Flere flerspråklige fullfører - og flere skal det bli !

1. Flere flerspråklige fullfører - og flere skal det bli ! Petter de Presno Borthen, Hordaland Fylkeskommune

2. Flere Flerspråklige Fullfører • Om prosjektet ”Flere Flerspråklige Fullfører” • Fakta om frafall • Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland • Om elevundersøkelsen • Mulige årsaker til frafall • Pågående tiltak

3. Om prosjektet: • Kartlegge feltet ”frafall blant minoritetsspråklige”, skildre nå-situasjonen • Avklare forutsetningene for, og barrierene i forhold til et samarbeid mellom kommunalt og regionalt nivå når det gjelder opplæring av minoritetsspråklige • Identifisere tiltak som kan fremme og styrke brukerorienteringen i opplæring av minoritetsspråklige

4. Fakta om frafall minoritetsspråklige • Fylkene kan ikke gi eksakte tall! • Forskerne fokuserer ofte på Østlandet • Fakta baseres stort sett på antagelser • Hordaland: 25% har fått registrert feilvalg som sluttårsak. • 6% oppgir fagvansker som årsak. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bergen, IMDI-rapport foretatt av SSB ”11% av de ikke-vestlige innvandrerne som avsluttet 10.klasse fortsatte ikke i noen form for utdanning høsten etter – mot 3% av alle elevene.”

5. NIFU-STEP:Fullført og bestått vk2 - 3 år etter start – gutter yrkesfaglige linjer:Ikke-vestlige innvandrere: 13% fullført - 20% i lære, 34% sluttet Ikke-vestlige etterkommere: 18% fullført - 17% i lære, 43% sluttetEtnisk norske: 19% fullført - 37% i lære, 18% sluttet

6. Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland • Pr. 25.10.07 er det registrert 964 elever med et annet morsmål. Bare 3 av våre 46 skoler har ingen med annet morsmål. • Statistikk om befolkningen i Bergen, viser at flertallet av elevene har kort botid • Elevene representerer 76 ulike språk. • 57 av de 964 kommer fra såkalt vestlige land • Det ser ut som vi får en gradvis økning av minoritetsspråklige elever i fylket. Elevene fordeler seg slik på de 3 trinn: 1. 412 • 291 • 239 Dessuten er 11 elever registrert i trinn 0 – innføringsklasse

7. Hvilke språk er mest representert i Hordaland – de 15 største av 76 språk: • engelsk (hovedsaklig elever fra afrikanske land) – 78 • arabisk - 66 • kurdisk – 62 • vietnamesisk - 60 • spansk – 59 • somalisk – 57 • russisk – 51 • tamilsk – 49 • bosnisk/kroatisk – 38 • thai – 31 • dari (Afghanistan) – 28 • persisk – 27 • polsk – 21 (derav 15 i 1. trinn!) • tyrkisk – 20 • urdu (Pakistan) – 16

8. ”Ikke om meg – uten med meg” Undersøkelsen Vi stilte 30 spørsmål til 65 elever med bakgrunn fra 25 ulike land, 39 gutter/26 jenter ved 7 videregående skoler. Vi skal se på resultatene om disse tema: • Trivsel • Samhandling • Behov for hjelp slik de selv så det Armin Amookhteh

9. Trives du på skolen? Ja 51 Sånn passe 9 Nei 2 • Har du noen gang tenkt å slutte dette skoleåret? Nei 48 Ja 14 (23%) • 1 elev - norskproblemer • 3 elever - dårlige karakterer • 3 elever - stort fravær • 7 elever - psykiske problemer, jobb på kveldstid og i helger, vil ikke gå i innføringsklasse, har problemer med andre elever ved skolen.

10. Har du kontakt med ”norske” ungdommer etter skoletid eller i helgene? Ja 24 Nei 18 Sjelden 18 – 60% sjelden eller aldri kontakt med etnisk norske ungdommer! • Hvor stor del av dine venner er av utenlandsk opprinnelse? Gjennomsnittet: 82% 19 – altså 1/3 svarte ALLE

11. Deltar du i organisert aktivitet i fritiden? Ja 35 Nei 25 • Deltar du i elevrådsarbeid eller Fokusrådarbeid? Ja 15 Nei 48 • Hvis ikke – har du lyst å delta? Av de 48 hadde 21 lyst!! • Føler du at lærerne kjenner deg og din bakgrunn og tar hensyn til dette? ja 44 nei 16

12. Hvordan kan skolen bli bedre for deg • Mer kontakt med norske elever • Mindre hjemmearbeid, mer på skolen • Ekstrahjelp • Hvis lærerne kjente bedre min bakgrunn • Snakke mer norsk • Føle mer respekt • At andre ikke dømmer så fort • Kortere skolevei • Flere ”innvandrere” i klassen

13. Mulige årsaker til frafall • Bakgrunn • Elevens motivasjon • Fritiden • Skolen • Rammefaktorer

14. Satsing mot frafall i Hordaland: 46 videregående skoler - 5 mill. årlig fra eget budsjett - noen av tiltakene: Skolerettet: • Hybelkoordinator og miljøarbeider ved flere skoler • Åpen skole ettermiddag/kveld Generelle: • Individuell oppfølging • Lærekandidatordningen – tilskudd til læreplasser • Samarbeid med New Page Flerspråklige: • Veien Fram • Leksehjelp • La oss få prøve – NAFO • Flere Flerspråklige Fullfører – info-møter, fadderordning, sommerskole

15. Flere Flerspråklige Fullfører Pågår i 2007 med utprøving av tiltak i fylkeskommunal regi Det flerkulturelle Norge: www.flerkulturell.com

16. Hovedmål: Prøve ut tiltak for å bedre overgangen mellom ungdomsskolene og den videregående opplæring, og sikre gjennomføring i videregående skole.

17. Dette blir gjort med disse delmålene: • Bedre informasjon i ungdomsskolene - for minoritetsspråklige elever og deres foreldre i forbindelse med linjevalg og skolevalg. Tilbud til alle - uavhengig av etnisk bakgrunn: 2. Forsøk med Sommerskole i samarbeid med Bergen Røde Kors - 2 uker med fagene matematikk og norsk. Mulighet for å avlegge fornyet prøve i matematikk. 3. Utprøving av fadderordning i samarbeid med Elevorganisasjonen i Hordaland.

18. Informasjon til flerspråklige ungdomsskoleelever og deres foreldre/foresatte om videregående opplæring Prøveordning i 2007 for 4 ungdomsskoler i Bergen. Samarbeid med Bergen Kommune. 80 elever og foreldre deltok. • I Fylkesbygget • Påmelding pr. e-post og telefon • Påmeldte oppgir ønsket tolkebehov 16. og 17. januar 2008: Resultat: • 140 minoritetsspråklige elever og deres foreldre deltok • 11 tolker første dag, 19 tolker 2.dag

20. Sommerskole for videregående • Samarbeidsprosjekt mellom Opplæringsavdelingen og Bergen Røde Kors – videreføring av leksehjelpen • 23 elever fullførte • Opplæringsavdelingen dekket utgifter til 4 lærere, som hadde det pedagogiske ansvaret • Røde Kors stilte med frivillige som assistenter og til servering • De frivillige var studenter, lærer i videregående, ingeniør, journalist osv. • 2 sivilarbeidere lønnet av Bergen Kommune deltok i gjennomføringen av kurset og flere sosiale tiltak som kino, idrett og pizza-kveld

21. 5 av elevene kom fra voksenopplæringen ved Nygård skole, men startet i videregående i haust • Elevene hadde bakgrunn fra 9 nasjoner • 6 av elevene var etnisk norske, 17 av elevene var minoritetsspråklige – vennskap ble etablert! • Eksamenskontoret ved Opplæringsavdelingen tok ansvar for bestilling og gjennomføring av eksamen i matte • 4 elever avla fornyet prøve i yrkesrettet matematikk og bestod med karakterene 2, 2, 3 og 4 • Elevene ga terningkast i egen evaluering: Snitt på 5,7!

22. Sommerskolen fikk bra mediedekning. Politikerne har merket seg dette Resultat: Fylkestinget bevilget 1 million til leksehjelp/sommerskole for 2008. Dette gir oss og Røde Kors mulighet til å utvide tilbudet for inneværende år

23. ”Pangstart for sommerskole i Bergen”

24. Fadderordning i videregående • Samarbeid mellom Elevorganisasjonen Hordaland og Opplæringsavdelingen • Tiltaket er rettet mot alle elever uavhengig av etnisitet • 4 videregående skoler er med på prøveordningen • Målet er å lage modeller for fadderordning for bruk i andre videregående skoler • Vi skal se nærmere på modellene:

25. Os Gymnas: • Svært oppegående elevråd • Godt samarbeid med administrasjonen • Etablerte styringsgruppe • Brukte våren til verving av faddere • 32 faddere var klar til skolestart for 108 nye elever • 16 grupper ble organisert, hver bestående av 2 faddere og 6-7 nye elever • Det har vært avsatt tid til arbeidet fra skolens side • Stikkord: omvisning, boksalg, turer etc. • Planer om felles fagdager før valg av fag for Vg2

26. Bjørgvin videregående skole, Bergen: Klassevis fadderordning • Elevråd og skole la opp til forsiktig start der man tenkte seg klassevis fadderordning for å utprøve den modellen • 2StA har ansvar for de nye elevene i 1StA • Stikkord: felles opplegg på idrettsdag/turdag, felles fagdager BHG: Leksegrupper der 2. og 3. trinnselever bistår 1. klassinger U.Pihl: Aktivitetskvelder, idrettsdag – grupper sammensatt av nye og gamle elever

28. Ønsket resultat av fadderordning: • Større bevissthet om viktigheten av å bli inkludert i skolen som ny • Bedre skolestart for nye elever. Gi følelse av å bli inkludert • Utvikle gode modeller som kan videreutvikles og brukes ved flere skoler – også nasjonalt