Dynamikk i norsk høyere utdanning sett i et internasjonalt perspektiv Peter Maassen

1. Dynamikk i norsk høyere utdanning • sett i et internasjonalt perspektiv • Peter Maassen • NOKUT-Konferansen 2008 • Hamar, 29 April 2008

2. 1. Internasjonal HU dynamikk • 2. Dynamikk in norsk HU • 3. Utfordringer for norsk HU

3. Internasjonal kontekst HU politikk: • Europa: Felles politiske arenaer viktigere og viktigere • Fokus først og fremst på autonomi, ledelse, kvalitet, finansiering • Økende politiske interesse i innovasjon, diversitet/mangfold, internasjonalisering, personal politikk, konsentrasjon av de faglige og økonomiske ressursene i større fagmiljøer

4. Internasjonal kontekst HU politikk:Konsekvenser • Europeiske integrasjon av HU strukturer (Bologna) og HU politikk (Lisboa 2000) • Økende (grunn-)forskningsfinansiering gjennom europeiske strukturer (FP7; ERC; EIT) • Arbeidsdeling, konsentrasjon og samarbeid (nettverker, føderasjoner, fusjoneringer) • Utvikling av elite/ toppuniversiteter • Økende internasjonal konkurranse om talentene

5. Internasjonal kontekst Politisk: HU viktigere men mindre spesielt

6. Internasjonal kontekst Eksempler: Europa • Fellesstrukturer: European Higher Education Area • Felles politikk: Open Method of Coordination (OMC); European Research Area • European Research Council (ERC, part of FP7) • European Institute for Innovation and Technology (EIT) • European Qualification Framework (EQF)

7. Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonal • Nederland: 80-tallet reformer og nye styringsmodell (HOAK) • Sveits: diversitet i styring og finansiering på systemnivå • Sverige: 90-tallet reformer (Excellence og Frihet); high level of public research funding • Tyskland: Exzellenzinitiative • Finland: ’frivillige’ fusjoner og samarbeid • Danmark: globaliseringsstrategi • Portugal: Amerikanske universiteter som veileder

8. Tyskland Exzellenzinitiativ

9. Internasjonal kontekst Hvilken HU systemer eller universiteter gjør det best i Europa?

10. Internasjonal kontekst Hva vet vi? ’Rankings’ • Institusjon som helhet (f. eks. Shanghai, THS) • Fagområder (f. eks. CHE)

11. Internasjonal kontekst Hva vet vi? Konkurranse om forskningsfinansiering • European Research Council (første runde/2007) PhD produksjon

12. Internasjonal kontekst Rankings: Institusjon fokus kritisert Fagområde fokus: ”CHE Excellence Ranking of European Graduate Programmes in Natural Sciences”

13. Rankings • Academic Programme (research) quality • Ranking of Excellent European Graduate Programmes (2007: Natural Sciences and Mathematics) • Indentification of excellent and top programmes at European HEIs • Classification based on 4 indicators; student judgements; staff composition • http://www.che-ranking.de/cms/?getObject=485&getName=CHE-ExcellenceRanking&getLang=de

14. Rankings • Academic Programme (research) quality • Result: • Only 4 universities excellent in all 4 areas (University of Cambridge; Imperial College London; ETHZ; University of Utrecht), and 4 excellent in 3 areas (University of Copenhagen; University of Leiden; TU Munchen; University of Oxford) • 16 universities excellent in 2 areas • 42 universities excellent in 1 area

15. Europeisk forskningsfinansiering • ERC, første runde • 9100 søknader • Max. 300 grants • Relativ best: Sveits, Nederland, Finland, Sverige, Belgia • Relativ dårligst: Norge, Portugal, Bulgaria, Czechia • http://erc.europa.eu/pdf/memo.pdf

16. Hvilke land gjør det relativt best? • Sveits • Nederland • Sverige • Hvilke universiteter gjør det relativt best? • Utrecht; Leiden; ETHZ; Uppsala, Lund; København; TU Muenchen

17. Nåværende systemdynamikk i Norge • Ingen nasjonal strategi for høyere utdanning og forskning • Norge eneste OECD-land med en “teknisk” definisjon av ”universitet”. • Binært system beveger seg mot integrasjon • Drivkraft: enkeltinstitusjonenes ambisjoner • Dynamikk knyttet til universitetsstatus • Spørsmål ved kvalitet på profesjonsutdanning på bachelor-nivå • Fragmentert master- og doktorgradsutdanning • Lavt gjennomsnittlig lønnsnivå for vitenskapelig ansatte på seniornivå • Endringer i kunnskapsbehov i samfunnet

18. Nåværende systemdynamikk i Norge 9. Demografisk utvikling 10. Ungdom som flytter til storbyer 11. Bekymring om ”toppforskning”: finansiering, rekruttering og kvalitet 12. Ingen effektive institusjonelle eller nasjonale støtte til akkvisisjon av internasjonale forskningsmidler (ERC) 13. Finansieringssystemet for U&H er ikke effektivt: straffer samarbeid, basisfinansiering ikke ”gjennomsiktig” og for stor; kontroversiell resultatbasert del 14. Regionale UH institusjoner: Vanskelig å tiltrekke og holde på vitenskapelig personale på seniornivå 15. Offentlig overser betydning av den internasjonale dimensjonen (for eks. FP7; ERC; EIT; EQF; EM II).

19. Konsekvensene? • Systemhensyn spiller marginal rolle i endringsdynamikken • Binærstruktur gått ut på dato: økende intra-sektor mangfold, • universitetstittellen med uklart meningsinnhold, voksende press • på gjenværende høgskoler om å bli universitet. • 3. Finansiering av doktor- og mastergradutdanning spres for tynt utover: • vedvarende bekymring om kvalitet og effektivitet • 4. Mange små og ikke konkurransedyktige læresteder og studiesteder • 5. Svekket evne til å konkurrere internasjonalt? • (ERC første runde en tilfeldighet?) • 6. Norske institusjoner mindre og mindre tiltrekkende for utenlandske • vitenskapelig personale og studenter? • 7. Vansker med å tilby kvalitet i utdanning i store deler av landet?

20. Utfordringer norsk HU sett i ett internasjonalt perspektiv • 1. Utvikling av nasjonal strategi for høyere utdanning og forskning • 2. Ny universitetsdefinisjon • 3. Profilering av institusjoner og mangfold I systemet • 4. Fornyelse av finansieringsmodellen • 5. Langsiktige avtaler mellom institusjoner og Departement som del av en ny “pakt”

21. Utfordringer norsk HU sett i ett internasjonalt perspektiv • 6. Konsentrasjon av basis-bevilgning til grunnforskning • 7. Utvikling av forskjellige forskningsprofiler ved siden av grunnforskning • 8. Organisasjon og finansiering av forskerutdanning • 9. Lønn for akademisk ansatte • 10. Nye styrings- og ledelsemodeller

22. The end