RADON Bjarne Stugu

1. RADONBjarne Stugu Hva er det? Hva gjør det? Hvordan måles det? Hva er helsefarene? Hva er så spesielt med Kinsarvik?

2. Radon er en radioaktiv edelgass som finnes naturlig i jorda. Siden det er en gass så siver den ut av jordskorpa • Rn-222 Del av Uran-Radium kjeden (222=86protoner+136 nøytroner i kjernen) Halvliv på ca 4 dager. Rekker å sive ut og akkumuleres i bolighus. (Rn-220 og Rn-219 fra Thorium og Actinum kjedene har korte halvliv, og rekker derfor ikke ut I atmosfæren før det desintegrerer)

3. Dette gir stråle- dose i lungene Antall Bq med alfastråling = 3 x antall Bq med Rn

4. Tre typer radioaktiv strålingsendes ut fra ustabile atomkjerner • α-partikler • β-partikler • γ-partikler Heliumkjerner elektroner/positroner lyskvant med høy energi

5. Rn-222 og ”døtre” sender ut alfa-stråling • Ioniserende stråling: Elektroner slås løs fra atomene sine, og vi får ionepar. Energien i strålepartiklene må være over ca 10 eV. (svarende til energien pr. foton i kortbølget UV lys)

6. α-stråling • 1-10 MeV kinetisk energi • Langsomme partikler • rekkevidde: 1-2 cm i luft • Gjør stor skade i levende vev

7. γ-stråling • Følger med alfa og beta strålingen • Energi 0,1 – 2 MeV • Går gjennom noen cm bly

8. Enheter for stråling • Aktivitet: Bequerel, Bq, antall desintegrasjoner pr. sekund. Et mengdemål. • Dose: Gray, Gy, absorbert energi pr. masseenhet, (J/kg). • Doseekvivalent, Sievert, Sv, • Antall Sv = antall Gy *wR • wR er en vektfaktor avhengig av stråletype • For α er wR = 20, for β og γ er wR = 1

9. Hvor mye radon er A=1000 Bq/m3? Svar: 480 millioner atomer pr. kubikkmeter (hvorav tusen desintegrerer (og ”stråler”) pr sekund.) I samme kubikkmeter har vi ca 6 x 1025 andre atomer Radonkonsentrasjon blir 6 x 10-11 p.p.m. (parts per million) Kjemisk påvisning er utelukket

10. Kilder til dosebelastning (pr år) • Kosmisk stråling 0,3 mSv (+1,5 mSv for flypersonell) • Medisin 0,6 mSv • Ekstern γ 0,6 mSv (+0,4 mSv hvis man bor i murhus) • Mat 0,4 mSv • Radon 3,0 mSv • Sum 5 mSv • (Tsjernobyl: 0,23 mSv det første året) • Sovjetiske bombeprøver 1,5 mSv pr år, 1960-1965, for flyttsamer

11. Strålebelastning og kreftfare • Belastning p.g.a. radon: ca 3,5 mSv/år ved kontinuerlig eksponering på 100 Bq/m3. • UNSCEAR : Risiko for dødsfall p.g.a. kreft (alle typer kreft og stråling) p.g.a. stråling: ca. 5% pr Sv akkumulert dose. (De skriver mellom 3,6% og 7,7%) (Forbehold: mange typer kreft, mange typer stråling, lineær ekstrapolasjon fra data ved høye doser……)

12. Måling av Radon. • Kullbokser: • Sette ut bokser med aktivt kull, som radonet kleber seg til, og måle gammastrålingen etterpå. • Veldig små aktiviteter, så man trenger god (bly)skjerming fra annen stråling i laboratoriet (kosmisk,fra mur etc.). • Gir grei presisjon, men bare for måleperioder på noen dager.

13. Sporfilm plassert ute: • Sporfilm: • Ioniserende stråling gir svertninger i fotografiske emulsjoner. Alfastråling gir ”store” svarte prikker i filmen. Antall prikker blir proporsjonalt med mengden radon filmen er eksponert for.

14. Halvlederdetektorer(samme materiale som all elektronikk) • Alfastråling gir store elektriske pulser i halvlederdetektorer. • Kan brukes til kontinuerlig telling av pulser. • Kan derfor monitorére radon (nesten) kontinuerlig. (Må telle en stund før man får rimelige anslag)

15. Alle detektorene må kalibreres! • Kalibrering i rom med kjent konsentrasjon av radon. • Statens strålevern har et slikt rom, og deltar i internasjonale kalibrerings-sammenligninger. • Vi har kalibrert ved å eksponere noen bokser i dette rommet

16. Mange firma tilbyr radonmålinger • Formidler sporfilm, og sender dem til laboratorium for utmåling.

17. Radon i uteluft og hus • Typiske verdier ute: 1 – 20 Bq/m3 • Inne: 10-100 Bq/m3 • Akkumuleringseffekter, Radonet slipper ikke ut.

18. Fordeling av radonkonsentrasjon ca 1990 Statens strålevern, 1991, middelverdi 51 Bq/m3

19. Hva har skjedd siden 1991 • To rapporter med målinger i til sammen 158 kommuner (2001-2003) • Målinger i mange andre kommuner. • Radonkonsentrasjonene i boligene har økt! • Anslag av midlere konsentrasjon er nå på ca 90 Bq/m3

20. Tiltak • 1 Unngå at det kommer inn fra jorda. • 2 Få det ut igjen.

21. Radon og lungekreft, kjent fra gruvearbeidere i urangruver: 100 Bq/m3 gjennom hele livet Wikipedia: Source The cancer epidemiology of radiation, Oncogene (2004) 23, 6404–6428. doi:10.1038/sj.onc.1207896

22. Radon in homes and risk of lung cancer: collaborative analysis of individual data from 13 European case-control studiesS. Darby et al, 2004Cite this article as: BMJ, doi:10.1136/bmj.38308.477650.63 (published 21 December 2004) • 16% økning i kreftrisiko pr. 100 Bq/m3 økt permanent eksponering . • Absolutt risikoøkning proporsjonal med hva risiko for lungekreft er i utgangspunktet!

23. UNSCEARs generelle anslag

24. Rapport fra WHO, 2009 • Sammenligner den europeiske undersøkelsen med amerikansk og kinesisk undersøkelse, som alle er konsistente.

25. Radon fins i hele verden!

26. Strålevernet sier: • Ca 300 nye tilfelle av lungekreft pr. år skyldes radon • Anbefalt tiltaksgrense på 100 Bq/m3 • Absolutt grense på 200 Bq/m3 • Harmonisert internasjonalt

27. Hvordan kom de fram til 300 krefttilfelle pr. år? Her kommer et høyst uoffisielt og privat anslag, Begynner med data fra 1991, der jeg har lest av histogrammet med linjal, og overført til Excel, og fiklet fram parametrene til En lognormal funksjon slik at det passer: Fordeling av Radon: Middelverdi av analytisk funksjon: 51 Bq/m3

28. Men radonkonsentrasjonen har økt! Modell: Middelverdi: 93 Bq/m3, 10,5% over 200 Bq/m3 , 2,9 % over 400 Bq/m3

29. Andel røykere i Norge, ca 25%

30. Mitt private anslag blir dermed(… jeg visste jo hva svaret skulle bli…) • Antakelser: • 25% røykere med 10% kreftrisiko • 75% ikke-røykere med 0,4% kreftrisiko • 16% risikotillegg pr 100 Bq/m3 for begge grupper • 4,9 Millioner nordmenn. • Risiko pr år = risiko/70 • Resultat • Totalt antall lungekrefttilfelle pr år: 2250, hvorav: • Tillegg pr. år p.g.a. radon: • 280 for røykere • 35 for ikke-røykere • SSB: Antall dødsfall p.g.a. lungekreft i 2007 var 2151

31. Kinsarvik(info fra Anne-Liv Rudjord ved strålevernet) • Ca 4000 Bq/m3 i snitt i boligene, (1996-1997). • Verdier opp mot 30000 Bq/m3 ble registrert. • Tiltak opp til huseier: Oppfordringene har vært mange. • Det var tilskuddsordninger, men disse er avviklet….. • Under halvparten har gjort tiltak. • Tiltak virker i forhold til ”katastrofeverdier”, men så viste det seg at uteluften hadde høy, men sterkt varierende radonkonsentrasjon i utgangspunktet. • Store sesongvariasjoner • Har tenkt på former for ”drenering” av hele boligfeltet, men dette vil ha mange uønskede bieffekter, og ideen er forlatt.

32. Kinsarvik • Uranforekomsten i berggrunnen er ikke spesielt stor. • Byggefeltet er på porøse morenemasser, som tydeligvis slipper igjennom radon.

34. Konklusjon • Radonnivået i norske hus har steget de siste 20 årene. • Det har kommet til en god del innsikt når det gjelder faren for lungekreft. Denne faren gjelder først og fremst røykere, som har betydelig tilleggsrisiko ved radoneksponering