Bologna og Tuning Hvor er vi nå?

1. Bologna og TuningHvor er vi nå? George W. Francis (Bologna ekspert) george.francis@kj.uib.no

2. Bologna deklarasjon • En uvanlig politisk dokument • Forstått på mange nivåer • Brukes til justifisering av endring i utdanning • Utvikles videre 1999 Bologna 2003 Berlin 2005 Bergen 2007 London

3. Bologna deklarasjon 1 Adoption of a system of easily readable and comparable degrees, also through the implementation of the Diploma Supplement, in order to promote European citizens employability and the international competitiveness of the European higher education system;

4. Bologna deklarasjon 2 Adoption of a system essentially based on two main cycles, undergraduate and graduate. Access to the second cycle shall require successful completion of first cycle studies, lasting a minimum of three years. The degree awarded after the first cycle shall also be relevant to the European labour market as an appropriate level of qualification. The second cycle should lead to the master and/or doctorate degree as in many European countries;

5. Bologna deklarasjon 3 Establishment of a system of credits - such as in the ECTS system - as a propermeans of promoting the most widespread student mobility.Credits could also be acquired in non-higher education contexts, including lifelong learning, provided they are recognised by the receiving universities concerned;

6. Bologna deklarasjon 4 Promotion of mobility by overcoming obstacles to the effective exercise of free movement with particular attention to: • for students, access to study and training opportunities and to related services; • for teachers, researchers and administrative staff, recognition and valorisation of periods spent in a European context researching, teaching and training, without prejudicing their statutory rights;

7. Bologna deklarasjon 5 Promotion of European co-operation in quality assurance with a view to developing comparable criteria and methodologies;

8. Bologna deklarasjon 6 Promotion of the necessary European dimensions in higher education, particularly with regards to curricular development, inter-institutional co-operation, mobility schemes and integrated programmes of study, training and research.

9. European Higher Education Area (EHAE) • Skal femme universitetenes uavhengighet og autonomi. • Skal svare til endret sammfunnsbehov. • Skal utvikles i tråd med nyvinninger i vitenskapelig kunnskap.

10. The degree awarded after the first cycle shall also be relevant to the European labour market as an appropriate level of qualification. Hva slags arbeid får dagens Bachelor ? Er situasjonen tilfredsstillende? Kan innhold eller struktur forbedres? Er arbeidsmarknad klar over situasjon?

11. Credits could also be acquired in non-higher education contexts, including lifelong learning. Hvor langt har vi kommet med dette? Brukes eksperiensiel læring til annet enn som inngangsbillet eller opptakskrav? Hva er en ECVET?

12. Promotion of mobility for students, for teachers, researchers and administrative staff Lykkes vi med mobilitet? Hvordan kan den økes?

13. Promotion of European co-operation in quality assurance 1 Hvor langt har vi kommet med kvalitetssikring på vårt nivå? Hva er det at vi kvalitetssikrer? Hvordan påvirker kvalitetssikring miljøet rundt oss? Kvalitetssikring eller kvalitetskultur?

14. Quality assurance 2 • Quality assurance networks • Norge har NOKUT • Den tilsvarende Europeisk nettverk kalles ENQA, the European Association for Quality Assurance

15. Promotion of the necessary European dimensions in higher education Hva forstår vi med europeisk dimensjon? Hvem bruker “europeiske dimensjoner”?

16. Integrated programmes of study, training and research. Hva menes med dette? Hvordan engasjerer vi omverden? samfunnet lokale, regionale myndigheter industri samarbeidspartnere Erasmus Mundus.

17. Tuning • “Tuning” er et samarbeid i UH-sektoren som skal møte Bolognas utfordringer • Beskriver grader og kvalifikasjoner • Beskriver de spesifikke utkommer for studenten. • Beskriver ferdigheter og kompetanser ervervet under kurs/grad.

18. Utkommer, Ferdigheter og Kompetanser • Disse beskriver konsekvenser av å ta ett eller flere kurs. • Utkommer er vanligvis definerte for hver kursenhet. • Ferdigheter og kompetanser er ofte ervervet over flere beslektet enheter som tas samtidig eller etter hverandre.

19. Læringsutkommer • Disse er rettfrem uttalelser om hva studenten kan gjøre etter å ha tatt ferdig kursenhet, program og lignende. • En 5 ECTS kursenhet vil vanligvis ha 4 eller 5 klare uttalelser.

20. Ferdigheter og kompetenser • Ferdigheter er vanligvis praktiske • Kompetanser er ofte sammensatt og innholder praktiske og teoretiske elementer.

21. Kompetanser • Generiske kompetanser handler om kompetanser som er ervervet i et område men som kan anvendes i flere andre. • Spesifikk kompetanser er tett bundet til fagområdet hvor de er opparbeidet.

22. Initiativer fra ”Tuning” • Gradsbeskrivelser • Validering av grader (v.h.a. institusjoner, prof.organisasjoner, o.l.) • Bruk av tematiske nettverk som premissleverandører.

23. Hvordan går det med oss? • Trends rapporter • NORGE ER BEST I KLASSEN

24. Websider Tuning http://tuning.unideusto.org/tuningeu http://www.rug.nl/let/tuningeu Quality Assurance www.qaa.ac.uk www.enqa.eu Trends V www.eua.be/fileadmin/user_upload/files/Publications/Final_Trends_Report__May_10.pdf

25. Læringsutkommer www.bologna-bergen2005.no/EN/Bol_sem/Seminars/040701-02Edi...ls_plus_ass_crit-Moon.pdf www.ntu.ac.uk/CASQ/impl/Guidance_programme/10989.pdf online.bcit.ca/onlineguide/Section2/outcomes.pdf www.port.ac.uk/accesstoinformation/policies/teachingandlea...letodownload,10993,en.pdf http://senate.gla.ac.uk/academic/ilo/guide.html