1 / 13

Hvem er brukere av eldresentrene ?

Hvem er brukere av eldresentrene ?. En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene med dem som ikke er brukere i bydelene Østensjø og Ullern. Eldresentre som virkemiddel for å forebygge depresjon hos hjemmeboende. Samarbeidspartnere:

locke
Download Presentation

Hvem er brukere av eldresentrene ?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene med dem som ikke er brukere i bydelene Østensjø og Ullern Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  2. Eldresentre som virkemiddel for å forebygge depresjon hos hjemmeboende • Samarbeidspartnere: • Nasjonalforeningen for folkehelsen • Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO • Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for psykisk helse • Finansiering: Helse og Rehabilitering Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  3. Delmål/effektvariable Rekruttering av deltakere Intervensjon Effekt Tilbringertjeneste Samtale Trim Måltidsfelleskap Opplevd kontroll Sosial kompetanse Styrket mestringsevne Vitalitet Redusert depresjon Økt livskvalitet Rekruttering av frivillige Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  4. Datagrunnlag for hele prosjektet • Kartleggingsundersøkelse i to bydeler, 4000 spørreskjema, tilfeldig utvalg, responsrate 62% • Grunnlag for rekruttering til eldresentre og intervensjon • Randomisert kontrollert studie (RCT) med intervensjon (37) og kontrollgrupper (56), hjemmebesøk (spørreskjema) ved oppstart, etter 6mnd. og etter 12mnd. Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  5. Studiepopulasjon, hjemmeboende over 65 år i Ullern og Østensjø • Utvalg tilfeldig trukket blant ca17.000 • 4000 fikk tilsendt spørreskjema • Utvalget reflekterer studiepopulasjonen (Oslostatistikken) kjønn, alder, bydel, utdanning, inntekt og sivilstand • Materialet omfatter 2387 personer, responsrate 62% • Frafallsprosent høyest i gruppen > 80år (41%) bortsett fra kjønn og alder ingen systematiske forskjeller • Konklusjon; kan stole på data Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  6. Mål: Økt kunnskap om brukergrunnlaget ved eldresentre • Vet mye om: historisk utvikling, ulike modeller for organisering, finansiering, medarbeidere og tilbud • Vet lite om: Psykososiale, sosioøkonomiske, helsemessige forhold knyttet til bruk og ikke bruk av sentrene Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  7. Analyser og tolkninger • Hva jeg kan si noe om og hva jeg ikke kan si noe om: • Kan si noe om tydelige sammenhenger • Må være forsiktig med tolkninger siden jeg ikke kjenner samvirke/samspillet mellom variablene, trenger flere analyser • Kan ikke uttale meg om årsaksforhold Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  8. Funn i forhold til bruk, av og til bruk, ikke bruk • Andelen brukere 44% • Kvinner benytter eldresentre hyppigere enn menn • Tidligere gifte er overrepresentert blant brukerne • Gruppen 65-69 bruker sentre minst • I gruppen over 70 er økende alder utslagsgivende for bruk. Enslige menn bruker mer enn gifte menn, og mer enn enslige kvinner. Større behov? • De enslige over 80 bruker eldresentre mest (uavhengig av kjønn og sivil status) • Likt for begge bydeler Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  9. Funn: sammenheng mellom bruk og inntekt og bruk og utdanning • De med høyest inntekt bruker minst • De med lavest inntekt bruker mest • Utdanning ser og ut til å ha betydning for bruk • De med lavest eller middels utdanning synes å være de hyppigste brukere men justert for andre variabler forsvinner den tydelige sammenhengen Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  10. Funn: Nettverk har betydning for bruk • De med størst sosialt nettverk bruker sentre minst • De med mindre sosialt nettverk bruker sentre mest enten de er regelmessige eller av og til brukere • Kvinner som blir vist stor deltagelse og interesse for det de gjør er tilbøyelige til å bruke sentre regelmessig • Motsatt tendens hos menn, blir de vist mye deltakelse og interesse går de ikke på sentre i særlig grad Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  11. Funn: sammenheng psykiske plager og bruk • Regelmessige brukere har lavest andel psykiske plager • Av og til brukere har høyest andel psykiske plager Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  12. Funn: sammenheng mellom helse, trivsel, plager og bruk • Brukere av eldresentre (regelmessige og av og til) er skrøpeligere enn ikke brukere • Gruppene med muskel/skjellett plager og hjerneslag bruker sentre i liten grad • De som er middels fornøyde med tilværelsen bruker sentre mest • De som trenger hjelp av og til bruker sentre mer enn de selvhjulpne Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

  13. Momenter til oppfølging • Rekruttering: • Andelen regelmessige brukere 10% • Andelen av og til brukere 34% • Andelen ikke brukere 56% • Alder, kjønn og sosioøkonomisk status • Sosialt fellesskap; hvilke bilder har ikke-brukere av sentrene? Fremstår sentrene som godt tilrettelagte fysiske miljøer der en har lyst til å tilbringe tid med andre eldre? Kan en finne noen å ha det hyggelig med og passer tilbudene til egne behov. Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008

More Related