Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning , UiO

1. Erik OddvarEriksenARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?

2. Er post-nasjonalt demokrati mulig? • EU en politiskenhetsom handler i sin egenrett, gjørkravpååværedemokratisk • Kravomdemokratiogrettferdighetoppståri relasjonermellomborgernesommedlemmerav en stat • Overnasjonalstatsdannelsemedførerkonkurranseomhvemsombestemmerlovene

3. En transnasjonal maktkontekst • EU reguleringskompetanse på nær sagt alle politikkområder som gjelder for en stat • Traktatene utgjør en overordnet rettslig struktur, som begrenser medlemsstatenes suverenitet • Mens medlemmer av en internasjonal organisasjon har vetorett, har EUs medlemsstater godtatt at de kan bli stemt ned • Etablering av maktbastioner hinsides nasjonalstaten; kommandohøydersom borgerne kan «erobre»

4. Demokratisering • EU har elementer av representasjon, åpenhet, gjennomsiktighet, inklusjon og velgerkontroll • Over flere tiår har EUs institusjoner, spesielt EU-domstolen og Europaparlamentet, medlemsstatenes regjeringer og parlamenter, sosiale bevegelser og folkelig press, endret EU til en postnasjonal enhet som sikter mot direkte legitimitet • Hva når overnasjonal tvangsmakt medfører en konkurranse om den sentraliserte makten?

5. Funksjonelle ekvivalenter til statsbasert styre • EU kan vise til en rekke nyskapninger som bilegger konflikter mellom stater på en fredelig måte og som gjør det mulig å snakke om postnasjonalt demokrati

6. Konstitusjonell sammensmelting • EU verken kompetanse til å øke egne kompetanser eller monopol på makt • Likevel forventning om at EU-lovgivningen etterleves: • På grunn av den opprinnelige, frivillige autoriseringen av europeisk integrasjon med etableringen av Kull- og stålunionen og med de påfølgende søknadene om medlemskap fra enkeltstater, ofte støttet av folkeavstemninger • Fordi representanter for borgerne er direkte involvert i EU-lovgivningen

7. Delt suverenitet • I EU hviler demokratiet på to pilarer: stater og borgere • Rådet er sammensatt av representanter for medlemsstatene • Europaparlamentet er direkte valgt • Traktatene snakker om folkene i medlemsstatene og om borgerne i Unionen

8. Statsløst styre – 1/2 • EUs legitimering pluss iverksetting gjennom medlemsstatenes maktapparat innebærer et styresett som er statsløst, men likevel autoritativt • Lover fattes og iverksettes gjennom et system av myndighetsutøvelse på flere nivåer

9. Statsløst styre – 2/2 • Styresettet – «government» heller enn stat – viser til den politiske organiseringen av fellesskapet og dets legitimitetsbasis; et statsløst begrep om et rettslig konstituert fellesskap • Karakteriseres verken av normativ forrang eller monopol på vold, men av muligheten til å handle i fellesskap og blir anerkjent innen et rettslig rammeverk

10. Parlamentarisk sammenveving • Det representative system i Europa utgjøres ikke bare av Europaparlamentet, men også den komplekse måten som det er forbundet med og understøttet av nasjonale parlamenter på • Interparlamentarisk samhandling er traktatfestet • Tidlig varslingsmekanisme en subsidiaritetsvaktbikkje

11. Lagdelt offentlig sfære – 1/2 • Den allmenne europeiske offentlige sfære som demokratiet krever, forblir latent så lenge borgerne ikke gjør bruk av sine rettigheter til å samle seg til et «publikum» • EU har mange adgangspunkter og arenaer for drøfting, forhandling og beslutning • Sterke offentligheter: rettslig institusjonaliserte og regulerte debatter blant spesielt utnevnte eller utvalgte personer som er autorisert til å fatte kollektivt bindende beslutninger i politikkens sentrum

12. Lagdelt offentlig sfære – 2/2 • Transnasjonale offentligheter: politikknettverk av en gruppe aktører med en felles interesse for bestemte temaer, problemer og løsninger • I Europa er det et sett av medier og institusjoner hvor innbyggerne er adressert i egenskap av europeiske borgere og som borgere av medlemsstatene

13. Et rettslig konstituert fellesskap • EU kan vise til en rekke nyskapninger som bilegger konflikter mellom stater på en fredelig og demokratisk måte • Det definerende kjennetegnet på EU er ikke suverenitet og selvbestemmelse, men med-medlemskap og med-bestemmelse