1 / 18

Dimensjonering av vegoverbygning etter 018

Dimensjonering av vegoverbygning etter 018 . 24. april 2007 . Geir Refsdal Dekkeprosjektet Veg- og trafikkavdelingen, Region øst. www.vegvesen.no. Fag og prosjekter. Håndbøker. Vegbygging. Bestemmelse av trafikkgruppe (antall 10 t ekvivalente aksellaster). Eksempel: ÅDT=5000

kalin
Download Presentation

Dimensjonering av vegoverbygning etter 018

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Dimensjonering av vegoverbygning etter 018 24. april 2007 Geir Refsdal Dekkeprosjektet Veg- og trafikkavdelingen, Region øst

  2. www.vegvesen.no Fag og prosjekter Håndbøker Vegbygging

  3. Bestemmelse av trafikkgruppe (antall 10 t ekvivalente aksellaster) Eksempel: ÅDT=5000 15 % tunge kj.tøyer 20 års dim.periode 2 % trafikkøkning 10 t aksellast 2 kjørefelt

  4. Dimensjon-eringstabell Felles for hoved-, samle- og atkomstveger

  5. Valg av dekke etter ÅDT

  6. Bestemmelse av bærelag

  7. Tiltak på svak undergrunn …. • Anleggstekniske forhold vurderes spesielt • Øke forsterkningslagstykkelsen • Foreta grunnforsterkning • Andre tiltak som sikrer bæreevnen under anleggsperioden • armering, bakhun • Leire med St>8 bør minimumstykkelsen for anleggsfasen økes med 10-20 cm • su<25 kPa – vurderes forsterkningslagstykkelse og sikkerhet mot grunnbrudd vurderes spesielt

  8. Grunnforsterkning med lokale materialer (1) Vanligvis vil planleggeren ”akseptere den undergrunnen som ligger der og dimensjonere overbygningen deretter. Det er ikke alltid like smart. 018 beskriver hvordan vi kan utnytte lokale ”ubrukelige” materialer for å lage en grunnforsterkning.

  9. Grunnforsterkning med lokale materialer (2) I veglinjen vil det ofte være lokale materialer som ikke holder kravene til overbygningsmaterialer, for eksempel noe telefarlige materialer. Disse materialene kan brukes til en ”grunnforsterkning”, dvs at vi innfører en ny undergrunn, som gjør at vi kan tillate dimensjonering av overbygningen på en bedre underbygning enn den som var der. Hovedfordel: Vi får en mye mer homogen undergrunn, og en jevnere oppførsel av vegen mht telehiv mv

  10. Eksempel - grunnforsterkning Traf.gr. C Med grunnforsterkning Uten grunnforsterkning

  11. Grunnforsterkning Nødvendig tykkelse (cm) av grunnforsterkningslaget for å kunne betrakte dette som undergrunn ved dimensjonering av overbygning: Tallene i ( ) refererer seg til bæreevnegruppe

  12. Hva med grunnforsterkning her? Er dette egentlig den optimale løsningen? For planleggeren er svaret ja, for da slipper han å tenke

  13. Grunnforsterkning Grunnforsterkning med bruk lokale materialer kan ha følgende fordeler: • god utnyttelse av lokale materialer i veglinja • reduserte overbygningstykkelser • mer homogene og ensartede grunnforhold

  14. Egne dimensjoneringstabeller for: • Grusveger • Veger med belegningsstein • Parkeringsplasser og terminalanlegg • Gang- og sykkelveger

  15. Så: hvor gjør vi de kostbare tabbene? Det viktigste er at dekket har god kvalitet og har riktig tykkelse i forhold til steinstørrelse. Mangler det er asfaltlag er det egentlig ingen katastrofe Her må du virkelig passe på! –både mht kvalitet og tykkelser. Gjør du feil her har vi det gående! Bommer du litt på tykkelsen på forsterkningslaget er det ingen katastrofe

More Related