attribusjon grunnleggende prinsipper
Download
Skip this Video
Download Presentation
Attribusjon – grunnleggende prinsipper

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 25

Attribusjon – grunnleggende prinsipper - PowerPoint PPT Presentation


  • 153 Views
  • Uploaded on

Attribusjon – grunnleggende prinsipper. Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov 2010. Hva er attribusjon?. KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD Interpersonlig attribusjon (om andre): "Per strøk til eksamen”  ”… fordi han…”

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Attribusjon – grunnleggende prinsipper' - lester


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
attribusjon grunnleggende prinsipper

Attribusjon – grunnleggende prinsipper

Frode Svartdal

Universitetet i Tromsø

Nov 2010

hva er attribusjon
Hva er attribusjon?
  • KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD
    • Interpersonlig attribusjon (om andre):
      • "Per strøk til eksamen”  ”… fordi han…”
    • Intrapersonlig attribusjon (selvattrtibusjon):
      • "Jeg blir lett irritert når X griper ordet i diskusjoner”  ”… fordi jeg …”
attribusjon
Attribusjon
  • Attribusjoner er kognitive
  • Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke alltid holdbare)
    • Mange slagsider (systematiske feil)!
  • Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige – fenomenologi
  • Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess
  • Attribusjon har konsekvenser
    • Eks.: Lært hjelpeløshet
attribusjon eksempler
Attribusjon: Eksempler
  • Hans skumper borti Per
    • “Hans oppfører seg truende” [attribusjon av ond hensikt hos Hans]
    • “Hans var uheldig” [attribusjon til situasjonen]
  • Lært hjelpeløshet
    • Opplever manglende kontrollmulighet  “Samme hva jeg gjør, så nytter det ikke” [attribusjon av lav kontroll]  gir opp
  • Mange flere…
attribusjon disp vs sit
Attribusjon: DISP vs. SIT
  • Attribusjon = vår (forskerens) tolkning av hvordan folk tenker kausalt
  • 1. Observerer: ”Hans mistet koppen i gulvet fordi han er en klums”
  • 2. Tolker:Klumsete = egenskap ved Hans = disposisjonell attribusjon
  • 1. Observerer: ”Karl strøk fordi oppgavene var så vanskelige”
  • 2. Tolker:Vanskelige oppgaver = situasjonelt = situasjonell attribusjon
attribusjon teorier
Attribusjon: Teorier
  • H. Kelley: ANOVA-modellen
    • Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i situasjonen (SITUASJONELT)?
      • Dette bestemmes av flere forhold, eks. hvor vanlig en handling er:
        • Bare Per strøk til eksamen (ingen andre)  noe med Per (DISP)
        • Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen  noe med eksamen (SIT)

ANOVA = ”ANalysis of Variance”

kelley anova
Kelley: ANOVA

Situasjonell

Disposisjonell

Vanlig?

Konsistent?

Spesifikk?

”Per fikk A til eksamen” - INGEN ANDRE I KULLET FIKK A

- PER FÅR OFTE A PÅ ESKAMENER

- PER GJØR DET BRA PÅ FLERE ARENAER

= ____________ attribusjon

kelley
Kelley
  • To teorier:
    • ANOVA-modellen (1967)
    • Kausale skjemaer (1973)
      • Kritikk av ANOVA-modellen
      • Ny teori om hvordan attribusjon foregår
      • Discounting
      • Augmenting
kelley1
Kelley
  • Discounting (”tvilsprinsippet”)
    • Tendens til å legge mindre vekt på en årsak hvis andre mulige årsaker er til stede i situasjonen
      • Selger: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?”
      • Nabo: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?”

Vennlig? Vil selge meg noe?

?

Vennlig

kelley2
Kelley
  • Augmenting (”styrking”)
    • ”Har lyst på en skitur i morgen, gitt” ( + ) +
    • ”Har dette ekle gnagsåret på helen” ( - )

Gikk faktisk på skitur

Augmenting: Vi legger større vekt på en mulig årsak når vi

vet at atferden inntraff til tross for en hemmende årsak

attribusjon teorier1
Attribusjon: Teorier
  • Daryl Bem: Selvattribusjon
    • Enkel teori:
      • Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler…
      • Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd
    • Eksempel:
      • “Er du sulten”?
        • Verken sulten eller mett  SPISER MYE  “Jeg var sulten!”
        • Verken sulten eller mett  SPISER LITE  “Jeg var ikke så sulten”

Sosial informasjon

selvattribusjonsteori
Selvattribusjonsteori
  • Enkel, kognitiv teori
    • Vi trekker slutning om private forhold (holdninger, meninger, følelser) fra observasjon av egen atferd
  • Lansert opprinnelig (ca. 1964) som alternativ til Festingers dissonansteori (mer senere…)
  • Direkte inspirert av…

Skinner, B. F. (1945).The operational analysis

of psychological terms.Psychological Review, 52,

270-277

attribusjon dimensjoner
Attribusjon: Dimensjoner
  • Lokus: Hvor plasseres forklaringen?
    • ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige”  SITUASJONELL ÅRSAK
    • ”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok”  PERSONLIG ÅRSAK
  • Stabilitet/ustabilitet
    • "Per strøk fordi han er dum"  STABIL
    • "Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene"  USTABIL
  • Global vs. spesifikk
    • ”Per strøk fordi han er håpløs med tall”  GLOBAL
    • ”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon”  SPESIFIKK
  • Kontrollerbare vs. ukontrollerbare:
    • "Per strøk fordi han ble syk under eksamen”  UKONTROLLERBAR
    • "Per strøk fordi han ikke hadde lest nok”  KONTROLLERBAR
attribusjon eksempler1
Attribusjon: Eksempler

Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt

  • Placebopiller til søvnløse; to forskjellige beskjeder:

Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc."

Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende”

Hvem sovnet raskest?

storms nisbett 1970 reversert placeboeffekt
Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt

Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc."

Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende”

URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN):

LIGGER I SENGEN  URO SKYLDES PILLEN  KAN SLAPPE AV  SOVNER

URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER:

LIGGER I SENGEN  URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN  SOVNER SENERE

attribusjon eksempler2
Attribusjon: Eksempler

Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973)

Undermining (Deci & Ryan, 1987)

Unger lekte/tegnet med fargestifter (noe de liker). Så:

Gruppe 1: Får belønning for å leke

Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke

Hva skjer?

overrettferdiggj ring lepper greene nisbett 1973
Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973)

Gruppe 1: Får belønning for å leke

Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke

LEK REATTRIBUERES FRA INTERNE TIL EKSTERNE ÅRSAKER:

LEKTE FØR UTEN BELØNNING  BELØNNING  MIN MOTIVASJON???

LEK ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER:

LEKER UTEN BELØNNING  ”JEG LIKER Å TEGNE”

Se metodeboken (Svartdal, 2004, s. 189)

sysematiske feil i attribusjon
Sysematiske feil i attribusjon
  • Feil – i forhold til hva?
  • Norm: Kelley’s ANOVA-modell
  • Ehmm… Denne normen er egentlig forkastet av Kelley selv!
  • Likevel:
den fundamentale attribusjonsfeilen
Den fundamentale attribusjonsfeilen
  • Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1967)
  • Correspondence bias (Jones & Davis, 1965)
    • Årsaker til atferd tilskrives i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses
    • Eksempel: Bil farer forbi i 50-sonen  ”fartsbølle” (DISP)
    • Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz (1977): "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene.
    • Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen)

Correspondent inference

theory – meget viktig!

akt r observat rforskjeller
Aktør-observatørforskjeller

Jones & Nisbett (1971)

  • Aktør Situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet”
  • Observatør Disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle midt på stuegulvet”

Forklaring 1: Aktører har situasjonen i fokus;

observatører har personen i fokus

Forklaring 2: Ulik informasjon (aktør nyansert til situasjonens krav;

observatør ser en person man antar er stabil over situasjoner

self serving bias miller ross 1975
Self-serving bias (Miller & Ross, 1975)
  • Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt
  • Mer generelt: Attribusjon som beskytter el. fremhever selvfølelsen
  • Om grupper: ”Ultimate attribution error”
    • Ingroup: Suksess forklares disposisjonelt; det gale forklares situasjonelt
    • Outgroup: Suksess forklares situasjonelt; det gale forklares disposisjonelt
  • “Belief in a just world” (Lerner, 1977)
    • Voldektsoffer  skyld
    • Arbeidsløs  egen skyld

Fundamental attribusjonsfeil; self-serving bias

falsk konsensus
Falsk konsensus
  • ”Andre er som meg”
    • Røyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker?
    • Ikke-øyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker?

Forklaringer: 1. Selektiv informasjon (røykere omgås andre røykere)

2. Skjev erfaring (røyking tar mye tid og oppmerksomhet)

illusion of control langer 1975
Illusion of control (Langer, 1975)
  • Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at dette er feilaktig.
  • Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1 – gevinst $50.

VELGE lodd -- Salg: $8.67

TILDELT lodd -- Salg: $1.96

M.a.o.: VALG  følelse av kontroll over utfall

R

misattribusjonseffektene
Misattribusjonseffektene
  • Utgangspunkt
    • Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell uspesifikk aktivering + kognitiv merkelapp
  • Implikasjon
    • Hvis man bruker ”feil” kognitiv merkelapp, kan man mistolke den emosjon som oppleves
    • Eksempel: Dutton & Aron, 1974 (bakerst i metodeboken)
misattribusjon dutton aron 1974
Misattribusjon (Dutton & Aron, 1974)
  • Mannlige personer går over (a) skummel hengebro eller (b) solid betongbro
    • Betongbro  ingen arousal
    • Hengebru  arousal (redsel)
  • Siden emosjoner = arousal + kognisjon, og kognisjonen lett kan endres, vil også emosjonen kunne endres
  • Fp-ene møtes av en attraktiv kvinne midt på bruen
    • Avhengige variabler
      • Historie til TAT-kort
      • Telefonnr. oppgir ”hvis du har spørsmål” – antall som ringer
  • Resultater
    • Mer sex-relatert innhold i historiene til TAT-kortene på hengebroen
    • Flere fra hengebroen ringte fordi de ”lurte på noe”
ad