Å være eller å drite i været

1. Å være eller å drite i været - om å skape et rettferdig klima

2. Klimaendringene er her • 2005 – det varmeste året som noen gang er målt.

5. Klimaendringene – menneskeskapte? • Det har alltid vært klimaendringer, men de har aldri skjedd så raskt.

7. Tåkelegging av klimadebatten • De som tjener på fossile brensler: interesse av å skape usikkerhet. • Amerikansk undersøkele: 53 % av klimarelatert stoff i de største avisene – like mye plass til synet på at klimaendringene er naturlige som at de er menneskeskapte.

8. Hvorfor skjer klimaendringnene? • Det er naturlig med karbondioksid (CO2) i atmosfæren.

9. Drivhuseffekten

10. Karbonkretsløp mellom atmosfæren og biosfæren.

11. Karbon som ikke er en del av det naturlige kretsløpet. • Fossile brensler: olje, kull og gass

12. Fossile brensler gir energi.

13. Men, de gir også forsterket drivhuseffekt. • For mye karbondioksid i atmosfæren, gjør at det holdes på mer varme enn det som er naturlig.

14. Klimaendringene er et urettferdighetsproblem • Utslippene skjer i nord • Konsekvensene blir størst i sør

16. Norge – på oljedop • ¼ av utslippene fra oljeindustrien – øker mest. • Tredje største oljeeksportør. • Eksporterer olje som før eller siden vil bli brennes og skape utslipp. • Oljen gjennomsyrer tankegangen – lite satsing på fornybar energi. • Olje i nord: å binde oss til klimagassutslipp langt inn i fremtiden.

17. Norge – en kyotoversting • Vår forpliktelse: ikke øke utslippene med mer en 1% over 1990-nivå • Har økt med 9% • Prognosene viser at vi vil ligge 20% over innen 2012 (slutt på kyotoperioden)

18. Klimaendringenes menneskelige konsekvenser

19. Sårbarhet • De fleste fattige land ligger i tropiske og subtropiske områder som er spesielt sårbare for klimaendringer. • Fattige land er ofte avhengige av primærnæringer. Eks: Blir man rammet av tørke er det verre for bonden enn for industriarbeideren.

20. Tilpasning • Fattige land har få ressurser til å tilpasse seg en ny klimavirkelighet. • Eks: Nederland og Bangladesh ligger begge lavt over havet. Nederlands rikdom gir muligheter for tilpasning, som ikke Bangladesh har.

21. Afrika • Mer tørke og flom – skade vann og mattilgang, helse og infrastruktur. • Kornhøsten vil gå ned – matmangel. • Spredning av smittebærende innsekter (som malariamyggen)

22. Asia • Varmeste delene: Økning av ekstremhendelser som flom, tørke, skogbranner og tropiske sykloner. • Kyststrøkene: Havnivåstigning vil ødelegge hjemmene til et titalls millioner mennesker.

23. Latin-Amerika • Smelting av isbreer – går ut over mange menneskers drikkevann. • Flom og tørke vil skje hyppigere. • Intensiteten i tropiske sykloner forventes å øke.

24. Miljøflyktninger • 30 millioner miljøflyktninger. • 20 millioner politiske og sosiale flyktninger. • FN antar at det i 2050 vil være 150 millioner miljøflyktninger (ForUM).

25. Hva kan vi gjøre? • Møte de klimaendringene som vil komme. • Trappe ned utslippene for å hindre større endringer.

26. Løsninger • Fornybar energi • Lavere forbruk • Bedre utnyttelse • Rensing og lagring av CO2

27. Norge - en oppblåst klimanasjon! Ikke glem Kyoto: Fattige land rammes hardest av klimaendringene. Det er i hovedsak de rike landenes utslipp som er årsaken til menneskeskeskapte og farlige klimaendringer. Derfor har de rike landene et særlig ansvar for å redusere sine klimagassutslipp.

28. Slipp lufta ut av ballongen! Kirkens Nødhjelp og Changemaker mener at: • Norge må redusere utslipp av klimagasser nå! Minst halvparten av Norges Kyotoforpliktelser må tas nasjonalt. • 2. Norsk bistandspolitikk må prioritere virkninger av klimaendringene i fattige land. • 3. Norge må arbeide aktivt for en koalisjon av ansvarlige land som sammen forplikter seg til utslippskutt!