”Hun sitter jo bare der!” Utfordringer i møte med innagerende barn og unge.

1. ”Hun sitter jo bare der!” Utfordringer i møte med innagerende barn og unge. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

2. Sørlie og Nordahl definisjon av atferdsvansker: Atferden må: • Bryte med det som er forventet atferd • Hemme læring og/eller utvikling hos eleven selv • Hindre positiv samhandling med andre Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

3. Når atferden utføres på gale steder, til gal tid, i nærvær av feil mennesker og i uhensiktmessig omfang, da blir atferden oppfattet som avvikende (Sørlie/Nordahl) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

4. Viktige spørsmål å stille: • Hva er ønskelig atferd ? • For hvem er atferden vanskelig? • Kontekstavhengige svaralternativer • Person – og kulturavhengige svaralternativer Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

5. Husk: • I utgangspunktet er det vanlig å se på atferdsproblemer som variasjon over allmennmenneskelige problemer. Variasjonen finner en først og fremst i antall problemer, hvor intense de er, og i deres varighet (Ogden) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

6. HVORFOR VISER NOEN INNAGERENDE ATFERD? Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

7. Biologiske teorier: Fokus på arv og medfødte disposisjoner, temperament…Personligheten er summen av ulike trekk. (Eysenck) Introversion- extraversion Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

8. De psykologiske teoriene forkusere på de psykologiske forskjellene som at noen ermer motstandsdyktige enn andre. Det handler om barnets medfødte robusthet, manglende tidlig tilknytning. Konflikter mellom indre drifter og ytre påbud som igjen fører til antisosial atferd (Aaasen 1987) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

9. De sosiologiske forklaringsmodellene legger vekt på oppdragerstil der autoritær og ettergivende oppdragerstil har stor konsekvens for utvikling av innagerende atferd (Zimbaro 1981) • Psykososiale forhold kan også virke inn på barns atferd. Omsorgssvikt, rus, psykiske vansker, svakt nettverk…. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

10. Tre ”kriterier” for å komme innunder betegnelsen innagerende atferd(Sørlie og Nordahl) • 1. Bryte med det som er forventet atferd • 2. Hemme læring og/eller utvikling hos eleven selv • 3. Hindre positiv samhandling med andre. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

11. Sinne, aggresjon Tristhet / engstelse Vurdering av konsekvenser for egne mål Hendelse truer selvfølelse, posisjon, ære Vurdering knyttet til valg av mestringsstrategi: Noen kan klandres for hendelsen Angrep / aggresjon vurderes som effektiv mestringsstrategi Forventninger om at omgivelsene er positive til, aksepterer angrep / aggresjon som mestringsstrategi Vurdering av konsekvenser for egne mål Tap i forhold til alle typer mål Vurdering knyttet til valg av mestringsstrategi: Ingen er å skylde / en selv er å skylde Mangel på mestringsmuligheter Negative forventninger til at situasjonen vil løse seg av seg selv eller at andre vil hjelpe med å finne en løsning Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

12. Tokninger hos innagerende barn • Primær tolkning - Vurdering av konsekvens for egne mål • Selekterer signaler på egen utilstrekkelighet • Legger ofte skylden på seg selv ved negative hendelser • Tilskriver årsak til varige egenskaper ved seg selv • Overgeneralisere disse negative egenskapene • Sekundær tolkning - valg av mestring • Liten tro på egne ressurser  • Lite strukturert problemfokusert handling • Kommer opp med få eller ingen handlingsalternativer • Negative framtidsforventninger • (Beck, 1987; Lazarus, 1991, Seligman, 1991) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

13. Opplevde belastninger Andel elever som indikerer svært stor eller stor belastning Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

14. Hovedutfordringer for barn og unge som viser en innagerende atferd, i møte med seg selv og andre.(Lynne Henderson 2005) Fear Shame Anger Negative Self-blame Other blame predictions Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

15. Innagerende atferd forstått ut i fra en dialektisk relasjonsforståelse Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

16. Den filosofiske bakgrunnen for en dialektisk relasjonsforståelseEksistensialismen • Dialektikken bygger sitt menneskesyn på eksistensialistiske ideer. • Eksistensialismen er opptatt av værensspørsmål eller ontologiske spørsmål. Å eksisterer betyr å tre fram, å komme til syne, å være synlig for seg selv, ikke bare som individ , men som det spesielle individet jeg er. Å bli synlig for seg selv sier noe om at vi har mulighet til å bli kjent med oss selv. Det handler om umiddelbare sanseinntrykk. Sansing, ikke tanken kommer først. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

17. Eksistensialistene tar sterkt avstand fra tanken om det determinerte selv, at mennesket er bestemt til å bli slik eller slik fra fødselen av. Mennesket styres utenfra gjennom at for eksempel andres definisjon av oss blir våre definisjoner av oss selv. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

18. I møte med det ytre blir det da viktig å kunne ha en dialog med sansene mine og spørre meg selv: ” Hvordan stemmer de definisjonene som andre gir meg med mine indre stemninger ?Hvor befinner jeg meg? ” Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

19. Enverdenstanken i eksistesialismen • Enverdenstanken sier at virkeligheten er helhetlig, sammenhengende og uoppdelt.. Det betyr at virkeligheten henger sammen og at delene vi skaper, varierer sammen, forutsetter hverandre, viser til hverandre og må forståes i forhold til hverandre. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

20. Bateson(1972) hevder at uten å forstå virkeligheten helhetlig gjør vi epistemologiske feil. Han mener vi har en tendens til å ta for oss et stykke av en sammenhengende strøm av erfaring, fryse dette stykket fast, eller punktuerer sammenhengen. Senere glemmer vi at denne delen ikke er sann i betydningen uavhengig av sin sammenheng. Å punktuere er altså å stoppe prosessen og gi informasjonen et navn: ”Hun er alltid så stille” , ”Hun vil ikke leke med de andre i klassen” • Dette gjør vi hele tiden, bevisst eller ubevisst. Og det fører ofte til fastlåst kommunikasjon og forståelse. Kunsten blir å vite når du gjør det(selvrefleksivitet), og prøve å sette det inn i en sammenheng. Være søkende til å forstå sammenhengene i for eksempel utfordrende situasjoner. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

21. ANGST • I følge eksistensialistene gir ikke det mennesket den roen det tror det skal finne i det ytre. Det fører tvert imot til en følelse av tomhet , uro, tomhet og særlig angst. De beskriver dette som fremmedgjøring, som igjen gir en opplevelse av at verden snur ryggen til mennesket. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

22. I møte med deg:Subjekt-subjekt eller subjekt-objekt ? • Subjekt- objekt: • Mennesket må kontrolleres. Det har primitive, destruktive krefter som må temmes og formes inn i sosialt aksepterte former • Mennesket utvikles og dannes gjennom ytre påvirkning. Ideen om å få andre til å føle, tenke og handle på den eller den måten. Utviklingen av barnets indre psykiske verden skjer ”utenfra og inn”. • Subjektet er agenten, den som handler, resonnerer, vet svarene. Objektet tar imot. Relasjonen , og alle forutsetningene subjektet skaper kan utelates. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

23. 2. I møte med deg:Subjekt-subjekt eller subjekt-objekt ? • Subjekt- subjekt: • Individet har sin egen opplevelsesverden, sin fortolkningsverden, og det blir krenkende dersom vi overser denne indre opplevelsen. • Individet kan ikke forståes uavhengig av de relasjoner det står i til andre. Vi blir oss selv i møte med den andre. Jeg er med på å skape forutsetninger for den andre opplevelser og handlinger • Barnet sosialiseres ike bare utenfra og inn, men i samspill. Det dreier seg om to subjekter som har felles opplevelser, men som samtidig er forskjellige. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

24. ”Alle har rett til egen opplevelse” • Det formidable dilemma(Hegel/ Schibbye) Ønske om absolutt selvstendighet Behovet for anerkjennelse konflikt Angsten for at den andre skal bli absolutt selvstendig Ikke trenge meg Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

25. Hvordan løse dette dilemma? • Hegel/Schibbye: ”Vi kan ikke resonnere oss ut av denne motsetningen. Den må løses i praksis, i et direkte opplevd , følelsesmessig møte. Det dreier seg om affektivt samspill hvor de to partene er atskilt og samtidig et hele.” Schibbye 2002,s.49 Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

26. Å bli meg selv • Eksistensialistene vil hele tiden strebe etter å finne fram til roten av det som er meg. Da blir det å lytte til de indre stemmene i meg viktigere enn å følge konvensjoner som sier noe om hva man ”bør” gjøre. Da blir det viktig at mitt språk, mine handlinger og mine relasjoner har sin opprinnelse i meg og ikke hva andre mener eller tenker at jeg burde si, gjøre, tenke og oppleve. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

27. Selvrefleksivitet • Schibbye (2002)sier :”Selvrefleksivitet dreier seg om en spesifikt menneskelig egenskap: å kunne forholde seg til seg selv, å kunne være sitt eget objekt, å kunne ”observere” seg selv, stille seg utenfor seg selv, det vil si å avgrense, og betrakte seg selv” Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

28. Det betyr at vi har synspunkter på oss selv, og at vi kan gjøre vårt selv til gjenstand for vurdering. Da handler det også om å kunne avgrense mine egne opplevelser fra andres vurderinger og synsinger. Det blir også viktig at en kan se de andres perspektiv på deres opplevelse, og i tillegg ha oversikt over den andres syn på ens eget selv. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

29. Selvrefleksivitet innebærer altså selvavgrensing. Å se seg selv er også å kunne se den andre, samtidig som du har evnen til å se deg selv fra den andres perspektiv. Dette innebærer også at ved at du klarer å ta den andres perspektiv så bidrar du til at den andre får tak i sin opplevelse som sin. Selvavgrensning betyr å skille mellom eller å kunne være forskjellig fra. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

30. Selvrefleksivitet , ”andre-refleksivitet” ( å kunne reflektere over den andres opplevelse) og ”relasjons-refleksivitet” er nemlig også å ha et reflektert forhold til de relasjonene vi er i . Det innebærer igjen at vi lettere kan overskue roller, konvensjoner og automatiske, predefinerte ”sannheter”. • Innenfor en dialektisk modell er det altså slik at jo mer jeg kan skille mine opplevelser fra dine, desto nærmere er jeg prosesser i eget selv. Og desto nærmere jeg er egne prosesser, desto nærmere r jeg selvprosesser i den andre. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

31. Anerkjennelse • Hegel:” Å se igjen”, gjenkjenne, skjelne, befeste, erkjenne og styrke • Kierkegaard: Om å ”bygge opp den andre” Ved å lytte og dele bringer vi fram kjærlighet i den andre. • Gadamer: ”Bringe noe fram i den andre” • Schibbye: Anerkjennelse favner samværsmåter eller samværsmodi, en levd måte å være sammen med andre på. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

32. ”Anerkjennelse er en væremåte eller holdning, og ikke en kommunikasjonsteknikk. Å forholde seg anerkjennende innebærer å kunne ta i bruk hele seg- både følelser og intellekt. Det er ikke snakk om noen ytre håndgrep eller teknikker, men noe som må komme innenfra” Berit Bae Norsk ped tidsskrift 4/88 Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

33. Schibbye(2002) sier: • ”Anerkjennelse er ikke noe du har, men det er noe du er” Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

34. Det handler om måten vi forholder oss til hverandre på , en levd måte å være sammen med andre på. Og nettopp for å klare dette er en av forutsetningene at vi må ha kontakt med vår subjektivitet. Det handler om å ha en subjekt- subjekt holdning til den andre . Anerkjennelse fører til avgrensing som igjen gjør det mulig for den andre å få seg selv tilbake som anerkjent. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

35. Anerkjennelsens ”ingredienser” • Lytting • Forståelse • Aksept • Toleranse • Bekreftelse • Disse væremåtene griper inn i hverandre, de inngår i et hele, viser til hverandre: De er dialektiske Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

36. Lytting • Vi lytter bak ordene. Og ved å lytte gir vi den andre plass. Forutsetningen for å klare å gi den andre plass må vi sette våre tanker, følelser og svar til side for å klare ”å ta inn” den andres budskap Det å lytte er ikke passivt , men aktivt. Det handler om konsentrasjon og fokus Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

37. Forståelse • I forståelsen ligger det at du går bak alle ordene og tar inn affektene som ligger bak de sagte ordene, gjenkjenner dem og gir dem tilbake. Det viser at du forstår det som er sagt. For å kunne forstå den andre må du i følge Schibbye (ibid) kjenne igjen affektene. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

38. Aksept og toleranse • Når det gjelder aksept og toleranse er hovedbudskapet: Alle har rett til sin opplevelse. I det ligger det også at vi tåler den andres opplevelse og lar den være det den er for den andre. Den skal ikke vurderes og karaktersettes. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

39. Bekreftelse • Speile budskap: Vi kan gjenta det og vise gjennom våre tilbakemeldinger at vi har forstått lyttet og akseptert budskapet. Måten vi gjør det på blir avgjørende for om det oppleves som en bekreftelse eller ikke. Det er snakk om å matche den andre (Schibbye, 2002:262 Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

40. Anerkjennelse er IKKE: • Prestasjoner/ambisjoner i forhold til den andre • ha mål for den andre • bruke teknikk • Anerkjennelse er ikke noe du har , men noe du ER Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

41. Utfordringer • Lik rett til egen opplevelse • Når vi aksepterer en annen opplevelse blir vi sårbare. Må tåle angst og justering av egen opplevelse- endring(psykoanalysens syn på motstand) • Må tørre å risikere å komme nær en annen Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

42. Utfordringer2 • Må risikere å gå inn i prosesser i eget liv. • Vi kan få høre noe vi ikke vil høre. • Avgrensing mellom meg selv og mine opplevelser og den andres • Bevissthet på hvilket forhold jeg har til den andre. Hvilken rolle jeg har, ønsker å ha, er med på å skape, legger føringer for. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

43. Det handler om å våge og orke å se…… Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

44. Den profesjonelle voksne i møte med innagerende barn og unge. • Hva treffer de i oss? • Møte med taushet og avvisning. • Tempo • Nærhet/avstand Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

45. DANIEL STERNS TILKNYTNINGSTEORI Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

46. Spedbarnet er en aktiv deltager i å konstruere sin egen verden. Helt fra starten av eksisterer det en kommunikasjon der spedbarnet er en aktiv interaksjonspartner, uten at den voksnes betydning dermed reduseres. • · Konstituering av selvet vil alltid være basert på interaksjon med andre. De ulike selvområdene har parallelle relasjonsformer. Utviklingen av selvet og utvikling av relasjoner er hele veien to sider av samme sak. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

47. De fem selvopplevelsene og relasjonsområdene • Det gryende selvet(0-2 mnd) . Følelsenes verden • Stern mener at spedbarnet har evnen til å oppleve en følelse av et oppvåknende selv helt fra begynnelsen av, og at det er aktivt i dannelsen av et gryende selv i løpet av de to første månedene. Denne selvopplevelsen vil være til stede resten av livet. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

48. Kjerneselvet(2-6mnd). Den nære sosiale verdenen • Mens det gryende selvet muliggjør en helhetsopplevelse, er kjerneselvet basert på at spedbarnet gir inntrykk av å ha en integrert opplevelse av seg selv som fysisk atskilt fra andre, med egne handlinger og følelser. • På grunnlag av forskjellige konkrete samspillsepisoder med f.eks mor, vil spedbarnet konstruere en abstraksjon eller en slags gjennomsnitt av disse erfaringene. Denne gjennomsnittserfaringen er en indre representasjon. Disse danner arbeidsmodeller som gir utgangspunkt for relasjonelle forventninger og handlinger. Stern kaller dette for representasjoner av den generaliserte interaksjonen(RIG) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

49. Det subjektive selvet(7-15 mnd). Sinnlandskapets verden • Her utvikles evnen til å kunne dele følelsestilstander med andre. Et nytt opplevelses- og relasjonsområde blir mulig. Stern kaller det følelsen av et subjektivt selv. Barnet viser nå en intuitiv følelse for andre mennesker, og det har en indre verden som kan formidles til andre. Deling av felles oppmerksomhet, deling av intensjoner og deling av affektive tilstander. Dette er det som menes med intersubjektivitet. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

50. Det verbale selv(15-18 mnd). Ordenes verden. • Barnet kommer fra og med ca toårsalderen til å leve i to verdener : ordenes verden og følelsenes verden. Ett nytt opplevelsesområde stiger frem gjennom ordene. Språket blir et nytt medium til samspill og nærhet, men kan også bli et redskap til å forvrenge, forvirre og manipulere opplevelser og føre til en økende opplevelse av ensomhet. • Språket blir et nytt medium for samspill og nærhet , men kan også bli et redskap til å forvrenge og manipulere opplevelser, og lede til en økende opplevelse av ensomhet. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder