1 / 32

Hevning

Hevning. Forelesning obligasjonsrett høst 2007, 3. avdeling Professor dr. juris Olav Kolstad. Hevningsbegrepet. Hevning innebærer at kreditor opphever partenes gjensidige rett og plikt til å oppfylle avtalen in natura, fordi det krav han har mot den annen part, er misligholdt Hagstrøm s. 409

laszlo
Download Presentation

Hevning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hevning Forelesning obligasjonsrett høst 2007, 3. avdeling Professor dr. juris Olav Kolstad

  2. Hevningsbegrepet • Hevning innebærer at kreditor opphever partenes gjensidige rett og plikt til å oppfylle avtalen in natura, fordi det krav han har mot den annen part, er misligholdt • Hagstrøm s. 409 • Hovedforpliktelsen bortfaller • Kj. § 64(1): ”Når kjøpet heves faller partenes plikt til å oppfylle kjøpet bort” • UNIDROIT Principles art. 7.3.5 (1): ”Termination of the contract releases both parties from heir obligation to effect and to receive future performance” • Gjelder begge parters forpliktelser • Avhjelp (retting/omlevering) kan hindre hevning • Hevning i så fall en subsidiær sanksjon • Kjl. § 37, avhl. § 4-10(4), hvtjl. §§ 25 og 26, bustadl. § 33

  3. Avtalen som sådan faller ikke bort • Utelukker ikke krav på erstatning for kontraktsbruddet • UNIDROIT Principles art. 7.3.5(2): ”Termination does not preclude a claim for damages for non-performance” • Kjl. §§ 22(1), 2. pkt., 30(1), 2. pkt, fkjl. §§ 19, 26, avhl. §§ 4-1(1), 4-8(1), hvtjl §§ 11, 21(1), bustadl. §§ 17, 29 • Lojalitetskravet i kontrakt vil bestå • En rekke avtalevilkår vil fortsatt kunne bestå • Forretningshemmeligheter, voldgift m.v., se kjl. § 64(4) • Mao ikke ugyldighet • Avtalen ”oppløses” ved at avtalte prestasjoner ikke skal erlegges, men partene vil kunne ha plikter og rettigheter knyttet til gjennomføringen av ”oppløsningen”

  4. Hevning og andre irregulære opphørsgrunner • Grensen mellom hevning og bristende forutsetninger vil kunne være tvilsom • Terminologisk spørsmål? • Hevning forbeholdes virkningene av kontraktsbrudd • Særlig problematisk i forhold til etterfølgende atferd og forutsetningssvikt • Storsentereier A leier ut butikklokale til B som skal starte sportsbutikk. B understreker i forhandlingene at det er sentralt for ham at det ikke er og ikke vil starte opp konkurrerende sportsbutikker i storsenteret. A uttrykker forståelse for dette. 6 mnd senere leier A ut lokaler til en konkurrerende sportsbutikk i storsenteret. • Mislighold fordi ytelsen er forringet? • Mislighold er oppfyllelsessvikt som ikke skyldes kreditor eller andre forhold han svarer for • Dom på naturaloppfyllelse, positiv kontraktsinteresse • Ugyldig, avtl § 36? • Ikke dom på naturaloppfyllelse, negativ kontraktsinteresse • Handlinger som angriper selve substansen i ytelsen mislighold og hevningsgrunnlag • Vanskelige grensedragningsspørsmål kan oppstå

  5. Hevningsvilkåret ved total hevning – ”vesentlig kontraktsbrudd” • Heving krever vesentlig kontraktsbrudd • Alminnelig kontraktsrettslig prinsipp • Andre hevingsvilkår krever særskilt hjemmel • For eksempel tilvirkningskjøp, kjl. § 26 (vesentlig formålsforfeiling) • Lovhjemler: Kjl. §§ 25, 39 og 54-55, fkjl. § 27, avhl. § 4-3, 4-13 og 5-3, hvtjl. §§ 15, 26 og 43, bustadl. §§ 20, 34 og 57, pakkereisel. § 5-1, tfl. §§21, 26 og 30, husll. § 2-12, jf. §§5-7 og 9-9, pantel. §1-9, selskapsl. § 2-36(1)(b) • Fkjl. § 32: Mangel gir grunnlag for heving ”unntatt når mangelen er uvesentlig” • Ikke uten videre ”vesentlig” selv om den ikke er ”uvesentlig” • NS 8405 pkt 39.1 • Rettspraksis: Se f.eks Rt. 1981.379, Rt. 1998.1510 Ekte hussopp, Rt. 1999.408 Garasjedommen • UNIDROIT Principles art. 7.3.1(1) • ”A party may terminate the contract where failure of the other party to perform an obligation under the contract maounts to a fundamental non-performance” • Begrunnelse: Rammer kontraktsparten særlig hardt • Kreditor må ha en tungtveiende interesse i å heve

  6. Skjønnstemaet/vesentlighetsbedømmelsen • Er heving, alle forhold tatt i betraktning, en rimelig reaksjon på misligholdet? • Skal etter rettspraksis avgjøres på bakgrunn av en sammensatt helhetsvurdering • Rt. 1998.1510 Ekte hussopp: ”Svaret beror etter alminnelige kontraktsrettslige regler på om kontraktsbruddet etter en helhetsvurdering må betegnes som vesentlig. Vesentlig er kontraktsbruddet hvis det har gitt kjøperen en rimelig grunn for – etter at kjøpekontrakten er gjennomført fra begge sider – å si seg løs fra kontrakten, slik at de gjensidige ytelsene skal tilbakeføres” (s. 1518).

  7. En samlet vurdering av alle typer mislighold avgjørende • ”Kummulering” • RT. 1980.901: Betalingsmessig i leiekontrakt og urettmessig innflytting vesentlig kontraktsbrudd, ”ganske særlig når man ser disse forhold i sammenheng” • Mangler og forsinkelse • Ot. prp. nr. 80. (1986-87) (kjl): ”Foreligger … mangel sammen med forsinkelse, må man se på den samlete betydning for kjøperen ved vurderingen av hevningsvilkårene”. • Hovedforpliktelser og sideforpliktelser • Aktuelt og forventet mislighold (fremtidsprognosen) • Rt. 1998.1980 GlasMagasinet: Spørsmålet om det kunne legges vekt på ulemper som ville oppstå i neste fase av oppusningen besvart bekreftende

  8. Momenter i vesentlighetsbedømmelsen - oversikt • Det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse • Den faktiske betydningen for kreditor. • Virkningen for debitor • Kreditors opptreden • Årsaken til kontraktsbruddet • Gjentagelsesfare • Alternative misligholdsbeføyelser • Da vesentlighetsvurderingen beror på et individuelt skjønn, lar det seg ikke å sette opp en uttømmende liste • Relevante momenter vil variere med kontraktstypen og karakteren av misligholdet

  9. Det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse • Utgangspunktet for vurderingen • ”Utgangspunktet og det sentrale moment i vurderingen er det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse - dvs den objektive mangelen ved eiendommen, og da både mangelens karakter og mangelens omfang”. • Rt. 1998.1510 på s. 1518. • Kontraktsavviket avgjørende • Kontrakten styrende for vurderingen • Forsinkelsens lengde og betydning • Eks: Sesongvarer levert utenfor sesong • Mangelens karakter og omfang • Avviket kan ikke være ubetydelig • 18% av 100 kasser appelsiner ikke vesentlig, Rt. 1927.43 • Soppskadd hus på 70 mål tomt egnet for tomtesalg ikke vesentlig, Rt. 1926.791 • Er ikke varen av den art den ble solgt som vil det regelmessig foreligge vesentlig kontraktsbrudd • Vesentlig der sofa solgt som antikk uten å være det, Rt. 1912.92

  10. Kjøperens økonomiske tap et mål på omfang/betydning • Rt. 1999.408 Garasjedommen • Kostnadene ved å leie annen parkeringsplass (pris 430, tap 50) • Rt. 2002.1110 Bodumdommen • ”Det irregulære mellomværendet med EVA Norge hadde på overtakelsestidspunktet stor økonomisk betydning for driftsresultatet og dermed for de reelle verdiene i selskapet. Bodum fikk det de med rimelighet kunne forvente å få”. • Kontrakter der nøyaktig oppfyllelse er av særlig viktig • Leiebil til bruk i ferien • Lettere vesentlig hvis synbart • Vesentlighet og mislighold av biforpliktelser og forpliktelser av (normalt) mindre betydning for øvrig

  11. Den faktiske betydningen for kreditor • Må avgjøres individuelt (kan gå begge veier) • Eks: Lang forsinkelse, men ingen negative følger • Går Rt. 1923 I.468, Furustav for langt? • Forholdet må være synbart • Innsiktsrekvisitt • Hva har misligholderen grunn til å regne med som betydningsfullt? • Har blitt tillagt stor vekt i praksis • For eksempel Rt. 1998.1980, Rt 1978.767 • Vanligvis ikke tungtveiende for pengeforpliktelser • Avviket i forhold til kontraktens krav i fokus (beløpets størrelse, lengden av et betalingsmislighold, partenes stilling m.v.) • Er det synbart at rettidig oppgjør har særskilt betydning vil dette allikevel være tungtveiende • Rt. 1999.408 Garasjedommen: ”Det er ikke noen konkrete forhold som tilsier at garasjeplassen betydde spesielt meget for kjøper”. • Kunne leie, men usikkert hvor lenge. • Gode parkeringsmuligheter på bakken, men ikke helt det samme. • Hadde for øyeblikket ikke egen bil. Kunne ikke tillegges særlig vekt.

  12. Virkningen for debitor • I en helhetsvurdering må også hensynet til debitor trekkes inn • For eksempel Rt. 1998.1510, Rt. 1999.408, Rt. 1956.664, Rt. 1922.308 • Skjerpet vesentlighetskrav i tilvirkningskjøp et eksempel på at debitors forhold tillegges vekt, kjl. 26 • Tidsaspektet • Selger har innrettet seg på at kontrakten er bindende • Rt. 1999.408 Garasjedommen: ”Det rammer selgeren hardere når et hevningskrav først fremsettes etter lang tid. Det må kunne legges til grunn at selgeren innrettet seg på at prisavslag var den misligholdssankjon som var aktuell. Når det – slik som tilfellet er her – er et fallende eiendomsmarked, vil det også være mulig for kjøperen å benytte en hevningsadgang i spekulasjonsøyemed”. • Kontraktsgjenstanden har stor verdi og er ukurant å omsette • Ikke et mothensyn mot hevning dersom virkningene for debitor er begrensede • Rt. 1980.901: Husselger fikk medhold i at kjøpers mislighold var vesentlig, bl.a. fordi ”boligmarkedet i Tønsberg-distriktet ikke er så vanskelig at [kjøperen] ikke skulle kunne skaffe seg ny bolig” (s. 911). • Proporsjonalitetstest? • Uproporsjonal byrde på debitors hånd?

  13. Kreditors opptreden • Rt. 1999.408 Garasjedommen • ”Etter min syn er det av betydning at kjøperen lenge syntes å ville nøye seg med å kreve prisavslag.” • Årsaken til kontraktsbruddet • Kan noen av partene bebreides? • I Rt 1998 side 1510 Ekte hussopp (side 1518 nederst) • Ingen var å bebreide • Særlig tungtveiende i langvarige kontraktsforhold • Bør ikke forholde seg til en slumsete kontraktspart • Gjentagelse et ytterligere moment • Grov skyld og svik tilstrekkelig som hevningsgrunn • Tungtveiende også om det gjelder biforpliktelser

  14. Gjentagelsesfare • Betydning i løpende kontraktsforhold • Kjl. §§ 44(2) og 56 • Hevningsrett for fremtidige leveringer når et kontraktsbrudd ”gir god grunn til å rekne med at det vil inntre kontraktsbrudd som vil gi hevningsrett ved senere leveringer” • ”god grunn” contra ”klart” i § 62 • NOU 1992:9 (bustadl). • Fremholdes at ”det i entrepriseforhold og andre varige avtaleforhold særleg må leggjast vekt på kva mishaldet tyder på med omsyn til partens evne og vilje til å oppfylle resten av avtalen korrekt. I den vurderinga blir karakteren og omfanget av det aktualiserte mishaldet berre ettt av fleire moment”

  15. Alternative misligholdsbeføyelser • Vil kreditor komme like godt ut av det med andre misligholdssanksjoner? • Rt 1998 side 1510 Ekte hussopp: ”Ved helhetsvurderingen må det etter min mening legges vekt på om et prisavslag, som alternativ til hevning, vil kunne gjenopprette de økonomiske konsekvensene av kontraktsbruddet og også gi en adekvat reaksjon på det kontraktsbruddet som foreligger” (s. 1518) • Se også Rt. 1999.408 • ”Akseptabel mellomløsning” der debitor rammes hardt • Økonomisk kompensasjon. Bare mulig å kompensere det økonomiske tapet, ikke den faktiske ulempen ved ikke å ha garasjeplass. • Faktisk kompensasjon. Spørsmålet om kjøper kunne skaffe seg en alternativ parkeringsplass gjennom leie.

  16. Rettsteknisk forenkling av hovedvilkåret • En helhetsvurdering gir liten forutberegnelighet • Skjønnsmessig avveining • Feilbedømmer kreditor vil han selv komme i kontraktsbrudd • En rettsteknisk forenkling øker forutberegneligheten • To kategorier • Regler om nachfrister ved forsinkelse • Spesifiserte kriterier

  17. Forsinkelse – tilleggsfrister/”nachfrister” • Kjøper kan fastsette en frist for levering • Ikke et krav at det gjøres klart at det vil heves ved fristoversittelse • Levers det ikke innen utløpet av fristen kan det heves • Fristen må være ”rimelig” • Unngår at vesentlighetskravet uthules helt • Må ha reell mulighet til å oppfylle • Må også ta hensyn til kreditors behov for oppfyllelse • Opprinnelig leveringsfrist vil kunne ha betydning • Kort leveringsfrist, kort tilleggsfrist • Kan være kortere enn ”vesentlig forsinkelse” • Ingen vurdering av om det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd etter en helhetsvurdering av relevante momenter utviklet i rettspraksis • Betydningen av kontraktsbruddet for kreditor uten betydning • ”rimelig grunn” ikke vurderingstema • Positivrettslig, ikke et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp • Krever hjemmelsgrunnlag • Kjl. § 25(2) og 54(2), avhl. § 4-3 og § 5-3(3) • Ikke i hvtjl., bustadl., husll. eller NS 8405 • Passer ikke • Mer sammensatt vurdering bør være avgjørende • Alikevel allmenn regel om tilleggfrist i UNIDROIT art. 7.1.5

  18. Spesifikasjon av hevningskriteriene • Kvantifisering • Pakkereisel. § 5-1, 1. ledd: 10 % økning i prisen • Krkjl § 12 Kjøperens plikt til å betale før tiden • ”Minst 1/10 av kredittkjøpsprisen eller minst to avdrag ikke er betalt en måned etter forfall” • Hevning først når maksimal dagbot er opptjent

  19. Skjerpet hevningskrav • Tilvirkningskjøp • Kjl § 26: Vesentlig formålsforfeiling • Rt. 1922.308 Kure-dommen • Arbeidskontrakter • Aml. § 66: ”grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av avtalen” • Entreprise – skjerpet hevningskrav i praksis?

  20. Begrensninger i hevningsadgangen • Særlige hensyn kan føre til at hevning utelukkes • Begrensninger i hevningsadgangen krever eget grunnlag • Begrensninger i selgerens adgang til å heve etter overtagelse på kjøpsrettsområdet • Kjl. § 54(4) • Etter at kjøper har overtatt tingen krever heving at det er tatt forbehold om det • Rettstekniske hensyn tilsier at hevningsrett avskjæres • Selgeren har ingen separatistrett i boet til kjøperen • Avhl. § 5-3(4) • ”Seljaren kan ikkje heve etter at skøyte er tinglyst eller gitt kjøparen, eller kjøparen har overteke bruken av eigedomen, med mindre det gjeld brot på avtale om naturalyting, husvære eller liknande personleg rett som kjøparen måtte vite hadde særleg vekt for seljaren. Hevingsretten står og ved lag om seljaren har teke atterhald om det, eller kjøparen ikkje held fast ved avtala”. • Tfl. § 30, 2. ledd • ”Etter at festaren har bygd hus på tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, kan bortfestaren ikkje heve på grunn av at festaren forsømer å betale festeavgifta i rett tid”

  21. Partiell hevning • Hevning ex nunc • Behandles i tilknytning til hevningsoppgjøret • Suksessiv levering, jf kjl § 44 • Kan heve for en enkeltlevering dersom denne lider av vesentlig kontraktsbrudd • Kan heve for senere leveringer dersom det er ”god grunn” til å regne med at senere leveringer vil lide av vesentlig kontraktsbrudd • Antesipert mislighold • Prisavslag og erstatning for verdiminuset i realiteten en partiell heving • Ekte partiell heving, jf. kjl § 43 • Kan heve for en del av det solgte dersom denne lider av en vesentlig mangel • Delen må utgjøre et selvstendig hele • Er kontraktsbruddet vesentlig for hele kjøpet kan dette heves • Kontrakter som består av flere atskilte ytelser • Skummingsrett • Kreditor kan velge total eller delvis hevning

  22. Antesipert mislighold/forventet kontraktsbrudd • Situasjonen: En part vil heve som følge av et påstått, men ikke oppstått, kontraktsbrudd i fremtiden • Problem: Hvor stor grad av sannsynlighet skal kreves for at hevingsvilkåret vil bli oppfylt i fremtiden? • Samtlige kontraktsrettslige lover krever at det er ”klart” at det vil inntre kontraktsbrudd som gir hevingsrett • Kjl. § 62, avhl. § 6-2, hvtjl. §§ 15(3), 26(2) og 43(1)c, husll. § 2-12(2), bustadl. §§ 20(1)(2), 34(1)(2) og 57(1)(2) • (NS 8405 pkt. 30.2) • Erklæring om at levering ikke vil skje tilstrekkelig • Urettmessige vilkår for levering/betaling medfører også et ”klart”, forventet mislighold • Mistanke ikke nok • Høy grad av sannsynlighet basert på sakens omstendigheter • Strengt krav • ”sammanfatningsvis kan sägas att de förhållanden som berättigar til hevning på grund av forväntade hävningsgrundande avtalsbrott ytterst sällan föreligger” • Ramberg/Herre: Internationella köplagen s 484 om det tilsvarende krav i CISG art. 72 (it is clear)

  23. Reklamasjonsfrister • Spesifisert reklamasjon • ”Forespørsler ved forsinkelse • Kjl. § 24 – fremprovosert reklamasjonsplikt • ”Dersom selgeren spør om kjøperen tross forsinkelsen vil motta levering, eller underretter kjøperen om at han vil levere innen en angitt tid, men kjøperen ikke svarer innen rimelig tid etter at han har fått meldingen, kan han ikke heve om oppfyllelse skjer innen den tid som er angitt”.

  24. Kravet om restitusjon • Restitusjon av det leverte en betingelse for heving • Kontraktsgjenstanden, om mottatt, må kunne tilbakeleveres, i utgangspunktet i samme stand og mengde • Kjl. § 66(1), 1. pkt, avhl. § 4-3(3) • For pengevederlageter restitusjonskravet absolutt • Unntak • Kjl § 66(1), a-c, avhl. § 4-3(3), 2. og 3 pkt • Risikoen for tingens beskadigelse eller undergang går ikke over på kjøperen ved hevning • Eksempel • Lynet slår ned i garasje der vesentlig mangelfull bil står • Flom skyller bort hus og halve tomten • Tingen forringet eller gått til grunne ved undersøkelse av om den har mangel • Videresalgstilfellene • Ved beskadigelse eller forringelse vil erstatning for verdiminus kunne avbøte mangelfull restitusjon • Kjl. § 66(2), avhl. § 4-3(3) • NB: Vanlig slitasje som følge av normal bruk av kontraktsgjenstanden skal det kompenseres for gjennom et nyttevederlag • Kan leveres tilbake i samme stand og mengde på tross av slitasjon

  25. Hevingsoppgjøret - utgangspunkter • Ved heving skal det skje et hevingsoppgjør • Heving ved kjøp (ex tunc) • Der en ytelse lar seg restituere skal den opprinnelige tilstand gjenopprettes • Kjøp typeeksempel på total restitusjon • Partiell restitusjon ikke utelukket • Hvtjl. § 16(1)(2): ”Tjenesteyteren har rett til å få tilbakelevert materialer m.m. i den grad det er mulig uten ulempe av betydning eller kostnad for forbrukeren. For det som ikke kan leveres tilbake, kan tjenesteyteren kreve rimelig vederlag inntil den verdi dette har for forbrukeren”.

  26. Heving ellers (ex nunc) • Der ytelsen ikke lar seg restituere heves det for det som står igjen • Entreprise et typeeksempel • Tre hevingsfaser • Heving før noe er prestert = sammenfall med heving ex tunc • Heving etter at ytelsen er delvis prestert • Heving etter at hele ytelsen er prestert • Mindre praktisk for byggherren • Entreprenøren får ikke noen av sine ytelser tilbake

  27. Heving ved kjøp (hvor restitusjon er mulig) • Ytelsespliktene etter avtalen faller bort • Kjl. § 64(1), avhl § 4-4(1) • Restitusjonsoppgjøret • Leveringspliktene ”snus” • Prinsippet om ytelse mot ytelse kommer til anvendelse • Kjl. § 64(2), avhl. § 4-4(2) • Plikter kun å restituere mot samtidig restitusjon fra den annens • Realytelser skal tilbakeføres innen rimelig tid/uten ugrunnet opphold • Penger skal tilbakeføres straks • Leveringssted for løsøre • Skal i utgangspunktet skje hos kjøperen • Hva er mest praktisk? • Krav til ytelsen – I samme stand og mengde

  28. Berikelse • Nytte av kontraktsytelsene kan representere ugrunnet berikelse • Vanlig avkastning skal godskrives selgeren • Det skal gis vederlag for ”vesentlig nytte” kjøper har hatt av tingen • Skjønnsmessig vurdering • Rt. 2002.173 A-møbler • ”Jeg bemerker at lovforarbeidene forutsetter at det skal anvendes en nettobetraktning, hvor det tas hensyn til arbeid og ulempe som mangelen og de etterfølgende forhandlinger har skapt for kjøperen …” (s. 179). • Rt. 2002.173 A-møbler: Sjablonmessig fastsettelse av nytte for ting med en økonomisk og bruksmessig begrenset levetid • Beregningen av nyttevederlaget må skje på grunnlag av antatt verdi av varen (normalt kjøpesummen) dividert med normal brukstid fram til heving • Beregnes linært, tar ikke hensyn til ekstraordinært verdifall den første tiden • Verdi 10 000/10 år = 1000 pr år X faktisk bruk 2 år = 2000 • Hvor langt rekker sjablonregelen? • Avhendingslova taus om berikelse • Kjøpslovens § 65(1) bør ha gjennomslag også utenfor kjøp • Samsvarer med rettspraksis der spørsmålet har blitt løst ved anvendelsen av alminnelige berikelsesbetraktninger

  29. Renter • Kjl § 65(2) : Rente skal betales fra den dag selgeren mottok betaling • Begrunnelse for forsinkelsesrente • Avkastning av penger • Usikret kredit • Strafferente • Standardisert beregning: Forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven (100/1976) • Forsinkelsesrenten 7 % over styringsrenten • Uheldig: Ingen preventiv funksjon • Beregningsgrunnlaget er hele kjøpesummen • Ikke fratrukket nyttevederlag • Rt. 2002.173 A-møbler • Løper frem til restitusjonsoppgjøret gjennomføres • Rt. 2002.173 A-møbler • Avhl § 7-3: Det kan kreves rente etter forsinkelsesrenteloven • Men forsinkelsesrenteloven i hevningsoppgjør • Krav på rente fra ”forfall” • Særregel i forbrukerkjøp • Fkjl § 50: Rente skal i utgangspunktet betales fra reklamasjonstidspunktet, men fra betling ble mottatt hvis kjøper avkreves nyttevederlag • Gjelder ikke utenfor forbrukerkjøp

  30. Heving ved entreprise (hvor restitusjon ikke er mulig) • Hovedregel – Heving for det som står igjen (ex nunc) • Andre misligholdsbeføyelser må gjøres gjeldende for det leverte • Kan mao ikke komme unna med å restituere berikelse • Ingen valgrett for heving ex nunc/ex tunc • Unntak: Hvtjl. § 16(1) – Adgang til å heve ex tunc ved formålsforfeiling • Alminnelig unntak utenfor forbrukertilfellene ved særlig grove kontraktsbrudd? • Ytelsesplikten bortfaller for den resterende ytelse • Bustadl. og NS 8405 • Fremkommer ved at entreprenøren har rett til kontraktsmessig vederlag for det som er utført • Hvtjl. § 15(2) – ”heve for den del som står igjen” • Betaling for erlagt ytelse • Lovgivning • Bustadl. § 21(1): ”krav på vederlag for det som er utført” • Hvtjl. § 16(2): ”har tjenesteyteren krav på prisen for hele tjenesten med fradrag for det som det normalt koster å få utført den delen som står igjen” • Vederlagsregel kombinert med en erstatningsregel • NS 8405 • Pkt 39(3): Krav på vederlag for utført arbeid + rimelig vederlag for byggherrens bruk av utstyr

  31. Erstatning • Vanlig i entrepriseforhold at heving utgjør et eget ansvarsgrunnlag • Lovgivning • Hvtjl. § 16(2) – har krav på prisen for ”hele tjenesten” • Bustadl. § 22: ”meirkostander” og ”økonomisk tap” • NS 8405 pkt 39.5: ”merkostander ” + ”tapt fortjeneste” + ”nedrivings og avviklingskostnader” + ”tap på grunn av kontraktsforpliktelser overfor underentreprenører og leverandører” • Er dagmulkt avtalt må erstatning og dagmulkt samordnes ved heving • Det skal ikke gis dobbeltkompensasjon • Alternativ 1: Dagmulkt stopper ved heving • Erstatning ”tar over” • Alternativ 2: Dagmulkt stopper ved dekningsanskaffelse • Erstatning ikke aktuelt frem til tidspunktet for dekningsanskaffelse

  32. Retten til bruk av debitors eiendeler • Bustadl. § 21(2), 2. pkt • ”Forbrukaren har rett til å gjere seg nytte av utstyr og materialar som finst på byggjeplassen, og som trengst til fullføringa av arbeidet”. • NS 8405 pkt 39.2: Byggherren har rett til å bruke stillaser, maskiner, redskaper eller andre innretninger som er bestemt til utførelsen, og som befinner seg på byggeplassen • Omsorgsforpliktelser • Bustadl. § 21(2), 1. pkt • ”Etter heving skal entreprenøren i rimeleg omfang sikre utført arbeid og materialar og utstyr som finst på byggjeplassen” • NS 8405 pkt 39.2 • ”Før entreprenøren forlater byggeplassen, skal han i rimelig utstrekning sikre utført arbeid, materialer og utstyr mot skade”

More Related