1 / 27

Erfaringer ved Morellbakken skole

Erfaringer ved Morellbakken skole. Mål for økta. Oppstart – rammebetingelser Hva har vi gjort til nå? Erfaringer fra en lærer. Oppstart ved Morellbakken skole. 8.trinn: 132 elever 10 lærere Rektor og assisterende rektor. Skolens visjon: å utfordre, utforske og utvikle framtida!.

Download Presentation

Erfaringer ved Morellbakken skole

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Erfaringer ved Morellbakken skole 0805 2014 Trondheim

  2. Mål for økta • Oppstart – rammebetingelser • Hva har vi gjort til nå? • Erfaringer fra en lærer 0805 2014 Trondheim

  3. Oppstart ved Morellbakken skole • 8.trinn: 132 elever • 10 lærere • Rektor og assisterende rektor 0805 2014 Trondheim

  4. Skolens visjon: å utfordre, utforske og utvikle framtida! Satsningsområder: • Lesing og skriving • Vurdering for læring • IKT-støttende læring • Elevmedvirkning Tverrfaglighet 0805 2014 Trondheim

  5. Skoleutvikling Skriving som en driver i skoleutvikling 0805 2014 Trondheim

  6. Hvordan har vi jobba med skriving og Skrivestienved Morellbakken? • Tenkeskriving • Skrivetrekanten • Skriverammer

  7. Skriv et brev til læreren din

  8. Tilpassing «...danningsprosessen er avhengig av et møte mellom fagstoffet og eleven på en slik måte at eleven blir berørt, og gjerne litt utfordret.» (Aase, 2005) Dette prinsippet gjelder også lærere!

  9. Hvordan berøre lærerne? • Læringsøkta må oppleves nyttig. Både i det lange løp, men også her og nå i planlegging av opplegg og timer. • For å kunne tilpasse kompetansehevinga til den enkelte lærer må vi vite hva de andre driver med. • Snakk med folk. Snok på læringsplattforma, bruk eksempler på skriveopplæring som foregår på skolen fra så mange fag som mulig. • Operere på plussida! • Ledelsen må med!

  10. Her er vi nå • Vis fram det dere har funnet på huset • Fortell hva som er bra med skriveoppleggene

  11. Hvor skal vi? • Skriveplan for skolen Minstekrav for elevene: to skriveoppdrag i hvert fag pr år. Del av lokal læreplan. • Kompetanse i personalet Minstekrav for lærerne: bruke tenkeskriving, Skrivetrekanten og funksjonell respons i undervisninga.

  12. Vi skal lære noe Hva består en læringsøkt ved bruk av Skrivestien av ?: • Refleksjon rundt egen praksis • Lese fagartikler, reflektere og diskutere med utgangspunkt i disse • Se videoforedrag og samtale om disse • Dele erfaringer og opplegg • Utforme skriveoppgaver

  13. Start øktene med refleksjon rundt egen praksis • Hva gjorde du for at elevene skulle bli bedre skrivere? • Hva fungerte ? • Hva vil du gjøre annerledes neste gang? • Å reflektere rundt det siste spørsmålet driver oss framover

  14. Les sammen! • Sett av tid til å lese fagartiklene! • Grunnlagsdokumentene er henta fra Skrivestien • Førlesingsfase: kort muntlig sammendrag • Leseskjemaet fungerer godt til refleksjon i etterkant. Hva var interessant for min skriveundervisning? • Hvilke konsekvenser får dette for min undervisning?

  15. Lage oppgaver • Alle lærere får i lekse å utforme et skriveopplegg som skal gjennomføres til neste skoleringsøkt. • Bør være smått: • Tenkeskriving • Sammendrag • Labrapport • Ei oppgave som ivaretar Skrivetrekanten

  16. Oppsummering: • Bruk det du kan og vet om god læring også når voksne skal lære. Hold deg på plussida! • Lag en skreddersøm kollegene dine basert på den skriveopplæringa som skjer på huset og hva dere som prosjektledere kan. • Les fagartiklene sammen. • Utform oppgaver i alle fag. • Reflekter over egen skriveundervisning.

  17. Vi er alle skrivelærereSkriving som metode for å lære naturfag Et(t?) eksempel

  18. Problemstilling • Naturfagundervisning tidligere • Hva fungerte? • Hva fungerte ikke? • Skriving i naturfag på Morellbakken • Hvorfor?

  19. Måter å bruke skriving på i naturfag • Lab-rapporter • Oppgaveløsning • Sammendrag • Skriftlige prøver • Avskrift fra tavla • Fagartikler

  20. Elevenes oppdrag: 1.Forklare begreper med egne ord 2. Systematisere begrepene i et tankekart 3. Skrive en sammenhengende fagtekst veg hjelp av begrepstabell og tankekart

  21. Begrepstabell

  22. Begrepstabell m. elevenes beskrivelse

  23. Tankekart

  24. Fagtekst – et eksempel Økologier læren om samspillet mellom de biotiske- og abiotiske faktorene i et økosystem. Med biotiske faktorer mener vi alt som er levende (alle arter). Det vil si planter, dyr, bakterier og sopp. Abiotiske faktorer er alt det som ikke er levende, men som har påvirkning på det som er levende. Det er for eks. vann, vind, temperatur og jordsmonn. Biosfæren er det området hvor vi finner liv. Fra langt nede i havet til Mont Everest. På jorda har vi sju ulike biomer. Tundra, regnskog, .........og ørken. I Norge finner vi bare tre av disse biomene. Et biom er...........

  25. Skriving gir bedre forståelse av naturfag • Bevisstgjør eleven • Gir mestringsfølelse • Skrive på fagets premisser

  26. Takk for oss! 0805 2014 Trondheim

More Related