Hva er farlig gods
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 28

Hva er farlig gods PowerPoint PPT Presentation


  • 104 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Hva er farlig gods. Eksplosjonsfarlige Brannfarlige Giftige Etsende Radioaktive Stoffer med sammensatte farer. De vanligste ulykkene. Brannfarlig væske73% Gasser13% Etsende stoffer 9% Giftige stoffer 3% Eksplosiver 2%. Gjeldene forskrifter. Båt :IMDG

Download Presentation

Hva er farlig gods

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Hva er farlig gods

Hva er farlig gods

  • Eksplosjonsfarlige

  • Brannfarlige

  • Giftige

  • Etsende

  • Radioaktive

  • Stoffer med sammensatte farer


De vanligste ulykkene

De vanligste ulykkene

  • Brannfarlig væske73%

  • Gasser13%

  • Etsende stoffer 9%

  • Giftige stoffer 3%

  • Eksplosiver2%


Gjeldene forskrifter

Gjeldene forskrifter

  • Båt :IMDG

    Sjøfartsdirektoratet

  • Fly : ICAO

    Luftfartsverket

  • Jernbane: RID DBE

  • Vegtrans.: ADR DBE


Transportuhellskort

Transportuhellskort

  • Kortet gir informasjon om:

    • Farer som knytter seg til stoffet

    • Nødvendige sikkerhetstiltak for å avverge/begrense faren

    • Forholdsregler ved uhell

    • Miljømessige problemer ved lekkasje

    • Forholdsregler ved brann

    • Forholdsregler ved personskade


Definisjoner tekniske fysiske kjemiske egenskaper

DefinisjonerTekniske /fysiske /kjemiske egenskaper

  • Utseende

    • Et stoffs farge og form/aggregatfase

  • Lukt

    • Beskrives med sammenlignbare kjente lukter, eller som stikkende, søt, aromatisk eller ubehagelig

  • Aggregattilstand

    • Om et stoff er i fast, flytende eller i gassform

  • Flammepunkt

    • Den laveste temperatur som en væske gir fra seg nok gass til å antenne, med en ytre tennkilde, for så å slukne

  • Eksplosjonsområde

    • Konsentrasjonsgrense for brennbare gasser i luft (øvre-nedre) mellom hvilke blandingen kan antennes


Definisjoner tekniske fysiske kjemiske egenskaper1

DefinisjonerTekniske / fysiske / kjemiske egenskaper

  • A, B, C-væske

    • A-Væske Flammepunkt under 23  C

    • B-Væske mellom 23-55  C

    • C-Væske over 55  C

  • Tenntemperatur

    • Laveste temperatur en oppvarmet overflate får et stoff til å brenne uten gnist eller åpen flamme

  • Smeltepunkt

    • Den temperatur der et stoff går fra fast til flytende form

  • Kokepunkt

    • Den temperatur der et stoff går over i gassform, og gassen har et trykk på 1 atmosfære

  • Damptrykk

    • Det trykk som oppstår når væske er i likevekt med sin egen damp. Ulik ved forskjellig temp. og stoff.


Definisjoner tekniske fysiske kjemiske egenskaper2

DefinisjonerTekniske /fysiske /kjemiske egenskaper

  • Kritisk temperatur

    • Den temperatur som en gass ikke lenger kan kondenseres til væske uansett trykk

  • Løselighet

    • Den maksimale mengden av et stoff som kan løses opp i et løsningsmiddel. Oftest vann.

  • Fordampningsevne

    • Betegner stoffets evne til å gå over i damp.

  • Tetthet

    • Stoffets masse pr. volumenhet

  • Viskositet

    • Mål for flyteevne/seighet. Tykk-tynn væske. Høyere tall, tykkere væske. Vann 1cSt


Definisjoner tekniske fysiske kjemiske egenskaper3

DefinisjonerTekniske/fysiske /kjemiske egenskaper

  • Administrativ norm

    • Høyeste gjennomsnittsverdi man kan bli utsatt for hver arbeidsdag gjennom en yrkeskarriere.

  • YL - Gruppe

    • Yrkeshygienisk luftbehov. 5 klasser hvor 5 er høyest. På klasse 3-5 skal det oppgis hvor mye m3 luft pr. l stoff.


Gruppeinndeling av stoffer

Gruppeinndeling av stoffer

  • «Innsatsmessig» inndeling av gasser

  • «Medisinsk» inndeling av gasser

  • «Utslippsmessig» inndeling av stoffer


Innsatsmessig inndeling av gasser

«Innsatsmessig» inndeling av gasser

  • Brennbare

  • Giftige

  • Kombinert brennbare /giftige

  • Inerte / ikke-reaktive (ikke-brennbar, ikke-giftig,

    ikke-etsende etc)


Medisinsk inndeling av gasser

«Medisinsk» inndeling av gasser

  • Bedøvende

    • Uten ettervirkning

    • Med ettervirkning

  • Kvelende

    • Fysikalsk kvelende (i veien for O2)

    • Kjemisk kvelende (tar plassen til O2 i blodet)

  • Giftige

    • Kjemisk kvelende

    • Giftig etsende


Utslippsmessig inndeling av stoffer

”Utslippsmessig” inndeling av stoffer

  • Gasser som er lettere enn luft

  • Gasser som er tyngre enn luft

  • Reaktive kjemikalier og kjemikalier som lett binder seg til andre stoffer som gir utslipp til luft

  • Væsker som som gir utslipp til luft

  • Kjemikalier som flyter på vann

  • Kjemikalier som synker i vann

  • Faste stoffer på land

  • Væsker på land

  • Reaktive stoffer på land


M lemetoder

Målemetoder

  • Målinger for identifikasjon

    • Analyserør

    • Karbonmomoksidmåler

    • pH-papir

  • Måling for konsentrasjon

    • Eksplosivmeter

    • Oksygenmåler


Verneutstyr ved gassutslipp

Verneutstyr ved gassutslipp

  • Personlig utstyr for innsats- mannskaper på utslippstedet

    • Fullstendig åndedrettsbeskyttelse

    • Tilstrekkelig vern mot gass på hud

    • Beskyttelse mot kulde

    • Beskyttelse mot plutselig varmeutvikling

  • Personlig utstyr for innsats- mannskaper i evakueringskjeden

    • Tilstrekkelig beskyttelse for åndedrettet

    • Tilstrekkelig beskyttelse mot gass på hud


Arbeid p skadestedet

Arbeid på skadestedet

OObservere/orientere

BBedømme

BBeslutte

OOrdre


Orientere og bed mme p skadestedet

Orientere og bedømme på skadestedet

  • Identifikasjon av stoffet

  • Spesielle farer ved stoffet

    • Giftighet, eksplosjonsrisiko etc.

  • Hvordan strømmer stoffet ut? (gass-/væskefasen)

  • Hvor kan stoffet spres?

    • Vindretning, -styrke, grøfter, diker, luft, vann, jord.

  • Adkomstveier

  • Evakuering / varsling til nabobebyggelse


Beslutning og ordregiving p skadestedet

Beslutning og ordregiving på skadestedet

  • Bestem avsperringer.

  • Bestem nødvendig verneutstyr.

  • Redd liv.

  • Sanér tilskadekomne.

  • Begrens /stans utstrømning.

  • Foreta oppsamling av utstrømmet stoff.

  • Om mulig foreta sanering av grunnen.


Etter innsats p skadestedet

Etter innsats på skadestedet

  • Rengjør benyttet utstyr

  • Rengjør / rens personlig utstyr

  • Rengjør rensestasjon og personell


Organisering av skadestedet ved kjemiske ulykker

Organisering av skadestedet ved kjemiske ulykker

  • Fareområdet

  • Avsperringer

  • Kommandoplass (Skadestedsleder-KO)

  • Oppdeling av skadestedet

  • Samband

  • Samleplass for skadde

  • Luftdepot

  • Saneringsplass

  • Slokkeberedskap

  • Transport av utlekket masse

  • Prøvetaking

  • Parkeringsplass

  • Vakthold


Operativ innsats

Operativ innsats

  • Dagens situasjon

    • Temperatur

    • Vindforhold (retning, hastighet)

    • Nedbør

  • Stoffidentifikasjon

    • Hvilket stoff

    • Fast stoff - væske - gass

  • Farer ved stoffet

    • Giftighet - brannfare - radioaktivitet- eksplosjonsrisiko - aggressivitet.

  • Utstrømning hvor - hvordan

    • Dagens situasjon - terreng, jord, luft, vann

  • Er mennesker i fare

    • Nabobebyggelse ( varsling, evakuering)

  • Bestem verneutstyr


Gasser som er lettere enn luft

Gasser som er lettere enn luft

  • Få stoffer, ett er ammoniakk.

    • Er eksplosjonsfaren for stor til å sette inn innsats?

    • Kan gassen løses med tåkestråle?

    • Kan beholder kjølen med vann?

    • Kan gassen rekondenseres?

    • Kan skum med høyt skumtall redusere utslippsintensiteten?

    • Vurdèr gass-spredning.

    • Vurdèr nøytralisering.


Gasser som er tyngre enn luft

Gasser som er tyngre enn luft

  • Er eksplosjonsfaren for stor til å sette i gang innsats?

  • Kan gassen løses (eller «slås ned» med tåkestråle?

  • Kan beholder kjøles ned med vann?

  • Kan gassen rekondenseres?

  • Vurdèr sanering av kloakkrør og lavtliggende område.


Kondenserbare gasser

Kondenserbare gasser

  • Gasser som man gjennom komprimering eller kjøling får til å gå over til væske.

    Eks. komprimerbare gasser:

    • Klor, svoveldioksid, ammoniakk.

  • Eks. gasser som man får til å gå over til væske ved kjøling

    • Oksygen, nitrogen, ammoniakk, argon, metan


Egenbeskyttelse ved p virkning av nh 3 so 2 cl 2

Egenbeskyttelse ved påvirkning av NH3, SO2, Cl2

  • Knip øynene igjen

  • Pust gjennom et vått tøystykke

  • Bruk helmaske med henholdsvis K-, E- og B-filter (sikker beskyttelse ved min 20% O2 og max 1% gass)

  • Luftapparat er sikker åndedrettsbeskyttelse

  • Dersom det er fare for å komme i kontakt med flytende gass (aerosol) kan denne ha en temperatur helt ned til -74  C (for ammoniakk)

  • OBS! Gummi tåler ikke temp. under - 42  C


Nitr se gasser no x

Nitrøse gasser - NOx

  • Fellesbetegnelse på ulike nitrogen/ oksygen-forbindelser, dvs. NO2 og NO

  • Nitrøse gasser er i seg selv ikke brennbare, men avgir oksygen.

  • Spalting av AN (ammoniumnitrat)-holdig gjødsel fører til store mengder nitrøse gasser.

  • Følgende kriterier øker faren for spalting:

    • Høy temp. kombinert med lang oppholdstid og lav pH.

    • Nitrøse gasser reagerer heftig i kontakt med ammoniakk

    • Nitrøse gasser kan være kreftfremkallende og det er fare for lungeødem.


Bed vende gasser uten ettervirkning

Bedøvende gasser uten ettervirkning

  • Butan - Propan - Acetylen - Aceton

    • Alle gir følelse av «Beruselse»

    • Normalt ingen ettervirkning


Kvelende gasser

Kvelende gasser

Bevisstløshet inntrer nesten momentant og uten forvarsel.


Giftige etsende gasser

Giftige etsende gasser

Ammoniakk, svoveldioksyd, Klor og nitrøse gasser

  • Alle fremkaller kjemisk lungebetennelse

  • Alle etser på lungeveggene og alveolene (de minste lungeblærene)

  • Lungene væskefylles

  • Oksygenopptaket hindres

  • Symptomene kan opptre inntil 48t. etter eksponering


  • Login