Hvorfor?

1. En felles plan for biovitenskap vil styrke Norge. SINTEF seminar 17.april 2007Konsernsjef Unni Steinsmo, SINTEF

2. Hvorfor? • Hva er biovitenskap? • Industrialisering av biovitenskap – hva skjer? • Hva med Norge – hva er våre valg?

3. Biovitenskap og bioteknologi“Life Sciences and biotechnology”. Biovitenskap • All vitenskap som studerer levende organismer og deres byggesteiner, inklusive vitenskap, forskning og teknologi som selv eller gjennom sine resultater og produkter har en effekt på og/eller fører til endringer i levende organismer og deres byggesteiner. Bioteknologi • Vitenskap og teknologi brukt på levende organismer eller deler, produkter og modeller av disse for å forandre ikke-levende og levende materialer for produksjon av kunnskap, varer og tjenester (OECD definisjon, 2004). “Life Sciences and biotechnology are widely regarded as one of the most promising frontier technologies for the coming decades” Life Sciences and BiotechnologyA Strategy for Europe” 2002.

4. Medisinsk teknologi Andre Medisin / Fin- og spesialkjemikalier Olje og energi Verktøy Bioteknologi Syntese/Biosyntese Analyser/diagnostikk IKT Nanoteknologi Mikroteknologi Biologi Mat/fôr Miljø Fiskeri og havbruk Landbruk Vann Bioteknologi - en muliggjørende teknologi.Vil integreres og endre etablerte teknologiområder. Vil påvirke samfunnsutviklingen. Molekylærbiologi Mikrobilogi Bioprospektering Cellebiologi Fermentering

5. Et eksempel: Marin bioprospektering • Corynebacterium glutamicum. Funnet i fjæra. Produserer Glutaminsyre. • Marked 2005: ca 10 mrd NOK, Volum: 1.3 mill. tonn

6. “Nye løsninger på reelle problemer” • Helse • Mat • Nye • Materialer • Energikilder • Industriprosesser • Rensetenknologier Bærekraftig utvikling forutsetter: • God politisk styring • Klare prinsipper • Høyt etisk nivå • Forpliktende internasjonal lovgiving • Åpen dialog

7. BIOVITENSKAPSINDUSTRI GENERELLE KOMMENTARER • Relativ ung industrisektor • Forsknings- og kapitalintensiv • Karakterisert ved lang produktutviklingstid • Høy fokus på patentbeskyttelse • Tendens til å samle seg i klynger rundt sentrale akademiske institusjoner. • Europa: deles inn i 3 grupper: • Rød: biomedisin • Grønn: agrikultur • Hvit: applikasjoner innen prosessindustrien • I Norge i tillegg blå: marin

8. DE STORE AKTØRER, USA OG EUROPA • Både USA og Europa har ca. 2000 bedrifter • Bedriftene i USA • har dobbelt så mange ansatte • har dobbelt så stor omsetning • bruker det tredoble til FoU • Bedriftene i Europa • er yngre • vokser saktere, da det er mer vanskelig å skaffe investormidler • blir overtatt av deres amerikanske motpart/konkurrent  eksport av verdiskapende FoU og arbeidsplasser. Biotechnology in Europe: 2006 Comparative study, Critical I for EuropaBio

9. DE ANDRE NORDISKE LAND • Sverige: • Konsentrert i sentra rundt universitetsbyene Stockholm, Göteborg, Linköping, Umeå og Lund • 60 % av bedriftene har < 40 ansatte • Astra (stor industrilokomotiv) er ikke med i oversikten • Danmark: • Stor industrilokomotiv: Novo Nordisk er med i oversikten – dominerer alle nøkkeltall • Et av Europas land med høyest omsetning og størst FoU utgifter per innbygger • Finland: • Ikke så mange unge bedrifter • Betydelig større omsetning per innbygger enn Norge, men bruker like lite til FoU Biotechnology in Europe: 2006 Comparative study, Critical I for EuropaBio

10. NOEN UTVALGTE ANDRE EUROPEISKE LAND • Sveits og Irland: • Blant Europas land med høyest omsetning per innbygger • Stor aktør i begge land - Serono (CH), Elan (IR) – som dominerer nøkkeltallene • Bruker mye til FoU per innbygger • Nederland: • Større tall enn Norge, men mindre per innbygger • Kan være noe skjevt, da medical device industrien ikke er med i oversikten (medisinsk teknologi er sterk i Nederland med Philips i spissen) Biotechnology in Europe: 2006 Comparative study, Critical I for EuropaBio

11. NORSK BIOVITENSKAPSINDUSTRI • Mangler en stor industrilokomotiv, spesielt innen biomedisin • Mange små og unge bedrifter med få ansatte • Stor-Oslo størst (ca. 60% av bedriftene): 5 akademiske sykehus, to universiteter, flere forskningsinstitutt – klynge! • Trondheim: medisinsk teknologi og prosessindustri (ikke inkludert i Norbiobase) Norwegian Life Science Industry – Overview and Status, O.J. Marvik, 4bio AS, On behalf of Innovation Norway

12. NORSK BIOVITENSKAPSINDUSTRI • Omsetning på ca. 12 mrd NOK (2004) • Biomedisin: 50 bedrifter, omsetning ca. 7.2 mrd NOK • Marin/landbruk: 43 bedrifter, omsetning ca. 4.2 mrd NOK • Forskningstung industri: • 2004 ca. 1 mrd NOK til forskning, ca. 9% av omsetningen • 50-60 MNOK i FoU-støtte fra Forskningsrådet, ca. 5% av industriens egen FoU-investering. Norwegian Life Science Industry – Overview and Status, O.J. Marvik, 4bio AS, On behalf of Innovation Norway

13. Innovasjon –Hva er våre fortrinn? Hva er flaskehalsene? “Biotechnology SME*s are very capital intensive, and investments have long payback periods1 ” • Kunnskapsbase? • Nivå,- på hva? • Robusthet • Laboratorier? • Industri? • Finansmiljø? • Kapital - tilstrekkelig for alle trinn i en lang utviklingsprosess? • Kompetent? ” Excellence in the science base is not enough. It is essential to have the capacity to translate knowledge into new products, processes and services.1” 1 From ” Life Sciences and Biotechnology.” A strategy for Europe”

14. EN FELLES PLAN: • En nasjonal plan for biovitenskap. • Fordi det er behov for en helhetlig tilnærming for å: • Bygge og videreutvikle sterke kunnskapsmiljø. • Gi rom for den frie og uavhengige forskningen. • Bygge kunnskap på de viktige områdene. • Ha en helhetlig profil på nasjonal infrastruktur. • Ivareta de etiske og samfunnsmessige aspektene. • Skape de nye kunnskapsarbeidsplassene.

15. FUGE – Funksjonell genomforskning EN FELLES PLAN: • Fortsatt investeringer i kunnskapsbasen. • Styrk teknologiandelen. • Høy prioritering av EUs 7 rammeprogram • Velg marin som det norske satsingsområde for industrialisering av bioteknologi. • Etablere et biosåkornfond på 2 mrd kr. • Et Bio – ”Statoil” for å lykkes??

16. SINTEF

17. Et eksempel på industrialisering. Immunomagnetisk separasjon for diagnostiske og terapautiske formål 78/83 SINTEF patenter (monodisp. magnetiske part.) 86 DYNAL stiftes (Dyno Part. og AL, 50/50) 86-01 SINTEF hovedsamarbeidspartner ved all forskning og utvikling av nye produkter 02 Nordic Capital kjøper DYNAL ASA , ca 200 ansatte (600 millioner NOK) 05 Invitrogen kjøper DYNAL ASA , ca 300 ansatte (2,5 milliarder NOK) 86-06 DYNAL verdensledende innen isolasjon av celler, proteiner og nukleinsyrer Example: Monodisperse partikler (4.5m) for uttrekk av Burkitt lymphoma celler (benmargsrensing)

18. SINTEF • SINTEF: • Ca. 44 MNOK fra industri (nasjonalt + internasjonalt)  liten andel i norsk industris FoU-investering! • 14 bedrifter i Norbiobasen oppgir SINTEF som samarbeidspartner. • SINTEF selv oppgir ca. 65 bedrifter som Biovitenskapskunder. Norwegian Life Science Industry – Overview and Status, O.J. Marvik, 4bio AS, On behalf of Innovation Norway

19. BIOVITENSKAP I SINTEF • Netto omsetning 2005: 77MNOK • 45 % fra forskningsmarkedet • 55 % fra industri og offentlige etater

20. BIOVITENSKAP I SINTEF Markedsområder: • Havbruk / mat og fôr • Medisin / fin- og spesialkjemikalier • Medisinsk teknologi • Marint miljø / olje og energi Generiske teknologiplattformer: • Industriell Bioteknologi • Systembiologi • Bioprospektering • High throughput screening og forskningsbaserte analyser • Nanoteknologi. Det unike: Anvendelsesorienter forskning, industrialisering, ”pilotlaboratorier”.

21. Founded: in 2004 by Sinvent AS and Karolinska Innovations AB (Sweden); • Mission: development of safer and more efficient drugs against systemic fungal infections; • Business idea: to develop new antifungal drugs using innovative technology established jointly by NTNU and SINTEF; • Technology: genetic manipulation of the nystatin-producing bacterium; • Vision for the future: establishment of a strong biotech drug development company with wide project portfolio.

22. EU

23. FORSKNINGSMARKEDET - EU • 7. rammeprogram: mye Biovitenskap i temaområdene – stikkord er: • Systembiologi, inkl. alle ’omics teknologier • Bioinformatikk • Nanoteknologi anvendt på helse (nanomedisin) • Gode biomarkører • Translasjonsforskning (fra lab til pasient) • Bioprospektering (utnyttelse av biodiversiteten på land og i vann) • IKT anvendt på helse (telemedisin, sensorer, osv.) • Innvirkning av klima og forurensning på biodiversitet og økosystemene • Miljøeffekter på helse • Bevaring og forvaltning av naturressurser • Teknologiplattformer (ETP) innen Biovitenskap: • Food for Life • Forest based sector Technology Platform • Global Animal Health • Innovative Medicines for Europe • Nanotechnologies for Medical Applications • Plants for the Future • Sustainable Chemistry SINTEF hadde i 2005 ca. 9 MNOK fra EU-prosjekter – stort vekstpotensiale!

24. FORSKNINGSMARKEDET - EU • European Science Foundation (ESF): • Uavhengig, frivillig organisasjon av nasjonale organisasjoner • 5 forskningsområder • Forskningsrådet og Det Norske Videnskaps Akademi er medlemmer • Hovedelement: • Se fremmover og gi råd • Implementering av aktiviteter • Forward looks knyttet opp mot Biovitenskap: • Nanomedicine (2005) • Systems Biology (2005) • European food systems in a changing world (pågående, ferdig 2007) • Europeisk forskningsråd (ERC): • 7460 M€ avsatt til ”Ideas” program ERC • Første utlysninger kommer i 2007 • Første prioritet er ”ERC starting independent research grants” • Europeisk teknologisk institutt (EIT): • Skal integrere undervisning, forskning og innovasjon vha strategiske, langsiktige partnerskap basert på eksellense. • Ingen samlokalisering, men multi-site enhet. • Oppstart planlagt 2008, med første KIC (Knowledge and Innovation Communities) på plass 2010 – 2011.