Elin Eriksen Ødegaard November 2007

2. Det kompetente barn? Hvilket barn? Alle? Når? Alltid? For hvem? Redegjørelser og problematiseringer over synet på barnet i vår tid Elin Eriksen Ødegaard November 2007

3. En drøfting av barnesynet: Det kompetente barnet • Synet på barnet i vår tid –ulike diskurser innefor barnehage og skole • Det kompetente barnet: hvor kommer begrepet fra? • Etablere en enighet om synet på barnet som kompetent: Det humanistiske i å se barnet som kompetent og likeverdig Det pedagogiske potensialet i dette synet

4. Problematisere: • Det sårbare barnet: Er det grenser for barns kompetanse? Er det tjenlig å kaste dette barnet ut med badevannet? • Selv om mange barn kan ha det godt når de blir møtt som kompetente, kan det være en risiko for å overse/ignorere barn som strever? • Hvem andre enn barnet vil tjene på at det sees først og fremst som kompetent? Vi voksne trenger selvstendige barn som klarer å ordne opp selv Markedet trenger barn som (likeverdige) forbrukere ”Kompetente barn og unge” – Hva bør begrepet kompetent inneholde?

5. Synet på barnet endret i vår tid 1. linje • Etterkrigstidens psykologi –oppgjør med autoritære samfunn • Reformpedagogikken får gjennomslag i barnehage og skole • Fra autoritær oppdragelse til forhandlingskultur

6. 2. linje • Nyere spedbarnsforskning: Revolusjonerende grunnforskning: For eksempel evne til imitasjon fra 1. time, fleksibel hjerne når det gjelder språklæring fram til ett års alder

7. 3. Linje Den nye barndomssosiologien – barn som medborgere Barn som Human beings, ikke (bare) Human Becomings • Fra mangel barnet til kompetansebarnet • Fra porselensdukke til motstanddyktighet

8. Humaniseringsethos • Rousseau: Det naturlige gode barnet • Likeverd • Innføling i barnet • Fokus flyttes fra barnets respekt for voksne til voksnes respekt for barn • Barnevennlighet –nyere, kulturelt fenomen?

9. Oppdagelsen av barnet • Fokus på barns ”egen” kultur • Barnekultur forstått som kultur laget for barn • Rom for lek • Tid for lek • Pedagogisering av vennskapsrelasjoner

10. Jakten på barneperspektiv Forstått som • et essensielt barneperspektiv • flere ulike barneperspektiv • voksnes perspektiv på barn –barnesyn • barns syn på verden • barns opplevelsesverden

11. Barn som medborgere • Fokus på • Barn som likeverdige • Barn har rettigheter FN’s barnekonvensjon • Rett til medvirkning, innflytelse og medbestemmelse • Rett til beskyttelse og forsørgelse • Frigjøring av det undertrykte barnet

12. Barns som aktører • Barns som intensjonelle subjekter • Barn som meningssøkende subjekter • Barn som meningsskapende subjekter • Barns som identitetsskapende subjekter • …fra fødselen av

13. Barns som deltakere i lærende fellesskap • Det sosiokulturelle perspektivet • Læring skjer i læringsbaner mellom mennesker • Barn lærer av hverandre • Barn lærer gjennom guidet deltakelse, ikke bare det som er lærerens intensjon, men lærer kultur, måter å snakke på, måter å være på, variasjoner av praksiser i møtet med ulike mennesker og i det innholdet som presenteres for dem • De lærer meningsinnholdet i ordene som brukes, regler for underordning, overordning i institusjonen, lærer hvordan man kan være mann og kvinne, svart og hvit

14. Vi har nå sett på de skiltene som har vist veien til barnet som kompetent. Erfaringer kan vise at å se barnet som kompetent er en effektiv pedagogisk strategi. Men om vi hever blikket så kan vi forstå dette som en av mange måter å se barn på - et konstruert syn. Det kan gjerne nyanseres slik at man inkluderer barnets svake øyeblikk. Verken barn eller voksne er kompetente hele tiden.

15. Og vi må forstå det som et syn som står i motsetning til noe • Feltarbeid i en barnehage over 9 måneder i 2003/2004. • Deltakerne var syv gutter, to jenter i alderen 1-3 år og fire kvinner; en førskolelærer, to assistenter og en forsker. • Redskapene var loggbok og videokamera

16. Forestillinger om nødvendigheten av å kontrollere barnet lever videre • Pietistisk kristendom (også andre religioner: Det syndige barnet som må tuktes) • Den gamle atferdspsykologien: Det ukontrollerte syke barnet som må reguleres med straff og belønning • Den nye atferdspsykologien: De ustyrlige og grenseløse barnet som trenger regulering og grensesetting, time out og belønning (NannyTV) • Pedagogens myke knep (ofte skulte teknikker for å få barn til å gjøre som pedagogen vil, lærte tause knep): avledning, mykspråklige teknikker som bruk av humor, regulering av tid, rom og ting. • Barn som forbrukere: tilpasning til samfunnet; barnet må lære å velge produkter og tjenester Er disse forestillingene forenlig med synet på det kompetente barnet?

17. Barnet –den kompetente medborger • Barnekonvensjonen artikkel 5 slår fast at foreldrenes ansvar og rettigheter og skyldigheter er ikke ubegrensete. De skal sees i sammenheng med: …the evolving capacities of the child. • Hva menes med barnets fortløpende evner og utvikling? • Hva gir vi barn medbestemmelse i ?

18. Det kompetente barnet; noen flere spørsmål • Hva betyr det at barn er kompetente? • At de er rasjonelle individer? • At de er i stand til å ta rasjonelle valg? • At de er i stand til å skille mellom fantasi og virkelighet? • At de er i stand til å ta ansvar for egen læring? • At de vil kunne ha medvirkning, med en tanke for andre enn seg selv? • Er alle barn kompetent? Hele tiden? • Om ja, da i motsetning til voksne? For alle voksne er vel ikke kompetente? Rasjonelle hele tiden? Eller?

19. Hva ansees som kompetente handlinger og væremåter? Mens det å kunne sette ord på følelser blir betraktet som en del av det å være sosialt kompetent kan taushet blir betraktet som en dyd i noen samfunn. Blant inuitter i arktisk Quebeck: En syv årig jente fra et inuittsamfunn kommenterte at en tre årig canadisk gutt fortalte om en drøm han hadde hatt en morgen ved frokostbordet hjemme med følgende bemerkning: Er han ikke gammel nok til å lære å passe tungen sin? (Rogoff 2003 s.311)

20. Rogoff viser at taushet har stor verdi i mange nord amerikanske ur befolkningssamfunn. Det å stille spørsmål til andre mennesker blir betraktet som å sette den andre i en situasjon av forpliktelse til å svare og dermed fratar man det mennesket sin frihet. Det er blitt observert at i indianske klasserom er det høy grad av stillhet. Det tilstrebes et respektfullt læringsmiljø der observasjon og lytting er dyder. Hvordan blir det for disse barna å komme i læringsmiljø der det forventes stor grad av verbalspråklige initiativ og deltakelse?

21. Hva var verd å snakke om for toåringene i Prøysenstua barnehage?

22. Hva hadde relevans for et utvalg to-åringer? Alvorlige livstema • Savn • Begjær • Sinne og i særlig grad • Redsel

23. To år gamle Andreas – et kompetent barn? Han fikk innflytelse på barnehagens planlagte innhold

24. Andreas– et sårbart barn? Eller laget han skygge for andre barn? Ved at Andreas var kompetent og fikk innflytelse, betydde det da at andres interesse ikke ble fulgt opp? Var det noen andre som ble mindre kompetente?

25. Hvilke posisjoner er mulige for barn? Noen empiriske studier • Markering av områder; ”Bin Laden rules” (Kjørholt) • Å være med barn –å være med voksne? Prøv selv –prosjektet (Kjørholt) • Tilbaketrekning – Da Henrietta ikke ville svare (Ødegaard) • Underordning, overordning, markering av rang og alder (Løfdahl) • Deltakelse i lek, repetisjon, variasjon og engasjement (Ødegaard) • Initiativer til lek og samtale: ta i bruk et innhold som har relevans for dem (Ødegaard) • Inkludering og ekskludering av lekekamerater (Evalueringer av High scope)

26. Mellom sårbarhet og motstandsdyktighet Noen barn lever utsatt Noen barn opplever sprik mellom barnehage og skole kultur og hjemmets kultur Det finnes ulike oppdragerkulturer i Norge • Foreldre med en karriereorientert og en selvstendig livsstil: det kreative, selvstendige og kompetente barnet • Foreldre med lønnsarbeide livsstil: veloppdragenhet og lydighet Større enighet om grunnverdier mellom foreldre med akademisk utdanning og pedagoger (Sommer 2006) Fare for ekskludering av barn som opplever sprik for eksempel mellom språkkoder.

27. Mellom sårbarhet og kompetanse