Ordklasser
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 34

Ordklasser PowerPoint PPT Presentation


  • 315 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Ordklasser. Tradisjonell ordklasseinndeling. I tradisjonell skolegrammatikk skjer inndelingen av ord i klasser på vekslende grunnlag. Ordklassene blir definert ut fra ett eller flere av disse kriteriene: Betydning (semantikk) Bøying (morfologi) Bruk/funksjon (syntaks).

Download Presentation

Ordklasser

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Ordklasser

Ordklasser


Tradisjonell ordklasseinndeling

Tradisjonell ordklasseinndeling

I tradisjonell skolegrammatikk skjer inndelingen av ord i klasser på vekslende grunnlag.

  • Ordklassene blir definert ut fra ett eller flere av disse kriteriene:

    • Betydning (semantikk)

    • Bøying (morfologi)

    • Bruk/funksjon (syntaks)


Eksempel p ulike forklaringer

Eksempel på ulike forklaringer

  • Semantisk: Et verb uttrykker en handling, en virksomhet eller en tilstand

  • Morfologisk: Et verb bøyes i tid

  • Syntaktisk: Et verb kan stå som verbal i en setning


Sterk tradisjon

Sterk tradisjon

  • De tradisjonelle ordklasseinndelingen har lenge vært en del av allmenndannelsen og står derfor sterkt:

    • I hele vår kulturkrets har den hevdvunne ordklasseinndelingen hatt en solid posisjon

      (LAK s. 109)


Om grammatikkens stilling i skolen i skolen i dag

Om grammatikkens stilling i skolen i skolen i dag

  • Forskyvning av oppmerksomheten fra klassisk skolegrammatikk og rettskrivingslære over mot skoletilpassa tekstteori, sjangerlære og stilistikk (språklige virkemidler)


Grammatikk og l97 p barnetrinnet

Grammatikk og L97 på barnetrinnet

2. klasse: I opplæringa skal elevane få ei første innføring i ordklassar ved å sjå på til dømes den funksjonen adjektiv og substantiv har i språket.

3. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassar og den funksjonen dei har i språket.

4. klasse: I opplæringa skal elevane lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande


Grammatikk og l97 p mellomtrinnet

Grammatikk og L97 på mellomtrinnet

5.klasse: I opplæringa skal elevane utforske korleis vi kan variere språket gjennom ordval og syntaks, undersøkje nokre trekk ved norsk setningsbygnad

 6. klasse: I opplæringa skal elevane undersøkje korleis ulike ordklassar kan brukast til å uttrykkje funksjonar som årsak/verknad og samanlikning/kontrast

7. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassane i tilknyting til tekstar med vekt på den funksjonen dei har i språket, og arbeide med setningslære


Grammatikk og l97 p ungdomstrinnet

Grammatikk og L97 på ungdomstrinnet

7. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassane i tilknyting til tekstar med vekt på den funksjonen dei har i språket, og arbeide med setningslære

8. klasse: I opplæringa skal elevane granske språket (…) til dømes direkte og indirekte tale, verbtider og verbbruk

I opplæringa skal elevane granske setningsstruktur og former for tekstbinding på ulike tekstnivå, også i elevtekstar, eksperimentere med å kombinere enkle setningar til samansette

9. klasse: I opplæringa skal elevanearbeide med formverket i sidemålet i tilknyting til tekstar


Grammatikk og l97 p ungdomstrinnet1

Grammatikk og L97 på ungdomstrinnet

10. klasse: Elevane skal arbeide med hovudtrekka i norsk grammatikk


Grammatikk og kunnskapsl ftet

Grammatikk og ”Kunnskapsløftet”

Kompetansemål etter

4. årstrinn

7. årstrinn

8. årstrinn


Kompetansem l etter 4 rstrinn

Kompetansemål etter 4. årstrinn

eleven skal kunne

  • beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge

  • forstå noe svensk og dansk tale

  • beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon

  • variere setningskonstruksjon


Kompetansem l etter 7 rstrinn

Kompetansemål etter 7. årstrinn

  • strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt

  • mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

  • vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster


7 rstrinn forts

7. årstrinn (forts.)

  • forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål

  • forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap


Kompetansem l etter 10 rstrinn

Kompetansemål etter 10. årstrinn

  • vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter

  • vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst


10 rstrinn forts

10. årstrinn (forts)

  • gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norske talemål

  • forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag


Hva m l reren kunne n r det gjelder ordklasser

Hva må læreren kunne når det gjelder ordklasser?

”Læreplanen legger opp til at elevene skal lære å utforske språklige mønstre i eget og andres språk. Dette stiller svært høye krav til lærernes basiskunnskaper.” (Språkets mønstre s. 106)


Hva m l reren kunne forts

Hva må læreren kunne? (forts.)

Lærerne må:

  • vite hvilket grunnlag orda grupperes i klasser på

  • kjenne til hvilke klasser orda hører hjemme i – innenfor både tradisjonell og ny inndelingsmåte

  • ha godt kjennskap til hva som karakteriserer typiske ord i de forskjellige ordklasser


Tradisjonell ordklasseinndeling1

Verb

Substantiv

Adjektiv

Adverb

Interjeksjoner

Tallord

Pronomen

Preposisjoner

Konjunksjoner

Artikler

Tradisjonell ordklasseinndeling


Hvorfor ny ordklasseinndeling

Hvorfor ny ordklasseinndeling

  • Helt siden skolegrammatikkens ordklasseinndeling på slutten av 1700-tallet ble slik vi kjenner den i dag, har det stadig kommet forslag om alternative oppstillinger.

  • Faglig argument:

    • Inndelingskriteriene er tilfeldige og skjer ikke ut fra faste prinsipper

  • Pedagogisk argument:

    • En mer konsekvent inndeling vil være lettere å lære


Ny ordklasseinndeling

Ordklasser med bøyning:

Verb

Substantiv

Adjektiv

Pronomen

Determinativer

(Adverb i SM)

Ordklasser uten bøyning:

Preposisjoner

Konjunksjoner

Interjeksjoner

Subjunksjoner

(Adverb i NRG)

Ny ordklasseinndeling


Oversikt over den nye ordklasseinndelingen

Oversikt over den nye ordklasseinndelingen

NRG karakteriserer ordklassene ut fra følgende kriterier:

  • Morfologisk kriterium (bøyning)

  • Syntaktisk egenskap (funksjon i setningsledd)

  • Semantisk type:

    • leksikalske ord (som refererer til noe ”i verden”, som hest og løpe

    • grammatiske ord (som bare angir relasjoner innenfor språket selv, som at

    • pro-ord ( som henter sin betydning fra konteksten eller situasjonen, som du og nå


Substantiv

Substantiv

  • Bøyning: Tall, bestemthet:

    gutt-gutten-gutter-guttene

  • Syntaktisk egenskap: Kjerne i substantivfrase:

    Den vesle gutten som satt på benken, heter Per

  • Semantisk type: Innholdsord

  • Spesiell type: Egennavn (proprium)


Ordklasser 1333554

Verb

  • Bøyning: Tempusbøyning:

    Presens: kaster, løper, syr

    Preteritum: kasta, løp, sydde

  • Syntaktisk egenskap: Danner verbal:

    Han analyserte setningen

  • Semantisk type: Innholdsord


Adjektiv

Adjektiv

  • Bøyning

    • Gradbøyning: stor, større, størst

    • samsvarsbøyning: Huset er stort, hytta er stor

  • Syntaktisk egenskap: kjerne i adjektivfrase (NB:litt misvisende):

    Den gamle satt bortgjemt i en krok

  • Semantisk type: Innholdsord

    Merk: NRG regner presens partisipp og gradbøyde adverb til adjektivene

  • Spesiell type: Ordenstall (som er ubøyde)


Pronomen

Pronomen

  • Tradisjonelt navn: Personlig pronomen

  • Bøyning

    • Kasusbøyning: jeg – meg, de - dem

    • tallbøyning: jeg – vi, du – dere

  • Syntaktisk egenskap: Kjerne i pronomenfrase

  • Semantisk type: Funksjonsord

  • Spesielle typer (ingen bøyning):

    • Refleksivt pronomen: seg

    • Resiproke pronomen: hverandre, hinannen

    • Spørrepronomen: hva, hvem,

    • Ubestemt(e) pronomen: man, (en)


Determinativ

Determinativ

  • Bøyning: Genus og tall: min, mitt, mine

  • Syntaktisk egenskap: Underledd (bestemmer) i substantivfraser: min nye bil

  • Semantisk type:Funksjonsord

  • Til determinativene hører de tidligere adjektiviske pronomene, artiklene og grunntallene


Underklasser av determinativ

Underklasser av determinativ

  • Possessiv (eiendomsord)

    • Tradisjonelt navn: Eiendomspronomen

    • Eksempel: min, hans, vår

  • Demonstrativ (påpekende ord)

    • Tradisjonelt navn: Påpekende pronomen, best.art.

    • Medlemmer: den, denne, hin, slik, sånn + hvilken

  • Kvantor (mengdesord)

    • Tradisjonelt navn: Ubest. pron.,ubest. art., grunntall

    • Eksempel: alle, noen, en, nitten


Preposisjon

Preposisjon

  • Bøyning: ubøyd

  • Syntaktisk egenskap: kjerne i preposisjonsfrase: på bordet, til sengs

  • Semantisk type: Innholdsord eller funksjonsord

  • Spesiell type: Referansegrammatikken regner stedsadverbene (her, der, hit, dit osv) som preposisjoner.


Adverb

Adverb

  • Bøyning: Ubøyd (NB: Det er ikke enighet om denne inndelingsmåten)

  • Syntaktisk egenskap: Kjerne i adverbfrase, underledd i adjektivfrase

  • Semantisk type: Innholdsord

    Legg merke til at adverb som kan gradbøyes (eks.: fort, fortere, fortest) og stedsadverb (eks.: her, der, hit, dit ) regnes som henholdsvis adjektiv og preposisjon i NRG.


Subjunksjon

Subjunksjon

  • Tradisjonelt navn: Underordnende konjunksjon

  • Bøyning: Ubøyd

  • Syntaktisk egenskap: Innleder leddsetning (infinitivskonstruksjon)

  • Semantisk type: Funksjonsord

  • Spesielle typer: Infinitivsmerket å og relativpronomenet som regnes som subjunksjoner


Konjunksjon

Konjunksjon

  • Tradisjonelt navn: Sideordnende konjunksjon: og, eller, men

  • Bøyning: Ubøyd

  • Syntaktisk egenskap: Binder sammen like ledd

  • Semantisk type: Funksjonsord


Interjeksjon

Interjeksjon

  • Bøyning: ubøyd: au, æsj, hurra

  • Syntaktisk egenskap: Normalt ingen

  • Semantisk type: Ingen klar semantisk referanse

  • Spesiell type: Svarord: ja, jo, nei


Finn orda i teksten nedenfor som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen

Finn orda i teksten nedenfor som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen

Ho veit at Kristian har vore der og spurt etter henne, ho ser han frå vinduet sitt.

Men ho opnar ikkje, ropar ikkje til han.

Ho torer ikkje sjå dei ærlege auga hans,

veit at ho ikkje kan kan la vere å seie alt, nett som det er,

om han ber henne fortelje.

Han, den einaste som hører på henne,

den einaste som ber henne fortelje

(Erna Osland)


Orda som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen

Orda som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen:

Ho veit at(subjunksjon)Kristian har vore der (preposisjon) og spurt etter henne, ho ser han frå vinduet sitt (determinativ).

Men ho opnar ikkje, ropar ikkje til han.

Ho torer ikkje sjå dei (determinativ) ærlege auga hans (det.),

veit at (subjunksjon) ho ikkje kan kan la vere å (subjunksjon) seie alt (determinativ), nett som (subjunksjon) det er,

om (subjunksjon) han ber henne fortelje.

Han, den (determinativ) einaste som (subjunksjon) hører på henne,

den (determinativ) einaste som (subjunk.) ber henne fortelje

(Erna Osland)


  • Login