1 / 28

Årsplan for Båly Barnehage 2014-15

Årsplan for Båly Barnehage 2014-15. Innholdsfortegnelse. Velkommen til Båly barnehage/ pedagogisk grunnsyn s. 3 Båly barnehage er en Løvebarnehage s. 4 Personalet 2014 -2015 s. 5 Foreldresamarbeid og forventninger s. 6

lore
Download Presentation

Årsplan for Båly Barnehage 2014-15

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Årsplan for Båly Barnehage 2014-15

  2. Innholdsfortegnelse. Velkommen til Båly barnehage/ pedagogisk grunnsyn s. 3 Båly barnehage er en Løvebarnehage s. 4 Personalet 2014 -2015 s. 5 Foreldresamarbeid og forventninger s. 6 Overgang fra barnehage til skole s. 8 Andre samarbeidspartnere s. 9 Arbeid med omsorg, lek og læring s. 10 Sosial ulikheter s. 12 Sosial kompetanse og dannelsestrappa s. 12 Likestilling og likeverd s. 13 Medvirkning s. 13 Prosjekter og fokusområder 2014-2015 Programmet «Være sammen» s. 14 Språk og matematikk s. 16 Natur, miljø og teknikk s. 17 Etikk, religion og filosofi s. 18 Mål fagområder med progresjon s. 19 Dagsrytmen s. 22 Mål for hverdagen s. 23 Vurdering og dokumentasjon s. 26 Årshjul s. 27

  3. Velkommen til Båly barnehage.Pedagogisk grunnsyn. Båly barnehage er en kommunal 2 avdelings barnehage. Vi har lyse og trivelige lokaler, der en avdeling er spesielt tilrettelagt for de yngste. Vårt pedagogiske grunnsyn speiler seg i barnehagens mål, og i hvordan vi jobber med omsorg, danning, lek og læring. Det er viktig for barn å bli tatt på alvor, og alle barn har individuelle behov som vi skal ta hensyn til. Vi må derfor tilpasse handlinger og reaksjoner til det enkelte barns forutsetninger og behov. Vi ønsker å møte barna der de er, hvert enkelt barn har ulik personlighet og skal møtes med anerkjennelse og respekt. Barn har rett til egne meninger, behov og følelser, og dette må vi ta hensyn til. Barndommen har en egen verdi, og en av barnehagens viktigste oppgaver er å ivareta og verne om barndomstiden. Tidlig innsats er derfor viktig. Barna vil møte varme og grensesettende voksne som vektlegger barnas trygghet, trivsel, kunnskaper og å gi dem omsorg. Alle møtes med respekt og blir verdsatt som den de er. Lek, glede og humor er viktige virkemidler og en naturlig del av hverdagen. Håper dere vil trives!

  4. Båly barnehage er en Løvebarnehage. Kan du løveloven? Ser du en som plages? Jeg skal være meg, Det er ikke bra! Men gi plass til andre, Alle må stå sammen Slik at de blir seg, Om å si ifra! Bry meg om en annen, Alle barn på jorden Hjelpe når jeg kan. Har den samme rett Slik blir livet bedre Til å være trygge For barn i alle land.Og til å være sett.

  5. Personalet 2014-2015. Vi ønsker at ansatte skal jobbe som et team for å gi det beste tilbudet til barna og deres foresatte. For å nå det målet jobber vi med å øke ansattes kompetansen og at alle jobber mot samme mål. Viktige elementer for å oppnå dette er: • Høy trivselsfaktor. • At det er ei stabil personalgruppe. • At alle kan si sin mening. • At ulikheter aksepteres. Våre barnehagelærere er: • Bente Eliassen, styrer og 30% på avdeling. • Laila Skofteland, pedagogisk leder blå. • Maren Njerve Stensøy, pedagogisk leder gul. • Maja Skog, barnehagelærer med ansvar for førskolegruppa. Våre barne- og ungdomsarbeidere er: • Edel Larsen • Mariann Sneve • Irene Ekern • Gunhild Fjeldskår • Marit Tønnesland

  6. Foreldresamarbeid og forventninger. Vi ønsker å ha et nært og konstruktivt samarbeid med foresatte. Med samarbeid menes regelmessig kontakt mellom dere og oss der vi utveksler informasjon og drøfter spørsmål angående barnet og barnehagens faglige innhold. Både foreldre og personale sitter med kunnskap og erfaringer som er til hjelp i arbeid med barna. Vi vil at foreldrene opplever barnehagen som en god støttespiller, og at vi arbeider sammen for barnets trivsel og utvikling. Info om foreldresamtaler: • Ca en mnd etter oppstart for nye barn. • November , og april/mai. • Kort tid etter 4 års kontroll som er gjennomført i barnehagen. • Ved behov fra foresatte eller personale. • Utfylling av overgangsskjema fra barnehage til barnehage. • Utfylling av overgangsskjema fra barnehage til skole i mai/juni. Forventninger fra oss til deg: • At du følger med på informasjon som blir gitt. • At personalet informeres om begivenheter eller opplevelser som har betydning for barnet. • At barn har riktig klær etter vær - årstid. • At foreldrene tar hensyn til barnet. Når barnet er sykt eller har dårlig almenntilstand er det best å være hjemme. • At barnehagens åpningstid blir respektert. • At du føler en moralsk taushetsplikt overfor det du observerer når du er i barnehagen. • Ta kontakt med personalet, styrer eller leder i SU om det er noe dere ønsker endring på.

  7. Foreldresamarbeid og forventninger. Samarbeidsutvalg/styre: • Foreldrerådet består av alle foreldre, og kan fremme deres felles interesser og bidra til et godt samarbeidsmiljø mellom barnehagen og foreldregruppe. Barnehagen innkaller til møte i foreldrerådet i forkant av foreldremøtet. En foreldrerepresentant leder møtet og skriver referat. • SU/styret består av valgte representanter fra foreldre, personale og politisk oppnevnte. Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ som skal ta opp saker som gjelder barns trivsel og utvikling, barnehagens utvikling og barnehagens pedagogiske virksomhet. Utvalget skal godkjenne og fastsette barnehagens årsplan. dette gir foreldre medvirkning i barnehagens innhold. Det innkalles til møte i samarbeidsutvalget etter behov.

  8. Samarbeid mellom skolen og barnehagene i Spangereid.Førskolebarna får egen plan. Førskoletreff, leker Haien kommer Mål: • Vi ønsker at overgangen fra barnehagen til skolen skal være så myk og god for det enkelte barn som mulig. • Dette vil vi oppnå ved: • Å ha førskolegruppe 1-2 ganger i uken. • Å ha førskoletreff på tvers av barnehagene rundt Spangereid en gang i måneden fra september. • Å ha felles foreldremøte for alle førskolebarn på skolen i november. • At fadderklassen blir invitert til førskolegruppetreff om høsten. • At fadderklassen inviterer barna til skolen/på tur. • At tidligere barnehagebarn blir invitert til barnehagen en ettermiddag i september. • Å ha overgangsmøte med skolen om informasjon om språkutvikling (TRAS - skjema), motorikk, trivsel og venner dersom foresatte tillater det.

  9. Andre samarbeidspartnere. • Tverretatlig samarbeid mellom de 4 barnehagene på Spangereid, barnevernet, familiekonsulent, fysioterapeut og helsestasjonen der faglige spørsmål blir drøftet og enkeltsaker kan tas opp dersom foresatte ønsker det. • Kvello samhandlingsmodell: fysioterapeut, barnevernspedagog, PPT, helsesøster, barnehageansatte observerer barna, barnegruppa og personalet. Målsetningen med prosjektet er å avdekke om barn har særlige behov så tidlig som mulig. Forskning viser at dersom man kommer tidligere inn i forhold til de minste barna så mener man at man kan forhindre at barnet utvikler større problemer på sikt. Lindesnes kommune har vedtatt at alle barnehager skal delta. • Språk 4: 4 års kontroll i barnehagen i samarbeid med helsesøster. • NAV: barnehagen tar inn personer som ønsker å ha arbeidstrening eller omskolering i barnehage. • Utdanningsinstitusjoner: Elever fra ungdomsskolen og videregående skole kan få praksis hos oss. • Angående barn med spesielle behov samarbeider vi med ulike instanser ut i fra de nødvendige behov bl.a.: • Fysioterapeut. • Ergoterapeut. • PPT: Pedagogisk, psykologisk tjeneste / Kompetansesenteret Sør. • HABU: Habiliteringsseksjonen for barn og unge. • ABUP: Avdeling for barn og unges psykiske helse.

  10. Arbeid med omsorg, lek og læring. • Omsorg: • Alle barnas hverdager er preget av trygghet, trivsel og varme. • Hvert barn får sin kontaktperson. • Ansatte skaffer seg kunnskaper om barnets behov. • Sammen med hjemmet lages et godt tilbud for barnet der barnets behov blir ivaretatt. • Ansatte er lydhøre og tilstede. • Et inkluderende miljø der barnet opplever at det er verdifullt, og lærer å ha respekt for hverandre. • At vi tilrettelegger for at alle får likeverdige muligheter. • Hvert barn skal bli sett og hørt. • Hvert enkelt barn skal møte utfordringer i forhold til forutsetninger (mestring). • Hvert barn skal oppleve respekt for ulikheter. • Vi skal styrke selvfølelsen og identiteten til det enkelte barn gjennom for eksempel: • Se bilde av seg selv. • Se bilde av seg selv i ulike aktiviteter. • Møte voksne som ser barnet uavhengig av ferdigheter og utseende: ”Du er du, og jeg liker deg”. En god start på dagen kan være et godt og trygt fang å sitte på

  11. Arbeid med omsorg, lek og læring. • Lek og læring: • Barna får tid, rom og ro for variert og selvbestemt lek. Leken fremmer barns utvikling på flere områder, blant annet intellektuelt, fysisk, sosialt, emosjonelt og språklig. For å oppnå dette må: • De voksne bidra til at alle barna inngår i lekerelasjoner og kan/lærer lekekodene. Lekekodene kan være ulike måter å komme inn i lek på, forhandlingsteknikker, å skille mellom lek og virkelighet, sette grenser for seg selv og opplevelsen av humor. • Ulike omgivelser skape rom for ulike utfordringer og dermed ulik lek. I leken lærer de av hverandre, og de voksnes rolle blir å oppmuntre, inspirere og støtte barna når det er ønske om det eller behov for det. De voksne skal sørge for variasjon i lekemulighetene. • Leken er barnas viktigste arena for læring. • Læringen foregår i lek, hverdagsaktivitet og omsorg. Barna lærer gjennom formelle og uformelle aktiviteter hvor opplegg er knyttet til tradisjoner, høytider, ulike årstider og turer. Barns nysgjerrighet, undring og lærelyst blir stimulert ved utforskning av areal inne og ute.

  12. Sosial kompetanse, positiv adferd i barnehagen. (Dannelsestrapp – en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune). Sosiale ulikheter. (Ok –utvikling for Lindesnes kommune 2011 -2015) Mål: Alle barnehagene innretter sin virksomhet slik at vi kompenserer for sosiale ulikheter. Betydning: Barna føler frihet, romslighet, raushet, humør, natur, opplevd egenverdi og likeverd. Barnehagen sørger for å gi barn, forsatte og personal mulighet for: Deltakelse og inkludering. Mangfold og bærekraft. Likeverd og likestilling. Myndiggjøring og respekt. Raushet og toleranse. Kriterier: Alle barnehagene bruker Dannelsestrappen inn som mål og tiltak i sin virksomhet. Alle barnehagene arbeider med voksenrollen og barna, i forhold til konflikthåndtering, selvbilde, selvtillit og egne valg/medvirkning. De ansatte er bevisste på egne holdninger og verdier i forhold til enkelt barn og foresatte for å utjevne sosiale ulikheter. Verktøy: Kvello modellen, refleksjonsnotat (Gjort-lært-lurt), foreldresamtaler/veiledning, dialog, tilrettelegge for at alle kan delta hele dagen. Alle barnehagene synliggjør sitt arbeid med voksenrollen og barna gjennom hjemmesiden og månedsbrev til foresatte.

  13. Likestilling og likeverd. Medvirkning. Mål: Barna skal få mulighet til jevnlig og aktiv deltakelse angående hverdagen i barnehagen. Betydning: At barnas synspunkter blir vektlagt i samsvar med dets alder og modenhet. Kriterier: Å ha voksne som er lydhør for det enkeltes barns behov og ønsker. Både kroppslig og språklig gir barna utrykk for hvordan de har det. Å ha voksne som legger til rette slik at der blir tid og rom for medvirkning. Å la barna møte voksne som er positiv til de forslag og ønsker de kommer med. Voksne som ser muligheter. Mål: • Barna lærer å ta vare på hverandre og vise omsorg. • Barna blir i stand til å ta selvstendige valg. Betydning: • At barn erfarer å gi og motta omsorg. • At barns lek bærer preg av allsidighet og frie valg. • Erfare at gutter og jenter har like muligheter. Kriterier: • Voksne som er bevisste i forhold til hvordan de møter jenter og gutter. • Bevisste voksne på hvordan de kan være varme og grensesettende voksne som skaper selvtillit og selvstendighet. • Bevisste voksne som er åpne for det unike hos den enkelte, og gir barna trygghet til å være seg selv og ta selvstendige valg. • Organisere personalet og avdeling i forhold til tid, rom og utstyr for å fremme likestilling og allsidig lek. • Barnehagen har «fritt valg» koffert som verktøy.

  14. Prosjekter og fokusområder 2014-2015.Programmet ”Være Sammen”, 2013-2015. Mål: Ansatte skal være en varm , tydelig og grensesettende voksen som jobber bevisst med å få gode relasjoner til barna.Jobbe mot å bli en autoritativ voksen. Ansatte jobber med tidlig innsats og etablerer gode standarder for adferd og veileder barnet i dets utvikling. I samspill med barnet skal den voksne: Legge inn svarmulighet for barnet. Ha tillit til at barnet har noe å si. Reagere på barnets mimikk og bevegelser og følge opp initiativene deres. Tilpasse tempoet til barnets forutsetninger. Finne barnets kommunikative interesse, for å få til samspill. Tolke og tydeliggjøre barnets utspill, slik at barnet blir sett og hørt, forstått og tatt på alvor.

  15. Prosjekter og fokusområder 2014-2015.Programmet ”Være Sammen”, 2013-2015. Prosjektet skal bidra til å styrke barnas sosiale kompetanse, samt bidra til å etablere vennskap. Barnas trivsel er de voksnes ansvar, og skal i samarbeid med de foresatte sørge for å gi det enkelte barn en god barnehagehverdag. Barna gis tid og rom til medvirkning. I september, uke 36, deltar barnehagen i den nasjonale uka for forebygging av mobbing. Vi velger å kalle denne uken – vennskapsuken. Kriterier: De voksne må jobbe for å få gode relasjoner med barna slik at samspillet fungerer i både positive og negativ situasjoner. Personalet har felles fokus og arbeidsmåte om oppfølging av barna og barnegruppa. Barna må møte varme, tydelige og grensesettende voksne (den autoritative voksne). De voksne gjør seg kjent med forholdet mellom teori og praksis på personalmøter prosjektperioden gjennom, blant annet gjennom kollegaveiledning. De voksne benytter seg av veilederkorpset i regionen, samt samarbeider med de andre barnehagene i Lindesnes kommune. Og da først og fremst de i lokalområdet på Spangereid. Vi har ukentlige samlinger med barna. Deltar på relevante kurs.

  16. Prosjekter og fokusområder 2014 -2015. Språk og matematikk (Ok –utvikling for Lindesnes kommune 2011 -2015) Mål: Alle barnehagene har en felles forståelse og felles praksis for å utvikle språk og matematikk. Betydning: De grunnleggende ferdigheter innen språk er både verbal og non-verbal kommunikasjon, samt begrepsforståelse og sosiale ferdigheter. I matematikk begrepet legger vi antall, rom og form. Med grunnleggende ferdigheter menes: form, mønster, størrelse, rom, sortering, konstruksjon, tallbegrep og mengde. Kriterier: Alle barnehagene har språk- og matematikkverktøy med konkreter i. Alle barnehagene har observasjonsverktøy for å kartlegge det enkelte barns språkutvikling (for eksempel TRAS eller Alle Med). Alle barnehagene bruker samme overgangsskjema for det enkelte barn i overgangen mellom barnehage - barnehage og barnehage – skole. Alle barnehagene tar i bruk Numicon som verktøy (matematikk). Alle barnehagene gjennomfører 4 års kontroll sammen med Helsestasjonen i barnehagen med fokus på språk i barnehagene. Vi har et barnehagebibliotek og besøker bibliotek på skolen

  17. Prosjekter og fokusområder 2014 -2015. Fagområdet: Natur, miljø og teknikk. Mål: • Barna skal oppleve gleden over å være i naturen, dens muligheter og hvordan man tar vare på naturen omkring oss. Det skal bidra til at barn blir kjent med planter og dyr, årstider og vær. • Barna skal bli kjent med hvordan teknikk kan brukes i lek og til hverdags. Betydning: • At barna viser respekt for naturen gjennom hvordan vi opptrer ute. • At barna gjennom aktivitet og lek viser kunnskap og interesse omkring det som finnes rundt oss. • At barna gjennom prøving, feiling, lek og med veiledning fra oss voksne viser interesse og begynnende kunnskaper og ferdigheter rundt teknikk. Med teknikk menes at barn skal få erfaring med bruk av ulike redskaper, verktøy, digitalt utsyr, maskiner og leketøy. Kriterier: • De ansatte må ta utgangspunkt i barnas naturlige nysgjerrighet og interesser. • De ansatte må bidra til at barna kan oppleve med bruk av alle sanser både naturen og teknologien. Samt bidra til undring. • De ansatte må legge til rette for utelek og friluftsaktiviteter i hverdagen. • De ansatte må ta i bruk nærmiljøets muligheter som kan bidra til læring og kunnskap om naturens mangfold. Og en videreutvikling av barnas erfaring med teknikk i hverdagen.

  18. Prosjekter og fokusområder 2014 -2015. Fagområdet: Etikk, religion og filosofi. Mål: Barna skal utvikle toleranse og interesse for hverandre, og lære seg å innrette seg etter barnehagens normer og etiske verdier. Barna skal få kjennskap til kristen tro og tradisjon, og reflektere og respektere det mangfoldet som barnegruppa representerer. Barna skal tenke selvstendig og undre seg frem til at det fins flere svar. Betydning: Barna lærer om rett og galt. Delta i religiøse tradisjoner og høytider som angår barnehagen. Barna får rom og mulighet for undring i hverdagen omkring store og mindre spørsmål. Kriterier: Barna møter varme, tydelige og grensesettende voksne. Voksne som møter barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Generelt: Vi jobber med programmet ”Være sammen” hele året, og deltar på venneuka (antimobbe uka) i uke 36. Barnehagens normer og verdier samkjøres med foresatte, og de voksne veileder barna i hverdagen jamfør ”Være sammen”. Undring og filosofering blir samkjørt med fagområdet Natur, miljø og teknikk. Og vi møter barna om det de er opptatt av. Julebudskap og påskebudskapet blir kjent.

  19. Mål fagområder med progresjon.

  20. Mål fagområder med progresjon.

  21. Mål fagområder med progresjon.

  22. Dagsrytmen 6.45 - 9.15 ANKOMST/LEK 7.30 - 8.30 FROKOST CA 8.30 GRUPPENE DELER SEG 14.30 – 16.30 LEK/AVSKJED Vi vil stort sett holde oss til denne dagsrytmen, men ser samtidig at det er viktig å gi plass for fleksibilitet.

  23. Mål for hverdagen.

  24. Mål for hverdagen.

  25. Mål for hverdagen.

  26. VURDERINGSARBEID – DOKUMENTASJON –VERKTØY.

  27. Årshjul med TEMA, AKTIVITETER OG KULTURBEGIVENHETER.

  28. Årshjul med TEMA, AKTIVITETER OG KULTURBEGIVENHETER.

More Related