Nou 2011 4 virkninger for forbrukerne
Download
1 / 19

NOU 2011:4 – virkninger for forbrukerne - PowerPoint PPT Presentation


  • 80 Views
  • Uploaded on

NOU 2011:4 – virkninger for forbrukerne. Professor Tommy Staahl Gabrielsen Universitetet i Bergen og BECCLE. Mandat og formål. Mandat til matkjedeutvalget:

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' NOU 2011:4 – virkninger for forbrukerne' - kenyon-lane


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Nou 2011 4 virkninger for forbrukerne

NOU 2011:4 – virkninger for forbrukerne

Professor Tommy Staahl Gabrielsen

Universitetet i Bergen og BECCLE


Mandat og form l
Mandat og formål

  • Mandat til matkjedeutvalget:

    ”kartlegge styrkeforholdene i verdikjeden for mat, vurdere utviklingen og foreslå tiltak som ivaretar forbrukernes interesser med tanke på pris, vareutvalg, kvalitet og tilgjengelighet. (…) effektiv ressursbruk skal være et overordnet formål for utredningen”

  • §1 i kkrl. (formålsparagrafen) ”effektiv ressursbruk. (…) spesielt hensyn til konsumentenes interesser”


Nou 2011 4 sentrale forslag
NOU 2011:4 Sentrale forslag

  • Lov om god handelsskikk

  • Ombudsmann

  • Dagligvareportal

  • Matmerking

  • Endring av konkurranselovens formålsparagraf


Lov om god handelskikk
Lov om god handelskikk

  • Skal bl. a.

    • Sikre «redelighet» i forhandlingene

    • Hindre an noen får «urimelige fordeler»

    • Sørge for «rimelig» risikofordeling

    • Sørge for «respekt for» immaterielle rettigheter

  • Utvalget lister så opp en rekke forhold som man bør vurdere å regulere i loven.

    • For mange av tiltakene er det uklart hvordan reguleringene tenkes implement

    • De økonomiske virkningene av forslagene er enten ikke eller mangelfullt analysert


Forhold som vurderes regulert i loven
Forhold som vurderes regulert i loven

  • Felles markedsføring (JM).

  • Prisdrivende kalkylemodeller.

  • Hylleplassbetaling.

  • Delisting, herunder vilkår, varsling og tidsfrister.

  • Risikofordeling.

  • Bruk av sanksjoner i kontraktsforholdet, herunder krav om balanse og ikke preg av straff.

  • Innsyn i kalkyler, bl.a. der kjeden markedsfører egne konkurrerende produkter (EMV).

  • Diskriminering mellom kjedenes EMV og andre produsenters varer.

  • Kopiering av merkevarer (immaterielle rettigheter).

  • Skriftlige avtaler og avtaler med tilbakevirkende kraft.

  • Langsiktighet og forutsigbarhet i avtaleforhold.

  • Uspesifiserte rundsumbetalinger.


Direkte konsekvens av noen viktige forslag
Direkte konsekvens av noen viktige forslag

  • Felles markedsføring (JM) avtaler: kostnadsbaserte.

  • (Forbud mot) Uspesifiserte rundsumbetalinger.

  • (Forbud mot) Hylleplassbetaling.

    Konsekvens: Forhandlingene dreier seg kun om varepris (grossistpris)

  • (Restriksjoner på) Delisting, herunder vilkår, varsling og tidsfrister.

  • (Regulering av) risikofordeling.

  • (Forbud mot) Diskriminering mellom kjedenes EMV og andre produsenters varer.

    Konsekvens: Flytter forhandlingsmakt fra kjeder til leverandører


Mulige konomiske virkninger
Mulige økonomiske virkninger

  • Forhandlinger om kun varepris pr. enhet

  • Redusert kjøpermakt – økt selgermakt

  • Hvordan virker tiltakene hver for seg?

  • Hvordan virker tiltakene sammen?


Forbud mot omfordelende faste betalinger
Forbud mot omfordelende faste betalinger

  • Gjennom leverandørkontrakten vil selgeren søke å oppnå to sentrale ting:

    • gi kjeden insentiver til å sette «riktig» pris ut til konsumentene

    • Omfordele profitt basert på forhandlingsmakt

  • Dette gjøres med å justere forholdet mellom varepris pr enhet, og faste betalinger.

  • Ønsker leverandøren en lavere detaljpris og dermed større salg, kan han senke grossistprisen, og vice versa dersom han ønsker en høyere pris.

  • Med fleksible kontrakter vil leverandøren og kjeden ha sammenfallende insentiver når det gjelder grossist- og detaljpris.

  • Med forbud mot faste betalinger, vil leverandøren fremdeles ha de samme to målene, men bare ett virkemiddel.

  • Det oppstår da en konflikt når det gjelder nivået på grossistprisen.


  • Med fleksible kontrakter vil økt forhandlingsmakt kunne tas ut som en økning i faste betalinger

  • Dersom forhandlingsmakten kun kan tas ut gjennom grossistprisen, vil økt leverandørmakt uvegerlig føre til høyere grossistpriser.

  • Virkningen av dette er at detaljprisene mest sannsynlig vil øke.

  • Kombinasjonen av tiltakene – økt leverandørmakt og forbud mot fleksible kontrakter – er derfor potensielt svært uheldig for konsumentene.

  • Ikke fleksible kontrakter vil øke faren for dobbel marginalisering – med høyere priser som resultat.


Enkelt eksempel doble marginer
Enkelt eksempel: doble marginer ut som en økning i faste betalinger

c

pris

L

leverandør

Maksimal vertikal profitt

detaljpris

leverandørmargin

detaljpris

c

K

konsument

mengde


Enkelt eksempel doble marginer1
Enkelt eksempel: doble marginer ut som en økning i faste betalinger

c

pris

L

leverandør

detaljistprofitt

grossistpris

detaljpris

detaljmargin

D

grossistpris

detaljist

leverandørprofitt

leverandørmargin

detaljpris

c

K

konsument

mengde


L sning fleksibel kontrakt
Løsning: fleksibel kontrakt ut som en økning i faste betalinger

c

pris

L

leverandør

Grossistpris + fast betaling

Maksimal vertikal profitt

D

p

detaljist

detaljistmargin

detaljpris

w

c

K

konsument

mengde

mengde

mengde


Oppsummering i
Oppsummering I ut som en økning i faste betalinger

  • Fleksible kontrakter tillater leverandører og kjeder å:

    • Maksimere samlet overskudd (”bake den største kaken”)

    • Fordele denne mellom seg etter forhandlingsmakt.

  • Uten profittdelingsmuligheten i kontrakten ser vi at:

    • Den samlede kaken blir mindre, både L og D taper, og

    • Konsumentene taper også i form av høyere priser

  • Ulike måter å gjøre dette på:

    • Faste betalinger i tillegg til enkel varepris

    • Ikke-lineære varelinjerabatter, inkrementelle rabatter

    • Retroaktive rabatter

  • Mye som tyder på at kombinasjonen med forbud mot omfordelingsmekanismer og mer leverandørmakt kan være uheldig for konsumentene.


Forbud mot prisdiskriminering pd
Forbud mot prisdiskriminering (PD) ut som en økning i faste betalinger

  • Utvalgets forslag innebærer også at det skal vurderes hvorvidt man skal forby kjedene å ta ulik pris på egne merkevarer (emv) og såkalte nasjonale merkevarer.

  • Relativt radikalt forslag som meg bekjent verken er vurdert eller implementert av andre land.

  • Prisdiskriminering er under en rekke omstendigheter bra både for selgeren og for kjøperne.

  • Dette fordi PD tillater selgeren å utnytte ulik betalingsvilje blant kundene.

  • Fordelen for kundene er at de med lav betalingsvilje (evne) får et lavprisalternativ.


Prisdiskriminering
Prisdiskriminering ut som en økning i faste betalinger

pris

pris

Høy pris

Pris uten diskriminering

Lav pris

grensekostnad

kvantum

prisbevisste

kvantum

Lite prisbevisste


Oppsummering ii
Oppsummering II ut som en økning i faste betalinger

  • Prisdiskriminering utnytter variasjon i betalingsvilje og fører til økt profitt

  • Forbud mot prisdiskriminering fører til:

    • Økt pris for noen og lavere pris for andre

    • Kan også føre til et markeder lukkes ved at tilbyderen kun konsentrerer seg om ett marked

  • Motsatt ser vi at prisdiskriminering fører til

    • Økt pris for noen og lavere pris for andre

    • Kan føre til at markeder åpnes som før var lukket

  • Avgjørende for velferdseffekten er hvorvidt PD fører til at samlet omsatt kvantum i markedet øker eller ikke.

  • Hvis totalt salg går opp er PD en velferdsforbedring.


Kj permakt og innovasjon
Kjøpermakt og innovasjon ut som en økning i faste betalinger

  • Kjøpermakt påvirker det absolutte profittnivået til leverandører negativt.

  • MEN, kjøpermakt kan påvirke det relative profittnivået positivt, og dermed stimulere innovasjon.

  • Tenk på alternativet: 100% selgermakt som kan diktere betingelsene til kjedene.

    • Likner på en utruet monopolist

    • Denne vet vi har svakere innovasjonsinsentiver enn bedrifter som er utsatt for konkurranse.


Kj permakt
Kjøpermakt ut som en økning i faste betalinger

  • Kjøpermakt bestemmes av utsidealternativet til selgerne.

  • Når selgerne får flere og bedre utsidealternativer så svekkes kjøpermakten.

    • Etablering av flere kjeder og sterkere konkurranse dem imellom vil svekke kjøpermakten.

  • En stram regulering av profittdelingsmekanismer i leverandørkontraktene vil ikke svekke kjøpermakten, men kan føre til at kjøpermakten tas ut på en måte som rammer alle parter (inkludert konsumentene).

  • Det er liten støtte for at kjøpermakt er skadelig for innovasjon. Tvert imot synes det å være støtte for at sterk kjøpermakt øker innovasjonsinsentivene. (jfr. CCs rapport)

  • Svært sterk kjøpermakt kan svekke FoU-insentivene ettersom det undergraver den finansielle basisen for å drive FoU.

  • Økonomisk teori antyder da at kjøpere bør avstå fra å utnytte så sterk kjøpermakt fordi de vil være interessert i å stimulere til innovasjon.


Hva b r gj res
Hva bør gjøres? ut som en økning i faste betalinger

  • Fokus bort fra vertikale forhold. Tiltak bør settes inn for å øke den horisontale konkurransen på alle ledd.

  • Det er markedsmakt og ikke kjøpermakt som er problemet.

  • Stimulere til etablering av nye leverandører og produsenter.

  • Stimulere til etablering av nye matvarekjeder.

    • Lokale myndigheter, internasjonale aktører

  • Økt satsning på konsumentinformasjon som setter press på aktørene.

    • Profesjonelle forbrukere som stiller krav. Kultur?

    • Økt informasjon som bare kommer aktørene til gode kan være svært skadelig.

  • Gripe inn mot misbruk av dominerende stilling og vertikale avtaler som har konkurranseskadelige effekter.

  • Gripe inn mot hold-up problemer som skader innovasjon.

  • Overvåke fare for kartelldannelse.

    • Øke bøtenivå for karteller

    • Stimulere til lempning


ad