Energisektorens muligheter for å tilpasse seg et endret klima: En vurdering av tilpasingskapasitet

1. Energisektorens muligheter for å tilpasse seg et endret klima: En vurdering av tilpasingskapasitet Tor Håkon Inderberg, Fridtjof Nansens Institutt CANES-møte 10.11.2008

2. Disposisjon • Hva er tilpasning? • To perspektiver • Det instrumentelle • Det kulturelle • Funn for norsk sektor • Perspektivene i kombinasjon • Konklusjon: Tilpasningskapasitet

3. Noen begreper: Hva er tilpasning? • Mitigation Vs. Adaptation • Tilpasning er endring i atferd, for å begrense sårbarhet og utnytte fordeler ved endringer i klima (IPCC 2007) • Tilpasningskapasitet er muligheter for å tilpasse seg: Hindrende og fremmende faktorer • Her: organisasjonsmessig tilpasning

4. To perspektiver: • Instrumentelle • Kulturelle

5. Det instrumentelle perspektiv • Organisasjonen som instrument • Rasjonelt perspektiv • Handlingslogikk: konsekvens • Tilpasning er mulig: Mål-middel • Spørsmål om formelle reguleringsmekanismer. Høy tilpasningskapasitet = reguleringsregime med: • Klare ansvarsforhold • Krav til kompetanse og vedlikehold • Uten konflikter om mål og virkemidler • Investeringstakt som styrker nettet

6. Observasjoner • Reguleringsmekanismene kan grovt sorteres i to: • Direkte reguleringer (lover - pisk) • Økonomiske reguleringer (incentiver – gulrot) • Reguleringsmekanismene virker stort sett etter hensikten Men: • Uklare ansvarsforhold • Uklare krav • Målkonflikt • Lav investeringstakt • Lite robust nett(?)

7. Det kulturelle perspektiv • Tilpasning er et spørsmål om bransjens normer og verdier: • Om tilpasningstiltak er legitime i bransjen • Passendelogikk • Kan virke fremmende og hemmende • Høy tilpasningsevne finner vi dersom passendelogikkene legitimerer : • Samfunnsansvar, leveringssikkerhet, vedlikehold og beredskap • Klimaendringer og tilpasningstiltak

8. Observasjoner 1 • Tre passendelogikker i norsk kraftbransje • Ingeniørens logikk • Samfunnsøkonomens logikk • Bedriftsøkonomens logikk • Disse logikkene ligger oppå hverandre i lag, men deler kraftsektoren i to • Ingeniørens logikk + samfunnsøkonomens logikk • Bedriftsøkonomens logikk

9. Observasjoner 2 • En fragmentert kultur gjør innføring av tiltak vanskeligere i bransjen som helhet fordi legitimiteten varierer • Ingeniørens logikk --> høyest tilpasningsevne • Bedriftsøkonomens logikk --> lav tilpasningsevne

10. Perspektivene kombinert

11. Konklusjoner • Instrumentelt: • Økonomisk incentivregulering er ikke sterkt nok virkemiddel – stimulerer ikke til investeringer • Direkte reguleringer kan tas mer i bruk • Kulturelt: • Reformen har gjort sektoren kulturelt fragmentert – vanskeliggjør enkelte tiltak • Tre logikker legitimerer forskjellige typer tiltak • Noe samfunnsansvar (ingeniørens logikk) bidrar til å sikre noe tilpasningskapsitet