Eierskap markedsorientering og nyhetsprioritering
Download
1 / 25

Eierskap, markedsorientering og nyhetsprioritering - PowerPoint PPT Presentation


  • 94 Views
  • Uploaded on

Eierskap, markedsorientering og nyhetsprioritering. Sigurd Allern Institutt for medier og kommunikasjon. Medieeierne, hovedtyper. Den familieeide bedriften (AS) Den lokale bedriften med spredt eierskap (AS) Den organisasjonseide bedriften (AS) Den konserneide (og børsnoterte) bedriften.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Eierskap, markedsorientering og nyhetsprioritering' - kynton


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Eierskap markedsorientering og nyhetsprioritering

Eierskap, markedsorientering og nyhetsprioritering

Sigurd Allern

Institutt for medier og kommunikasjon


Medieeierne hovedtyper
Medieeierne, hovedtyper

  • Den familieeide bedriften (AS)

  • Den lokale bedriften med spredt eierskap (AS)

  • Den organisasjonseide bedriften (AS)

  • Den konserneide (og børsnoterte) bedriften


Mediene og markedsakt rene
Mediene og markedsaktørene

  • Kapitalmarkedet: investorene

  • Reklamemarkedet: annonsørene

  • Informasjonsmarkedet: de profesjonelle kildene

  • Publikumsmarkedet: konsumentene


Medieeiernes styringsrett
Medieeiernes styringsrett

  • De dominerende aksjeeierne (generalforsamlingen) velger nyhetsbedriftenes styre og fastsetter bedriftenes vedtekter, inkludert mediebedriftens formålsparagraf

  • Styret ansetter (og avsetter) ansvarlig redaktør (og disponent/direktør)

  • Styret vedtar budsjetter og investeringsplaner, inkludert på det redaksjonelle området

  • Styret bestemmer dekningsområdet (for aviser) og redaksjonelle satsningsområdet (for eksempel som magasiner)


Redakt rplakaten
Redaktørplakaten

  • Redaktøren forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn – og formålsparagraf.

  • Redaktøren plikter å trekke seg hvis han/hun kommer i en uløselig konflikt med mediets grunnsyn.

  • Innenfor denne rammen har redaktøren en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen

  • Redaktøren er bindeleddet mellom utgiver/styret og de redaksjonelle medarbeiderne.


Kommersialisering
Kommersialisering

  • 1) Kommersialisering av mediebedriftene

    Fra politisk og kulturell kapital til krav om høyest mulig avkastning på investeringene

  • 2)Kommersialisering av medienes innhold

    Lavkostnadsjournalistikk, sensasjonalisme, redaksjonelle miljøer som genererer reklame


Publikums oppmerksomhet som vare
Publikums oppmerksomhet som vare

  • Publikum med penger viktigere enn publikum med lite penger (Spør Dagens Næringsliv)

  • Konsentrert publikum gir høyere reklameinntekter en spredt (Spør Aftenposten)

  • Publikum med høyt forbruk (ungt, middelaldrende) viktigere enn eldre (Spør TV2)

  • Hva betyr dette for strategisk styring av redaksjonelle tilbud?


Publikumsorientering og m lgruppetenkning
Publikumsorientering og ”målgruppetenkning”

  • Ekstrem variant: Løssalgsavisenes forsider

  • Fjernsynskanalene: ’rating’ og markedsandel som målestokk for styring av ’prime time’

  • P!, P2 og P3 (for ikke å snakke om P4)

  • ”Aviser for alle”: seksjonering, magasiner

  • Nisjeaviser: spesialisering, alternative markeder, ”supplement”


Tekstreklame og reklametekst
Tekstreklame og reklametekst

  • ”Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame ” (Vær Varsom-plakaten)

  • ”Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kritisk journalistikk” (Tekstreklameplakaten)

  • Ivar Andenæs undersøkelse av nordnorske aviser

  • Marit Aschehoug i Østlandets Blad: reklametekst (”horehus med rød lykt”)


Bilagsjournalistikken
Bilagsjournalistikken

  • Bolig (inkludert interiør).

  • Bil (produktorientert)

  • Reiseliv (opplevelse, produkt)

  • Helse (skjønnhet, velvære)


Nyhetsverdier l rebokdefinisjoner

Vesentlighet

Identifikasjon

Sensasjon

Aktualitet

Konflikt

(Øvrebø/Østlyngen:

Journalistikk)

Nærhet i tid

Konsekvensnærhet

Nærhet i geografi

Kulturell nærhet

Følelsesmessig nærhet

(Olav Njaastad: TV-journalistikk)

Nyhetsverdier (lærebokdefinisjoner)


Tradisjonelle nyhetskriterier 1
Tradisjonelle nyhetskriterier (1)

  • 1)   Jo nærmere en begivenhet er medienes publikum, desto større er sjansen for at begivenheten blir dekket som en nyhet.

  • 2)   Jo flere lesere/lyttere/seere begivenheten får konsekvenser for, desto større er sjansen for at den dekkes som en nyhet.

  • 3)   Jo flere mennesker som er innblandet i begivenheten, desto større sjanse har den for å bli til en nyhet.

  • 4)   Jo flere mennesker en person representerer, desto større sjanse har han eller hun for å komme med sitt syn i nyhetene.


Tradisjonelle nyhetsverdier 2
Tradisjonelle nyhetsverdier (2)

  •  5)   Jo mer makt en person har, desto større sjanse har han (ikke så ofte hun) til å komme med sitt syn i nyhetene.

  • 6)   Jo mer penger det er snakk om i en begivenhet, desto større sjanse er det for at den blir til en nyhet.

  • 7)   Jo mer uvanlig en begivenhet er, desto større sjanse har den for å komme med i nyhetene.

  • 8)   Jo nærmere økonomisk og kulturelt samkvem vi har med et land, desto større sjanse har begivenheter fra dette landet for å komme med i nyhetene her hjemme.


Kommersielle nyhetsverdier 1
Kommersielle nyhetsverdier (1)

  • 1)   Jo større ressurser i form av arbeidstid, personell og penger det koster å dekke en begivenhet, følge opp eller avsløre en sak, desto mindre sjanse er det for at den blir til en nyhet.

  • 2)   Jo dyktigere kildeorganisasjonen (avsenderen) har tilrettelagt en sak journalistisk, og kan tilby den kostnadsfritt til redaksjonen, desto større sjanse er det for at den blir prioritert som en nyhet.


Kommersielle nyhetsverdier 2
Kommersielle nyhetsverdier (2)

  • 3)   Jo mer eksklusivt slike informasjonssubsidier tildeles, for eksempel gjennom at journalisten kan presentere den som sin egen nyhet, med egen byline, desto lettere blir det til en nyhet. Her hjelper det at verken redaktører, vaktsjefer eller lesere vet hvem som er den opprinnelige avsenderen.

  • 4)   Jo mer den redaksjonelle strategien bygger på å vekke sensasjon for å fange publikums oppmerksomhet, desto større er sjansen for en ”medievri” der underholdningselementer teller mer enn kriterier som relevans, saklighet og nøyaktighet.


Redaksjonell markedsstrategi
Redaksjonell markedsstrategi

  • Journalistiske verdier og vurderinger

  • Markedsmessige verdier og vurderinger

  • = Redaksjonell markedsstrategi


Krim ulykker sport og popul rkultur i ti norske aviser
Krim/ ulykker, sport og populærkultur i ti norske aviser

  • Avis Andel (N: 1000 cm2)

  • 1) VG 46 (297)

  • 2) Oppland Arbeiderblad 30 (194)

  • 3) Haugesunds Avis 25 (224)

  • 3) Adresseavisen 25 (289)

  • 5) Hordaland 22 (100

  • 6) Nordlands Framtid 20 (256)

  • 6) Nordlandsposten 20 (219)

  • 8) Helgelands Blad 19 (102)

  • 9) Vårt Land 12 (151)

  • 10) Dagens Næringsliv 5 (196)

  • Alle 24 (2.029)


Krim ulykker sport og popul rkultur i fire oslo aviser 1965 og 1995 prosent
Krim/ulykker, sport og populærkultur i fire Oslo-aviser 1965 og 1995. Prosent

  • Avis 1965 1995

    VG 37 44

    Dagbladet 26 51

    Aftenposten morgen 27 24

    Aftenposten Aften 13 40

    Arbeiderbladet 27 28

    (Kilde: Hille 1995)


Forsidene i tre aviser
Forsidene i tre aviser 1965 og 1995. Prosent

  • ”Konstruert uke” (seks nyhetsdager) 1998-99.

  • 54 hovedoppslag/toppoppslag i ti aviser

  • Én dag hvor flere (3) aviser hadde samme toppsak

  • Totalt 364 oppslag på side én. 94 prosent ”eksklusive”

  • VG, Vårt Land, Dagens Næringsliv. Hvor mange felles saker på forsiden?


Felles nyhetssaker i prosent av alle nyhetssaker nordlandsposten nordlands framtid 1998 99
Felles nyhetssaker i prosent av alle nyhetssaker. Nordlandsposten/Nordlands Framtid 1998/99

  • Nyhetsområde Andel felles saker (N)

  • Innenriks og lokalnyheter 7 (589)

  • Sport 7 (118)

  • Kultur10 (104)

  • Utenriks 12 ( 61)

  • Alle 8 (872)


Journalistikkens oppgaver skillet mellom ideal og virkelighet

Bør legge/legger stor vekt på følgende oppgaver Nordlandsposten/Nordlands Framtid 1998/99

Overvåke næringslivet

Sette begivenheter inn i større sammenheng

Gi de som ikke har makt og myndighet en stemme

Overvåke pol. myndigheter og offentlig forvaltning

Sette den politiske dagsordenen

Gi informasjon slik at ulike sider og syn på en sak kommer fram

Bør Legger i dag Skille

91 31 + 60

91 39 + 52

91 41 + 50

96 51 + 45

82 51 + 31

97 71 + 26

Journalistikkens oppgaver. Skillet mellom ideal og virkelighet


Journalistikkens oppgaver skillet mellom ideal og virkelighet 2

Bør legge/legger stor vekt på følgende oppgaver Nordlandsposten/Nordlands Framtid 1998/99

Gi forbrukerinformasjon

Rapportere om det som berører folks liv/lokalsamfunn/nærmiljø

Underholde publikum

Nyheter om artister, skuespillere og andre kjente personer

Bør Legger i dag Skille

53 35 + 18

81 72 + 9

30 32 - 2

10 29 - 19

Journalistikkens oppgaver. Skillet mellom ideal og virkelighet (2)


Journalistikkens oppgaver skillet mellom ideal og virkelighet 3

Norske medier samlet, hvordan løses oppgaven med kritisk søkelys på egen makt og samfunnsrolle

Hvordan løser din egen redaksjon målsettingen om kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle?

M.godt/godt M.dårlig/dårlig

19 44

20 37

Journalistikkens oppgaver. Skillet mellom ideal og virkelighet (3)


I hvilken grad opplever du på ulike områder en konflikt mellom journalistiske mål og manglende ressurser/tidspress? Prosent

  • Journalistisk område Sterk/en viss konflikt

  • Reportasjearbeid i ulike miljøer 65

  • Godt og levende språk 63

  • Kildekritisk evaluering før publisering 62

  • Rask nyhetsdekning 62

  • Allsidighet mht. journalistiske sjangrer 59

  • Rettskriving og korrektur 58

  • Nøyaktighet med faktaopplysninger 47

  • Balansen mellom seriøst og underholdningspreget stoff 37


To typer egenkapital
To typer ’egenkapital’ mellom journalistiske mål og manglende ressurser/tidspress? Prosent

Egenkapital i bedriftsregnskapet:

Eiendeler minus gjeld

Egenkapital i det redaksjonelle regnskapet:

Redaksjonelle kunnskaper, integritet, etisk fundament som gir troverdighet

minus

alt som svekker dette (manglende kildekritikk,

sensasjonalisme, tekstreklame..)

Redaksjonell egenkapital er en symbolsk kapital basert på tillit og troverdighet. Den tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned.