1 / 25

Arealplanlegging og skredfare

Arealplanlegging og skredfare. Plansamling Sogn og Fjordane 5.oktober 2010 Magne G. Verlo/Toralf Otnes, NVE. NVE sin rolle i arealforvaltninga . NVE er statleg forvaltningsstyresmakt for vassdrag/skred, grunnvatn og energi NVE som konsesjonsmynde (energiproduksjon/ -overføring)

jolie
Download Presentation

Arealplanlegging og skredfare

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Arealplanlegging og skredfare Plansamling Sogn og Fjordane 5.oktober 2010 Magne G. Verlo/Toralf Otnes, NVE

  2. NVE sin rolle i arealforvaltninga NVE er statleg forvaltningsstyresmakt for vassdrag/skred, grunnvatn og energi • NVE som konsesjonsmynde (energiproduksjon/-overføring) • NVE som sektormynde med uttale- og motsegnsrett for arealplanar etter pbl • Ivareta omsynet til tryggleik i høve flaum og skred (FM beredskapsavdeling - faresone)

  3. Arealplanlegging – det viktigaste verkemidlet for å avgrense skader frå flaum og skred Flaum, erosjon og skred er naturlege prosesser Ideelt sett:Riktig arealbruk på naturen sine premissar reduserer faren for skader

  4. Innhald • Skredfare, korleis ta omsyn til det i arealplanlegginga • Kunnskap og dokumentasjon, kva er godt nok på dei ulike plannivåa • Kva finnst, kva kjem og kva må kommunen/utbyggar framskaffe av kunnskap • Tek utgangspunkt i tryggleikskrav i høve til planlegging for ny utbygging.

  5. Risiko og sårbarheitsanalyse Pbl § 4-3.Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse      Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.        Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.

  6. Tommelfingerregel • På kommuneplannivå skal ein i ROS analysen avdekke potensiell fare • På reguleringsplannivå skal ein i ROS analysen avdekke reell fare. • Kartfesting heilt naudsynt på begge plannivå.

  7. Utgangspunktet….eller målet § 28-1.Byggegrunn. Miljøforhold     Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.     Kommunen kan for grunn eller område som nevnt i første ledd, om nødvendig nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.

  8. Tilstrekkeleg tryggleik – skred/flaum?TEK kap 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind) § 7-2 (flaum/stormflo) § 7-3 (skred) 1. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. 2. For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides.

  9. Ny teknisk forskrift – nokre endringar • Gjeldande frå 01.07.2010 • Grenser for nominelt årleg sannsyn for flaum og stormflo. F1: 1/20, F2: 1/200, F3: 1/1000 • Skred: For S3 er tryggleikskravet auka til 1/5000 • Byggverk skal plasserast eller sikrast slik at det ikkje oppstår skade ved erosjon • Ny rettleiar til ny TEK under utarbeiding

  10. Skredfare og kommuneplan • Det skal utarbeidast ROS analyse jf. PBL §4-3. Skred er vurderingstema • Mål å avdekke om det kan vere skredfare • Kva finst av kunnskap om kvar det kan vere skredfare?

  11. Vurderingar på kommuneplannivåMetodar og bakgrunnsmateriale • www.skrednett.no nasjonale data • Steinsprang – aktsemdkart • Snøskred – aktsemdkart (juni 2010) • NGI-kart steinsprang/snøskred – på Skrednett inntil vidare • Skredhendingskart • Anna historisk kjeldemateriale? • Ev faresonekart • Topografiske kart • Geologiske kart • Flyfoto og satelittdata • Feltbefaring for registrering av tidlegare hendingar • Statistiske/topografiske modellar for berekning av rekkevidde.

  12. Ny plan- og bygningslov gir nytt og betre verkemiddel: Hensynssoner Et område med naturgitte eller andre eigenskaper som vi må ta henmsyn til når vi fastlegg arealbruken. Bestemmelser om: • Forbod mot utbygging • Vilkår for tiltak og/eller verksemd • Vilkår om reguleringsplanlegging før utbygging • Vilkår om nøyare kartlegging • Vilkår om gjennomføring av sikringstiltak før utbygging • Kilde: Miljøverndepartementet april 2008.

  13. Skredfare og kommuneplan • Bruk aktsemdkarta og ev eigne registreringar som utgangspunkt for å legge inn omsynssoner i plankartet. • Knyt føresegner til omsynssonene, plankrav, krav om ytterlegare skredfarekartlegging etc.

  14. Skredfare og reguleringsplan • Det skal utarbeidast ROS analyse jf. PBL §4-3. Skredfare er vurderingstema • Mål å avdekke om det er skredfare. Utarbeide faresonekart som viser grensa for sannsyn slik det er gitt i TEK §7-3 • Evt. faregrenser skal nyttast som avgrensing for omsynssoner i plankartet • Knyt føresegner til omsynssonene, t.d byggeforbod, rekkefølgekrav om evt. sikringstiltak, • Det må dokumenterast at arealbruk og sikringstiltak er realistisk å gjennomføre, og at sikringstiltaka medfører at ein oppnår akseptabel risiko. • Lokalt ansvar for utgreiing og ev sikring • Sikringstiltaket ein del av reguleringsplanen

  15. Ofte nødvendig med restriksjoner på arealer utanfor planlagt byggeareal

  16. Vurderingar på reguleringsplannivå • Bruk fagperson/-miljø med tilstrekkeleg kompetanse/erfaring • Omfang • Kartanalyse • Feltbefaring • Klimaanalyse • Bruk av rekneverktøy • Skriftleg leveranse som inneheld • Skildring av relevante faretypar • Analyse av topografi, vegetasjon, hydrologi og klima • Helningskart • Skildring av grunnforhold • Skildring av regneverktøy • Skildring av sannsyn og utbreiing • Kart over fareområde med sannsyn i hht TEK §7-3 • Oversikt over mogelege sikringstiltak

  17. Nokre generelle råd til kommuneplanarbeidet • I kommunedelplanar kan det vere nyttig å fastlegge faregrense knytt til TEK §7-3 for areal som ein vurderer for utbygging. Handlar om samfunnsøkonomi og reell planlegging. • Utgangspunkt for prinsipiell drøfting om skredfare og sikringstiltak. Skal ein opne for bygging der det må sikrast? • Velg først dei areal som kan nyttast utan sikring. Er det nok? • Drøft prinsipp for korleis kommunen kan sikre seg at ansvar blir plassert og vedlikehald gjennomført. Dette må verke over tid.

  18. Takk for merksemda Meir informasjon: nve.no

More Related