Cecilie Høj Anvik og Annelin Gustavsen Nordlandsforskning

1. Ikke slipp meg!Presentasjon av en forskningsstudie om unge, psykiske helseproblemer, utdanning/frafall og arbeid/uførhet Cecilie Høj Anvik og Annelin Gustavsen Nordlandsforskning

2. Disposisjon • Kort om studien • Bakgrunn • Metodisk fremgangsmåte • Funn og analyser • Questback • Dybdeintervju • ‘Ikke slipp meg!’ Betraktninger rundt funnene

3. Kort om studiens tema og innfallsvinkel Unge, psykisk helseproblem, utdanning/frafall og arbeid/uførhet Stadig flere unge faller ut av utdanningssystemet og arbeidslivet på grunn av psykisk helseproblemer, uten at antallet unge med psykisk helseproblemer i seg selv er økende Overganger, tilværelser innenfor og utenfor Utdanning/frafall arbeid/uførhet Beskrivelser av erfaringer, nedenfra-studie; unges erfaringer og opplevelser, i oppvekst, skole, hjelpeapparat, arbeidsliv, hverdagssituasjoner

4. Kongen på Haugen Se for deg scenariet: Det er vinter, skoledag og friminutt. Du er åtte-ni år gammel og leker Kongen på haugen sammen med de andre medelevene i skolegården. Plutselig oppdager du at leken har andre spilleregler enn du har trodd; Du er ikke en av gruppen, som samarbeider med de andre ungene om å klatre oppover for å forsøke å kaste den eneherskende kongen ned fra tronen øverst på haugen. Du står, alene, på bakken langt nedenfor, mens resten av elevene står samlet på toppen, som fiender i felles front mot deg. Alle forsøk du gjør på å komme deg opp, forbi, mislykkes, fordi det er rått parti; Det er Resten mot deg. De andre er alle konger i et felles rike-høyt der oppe, mens du, ensom, står på bunnen og ser opp mot den truende massen . Da føler du deg alene, og verden oppleves som et utrygt og ensomt sted.

5. Metodisk fremgangsmåte • Erfaringsseminar januar og mars 2012 • Kvantitativ us, Questback sendt ut via MH, Venn1 og NAV- sendt ut til 650, svar fra 150 (23%) • Kvalitativ dybdeintervju med 10 unge, basert på QB • Av 150 QB-us deltakere ønsket mer enn halvparten (85) å delta i intervju

6. Spørsmål i undersøkelsen • Fire hovedgrupper av spørsmål • Om bakgrunn: kjønn, alder, sivilstatus, sårbare situasjoner, økonomi, hvor fornøyd er du med livet, mener du at du trenger hjelp til noe i livet, hva er viktigst i livet • Om skole: erfaringer fra ungdomsskolen; trivsel, faglig oppfølging, fravær og grunnen til dette. Gjennomføring av videregående, hvorfor du eventuelt har sluttet på videregående, hvem hadde du å snakke med hvis du hadde det vanskelig. • Om arbeid: om du er i arbeid/tiltak, hva er eventuelt vanskelig i arbeidshverdagen, hvordan fikk du arbeid. Hvis man ikke er i arbeid, men har hatt det før: hvorfor og hvordan arbeidsforholdet opphørte. • Om hjelpeapparatet og NAV: hvilke instanser har du vært i kontakt med, har du tiltak fra NAV, hvordan har du/blir du møtt av NAV. Har flere instanser vært samlet i møte for å hjelpe deg, og har det hjulpet?

7. Erfaringer med sårbarelivssituasjoner

8. Da du gikkpåungdomsskolen, hvordantrivdes du i detsosialemiljøetpåskolen (med medelever og venner)?

9. Da du gikkpåungdomsskolen, hvordantrivdes du i detsosialemiljøetpåfritiden (med venner)?

10. Hvortryggfølte du degpålærernepåungdomsskolen?

11. Hvis du hadde det vanskelig da du gikk på ungdomsskolen, hvem var det viktig for deg å snakke med? N=150

12. Ensomhet, mobbing og annerledeshet Holde seg under radaren til folk Savannementalitet Som en stor bakterie som kan smitte Normal, i gåseøyne- passer ikke inn i A4-malen Systematisk oversett – får «være i fred»

13. Hvor er de voksne i fortellingene? Om å få leve oppi hodet Sitte i skoletimene og gnage på alle mulige tanker Tankekjør Det danset oppi hodet mitt Psykiske helseproblemer de sliter med i dag kunne vært unngått hvis deres vanskelige livssituasjonen hadde vært tatt tak i tidligere

14. Da du gikkpåungdomsskolen, var du oftebortefraskolen?(Gjennomsnittligen dag i ukaellermer)

15. Årsaker til fravær. N=57

16. Årsaker til å slutte på/ikke begynne på videregående utdanning. N=55

17. Sammenheng mellom fravær i ungdomsskolen og videregående utdanning. Prosenter. N=107

18. Hvis du hadde det vanskelig da du gikk på videregående, hvem var viktig for deg å snakke med? N=140.

19. Overganger – det er da man ramler 44 % gjennomførte vgo, 30 % sluttet i vgo 13 % annet- upresise data Når det sier bom stopp Å starte livet på ny- kan også representere håp- ny sjanse, nye muligheter Utløser ofte brudd- fravær, frafall, akutt sykdom, ofte psykisk, men også fysisk: Da hopet hele livet seg opp i sykehussengen

20. Helsehjelp- Du må være veldig syk for å få hjelp Avbrudd- kollaps Fastlege- piller eller ingenting BUP/VOP- lang ventetid, bånd til skole/arbeid kuttes Diagnosen hemmer meg- for mye fokus på diagnose? Dritt lei hele behandlingsgreiene- fint om det er en avslutning på det Vanskelig tilbakekomst- huller i CVen Kan jeg brukes til noe? Redde for å mislykkes

21. Synes du at noen av disse faktorene er utfordrende i forhold til å ha en grei arbeidsdag? N=104

22. Erfaringer fra NAV og arbeidslivet Å stenge seg inne opprettholder angsten- trenger å bryne seg Formålsløse tiltak Forvent noe av meg - still krav til meg! En som visste hvordan dårlige dager kunne håndteres Betydningen av å ha en jobb man trives i og som kan bidra til bedre psykisk helse Gode kollegaer, trygge voksne forbilder Økonomiske bekymringer

23. Føler du at du trenger hjelp til noe i hverdagen? N=150

24. Faktisk hverdagTidsklemma gjelder ikke for meg Søvnen regulerer dagen Det skjer ikke så veldig mye Morgenstund Deretter går det bare nedover Om å komme seg gjennom dagen Å la det flyte versus å ha stram regi Kjenne på ensomhetsfølelsen

25. Jeg gruer meg til ting. Det, det er mye gruing… Alt som kan gå galt…Alle tankene som surrer rundt i hodet Det er ingen som skal ha et normalt liv og ha det sånn Alt jeg burde ha gjort Tv gir kos og pause fra tankekjør, men fyller deg med dårlig samvittighet Øve seg på sosial omgang- slitsomt Bekymringer over økonomi og boligsituasjon Noen å legge seg sammen med

26. Moralsk hverdag Nei, dette livet her, den hverdagen der, kommer jeg aldri til å… Jeg er veldig flink til å piske meg selv for alt jeg gjør feil Selvevaluering der man sjeldent kommer heldig ut Burde spise mer sunt, trene, være i jobb, fungere i hverdagen, aldri sliten Man har det bra og er fornøyd med seg selv.

27. Fortsettelse moralsk hverdag Tidlig opp, frisk og uthvilt, gjerne trene før jobb, eller til jobb, dusje, sunn frokost, full fart ut, levere barn og på jobb. Man skal gjerne jobbe til fire og så er man der til fem Jobber mye, det er travelt, men ikke stress, man fikser alt, inklusive det kollegiale/sosiale Hente barn, hjem, lage middag (maten skal være kortreist, økologisk, hjemmelaga, grave etter rester i fryseren) Man bor sammen med andre, er på vei med barn, og man snakker om det. Aldri sliten

28. Sosialisere Lese alle avisene man ikke har fått lest, satt seg inn i nyhetene; så skal man se på Dagsrevyen og skjønne alt sammen møte noen (venner, naboer) og spise med dem, ha det veldig hyggelig, gå på kino sammen, ta en kaffe, frivillig arbeid, dugnad- være sosial og raus

29. Og fortelle om alt det spennende man skal til helgen… og så etterpå det så skal man kanskje, ja, planlegge en sånn utflukt man skal til helgen, ikke sant, så man må planlegge og pakke fiskeutstyr og booke en hytte og sånne ting. Og så, og så går man over huset og vasker og rydder rent og, sånn at alt er på stell og så må en begynne å planlegge så vidt til arbeidsdagen neste dag da. Og så avslutter man liksom med å, ja man går inn på PC’en og, man er jo gjerne veldig oppdatert på sosiale medier da, det har man gjort hele dagen. Sendt ut twittermeldinger og mail og sånn, og så, og så ser man kanskje en sånn spennende og viktig dokumentar før man legger seg sånn halv elleve.

30. Drømmehverdagen -Oj! Er klokken så mye? Tida flyr! Normal søvnrytme, at det kanskje bidrar til at jeg har en jobb. Det hadde vært gøy…slik at: man føler seg ønsket Noe å stå opp til (uthvilt), god helse (fjerne angsten), strukturert hverdag (søvn og måltider) fungere i en jobb, ha et hjem Har fylt dagen med masse meningsfulle aktiviteter (være uunnværlig, arbeidslivet beskrives for eksempel mye i fht arbeidsmiljø og at man selv strekker til i fht kollegaer og arbeidsgiver) Noe å bryne hodet med Hadde vært fint bare å være tilstede Hus og hage, familie, grille ute, gå på besøk, være sammen med andre Økonomi til å leve av

31. Sammenstilling av hverdagsbildene Gap mellom det man greier, forventninger/ krav og ønsker Vet hva som forventes i samfunnet, men avstanden mellom kravene som stilles, det de ønsker og det de klarer å innfri oppleves i mange sentrale sammenhenger som uoverkommelig

32. Du stiller vanskelige spørsmål …har egentlig aldri tenkt så mye på det; For meg så har det egentlig bare vært veldig realistisk å komme meg gjennom den hverdagen jeg har, i stedet for å sitte og drømme om en annen en Det er jo helt, det er så rart å snakke om sånne drømmer Dette var veldig vanskelig…

33. Framtida er plagsom Å komme seg opp, starte dagen Hva kan gå galt i dag? Veldig vanskelig å se noe særlig langt fram (har nok med å komme seg gjennom dagen i dag), så det blir veldig mye her og nå Tidvis glede Et lyspunkt i hverdagen Framtida kommer og tar deg

34. Hva er viktigst i livet for deg?

35. Ikke slipp meg! Problem med mange eiere, det er det som er problemet Som erfaring- et livsfenomen mer enn en diagnose De drar med seg erfaringer, ofte tilbake fra oppveksten, grunnskole, videregående, fysisk sykdom, psykisk sykdom, ensomhet, annerledeshet, mobbing, fravær Sammensatt, problemene oppstår ikke i overgangene, men det er da de unge faller Utdanning/frafall arbeidsliv/uførhet De må følges opp i det «virkelige» liv- det er der de skulle ha vært (skole og jobb) Angstlidelser største enkeltdiagnosegruppe, med svært god prognose med adekvat behandling, hvor eksponering og aktivitet er avgjørende for bedring (Mykletun m.fl.2009) Trenger helhetlig oppfølging, koordinering- Ønsker om å bli sett, hørt og forstått Målrettet kvalifisering for arbeidslivet i kombinasjon med helsehjelp (skole, NAV, helsevesen og arbeidsliv)