harmoni med naturen og lokal kultur

    • Urban moro


Segment 2 kulturell utforskning

Segment 2: Kulturell utforskning

  • Behov og opplevelser som er lite utbredt:

    • Flykte fra hverdagen

    • Oppleve nattelivet

    • Gå i butikker/shoppe

    • Oppleve noe overraskende og uforutsigbart

    • Delta i utfordrende aktiviteter som rafting, fjellklatring etc

  • Kjernebehov og opplevelser:

    • Bli kjent med lokale mattradisjoner og lokalbefolkningen

    • Besøke historiske steder og museer

    • Utforske livet på landsbygda og leve meg inn i den lokale kulturen

    • Se på folkelivet


Segment 2 kulturell utforskning1

Segment 2: Kulturell utforskning

Hvordan ferierer de:

  • 51% eier eller disponerer hytte/fritidsbolig. Relativt sett bruker personer i dette segmentet hytta flest ganger pr år: hele 60% har vært på hytta minimum 4 ganger (tre netter eller mer) de siste 12 månedene

  • Personer i dette segmentet har i gjennonsnitt også vært på flest kommersielle feriereiser i løpet av de 12 siste månedene: Hele 44% har vært på minimum 3 slike feriereiser i Norge og/eller utlandet

  • 41% har det siste året feriert både i Norge og utlandet mens 37% bare har vært utenlands

  • Attraktive utenlandske destinasjoner: Spania, Hellas, Frankrike. Sammenlignet med de øvrige segmenten spesiell interesse for Italia og England

  • Nest høyeste gjennomsnittlige årlige forbruk på ferie- og fritidsreiser i dette segmentet: ca. kr. 25.500,- pr husstand

  • Flere i dette segmentet enn i de øvrige pleier å bo på hotell/motell når de ferier i Norge (61%)

  • Interesse for ”temareiser” i Norge: historiske Norge, kystkultur, kunst og kultur, matkultur, brukskunst og håndverkstradisjoner,

Hvem befinner seg i segmentet:

  • Dette er det største av de 7 behovssegmentene: 20% av den norske befolkning”tilhører” segmentet

  • Forholdsvis jevn kjønnsfordeling: 48% menn og 52% kvinner

  • Vi finner en overvekt av ”godt voksne” mennesker i segmentet: 55% er i aldersgruppen 45-64 år, mens ytterligere 10% er 70 år eller eldre

  • 67% har ikke hjemmeboende barn


Segment 4 aktiviteter og utfordringer i naturen

Segment 4: Aktiviteter og utfordringer i naturen

  • Behov og opplevelser som er lite utbredt:

    • Oppleve nattelivet

    • Gå i butikker/shoppe

    • Leve meg inn i den lokale kulturen og bli kjent med lokalbefolkningen

    • Oppleve sol og varme

    • Være på steder jeg føler meg trygg

    • Oppfylle forpliktelser overfor slekt og familie

    • Slappe av

    • Bo lettvint og komfortabelt

  • Kjernebehov og opplevelser:

    • Oppleve det ekte og uberørte

    • Se vakker, dramatisk og vill natur

    • Få mye frisk luft og delta i utendørsaktiviteter som sykling, skigåing etc

    • Delta i utfordrende aktiviteter som rafting, fjellklatring etc

    • Oppleve noe overraskende og uforutsigbart


Segment 4 aktiviteter og utfordringer i naturen1

Hvordan ferierer de:

  • Relativt sett størst andel som har hytte/fritidsbolig i dette segmentet (54%). Mange bruker hytta flittig.

  • Personer i dette segmentet reiser i gjennomsnitt på nest flest kommersielle feriereiser (3 stk siste 12 måneder). Så mange som 26% har vært på minimum 4 kommersielle feriereiser i Norge og/eller utlandet i løpet av de siste 12 månedene. Relativt sett finner vi den laveste andelen her som bare har feriert i utlandet det siste året (28%).

  • Attraktive utenlandske destinasjoner: Spania, Frankrike, Australia, Island

  • Husstander i dette segmentet bruker også mest på ferie- og fritidsreiser: I gjennomsnitt brukte de ca. kr 26.100,- i løpet av de siste 12 måneder. 16% har brukt mer en kr.50.000,-.

  • Sammenlignet med de øvrige segmentene bruker flere personer i dette segmentet vanligvis telt eller leid hytte/hus på kommersielle Norgesferier: 2 av 10 pleier vanligvis å overnatte i telt, mens 41% pleier å leie hytte/hus

  • Her finner vi den største relative andelen (tilsvarende som i segment 6) som oppfatter Norge som et svært attraktivt sted å feriere i Norge: Hele 67% gir dette svaret

  • Interesse for ”temareiser” i Norge: gå i fjellet, alpinferie, arktiske Norge, fjord og fjell, jakt og fiske, langrennsferie, sykkelferie og villmarkssafari

Segment 4: Aktiviteter og utfordringer i naturen

Hvem befinner seg i segmentet:

  • 14% av den norske befolkning tilhører segmentet

  • Relativt sett er dette segmentet med flest menn: 66%

  • 6 av 10 er mellom 30 og 49 år

  • 73% er gift eller samboere og 52% har hjemmeboende barn

  • Høyere utdannelsesnivå enn gjennomsnittet: 31% har minimum 4 års utdannelse på høyskole/universitet


Segment 6 i harmoni med naturen lokal kultur

Segment 6: I harmoni med naturen & lokal kultur

  • Kjernebehov og opplevelser:

    • Føle meg i ett med naturen og oppleve stillhet og ro

    • Få mye frisk luft og ny energi

    • Oppleve det ekte og uberørte

    • Flykte fra hverdagen og være sammen med familien

    • Utforske livet på landsbygda og bli kjent med lokale mattradisjoner

    • Utvide min horisont

  • Behov og opplevelser som er lite utbredt:

    • Oppleve nattelivet

    • Besøke byer og steder der det skjer mye

    • Delta i aktiviteter som rafting, fjellklatring etc

    • Gå i butikker/shoppe

    • Oppleve mye i løpet av kort tid


Segment 6 i harmoni med naturen lokal kultur1

Segment 6: I harmoni med naturen & lokal kultur

Hvordan ferierer de:

  • 51% har tilgang til hytte eller fritidsbolig, og mange av disse bruker hytta flittig

  • Personer i dette segmentet har i gjennomsnitt foretatt (litt) færre kommersielle feriereiser i Norge og/eller utlandet de siste 12 måneder enn markedet totalt sett. Så mange som 38% har kun hatt en slik feriereise

  • I dette segmentet finner vi relativt sett den største andelen (34%) som kun har feriert i Norge de siste 12 månedene.

  • Gjennomsnittlig husstandsforbruk på ferie- og fritidsreiser siste 12 måneder er ca. kr. 23.800,-.

  • 37% pleier å leie hytte/hus når de ferier i Norge, og ikke er på egen hytte. Dette er relativt sett en signifikant høyere andel enn i de fleste øvrige behovssegmentene

  • Så mange som 67% synes det er svært attraktivt å feriere i Norge

  • Interesse for ”temareiser” i Norge: fjord og fjell, gå i fjellet, midnattssol, kyst-kultur, brukskunst og håndverks-tradisjoner, historiske Norge, matkultur

Hvem befinner seg i segmentet:

  • Segmentstørrelse: 14% av markedet i volum

  • Noen flere kvinner (56%) enn menn tilhører segmentet

  • 65% av personene i segmentet er i alderen 35 – 59 år. Jevn alders-fordeling.

  • 58% har ikke hjemmeboende barn

  • Noe lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet: 17% har inntil 9 års skolegang


Prioritering av behovssegmentene

Prioritering av behovssegmentene

  • En god posisjon favner om flere behovssegmenter uten å bli for generell og dermed miste fokus.

  • I alle lokale møter er de tre segmentene som er merket med rødt prioritert

  • Innbyrdes prioritering mellom disse er;

    • Kulturell utforskning

    • Aktiviteter og utfordringer i naturen

    • I harmoni med naturen og lokal kultur

1 ”Kulturell

utforskning”

2 ”Aktiviteter og

utfordringer

i naturen”

3 ”I harmoni

med naturen

og lokal kultur”

”Urban moro”

”Relasjoner og

forutsigbarhet”

Begeistring

og mangfold”

”Sol og varme i trygge

omgivelser”


Prioriterte behovsm lgrupper

Prioriterte behovsmålgrupper

AKTIVITETER OG UTFORDRINGER I NATUREN

  • Oppleve det ekte og uberørte, Se vakker, dramatisk og vill natur, Få mye frisk luft og delta i utendørsaktiviteter som sykling, skigåing, fisking og safari. Delta i utfordrende aktiviteter som rafting, fjellklatring. Oppleve noe overraskende og uforutsigbart

    I HARMONI MED NATUREN OG LOKAL KULTUR

  • Føle meg i ett med naturen og oppleve stillhet og ro. Få mye frisk luft og ny energi. Oppleve det ekte og uberørte. Flykte fra hverdagen og være sammen med familien. Utforske livet på landsbygda og bli kjent med lokale mattradisjoner. Utvide min horisont.

    KULTURELL UTFORSKNING

  • Bli kjent med lokale mattradisjoner og lokalbefolkningen. Besøke historiske steder og museer. Utforske livet på landsbygda og leve meg inn i den lokale kulturen. Se på folkelivet


Beviser

Stiklestad

Kulturlandskapet på Innherred

Landbruk mellom kyst og høyfjel

Dialekt

Bølarein

Egge

Middelalderkirker

Frosta/ Tautra

Kristninga av Noreg: Mære, Egge, Stiklestad, Nidarosdomen

Jakt: Elg- rype

Nasjonalpark: Verdal, Sjækra, Lierne, Snåsa

Båtkultur: Jekta Pauline, verdens eldste seilende jekt

Helleristninger: Stjørdal, Bardal, Bøla

Gårdsdrift

Mattradisjon

De Værdalske Befestninger

Hegra festning

Frostating

Karolinerne

Pilgrimsleden

Steinvikholmen

Meråkerfjell

Selbufjell

Laksefiske

Fjordfiske

Hest

Aktiviteter

Naturen

Rent vann

Frisk luft

Jf. Boka ”God mat – God tur”

Stiklestad – Nidarosdomen – Røros – Rørvik

Brandheia – Gyldne Omvei – historiske spell

Div. martna

Beviser


Posisjonsformulering

Posisjonsformulering

”Trøndelag begeistrer, gir deg kunnskap og tilbyr organiserte aktiviteter i frodige omgivelser og med et trivelig vertskap”


Konsekvenser

Konsekvenser

1 Kommunikasjonen

2 Leveransen

3 Produktutvikling

Posisjon - Trøndelag

4 Organisering

5 Valg av samarbeidspartnere


Konsekvenser1

Konsekvenser

  • 1 Kommunikasjonen

  • Basert på verdier, ikke produkter

  • Logo, design, bilder og tekst skal

    være tydelige bærere av posisjonen

Posisjon - Trøndelag


Konsekvenser2

Konsekvenser

1 Kommunikasjonen

  • 2 Leveransen

  • Forventninger som skapes i

  • kommunikasjonen skal fylles

Posisjon - Trøndelag


Konsekvenser3

Konsekvenser

1 Kommunikasjonen

2 Leveransen

  • 3 Produktutvikling

  • Nye produkter utvikles markeds-

  • orientert og i tråd med

  • posisjonen

Posisjon - Trøndelag


Konsekvenser4

Konsekvenser

1 Kommunikasjonen

2 Leveransen

3 Produktutvikling

Posisjon - Trøndelag

  • 4 Organisering

  • Lokale prosesser og kompetanse


Konsekvenser5

Konsekvenser

1 Kommunikasjonen

2 Leveransen

3 Produktutvikling

Posisjon - Trøndelag

4 Organisering

  • 5 Valg av samarbeidspartnere

  • Partnere som verdibærere


Historielandet i trivelige tr ndelag

Historielandet i Trivelige Trøndelag

  • Undersøkt Innherred og delt inn hist. funn:

  • Fra 4-6000 år siden – over 12 minnesmerker

  • Fra 2000 år siden – over 20 minnesmerker

  • Fra 1000 år siden – 14 minnesmerker

  • ”I går”- over 30 aktører

  • I dag – foreslår 2 aktører

  • I morgen – foreslår 1 senter


Historielandet trivelige tr ndelag

Historielandet Trivelige Trøndelag

  • Foreslår at en velger ut 1 – 3 minnesmerker i hver kategori og satser på disse

  • Foreslår en satsing på gårdsbruksturisme

  • Forslår å skille ut ”i dag” og ”i morgen” som egne prosjekter

  • Hevder at personene det blir satsa på i forbindelse med hver attraksjon er like viktig (om ikke viktigere) enn attraksjonen


Forprosjektet sot

Forprosjektet SOT

  • Konkluderer med at mulighetene for attraksjonsoppbygging i Verran basert på lokale natur- og kulturresurser er verdt å satse på når det gjelder utvikling av ny næring basert på spenning, opplevelser og trivsel.


Behov i distriktet

Behov i distriktet

  • Flere organiserte produkter på aktivitetssiden

  • Større forståelse av kunnskapsformidling som en viktig del av produktet

  • Det er ikke nok å ”kunne” en må også kunne formidle

  • Glede og humør som viktigste vertskaps-egenskap


Behov eksternt

Behov eksternt

  • Midler til synliggjøringsmateriell

  • Midler til å delta i eksterne kampanjer

  • Midler til merkevarebygging


Tilr dinger fra styringsgruppa 1

Tilrådinger fra styringsgruppa 1

  • På høg tid med reiselivssatsing i regionen

  • Behov for økte midler til merkevarebygging

  • Segmentet ”Kulturell utforskning” det mest interessante. SNK viktig som motor

  • Merkevaren bør bygges rundt Trivelige Trøndelag-konseptet, mange minnesmerker fører til at vi er et naturlig ”Historieland”

  • Historien vår er unik i verdenssammenheng


Tilr dinger fra styringsgruppa 2

Tilrådinger fra styringsgruppa 2

  • At vi har flere bedrifter som allerede er i stand til å ta i mot turister innenfor ”Kulturell utforskning” er et pluss.

  • Naturbasert reiseliv har også mange gode tilbydere, men mangler foreløpig et flaggskip alaStiklestad.

  • En bør derfor først konsentrere seg mest om kulturbasert turisme


Tilr dinger fra styringsgruppa 3

Tilrådinger fra styringsgruppa 3

  • En økt satsing på kultur- og naturbasert turisme må innebære både økt satsing på de store og på underskogen – vi bør stimulere til økt næringssamarbeid innenfor bransjen.

  • SNK bør styrkes ytterligere og pakker knyttes opp mot dem og synliggjøres på SNK.

  • Prosjektet ”Historielandet i Trivelige Trøndelag” bør gjennomføres


Innstilling fra 6 septemberm tet

Innstilling fra 6. septembermøtet

  • Kommunene bør kunne gå sammen om å søke RUP-en om en satsing på kultur og naturbasert turisme. Dette for å:

    • Markedsføre området og slik turisme

    • Pakke og kvalitetssikre produkter i området

  • Det forutsettes at pengene blir brukt i allerede eksisterende nettverk for kostnadseffektiv utnyttelse av ressurser. Det er ikke et mål å bygge opp konkurrerende nettverk/organisasjoner til de allerede eksisterende.


Konomi

Økonomi

  • Det ble nevnt summer som 10, 15 og 20 mill kr. uten noen konklusjon.

  • Til sammenlikning: Firmaet Skistar bruker hvert år 20 mill. kr. for å markedsføre Åre som skisted


  • Login