Leselos koding metakognisjon
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 42

Leselos Koding/metakognisjon PowerPoint PPT Presentation


  • 223 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Leselos Koding/metakognisjon. Forsterketgruppen i Bærum kommune November 2011. Mål. Få kjennskap til området koding/metakognisjon Knytte komponentene i området opp mot egen praksis. 6 områder. Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon.

Download Presentation

Leselos Koding/metakognisjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Leselos koding metakognisjon

LeselosKoding/metakognisjon

Forsterketgruppen i Bærum kommune

November 2011


Leselos koding metakognisjon

Mål

  • Få kjennskap til området koding/metakognisjon

  • Knytte komponentene i området opp mot egen praksis


6 omr der

6 områder

Målretting

Førforståelse

Koding

Ordforråd

Leseforståelse

Metakognisjon


St ttende stillaser

Støttende stillaser

Alene

Sammen med andre

Med modellering


3 koding

3. Koding


Leselos koding metakognisjon

Meget god leseferdighet

Strategisk lesing

Automatisert lesing

Ortografisk lesing

Fonologisk lesing

Logografisk lesing

Forståelse

Avkoding

Språklig bevissthet

Ordforråd og begreper


Leselos koding metakognisjon

Trygge kodingsferdigheter er en forutsetning for å kunne glede seg over, lære av, tolke og vurdere en tekst

Sviktende kodingsferdigheter – en stor snublestein


Kompetansem l etter 2 trinn

Kompetansemål etter 2. trinn:

  • vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og trekke bokstavlyder sammen til ord

  • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse


Kompetansem l etter 4 trinn

Kompetansemål etter 4. trinn:

  • lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse


Kompetansem l etter 7 trinn

Kompetansemål etter 7. trinn:

  • lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og ulik kompleksitet

  • forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst


L replanens m l er gjennomg ende

Læreplanens mål er gjennomgående….

Kravene til mestring – også innenfor området koding – øker etter hvert som tekstene blir lengre, får mer krevende ord og byr på større faglige utfordringer


Refleksjonsstopp

Refleksjonsstopp

Hvordan arbeider du med området koding i din egen praksis?

Hvorfor er sjekking av elevenes kodingsferdigheter på ordnivå aktuelt på alle trinn?


Veiledningen sier

Veiledningen sier…

Norskfaget har –og skal fortsette med å ha – et spesielt ansvar for utviklingen av kodingsferdigheter

Lesing som grunnleggende ferdighet: Alle lærere som bruker tekst som støtte for undervisningen, har et medansvar


Har trygge kodingsferdigheter p bokstav bokstavsekvens og morfemniv

Har trygge kodingsferdigheter på bokstav-, bokstavsekvens- og morfemnivå

  • I skjemaet

  • I veiledningsheftet

  • Hva vil dette si?

  • Hvordan utvikle disse områdene?

  • Hvordan observere disse områdene?


Hva vil dette si

Hva vil dette si…..

Språklyder: Noen språklyder skrives med flere bokstaver (diftonger og varianter av j-lyden) Samme bokstav representerer ulik språklyd (e og o)

Bokstavsekvensnivå: skj, kje

Morfemer: Språkets minste betydningsbærende

element


Grafemer

Grafemer

En eller flere bokstaver som korresponderer med en språklyd

Forenklet:

Lyd = fonem

Bokstav = grafem


Effektivisering av kodingen

Effektivisering av kodingen

  • Gruppering av bokstaver

  • Skal hjelpe til med en raskere avkoding

  • Stavelser (ba-do-re-ki-my)

  • Konsonantforbindelser (dr…, pl…., fj….


Morfem

Morfem

  • Morfologi handler om hvordan ord dannes

  • ”Minste språklige enhet med innholdsmessig eller grammatisk funksjon”

  • Ord eller bokstaver som kan stå for seg selv og ha en betydning


M lrettet undervisning for utvikle kodingsferdighetene handler om

Målrettet undervisning for å utvikle kodingsferdighetene handler om:

  • Å arbeide systematisk

  • At må legges til rette for skriftspråklig lek og undring

  • At elevene må lære å utnytte hele eller deler av ordet til å søke etter mening

  • At oppgaver og treningsmateriell må i størst mulig grad bli satt inn i en ramme av funksjonalitet og språklig mening

  • At elevene må oppleve mestring

  • At elevene må se sammenheng mellom det de øver på og det de lærer

    koding


De to f rste skole rene

De to første skoleårene:

Dersom observasjoner og resultatene av de obligatoriske kartleggingsprøvene gir grunn til å tro at enkeltelever ikke har automatisert bokstavkunnskap etter 2. årstrinn, er det helt nødvendig å følge opp med videre kartlegging og systematiske støttetiltak

koding


St stedsanalyse ved skolestart

Ståstedsanalyse ved skolestart


Hvordan ve trygge avkodingsferdigheter med elever i alle fag

Hvordan øve trygge avkodingsferdigheter med elever i alle fag?

  • Trekke fram fagspesifikke ord og uttrykk, kommentere skrivemåte og betydning

  • Vise og snakke om hensiktsmessige kodingsstrategier:

    Stavelsesdeling: re-pre-sen-tant

    Morfemdeling: folk-e-suveren-i-tet-s-prinsipp-et

    Koding


Leselos koding metakognisjon

Film


Veiledningen sier1

Veiledningen sier…

Med referanse til målene i Læreplanen som omhandler lesing på 4. trinn, er det naturlig å forvente at elevene på dette trinnet mestrer alle symboliseringsformene på ordnivå (bokstaver, bokstavsekvenser og morfemer)


3 og 4 rstrinn

3.- og 4. årstrinn

Observasjon av avkodingsferdighetene:

Lytte når elevene leser og se når de skriver gir mye informasjon for å vurdere om elevgruppen har automatisert kunnskapen om bokstaver, bokstavsekvenser og morfemer

Koding


Leser med flyt

Leser med flyt

  • I skjemaet

  • I veiledningsheftet

  • Hva vil det si å lese med flyt?

  • Hvordan utvikle dette området?

  • Hvordan observere dette området?


Lese med flyt og sammenheng inneb rer blant annet

Å lese med flyt og sammenheng innebærer blant annet:

Leseren kan:

  • Plassere trykk og tonefall på en måte som viser at de kjenner betydningen av enkeltord, meningsbærende uttrykk og setninger

  • Utnytter informasjon fra komma, punktum, utrops-, spørre-, og anførselstegn

  • Varierer stemmen for nå fremheve sentrale poenger

  • Vurderer hvor det er naturlig å legge inn pauser


Lesetempo

Lesetempo

  • Er i seg selv en relativt svak indikator på etablert ferdighetsnivå

  • Må vurderes i forhold til tekst og formålet med lesingen

    Mål: Gjøre elevene i stand til å velge både tempo og lesemåte


Utvikle ferdigheten

Utvikle ferdigheten

  • Modellering

  • Samtaler om hva som karakteriserer leseflyt

  • Korlesing

  • Repetert lesing


Valg av tekst

Valg av tekst

  • Når målet er å utvikle leseflyt, stilles det spesielle krav til teksten.

  • Vanskegraden bør ligge innenfor elevens utviklingssone

  • 85-90% av teksten skal kunne leses sikkert og med god flyt


Ul selig sammenheng mellom tiltak og observasjon

Uløselig sammenheng mellom tiltak og observasjon


Manglende flyt kan indikere

Manglende flyt kan indikere..

Eleven har:

  • liten erfaring med den/de aktuelle teksttypene

  • ikke forstått innholdet

  • er ikke fortrolig med sentrale ord og uttrykk i teksten

  • er ikke fortrolig med språk og struktur i den sjangeren de leser


Leser i samsvar med s rtrekk i ulike tekster

Leser i samsvar med særtrekk i ulike tekster

  • I skjemaet

  • I veiledningsheftet

  • Hva vil det si å lese i samsvar med særtrekk i ulike tekster?

  • Hvordan utvikle dette området?

  • Hvordan observere dette området?


Tekster i ulike fag

Tekster i ulike fag

  • Diagrammer, tabeller, symbol og formler (matematikk)

  • Aviser, brosjyrer, bruksanvisninger, oppskrifter, nettekster (naturfag, mat og helse, samfunnsfag)

  • Globus og kart (samfunnsfag)


Leselos

Leselos

Områdene førforståelse og koding retter oppmerksomheten mot tekstenes form, mens komponentene i leseforståelse vektlegger forholdet mellom form og innhold


Utvikle ferdigheten1

Utvikle ferdigheten

  • Elevene må lære å forholde seg til et stort mangfold av tekster.

  • De må bli fortrolige ved særtrekk ved ulike tekster og lære å utnytte disse under lesingen

  • Dialoger om formmessige virkemidler


Elevenes l ringsutbytte ker om l rer i f rlesingsfasen viser

Elevenes læringsutbytte øker om lærer i førlesingsfasen viser…

  • om teksten er fortellende, argumenterende og/eller veiledende

  • hvordan elementene kan utnyttes som støtte før, under og etter lesingen

  • at overskriftene kan utnyttes som støtte når teksten skal repeteres

  • at sentrale ord og uttrykk ofte er uthevet

  • at innledende målformuleringer, ingresser og sammendrag ofte gir tilstrekkelig informasjon


Observere ferdigheten

Observere ferdigheten

Mestrer selvstendig:

Elevene leser uoppfordret og selvstendig i samsvar med tekstens særtrekk. De markerer overskrifter og leser eventuelle fortellinger på en helt annen måte enn faktatekst


Mestrer sammen med andre med modellering

Mestrer sammen med andre/med modellering

Støttespørsmål:

Hvordan utnytter du overskriftene og underoverskriftene?

Noen av ordene er skrevet med uthevet skrift, hvorfor det?

Hva slags tilleggsinformasjon finner du i garfen?

Hvordan skal du forstå matrisen?


Lise helgevold

Lise Helgevold:

”Vi møter mange elever på mellomtrinnet og høyere opp som ikke har sikre nok avkodingsferdigheter”

De svake leserne har disse typiske kjennetegnene:

  • De leser unøyaktig, spesielt når det kommer til endelser

  • De stopper ikke opp når de kommer til punktum og komma

  • De bytter ut mange småord med andre ord


Oppgave

Oppgave

Ta utgangspunkt i et kapittel i elevenes lærebøker som dere skal arbeide med i nær framtid.

Lag et undervisningsopplegg med spesielt fokus på å utvikle elevenes kodingsferdigheter på ulike nivå.

Det kan involvere et eller flere fag.


  • Login