Strategi diskusjon 2010

1. Strategi diskusjon 2010 Styremøte 14. sep

2. Økonomisk utvikling 2002-2009

3. AFI og konkurrentene i sektoren

4. Hvem klarer seg best? • Faglig godt utgangspunkt - substanskunnskap • Attraktive miljøer tiltrekker seg gode hoder • Miljøer som kan gi klare svar • Miljøer som er fortrolige med utnytting av administrative registerdata • Miljøer som institusjonaliserer oppdragsgiverne • Miljøer som behersker konkurransearenaene • Miljøer med god ledelse • Interesserte eiere

5. Dagens strategi • Rekruttere forskere på høyt akademisk nivå • Akademisk nivå prioritert over tema • Bli bedre på NFR-søknader • Vitenskaplig publisering • Foredle og forvalte det beste fra AFI-tradisjonen • Forbedre omdømme i AD

6. Strategi Resultater Oppnådd Men ikke tilstrekkelig forbedring på operativt design Bedre vurderinger, men ikke tilslag Vesentlig bedring Forbedret på NAV + inkludering Vedlikehold, mindre utvikling og markedsmessig suksess • Rekruttere forskere på høyt akademisk nivå • Akademisk nivå prioritert over tema • Bli bedre på NFR-søknader • Vitenskaplig publisering • Forbedre omdømme i AD • Foredle og forvalte det beste fra AFI-tradisjonen

7. Rask tema-gjennomgang • VRI • Organisering av samhandling – sårbart – lite forskning • Midler til å analysere samhandling og regional innovasjon • Muligheter i region-sporet? (mindre konkurranse, mer relasjoner) • Inkluderingsfeltet • Fragmentert - god standing innen ”attføring” • Ikke tilstrekkelig vitenskaplighet • Manglende kvantitativ kompetanse og tradisjon

8. Temagjennomgang forts… • Organisasjonsfeltet (organisering av velferdstjenester) • På gang, men begrensede effekter • Manglende empirisk forskningstradisjon? • Kjønn-likestilling • Høy kompetanse • Ikke NFR-finansiering • Tidsriktig kompetanse • Arbeidsmiljø • Lite prosjekter med forskningsinnhold • I større grad et aspekt ved andre prosjekter

9. Temagjennomgang forts… • Mangfold • Funnet ”vår” nisje • For lite vitenskaplighet • Arbeidslivsforskning – makro kunnskap • Arbeidslivsbarometeret – kan utnyttes mer • Arbeidstid • Fagforeninger • Filosofi • ”Deltidsaktiviteter” • Oppdragsforskningsinstituttet med høyest kompetanse • Begrenset finansiering

10. AFI’s store utfordringer • Få tak i store prosjekter • Utvikle evnen til å lage gode, transparente, empiriske forskningsopplegg som svarer på oppdragsgivers ønsker

11. Eksterne utfordrende trender • Konkurranseregimet ekspanderer på alle områder – vanskeligere for relasjonsbasert akkvisisjon • Vi blir bedre, men det blir konkurrentene også • ”Akademiseringen” er til fordel for UH • EU blir viktigere • UH sektoren • Konkurransen om store midler blir vanskeligere

12. Instituttsektoren ”Målet er å få en mer relevant UH-sektor. Om det går med noen institutter i den prosessen, la gå…” ”Instituttsektoren får nye aktører og nye samarbeidsrelasjoner til UH-sektoren. Evnen til oppdragsgjennomføring må kombineres med tydligere vitenskaplige krav. Der er en fare for at det kan utvikle seg for mange små miljøer, mens internasjonaliseringen både krever kvalitet, synlighet og kritisk masse.” NFR strategi 2009-2012 • Instituttsektoren i Norge – spesiell og lite verdsatt • Flere institutter har/vil få problemer

13. AFI alene? • Er det et mål i seg selv? • Under alle omstendigheter må AFI ha en sunn prosjektøkonomi • Først og fremst et eierspørsmål

14. AFI’s eiersituasjon • 3 eier hvorav minst 2 i prinsippet kan ha behov for AFIs oppdragsforskningskompetanse • HIO-HiAK i fusjon på vei til universitet • HIO har forskningsenheter – Sosialforsk og SPS

15. Vurdering av konkurrerende organisasjoner • Fafo: en oppdragsmaskin drillet i relevans, tidsriktig kompetanse – begrenset med seniorer som kan dra de store prosessene. Mangler økonomer. Godt nettverk • ISF: mini UiO – henger lite sammen, men en elitistisk rekrutteringspolicy redder dem. Tidsriktig kompetanse, har økonomer. Konkurransedyktig i NFR-markedet. Skalaulemper • NOVA: prøver å bli som ISF, men ikke så gode. Gammel, god, men smal kompetanse. Har problemer. • AFI: operative, mangler noe på oppdragsorientering, mye seniorkompetanse, kan klare konkurransen med disse. Skala-ulemper.

16. Dillemma • NFR-markedet: trangere og mer krevende, nesten gode nok • Mindre relevante prosjekter for sentral adm • Doffin-markedet: (gode) konsulentselskaper vinner, ikke gode nok • Relevante prosjekter • Organisasjonsmarkedet – stort potensiale • Private virksomheter

17. Hva kan gjøres? • Holde på gode forskere • Kvalitetsorientering – på god vei • Rekruttering – styrket kompetanse på etterspurte tema og tilnærminger • Styrke rollen til seniorforskere i organisasjonen • Styrke kompetansen på transparente empiriske forskningsdesign

18. To hovedretninger • Fortsette NFR-satsingen – fra karakter 5 til 6 og 7. • Utvikle den operasjonelle empiriske kompetansen • ”Fra belyse, problematisere til besvare” • Effektevalueringer • Samfunnsøkonomisk lønnsomhet • Kombinasjon mulig?

19. To hovedspørsmål • Hvordan vurderes AFIs situasjon som et lite, oppdragsbasert arbeidslivsforskningsinstitutt? • Hvordan skal vi avveie mellom forskningssporet og dofinn-sporet?

20. Region-sporet • Regionale forskningsfond (RFF) • Svakere konkurranse • Assymmetriske maktforhold – sårbart • Regionene trenger AFIs kompetanse

21. Organisasjonssporet • Betydelig marked – a-giver og a-taker • Etterspør relevant kunnskap • Krav til kvantitative og oppdragsgiverorientert tilnærming • Kan utnytte bedre YS Arbeidslivsbarometer

22. Til diskusjon • Hva er de viktigste erfaringene vi har gjort siste år? • Skal vi fortsette NFR-strategien (med samme tyngde)? • Hva med Doffin- og organisasjonsmarkedet? • Hvis alt prioriteres – hva prioriteres da?

23. Ledelsens vurdering pt. • Vanskelig prosjektinngang kan ikke møtes med defensiv strategi • NFR-strategien faglig vellykket • Fornøyd med rekrutteringen så langt • Må styrke evnene til å utvikle empiriske, transparente og besvarende prosjektopplegg • Nødvendig å styrke kompetanse på kvantitative tilnærminger