Bygningshistorie
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 12

bygningshistorie PowerPoint PPT Presentation


  • 131 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Vestre Bråte ”bygdetun” ble valgt som 1000 års sted for Hobøl Kommune. Eiendommen er fredet av riksantikvaren, som selv besøkte stedet i 2010. Navnet ”Bråte” kommer av gammel korndyrkingsmåte med bråtebrenning. I asken ble rugen sådd og moldet ned med bråteriver.

Download Presentation

bygningshistorie

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Bygningshistorie

Vestre Bråte ”bygdetun” ble valgt som 1000 års sted for Hobøl Kommune.

Eiendommen er fredet av riksantikvaren, som selv besøkte stedet i 2010.

Navnet ”Bråte” kommer av gammel korndyrkingsmåte med bråtebrenning.

I asken ble rugen sådd og moldet ned med bråteriver.

Første gang Bråte nevnes i skrift var i 1376/77 i forbindelse med en feid

mellom Halvor Jonsen og Sten Torgirsen om 6 øresbols eie i Bråte.

Christoffer Toresen var første selveiende bonde på vestre Bråte i 1728, og han hadde ord på seg til å være en dyktig bonde.

Far hans hadde vært oppsitter og deleier i vestre Bråte.

Bilde er tatt ca.1880 utenfor hovedhuset på vestre Bråte

bygningshistorie

Vestre Bråte

Gnr/bnr 85-8

Her ser vi løe hvor det eldste er fra 1580 og senere utvidet, og med fjøs fra ca 1850 som tilbygg. Uthus ved siden av er nå revet og ble erstattet med en ny driftsbygning bygget etter 1959.

Håndskisse av tunet rundt 1880. Tunet defineres som et åpent firkanttun, som var vanlige på Østlandet på 1700 tallet.

Eiendommen forvaltes av stiftelsen Vestre Bråte bygdetun.


Bygningshistorie

Hovedhuset sett fra østsiden.

Hovedhus fra senbarokk/rokokkotiden oppført 1764:

-Bygningen har 160m2 grunnflate, laftet og er et 2 etasjes stuehus med loft og kjeller av gråsteinsmur satt i leire.

Utvendig stående tømmermannskledning i1”x7 ” dimensjon, overligger har avrundede hjørner. Ut fra festemidler som er brukt så er panelet satt opp rundt 1870-80.

Noe panel må påregnes skiftet og erstattet med oppgangssagede bord.

Vinduer er rokokko vinduer og er fra samme tid som oppføringen i 1764. Vinduene har vært vedlikeholdt i mange omganger og ruter er av sylinderglass.

Inngangsparti som ”ark ”på tresøyler hvor panelet i gavl er laget som forbandt for å imitere datidens europeiske murhus.

Utførelsen har jeg ikke fått dokumentert, men det ser ut som om bordene er høvlet spor i og ellers er utført med not og fjær.

Bygningen har høy antikvarisk verdi, men det finnes et tilsvarende bygg fra Børsum i Ås som er fra samme periode og med samme planløsning.

Hovedhuset:

I følge dokumenter som finnes skal bygningen være oppført i 1764, men

årstallet har vært diskutert, og flere mener at bygningen er satt opp før, i og

at oppsitteren ble selveier i 1728.

Bygningen er rokokko inspirert og haret flott inngangsparti med saltak, hvor

panelet i gavl er kvaderpanel som skal imitere datidens europeiske murhus.

Ståltakplater ble lagt en gang på 1990 tallet, som erstattet gammel tegltakstein.

Arbeidet er uansett reversibelt og taket bør tilbakeføres til det opprinnelige.

Detalj av gavl til saltak overinngangspartiet. Spor kan være håndhøvlet, saget, tappet ut eller høvlet med not og fjær. Kledningen kalles for kvaderpanel.


Bygningshistorie

Fra østre soverom i 2.etasje.

Rokokkovindu fra 1764.

Tilstand på vinduene er gjennomgående bra, men en ser lett framskredet forfall og samtlige vinduer trenger vedlikehold. Enkelt håndhøvlet vindusomramming i hulkilprofil og kant, og med vannbrett/dryppnese over.

Rominndeling i hovedhuset:

1.etasje: vf/gangsom er ombygd med mellomgang. Kjøkken med grue, tidligere spisskammer er omgjort til brakkesenger en gang etter 1832. Dagligstue/spisestue. Storstue. Vestkammer, som tidligere var soverom.

2.etasje: Vestre soverom. Østre soverom. Østre kammer og vestre kammer. Gangareal.

Loft: 2 store åpne rom, som i dag huser arbeidsredskaper fra gården.

Kjeller: Under deler av bygningen med inngang fra utsiden.

Eldste inventaret i hovedhuset et flott skap med pen dekor og er antakelig senbarokk/nyklassisisme rundt 1750-60


Bygningshistorie

Referansebygg i lokalmiljøet til hovedhuset på vestre Bråte.

Gammel hovedbygning på Brødholt i Hobøl, oppført ca. 1650

Og revet i 1901.

Hovedhuset på Børsum i Ås kommune. Oppført 1747 og forvaltes i dag av Follo museum

Uthushistorien på vestre Bråte.

Låven eller la´går´n har fjøs som tilbygg på vestsiden , antakelig fra rundt 1850. Selve låven er en gammel laftet treskelåve med løer og deretter

har vi en nyere treskelåve inntil den gamle. Øst for den nyere treskelåven er det innebygd en stall med fortrev.

Lafteteknikken som er brukt på den eldste delen er beskrevet som: ovale lafteknuter og firkanta laftekryss. Jeg har ikke hatt tilgang til låven, men

Riksantikvaren har foretatt indendrokronologisk undersøkelse og tidfester denne bygningen til rundt 1550. Noen av stokken ble datert til å være

hogd rundt 1400, og da er dette låvepartiet noe av det eldste vi har i Østfold fylke.


Bygningshistorie

Detalj av beitski til låveporten. I stokkendene kan en se verktøyspor etter hugg fra laftebila, både i endene og noe etter skantingen. Ulike dimensjoner er bruk til laftet.

Fin detalj av nøkkelhull.

Noe sprekkmønster i stokkene kan tyde på at det er lafta med rått virke, og vi ser av novhogga ved kinning at de ikke er godt sammenføyde. Spor etter bile finnes både på kinning, stokk og endene.

Til venstre er den eldste delen av låven fra 1550. Nyere del, men dog gammel er satt butt i mot novarmene/laftehode til den gamle låven og med tilpassa novarmer for å stø opp.

Romansk inspirert bueportal, eller en tilfeldighet? Ikke godt å si, men hele lengda på langveggen er utført som en sval(gang), og dette gir plass til oppbevaring av redskaper m.m. Røstet til svalen har jeg ikke kommet til for å dokumentere utførelsen av.


Bygningshistorie

Inngangsparti til den eldste låven. Dørgaupa er skjøtet som skråskjøt med hake og åpningen har måtte vært annerledes tidligere?

I tradisjonell lafting så ville gaupa være der de skrående endene er.

Om mulig tilpasset en nyere tids redskaper. Her er ikke beitskiene plugget i stokken med dymlinger, men har søyle konstruksjon og innfestet med tapp. Ev. endringer må være utført før 1880, da foto fra 1880 tilsvarer slik det fremstår i dag.

Under dørgupa er det verktøyspor og merke fra bila, om mulig skarvøks.

Fra venstre mot høyre: ”nye” låven, gamle låven og fjøset. Stiftelsen har fått lite midler fra kulturminneforvaltninga, og her er det tydelig langt framskredet elde på kledning.


Bygningshistorie

Det er stor variasjon på novhogga til de enkelte stokkene, men vi ser av feltskissen og av foto at dette er to ulike laftemetoder fra ulike tidsepoker.


Bygningshistorie

Sprang i novrekka ut mot røstet gir solid binding for svalen. Gamle låven.

Novhogg i gamle låven.

Novhogg i gamle låven.

Spranget i novrekka er nok utført når en bygde den nye låven til den gamle for å få en penere fasade. Praktisk løsning når dette ga en romslig sval(gang)

Strekkfisk montert i sval(gang) på gamle låven.

Novhogg inne fra sval(gang) i gamle låven.


Bygningshistorie

I god tro…

Her ser vi at man har skiftet ut tretakrenna og brukt stålkroker som feste. Svaret på den riktige utførelse av takrennekrokene som opprinnelig var brukt finnes på bryggerhuset 25 meter unna. Arbeidet er pent utført, men ikke helt etter boka…

Skjult viten? Her er fasiten.

Staselig empirevindu i den nyeste låven.

Syllstokken er halvveis oppspist til den nye låven. Dørstokken er skiftet ut i nyere tid.


Bygningshistorie

Fjøset som tilbygg til gamlelåven. Vindu i empirestil fra fjøset ble bygget ca. 1830-50. Fjøset er panelt etter 1900, da foto fra 1880 og 1900 viser fjøset uten panel. Inngangsdør er kommet etter 1900, da foto fra de samme årstallene viser inngang ved innfesting av tilbygget.

Foto av låve og fjøs ca. 1880, og her ser vi den opprinnelige inngangen til fjøset.

Foto av tunet og barna på gården ca. 1900, og her skimter vi den opprinnelige inngangen til fjøset og uten stående kldening. Nærmeste uthusene er vognsjulet og bua, som i dag er revet.

Flyfoto fra 1959 av vestre Bråte.


Bygningshistorie

Bryggerhus med nyere tilbygg.

  • Bryggerhuset er ei laftet stue/bur fra ca 1750-1800 og er noe mindre enn de små husmannsstuene vi har i Hobøl, men her kan godt ha vært bolig for drengskar med følge.

  • Vedskjul er mulig oppført rundt 1900.

  • Gavlvegg til bryggerhus har 1”x7” stående tømmermannskledning og oppgangssaget.

  • Kledning har langt framskredet elde og bør fjernes for å sette bygget tilbake til opprinnelig stand.

  • Vindu i gavl er klassisisme og i bra stand.

  • Dørblad med gjæret ramtre og speil av 2 breie bord. Foring i bra stand, men trenger generell vedlikehold og males med linoljemaling. Pene profiler på omramming.

  • Takstein som enkelkrommet tegl, bør rengjøres.


Bygningshistorie

Det er mye sprekk i tømmeret, noe som tyder på at stokken var rå når laftet ble utført.

Bygningen generelt har framskredet elde og her trengs det restaurering.

Bygningen har høy arkitektonisk verdi og det bør ikke gå for lang tid før en bestemmer seg for tiltak.

Novhogg er lett synelig å gjenkjenne. Fine verktøyspor i kinningene.Garp nesten fraværende på det ene novhogget.

Langt framskredet elde på hjørnekasse

Fin detalj på tretakrenne med trerennekroker.

Syllstokk tilpasset tørrsteinstablet grunnmur. Råte i stokken har resultert i kiling under syllstokken.

Sånn skal ikke spunsing utføres, her er det brukt maxbovirke og spiker.


  • Login