1 / 103

SUPOZITORET

SUPOZITORET. Pergatiti : Gentiana Qendro. Supozitoret jane forma farmaceutike te ngurta qe perftohen nga nje ose me shume lende vepruese dhe qe perdoren me rruge rektale ose vaginale. Zakonisht, sipas Farmakopese Evropiane perdoren ne doze te vetme.

kellan
Download Presentation

SUPOZITORET

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. SUPOZITORET Pergatiti : Gentiana Qendro SUPOZITORET

  2. Supozitoret jane forma farmaceutike te ngurta qe perftohen nga nje ose me shume lende vepruese dhe qe perdoren me rruge rektale ose vaginale. Zakonisht, sipas Farmakopese Evropiane perdoren ne doze te vetme. Perdoren per te ushtruar veprim lokal ose veprim sistemik si rezultat I perthithjes se barit ne qarkullimin e pergjithshem. Trajta, vellimi, konsistenca e tyre pershtaten per t′u perdorur me rruge rektale. SUPOZITORET

  3. Bazuar ne vendin e perdorimit supozitoret klasifikohen ne : a. supozitore rektale ( te vertete ) b. supozitore vaginale ( ovulat, globulat ) Te dyja llojet kane te perbashket menyren e pergatitjes dhe perdorimi I eksipienteve te njejte per perftimin e tyre. Ndryshimi egziston ne menyren e perdorimit , menyres se veprimit, menyres se formulimit, menyres se dozimit, trajtes se tyre. SUPOZITORET

  4. Supozitoret klasifikohen me menyra te ndryshme: 1. Farmakopea Franceze me supozitore nenkupton format farmaceutike qe perdoren vetem me rruge rektale. 2. Farmakope te tjera me supozitore nenkupton forma farmaceutike qe perdoren me rruge rektale dhe vaginale. 3. Farmakopea Italine nenkupton forma farmaceutike qe perdoren ne zgavrat natyrore te organizmit pervec gojes ( rektum, vagine, hunde, kanali I jashtem I degjimit.) SUPOZITORET

  5. SUPOZITORET REKTALE. Supozitoret rektale kane trajte konike, cilindrike me maje, trajte siluri, ( kjo forme perftohet me veshtiresi por eshte me e lehte ne perdorim dhe menjanon nxjerrejn jashte gjate perdorimit. ) Si eksipiente baze per perftimin e tyre ka sherbyer gjalpi I kakaos dhe xhelatina, me pas u zevendesuan me baza yndyrore ose baza te tretshme ne uje. Ditet e sotme eksipientet e supozitoreve jane te shumte, duke cuar ne nje shumellojshmeri te supozitoreve sepse dhe barnat qe perdoren ne kete trajte jane te shumta. SUPOZITORET

  6. Trajta cilindrike ( φ 10, gjatesia 27 ) Trajta e silurit. ( φ 7, gjatesi 31 ) Trajta konike ( φ 12, gjatesia 29 ) Trajtatendryshmesupozitoreshrektale SUPOZITORET

  7. TIPAT E NDRYSHME TE FORMULIMEVE Supozitoret formulohen per tri qellime themelore : a. per te ushtruar veprim mekanik b. per te ushtrua veprim lokal c. per te ushtruar veprim sistemik SUPOZITORET

  8. Veprimi mekanik I supozitoreve. Ky veprim shfrytezohet pre efektin laksativ si rezultat I nxitjes me rruge reflektore te zorres se trashe. Jane supozitore vetem me glicerine ose vetem me eksipiente. Glicerina si rezultat I higroskopitetit terheq lengun nga ampula rektale duke nxitur peristaltiken. Eksipientet ushtrojne veprimin me kontakt te thjeshte duke nxitur defekimin. SUPOZITORET

  9. Veprimi lokal I supozitoreve. • Perdoret per lende me : • veprim zbutes • veprim adstrigjent • veprim antiseptik • veprim anestezik lokal • Per mjekimin e hemorroideve , fisurave anale, etj SUPOZITORET

  10. Veprimi sistemit I supozitoreve Perdoren nje numer I madh lendesh vepruese : analgjezik, qetesuese antireumatike, antispazmodike etj. Me rruge rektale perdoren barna te cilat japin acarime te traktit GI nese meren nga goja. Me rruge rektale merren disa barna te cilat perndryshohen ne kontakt me lengjet e aparatit tretes ose qe caktivohen ne melci. Me rruge rektale meren barna te cilat kane veshtiresi te perdoren per disa arsye : shije e papelqyer, egzistenca e semundjeve te stomakut, tek femijet ne raste emergjence etj. SUPOZITORET

  11. Rruga rektale ka disa kunderindikime te cilat jane : • demtime te rektumit, • mukoza rektale nuk mund te luaje rolin e nje cipe perzgjedhese perthithjeje duke I kaluar lendet menjehere ne qarkullimin e gjakut nepermjete demtimeve, • ne rastin e foshnjeve mukoza eshte teper e ndjeshme si rezultat perthithja eshte masive ndersa veprimi mjaft energjik. SUPOZITORET

  12. Veprimi dhe perthithja e barnave nga mukoza rektale. • Rektumi eshte pjesa fundore e zorres se trashe e ndare nga dy pjese, e siperme dhe e poshtme duke perfunduar me dy • muskuj ( sfinkterat anale) • Ne rastin e rektumit bosh mukoza rektale njomet nga nje sasi e vogel lengu ujor, me pH normal dhe pa veti tamponuese. • Epiteli I rektumit eshte me natyre lipidike duke patur pershkueshmeri perzgjedhese per lendet vepruese te pajonizuara. • Mukoza rektale eshte e pasur me ene gjaku duke bere qe paretet e rektumit te depertojne dhe te perthithen mire barnat e ndryshem SUPOZITORET

  13. Venat raktale ndahen ne tre grupe : • Venat hemoroidale te siperme, cojne gjakun ne venen hyrese e prej ketej ne melci • Venat hemoroidale te mesme, cojne gjakun ne qarkullimin e pergjithshme nepermjet venes cakopore dhe venes se zgavert te poshtme • Venat hemoroidale te poshtme njesoj si venat e mesme. • Kjo do te thote se nese supozitori cliron lenden vepruese ne nivelin e venave hemoroidale te poshtme ose te mesme lenda do te kaloje drejteperdrejte ne qarkullimin e madh duke iu shmangur melcise. • Nese lenda vepruese do te clirohej ne nivelin e venave te siperme lenda do te kaloje ne melci duke egzistuar mundesia e perndryshimeve. SUPOZITORET

  14. SUPOZITORET

  15. Sasia e lendes vepruese te perthithur varet nga pozicioni I supozitorit, karkateristikat e bazes. Shpejtesia e perthithjes varet nga disa vecori anatomike individuale, cipa rektale si nje mukoze e panderprere. Perthtihja e barit permes pareteve te rektumit behet me ane te shperhapjes pasive. Me rruge rektale perthithen te gjitha lendet vepruese te tretshme ne uje dhe lende te tretshme ne yndyrna, clirimi I tyre varet nga menyra e shperndarjes si dhe nga karkateristikat e bazes. SUPOZITORET

  16. Supozitoret perbehen nga nje ose me shume lende vepruese dhe nje eksipient baze. Lendet vepruese jane ne sasi te vogel sepse ne sasi te medha ato mund te perndryshojne karakteristikat e eksipientit Me te efektshme jane bazat yndyrore, ato qe permbajne emulgator dhe qe shkrihen ne temperatura trupi. Emulgatori lejon nje njomje me te mire dh endihmon ne clirimin e lendes vepruese dhe ne perthithjen e saj. Ne bazat e tretshme ne yndyrna trupezohen ne trajte pezullie barnat e tretshme ne uje. Nese lenda vepruese tretet ne bazene supozitorit clirimi dhe perthithja e saj do te vonohen. SUPOZITORET

  17. Lendet e tretshme ne yndyrna por pak pak tetretshme ne uje perthithen me pak me rruge rektale. Clirimi I lendeve vepruese te shperndara ne trajte pezullie ne bazat yndyrore varet nga madhesia e grimcave Shpejtesia e perthithjes se lendeve vepruese rritet me zvogelimin e permasave te grimcave. Studimet e fundit tregojne se doza e barnave qe meren me rruge rektale duhet te jete 0.5 – 2 here me e madhe se doza qe meret nga goja. SUPOZITORET

  18. KINETIKA E PERTHITHJES SE BARNAVE NGA MUKOZA REKTALE. Perthithja rektale nga na kinetike konsiderohet si proces I rendit te pare. shprehur me ekuacionin Qt – sasia e barit e matur ne kohen t Qf – sasia e barit , qe mbetet ne rektum ne fund te proves Qo – doza e perdorur ( sasia fillestare e barit ) Ka – konstantja e shpejtesise se largimit te barit nga mukoza rektale. Nese do tekonsiderojme nje perthithje te plote sasia e barit te mbetur ne rektum ne fund te proves duhet te jete zero Qf = 0 SUPOZITORET

  19. BAZAT E SUPOZITOREVE Jane lende te ngurta me aftesi per te ndihmuar veprimin e lendeve te trupezuara. Clirimi I lendeve vepruese behet per shkak te shkrirjes te bazes ne temperature te trupit, tretjes se saj ne uje ose emulsionimit duke kaluar me pas ne sekrecionet e mukozave. Nese temperatura eshte me e larte se ajo e trupit baza duhet te tretet ose te shperndahet ne uje. SUPOZITORET

  20. Bazat e supozitoreve duhet te plotesojne disa kushte : • Te trupezoje tretesira ujore • Te kete nje interval sa me te vogel midis temperatures se shkrirjes dhe asaj te ngurtesimit • Te mos japin perzierje eutektite me lendet e kombinuara • Te perpunohen me shume menyra • Te kene qendrueshmeri mekanike te mjaftueshme • Te mos perndryshohen ne temperature pak a shume te larte ne kohen e ruajtjes • Te jene te qendrueshme kimikisht dhe bakteriologjikisht SUPOZITORET

  21. BAZAT YNDYRORE. Perdoren yndyrna natyrore, rrjedhesit e tyre te perndryshuar me sinteze te pjesshme dhe disa produkte sintetike. Lendet vepruese clirohen si rezultat I shkrirjes ne temperature te trupit. Shkrirja paraprihet nga nje temperature zbutjeje qe shkakton deformim te supozitorit. Rendesi paraqet dhe temperatura e ngurtesimit e cila duhet te jete prane temperatures se shkrirjes. ( proces teknologjik ) Baza duhet te kete nje veshtulli te pershtatshme per te penguar sedimentimin e lendeve vepruese te shperndara ne forme pezullie Te kete aftesi te mire tkurjeje ( te dale me lehetesi nga forma ) Qendrese mekanike te mjafueshme dhe qendrueshme ri te pershtatshme ( te mos hidherohen ) SUPOZITORET

  22. Gjalpi I Kakakos. • Eshte nje baze e perdorshme me shpesh sepse lejon mundesine e pergatitjes se supozitoreve me tre metoda : • Modelim me dore • Shkrirle dhe derdhe ne forma • Presim • Eshte lende yndyrore qe perftohet me presim ne te ngrohte te farave te qeruara dhe te kaurdisura te bimes Theobroma cacao. ( nuk perdoret produkti I perftuar me ekstraktim ) • Eshte perzierje trigliceridesh. • Eshte mase e ngurte, me ngjyre te verdhe , e yndyrshme ne prekje, ere te kendshme, shije te embel. SUPOZITORET

  23. Kimikisht quhet I ploget dhe mund te ruhet per kohe relativisht te gjate pa pesuar ndryshime Ruajtja ne ajer e ben te bardhe dhe e hidheron, procesi I oksidimit behet me I shpejte nese ai eshte I grimcuar. Nuk tretet ne uje , tretet pak ne alkool, tretet ne eter- kloroform- tetraklorur karboni Nuk ka temperature shkrirjeje te percaktuar mire ( perzierje trigliceride ) Paraqitet ne shume trajta kristalore qe varen nga temperatura e shkrirjes dhe shpejtesia e ftohjes. ( shkrirja keshillohet ne temp. jo me te larte se 40 °C Ne temperature me te ulet kaveshtiresi teknologjike ne pergatitje me metoden e shkrirjes dhe derdhjes ne forma. SUPOZITORET

  24. Gjalpi I kakaos nuk tkurret ( nuk zvogelon vellimin pas ftohjes ) kjo e ben te nevojshem lyresimin e formave me nje perzierje alkooli sapunor me glicerine. Nuk ka aftesi te trupezoje lende te tretshme ne uje ose tretesira ujore te barnave. Trupezimi I lendeve vepruese behet ne baze te vetive fiziko- kimike Lendet e ngurta ne sasi te medha perndryshojne konsistencen duke ulur qendrueshmerine mekanike te supozitorit. ( thermohet ) SUPOZITORET

  25. Trupezimi I lendeve te paperzieshme shkakton veshtiresi ne pergatitje. ( Masa humbet aftesine per tu punuar, behet jo e njetrajtshem dhe me kalimin e kohes lengu vecohet ) Kjo menjanohet duke shtuar emulgator U/ V ose vaj recini. Lanolina ne kete rast nuk ndihmon perpunimin e mases sepse jep emulsione teper te qendrueshme te cilat clirojne me veshtiresi lenden vepruese. Kolesteroli ne perqendrime 1-2 % ndihmon emulsionimin e tretesirave ujore duke mos ndikuar ne temperaturen e shkrirjes se gjalpit te kakaos. SUPOZITORET

  26. Zevendesuesit e gjalpit te kakaos. Perdoren vajra ose yndyrna ushqimore, sidomos vajrat bimore ( kikiriku, kokosi, palmes). Vajrat trajtohen me avuj uji ne trysni te lartesi rezultat i saj zberthehen ne acide yndyrore dhe glicerine Acidet yndyrore vecohen e largohen me distilim te thyesuar acidet me varg te shkurter. Pjesa tjeter e ac. Yndyrore hidrogjenohet sepse ne perzierje mbeten ac. Yndyrore te pnagopur. Me pas ato esterifikohen me glicerine duke perftuar perzierje prej 1-2-3 trigliceridesh. SUPOZITORET

  27. Gliceridet gjysem sintetike plotesojne kushtet themelore te parashikuara per bazat e supozitoreve: • temperatura e shkrirjes • konsistenca • ngurtesimi I shpejte • zvogelimi I vellimit • aftesia per te trupezuar uje • qendrueshmeri ndaj oksidimit SUPOZITORET

  28. Vaji I kikirikut I hidrogjenuar Perftohet nga hidrogjenimi I kontrolluar I vajit te kikirikut, perbehet nga trigliceride te acideve yndyrore te ngopura ( palmitik, stearik, arakidik .) Nuk I ka te metat e gjalpit te kakaos. Por ka qendrueshmeri mekanike te vogel. SUPOZITORET

  29. Masat itepsol Jane masa yndyrore te perftuara me sinteze te pjesshme dhe ne pjesen me te madhe perbehen nga trigliceride te ac. Yndyrore me varg 12-18 atome karbon. Tretet ne eter, kloroform, benzen e homolog te tij, por nuk tretet ne alkool dhe tretet me veshtiresi ne vaj vazeline. Perdorimi I tyre ne pergatitjen e supozitoreve menjanon disa te meta te gjalpit te kakaos. Nuk formojne perzierje eutentike, kane aftesi te perthithin barna te tretesire. Supozitoret mund te pergatiten me metoden e presimit, metoden e shkrirjes, derdhje ne forma. SUPOZITORET

  30. Masa Estarium Perbehet nga nje dhe trigliceride te ac.te ngopura me varg C12 – C18. Permban grupe OH te lire prandaj mund te emulsionoje tretesira ujore. Perdoren per pergatitjen e supozitoreve me metoden e presimit. SUPOZITORET

  31. BAZAT E TRETSHME NE UJE Per pergatitjen e supozitoreve xhelet e tretshme ne uje te cilat ne temperature te mjedisit kane konsistence te ngurte ndersa ne temperature te larte lengeshtohen. Lendet qe sherbejne per perftimin e xheleve jane xhelatina, sapunet te kombinuara me glicerine qe u japin supozitoreve qendrese ne keputje. Bazat e supozitoreve te tretshme ne uje perdoren kur kerkohet veprim lokal ose perthitje e ngadalte. SUPOZITORET

  32. Masa xhelatinore Perzierja e xhelatines, gliceines dhe ujit ne raport 1: 7 : 2 eshte mase e verdhe, elastike. Xhelatina formon nje rrjete tripermasore ku shperndahet glicerina . Konsistenca e mases mund te ndryshohet sipas nevojes. Masa xhelatinore ( gliceroxheli ) pergatitet duke bymyer xhelatinen ne uje per rreth 30 min. Ne xhelatinen e bymyer shtohet glicerina dhe perzierja ngrohet ne banjo mari ne temperature jo shume te larte sepse mund te ndodhe shpolimerizimi I xhelatines, duke humbur aftesine xhelifikuese. SUPOZITORET

  33. Shkuma qe perftohet largohet me leter filtri Ngrohja per nje kohe te gjate, kombinimi me lende acide ose alkaline me sasi te medha elektroliteshh shkakton uljen e aftesie xhelifikuese dhe te veshtullise. Masa xhelatinoze e peftuar perdoret per pergatitjen e supozitoreve me metoden e shkrirjes ose te derdhjes ne forma Lendet e tretshme ne uje qe perdoren per pergatitjen e supozitoreve treten ne pjese te vogel uji dhe tretesira perzihet me bazen. Xhelatina nuk duhet te bymyer me kete tretesire sepse ulat aftesia xhelifikuese dhe perndryshohet struktura e xhelit. Lendet e ngurta , te patretshme pluhurizohen imet dhe shperndahen ne trajte pezullie ne bazene ngrohur pak SUPOZITORET

  34. Zevendesimi I plote ose I pjesshem I gliceerines me propilenglikol ose etilenglikole te lengeta behet per shkak te hipertonise se saj dhe pamundesise per te tretur disa lende. • Supozitoret e pergatitur me masen xhelatinore nuk shkrijne en tem. Trupi por ne temp. e zgavres ku futen. • Koha e tretjes varet nga disa faktore : • Raportet e xhelatines- glicerines- ujit • Prania e lendeve qe bashkeveprojne me xhelatinen • Permbajtja e lageshtires. SUPOZITORET

  35. Supozitoret xhelatinore jane terren I pershtatshem per zhvillimin e mikroorganizmave dhe mund te myken. Jane higroskopike Per ruajtjen e tyre perdoren lende antimikrobike Ne bazen e ketyre supozitoreve mund te shtohen lende vepruese ( iktiol, sulfamide ) Kjo baze mund te jete e papajtueshme me disa barna sepse mund te ngjisin proteinen (lendet me karakter acid ose bazik, kripera metalike) duke ulur veshtulline Glicerina mund te jape papajtueshmeri fizioligjike sepse mund te shkaktoje nxitje te mukozes se zorres dhe nxjerrjen jashte te supostit. SUPOZITORET

  36. Masa sapuno- glicerinore Quhet ndryshe glicderoxheli e stearatit te Na pergatitet me sapunezim ne te nxehte te ac, stearik me karbonat Na te tretur ne glicerine te nxehur, ose duke tretur stearatin e Na ne glicerine te nxehur. Suporizoret e glicerines ushtrojne veprim lokal duke acaruar mukozen rektale, dhe duke cujesuar mukozen nga veprimi I glicerines Supozitoret e ketij tipi jane mjaft higroskopike. SUPOZITORET

  37. Polietilenglikolet Keto lloje supozitoresh pergatiten me metoden e shkrirjes dhe derdhjes Polietilenglikolet perzihen me lengjet ujore te zgavrave ku ato perdoren dhe nuk kane prirje te rrjedhin. Supozitoret e ketij tipi I tretin dhe I clirojne mjaft shpejt lendet vepruese duke siguruar njekohesisht veprim me te gjate por te qendrueshem. Keto supozitore qe permbajne uje mund te shkaktojne acarime lokale dhe ka rrezik qe te jashteqiten Menjanimi I acarimit behet me veshjen e supostit me shtresa prej alkooli cetilik, alkooli cetilstearilik dhe shtimi I disa anestezikeve lokale. SUPOZITORET

  38. Ne polietilenglikolet mund te trupezohen lende te ndryshme ( oksid Zn, jodoform, kamfur, etj. ) Polietilenglikolet jane te papajtueshme me kriperat e argjendit, ac, tanik, kininen, iktiolin, sulfamidet. SUPOZITORET

  39. Bazat e veteemulsionueshme Kane aftesi qe japin emulsione dhe shperndahen ne uje, kane karakter hidrofil dhe japin emulsione te tipit V/ U Keto baza luajne nje rol dinamik per shkak te dukurise se emulsionimit I cili ndihmon ne perthithjen dhe shperndarjen e shpejte te lendeve vepruese. Lendet tensiovepruese jojonike perdoren ne keto baza, por mund te perdoren produkte qe shperndahen ne uje por dhe produkteqe shperndahen ne yndyrna. Bazat qe shpendahen ne uje ruhen mire dhe mund te perpunohen ne te larte, nuk japin papajtueshmeri, nuk kontaminohen nga mikroorganizma, nuk jane higroskopike, nuk japin rritje te ndjeshmerise. SUPOZITORET

  40. Si baza veteemulsionuese perdoren polisorbatet, stearatet e polioksietilenit ( produktet Myrj )esteret e ac, yndyroreme sorbitainin ( spenet ) Lendet mund te perdoren te vetme ose te kombinuara me baza te tjera supozitoresh. Kane temp shkrirjeje dhe konsistence te pershtatshme por duhet bere kujdes sepse ritet perthtithja e barnave si rezultat I solubilizimit te disa lendeve vepruese Kujdes, ka edhe raste te nderveprimit me lende vepruese qe cojne ne ulje te veprimit terapeutik, sepse formohen komplekse. SUPOZITORET

  41. LENDET NDIHMESE PER PEGATIJEN E SUPOZITOREVE Lendet qe rrisin veshtulline e bazave te shkrira Jane lende qe perdoren ne perqendrime te vogla 1% Formojne xhele dhe pengojen sedimentimin e grimcave te pezullta ne masen e bazes duke ndihmuar ne dozimin e sakte te lendeve vepruese. Lende te tilla perdoren dioksidi I silicit, stearat alumini, lecitina SUPOZITORET

  42. Lendet qe rrisin temperaturen e shkrirjes se bazave Gjate trupezimit te lendeve vepruese te cilet ulin tempretauren e shkrirjes se bazave te supozitoreve perdoren baza me temperature shkrirjeje te larte. Nese nuk ka baza te tilla mund te shtohen alkool cetilik, alkool sterarilik, dyll blete spermacitet etj, ne sasi te pershtatshme ne varesi te shkalles se uljes se tem,se shkrirjes dhe te bazes qe duhet te permiresohet . SUPOZITORET

  43. Lendet qe ulin temperaturen e shkrirjes se bazave Kur ne baze trupezohen sasi te medha lendesh te pluhurizuara, temperatura e shkrirjes mund te rritet shume. Eshte e nevojshme shtimi I nje vaji me te cilin me pare titrurohet lenda e ngurte e me pas baza Vaji I ricinit dhe vajra te tjere bimore perdoren per kete qellim. SUPOZITORET

  44. Emulgatoret Nese bazat nuk permbajne emulgatore ose kane veti emulsionuese te dobeta ato do te kombinohen me emulgator te pershtatshem per te perftuar supozitore emulsion ( siguron kontakt me te mire te supozitorit me mukozen rektale ) Emulgatore perdoren kolesterol, lanolin, polisorbate, lecitina etj. Bazat hidrofobe nese kombinohen me emulgatore behen baza depertuese, per te perftuar kontakt me mukozat rektale. SUPOZITORET

  45. Lendet konservuese dhe kunder oksidimit Perdoren per ruajtjen e kontaminimit mikrobik per supozitoret e pergatitur me baza te tretshme me uje Bazat yndyrore qe jane te ndjeshme ndaj oksidimit mbrohen duke shtuar lende kunder oksidimit. SUPOZITORET

  46. Lendet ngjyruese Ngjyrimi I supozitoreve behet me ngjyrues qe perdoren dhe ne industrise ushqimore Perdoren ngjyrues bimore per te eleminuar shfaqjen e efekteve te demshme Zgjidhen lende ngjyruese qe treten ne baze te supozitorit Ngjyrosja e supozitoreve justifikohet dhe nga pikepamja psikologjike te pacientit SUPOZITORET

  47. Pergatitja e supozitoreve • Kjomundtebehet me tremenyrabaze : • Modelim me dore, pergatitjabehet ne teftohte • Me presimtemases se ngurteprocesqekryhetgjithashtu ne teftohte • Me derdhje ne forma metaliketemases se shkrire e cilagjendetafersisht ne temperature tengurtesimit. SUPOZITORET

  48. Pergatitja me modelim me dore. Eshte metoda me e vjeter, me thjeshte qe zbatohet dhe ne farmaci Fillimisht behet perpunimi i gjalpit te kakaos dhe I lendeve vepruese. Gjalpi I kakaos grimcohet deri ne masen e duhur, pritet ne shtresa te holle me spatul metalike Keshillohet te perdoret gjalpe kakao I prere disa dite me pare sepse perpunohet me lehte, ka elasticitet me te madh krahasuar me ate te porsa grimcuar. Me pas peshohen dhe perpunohen lendet vepruese qe do te trupezohen ne gjalp kako. SUPOZITORET

  49. Lendet e ngurta grimcohen imet per te aritur nje shperndarje te mire ne masen e eksipientit. Nese pershkruhen lende teper te tretshme ose lende ngjyruese ato treten ne sasi shume te vogel uji per te arritur shpendarje te njetrajtshme Tretesira mund te trupezohet me nje sasi te vogel lanoline me qellim emulsionim te tretesires. Ekstraktet bimore mund te trupezohen duke I trituruar me pare me nje sasi te vogel uji ose nje tretesi qe eshte perdorur per pergatitjen e tyre SUPOZITORET

  50. Lanolina jep emulsione te qendrueshme qe e clirojne me veshtiresi lenden vepruese prandaj lendet vepruese ne forme pluhuri shperndahen ashtu sic jane. Operacioni I dyte eshte trupezimi I perberesve ne gjalpin e kakaos. Lendet e ngurta perzihen me nje sasi te barabarte emgjalp kakao, per ta bere me plastike perzierjen mund te shtohen disa pika vaj Me pas shtohet pjesa tjeter e gjalpit te kakaos dhe vazhdon titrurimi deri ne perftimin e nje mase homogjene Me pas vazhdohet me operacionin e ndarjes se mases homogjen neper forma te vecanta SUPOZITORET

More Related