Foredrag stokmarknes
Download
1 / 57

Foredrag Stokmarknes - PowerPoint PPT Presentation


  • 113 Views
  • Uploaded on

Foredrag Stokmarknes. 26.03.09 Solbritt Lindahl. Miljøløftet i skolen. Utvikling av gode klassemiljøer. Seilbåten som metafor. Systemteorien . Forfekter en helhetstenking med vekt på hvordan de sosiale systemer som barn inngår i påvirker adferd og reaksjoner.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Foredrag Stokmarknes' - joann


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Foredrag stokmarknes

Foredrag Stokmarknes

26.03.09

Solbritt Lindahl


Milj l ftet i skolen
Miljøløftet i skolen

  • Utvikling av gode klassemiljøer



Systemteorien
Systemteorien

  • Forfekter en helhetstenking med vekt på hvordan de sosiale systemer som barn inngår i påvirker adferd og reaksjoner.

  • Helhetstenkningen gjør det mindre aktuelt å forklare vanskeligheter og problemer som egenskaper med eleven


Systemteori
Systemteori

Kontekstuelle faktorer:

  • Relasjoner mellom elever /lærer

  • Lærers ledelse av klassen

  • Undervisningens innhold

  • Organiseringer

  • Strukturer

  • Krav og forventninger


Fokus i systemteori dreier noe bort fra å lete etter avvik i individet og over til systemsamspillet

Barnets sosiale posisjon og øvrige miljømessige forhold har en konsekvens for dets atferd


Videre
Videre…….. i individet og over til systemsamspillet

  • Ved å ikke innta et individperspektiv, sikrer man en bred vurdering av de problemer som har oppstått


Utdrag av den humanistiske pedagogikk
Utdrag av den humanistiske pedagogikk i individet og over til systemsamspillet

  • Positivt menneskesyn som verdigrunnlag:

    Ifølge humanistisk pedagogikk har man en tro på at elevene ønsker å bidra og gjøre sitt beste for å nå faglige og sosiale mål, dersom eleven blir ivaretatt av de viktige voksne


M i individet og over til systemsamspilletan forsøker derfor å skape et miljø, hvor elevene føler at de voksne er interessert i dem gjennom ved at de opptrer med aksept og respekt og utviser empati.


Maslows behovshierarki
Maslows behovshierarki i individet og over til systemsamspillet

  • Selvrealisering

  • Påskjønnelse /Anerkjennelse

  • Sosiale behov

  • Trygghetsbehov

  • Fysiologiske behov


Sentrale underpunkt
Sentrale underpunkt i individet og over til systemsamspillet

  • Relasjon

  • Relevans

  • Klassemøte ----) minimøte /prosessmøte

  • Demokratiske prinsipper


Relasjon
Relasjon i individet og over til systemsamspillet

  • Relasjon mellom lærer og elev er av avgjørende betydning for om barnet skal bli motivert til å lære og mestre nye utfordringer.

  • Å oppnå denne gode, fruktbare relasjonen er læreren sitt ansvar.

  • Eks: Gjennom å ta seg tid til å småsnakke litt med elevene. Ved å spørre om hobbyer, interesser og familie, vil man oppdage at man forsterker relasjonen.


Samspillreaksjoner
Samspillreaksjoner i individet og over til systemsamspillet

  • Både barn og voksne trenger det samme i relasjoner:

  • Å bli sett, hørt og tatt på alvor


Relevans

Relevans i individet og over til systemsamspillet

Knytte undervisningen til barns egne erfaringer og interesser

Prosessmøte /minimøte som pedagogisk redskap for å skape relevant undervisning


Innhold i minim te prosessm te
Innhold i individet og over til systemsamspilleti minimøte /prosessmøte

Ca 50 / 50

Dialog og trivselstiltak


Innsikt og forst else
Innsikt og forståelse i individet og over til systemsamspillet

  • Elevsamtaler

  • Observasjon, let etter det som fungerer

  • Sosiometriske målinger

  • Trivselsundersøkelse


Sm skritt
Små skritt i individet og over til systemsamspillet

  • Nøkler til løsning defineres som de aller første, små skrittene på vei mot løsning

  • Gjennom nitid gransking av positive unntak blir det klart for partene hva som virker


Vekk med det som ikke fungerer
Vekk med det som ikke fungerer i individet og over til systemsamspillet

  • Hvis noe virker, gjør mer av det

  • Hvis noe ikke virker, hold opp med å gjøre det

  • Hvis noe ikke virker, så gjør noe annet


8 kjennetegn p gode m l

Små i individet og over til systemsamspillet

Realistiske

Konkret

Viktig

Beskrive relasjoner

Beskrive nærvær/ ikke fravær

Beskrive begynnelsen, ikke slutten

Beskrive prosessen, ikke enkelthendelser

8 Kjennetegn på gode mål


Alternative l sningsmodeller
Alternative løsningsmodeller i individet og over til systemsamspillet

  • Hvor tiltakene ikke har den ønskede effekt, må man se eksplisitt på strukturene omkring klassen, organiseringer, lokaliteter, innhold i undervisningen, interaksjonen lærer/ elever, samarbeidet mellom de voksne, kompetanse, forhold til hjemmet med mer


Del 2
DEL 2 i individet og over til systemsamspillet

Løsningsfokusert tilnærming


L sningsfokusert tiln rming
Løsningsfokusert tilnærming i individet og over til systemsamspillet

  • Ved å legge vekt på endringer etter løsningsfokuserte prinsipper, blant annet ved hjelp av skalaspørsmål(1-10) hvor man systematisk evaluerer og gir tilbakemeldinger om det som har lykkes, vil aktørene motiveres til å nå nye mål i prosessen.


Probleml sning l ft

Finne årsak til problem i individet og over til systemsamspillet

Kartlegg og beskriv problem

Hva kan gjøres /kan du gjøre for å løse problemet?

Sette inn tiltak på bakgrunn av kartlegging

Finne unntak fra problem

Hva var annerledes da?

Hva må skje for at du skal kunne gjenta kloke grep?

Hvordan kan du vite at problemet er løst?

Problemløsning LØFT


Sentrale ideer i l ft
SENTRALE IDEER I LØFT i individet og over til systemsamspillet

  • Når man holder fokuset på det som fungerer, reduseres sannsynligheten for at noen blir utpekt som skyldig eller syndebukker…… motparten får ikke så stort behov for å forsvare seg, angripe, eller trekke seg tilbake.


Demokrati i skolehverdagen

Demokrati i skolehverdagen i individet og over til systemsamspillet

Demokratiske verdier dreier seg om å gi eleven rett til å si sin mening og rett til innflytelse over sitt liv

Vil du påvirke må du dele makt, da øker innflytelsen.

Gjennom å dele makt viser du tillit og du får tillit som gjenytelse.

Derfor blir kontroll mindre viktig.


Ledelse

Involvering i individet og over til systemsamspillet

Fokus på relasjon

Dialog /samtale

Empati / omsorg

Anerkjennende /reflekterende

Det som virkelig betyr noe for elevene er lærerens menneskelige kvaliteter

Lærer må vise tillit og tro på at de kan lære

Ledelse


Dialog l rer sp r elevene til r ds
Dialog i individet og over til systemsamspilletLærer spør elevene til råds

  • En samtaleform som bygger gode relasjoner

  • Den er åpen og undersøkende i formen

  • Bygger på elevenes tanker og ideer

  • Utviser tillit og respekt

  • Elevene får innflytelse og ansvar

  • Vinn - vinn samtale


Lurt v re anerkjennende i stedet for kritisere
Lurt å være anerkjennende i stedet for å kritisere…. i individet og over til systemsamspillet

  • ·Legg merke til det som skjer, av det du ønsker, og si det når du ser det

  • ·Det er mer fruktbart å snakke om det du vil ha mer av, enn det du vil ha mindre av

  • · Hold fokus på det som blir gjort riktig selv når det meste er feil


L ft fram positive unntak
Løft fram positive unntak i individet og over til systemsamspillet

  • Vri oppmerksomheten i retning av det som tross problemene er blitt bedre og fungerer godt.

  • Læring skjer når man blir klar over hva man gjør av klokt

  • Det er raskere å lære av sine suksesser enn av sine feil


Rutiner
Rutiner i individet og over til systemsamspillet

  • Alle om bord skal fra første dag ha plikter og gis ansvar. Ikke bare for egen tilfredsstillelse og fremgang, men også for alle andre om bord.

  • Hver eneste rutine man ønsker å ha på skuten, bør trenes på til alle kjenner den.


Regler
REGLER i individet og over til systemsamspillet

  • 3 Hovedregler

  • TA VARE PÅ DEG SELV

  • TA VARE PÅ DE ANDRE

  • TA VARE PÅ OMGIVELSENE


Trivsel og pedagogisk 50 50
Trivsel og pedagogisk i individet og over til systemsamspillet50-50

  • Bilder, posters, foto av elever / klassen

  • Noe de selv har laget

  • Stikkord over nye læringskrav

  • Bulletenger, info, oversiktkart, planer

  • Statistikk


Innovasjon
Innovasjon i individet og over til systemsamspillet

  • Man må vite hva man vil forandre, hvorfor og hvordan. Målet for forandringen må være klart definert.

  • Hvis målet er å forbedre miljøet, vil det for mange være for diffust.

  • Dessuten vil oppfattelsen av hva som er et godt miljø, være forskjellig for de forskjellige personer.


Innovasjon1
Innovasjon i individet og over til systemsamspillet

  • Det er alltid en fordel å diskutere alternative løsningsveier sammen med dem det gjelder ( individuelle samtaler /minimøte/prosessmøte)

  • Får lettere aksept

  • Større forståelse

  • Lettere å sette i verk


Barrierer motstand mot forandringer
Barrierer i individet og over til systemsamspilletMotstand mot forandringer

  • Psykologiske barrierer

  • Praktiske barrierer

  • Verdibarrierer

  • Maktbarrierer


For at et miljø skal forandre sig, må medlemmene være villige til å forandre deres forståelse og oppfattelse.

Endringen skjer gjennom dialog og felles erfaringer ( minimøte / prosessmøte)


Alle endringer skjer i relasjoner
Alle endringer skjer i relasjoner villige til å forandre deres forståelse og oppfattelse.

  • Du vil også forandre deg når andre forandrer seg

  • Små endringer utløser større endringer


Trivselstiltak som pedagogisk virkemiddel

Trivselstiltak som pedagogisk virkemiddel villige til å forandre deres forståelse og oppfattelse.

Man må sette av tid og rom for trivselstiltak

Gjennom trivselsfremmende aktiviteter legges grunnlaget for samarbeid

Tiltak som fremmer lek og moro framstår derfor som sosial brobygger


Trivselstiltak styrt av l rer

Sang /sanglek villige til å forandre deres forståelse og oppfattelse.

Lek

Rollelek

Drama

Dans

Spill

Start med korte økter

Organiser i små grupper

Små enkle og morsomme oppgaver bygger samhold

Trivselstiltak(styrt av lærer)


Barn som opplever trivsel og god stemning, blir morsommere å være sammen med, og mer samarbeidsvillige overfor andre barn og voksne, noe som smitter over på hele miljøet.


Trivselstiltak sosiale og uh ytidelige aktiviteter der lek og latter er det viktigste
Trivselstiltak : sosiale og uhøytidelige aktiviteter der lek og latter er det viktigste

  • Bedre kjent

  • Samhold

  • Lære å lytte til andre /stole på andre

  • Få mer selvtillit

  • Lærer å gi og ta

  • Oppdager at gjennom samarbeid kan man lykkes /utvikler lagånd

  • Forankrer normer

  • Trygghet /Bygge relasjoner


L sningsfokusert tiln rming1
Løsningsfokusert tilnærming lek og latter er det viktigste

  • Leting etter ønskemål

  • Unntak

  • Framskritt

  • Kloke grep


Fokuset rettes mot løst konflikt lek og latter er det viktigste

Ved å rette fokuset mot det kloke som allerede blir gjort, økes anerkjennelsen til aktørene og det er større sjanse for at kloke grep gjentas


Finne unntak fra problem lek og latter er det viktigste

Hva var annerledes da?

Hva må skje for at du skal kunne gjenta kloke grep?

Hvordan kan du vite at problemet er løst?


Sp rsm lsstillinger
Spørsmålsstillinger lek og latter er det viktigste

  • Unntaksspørsmål

  • Skalaspørsmål

  • Mestringsspørsmål

  • Mirakelspørsmål


Dette tror vi
DETTE TROR VI: lek og latter er det viktigste

  • Det vi tror påvirker hva vi leter etter og

    snakker om

  • Det finnes både problem og ikke problem

  • Du trenger ikke forstå problemet for å løse

    det- leit heller etter nøkkelen til løsning

  • Fokus på ønsket atferd


Og vi tror at
Og vi tror at: lek og latter er det viktigste

  • Atferd som gis oppmerksomhet gjentar seg

  • Språk skaper virkelighet

  • Små endringer skaper større endringer

  • Den saken gjelder vet best

  • Fremhev, utforsk og forstørr betydningen av godt tiltak og gjøremål


Del 3 klasseledelse
Del 3 lek og latter er det viktigsteKlasseledelse


Relasjonsfremmende

Relasjonsfremmende lek og latter er det viktigste

undervisning


Klasseledelse f r og n

Maktutøvelse lek og latter er det viktigste

Disiplinering

Fokus på barns atferd

Korrigere / irettesette

Vurderende

Rollebetinget autoritet

Involvering

Dialog /samtale

Fokus på relasjon

Empati / omsorg

Anerkjennende /reflekterende

Personlig autoritet

Klasseledelse før og nå


Relasjon1

Foreldre og fagfolk er like ansvarlige for å møte barn på en hensiktsmessig måte. Når det mislykkes må begge påta seg ansvar for å endre sin del av relasjonen

Det som virkelig betyr noe for elevene er lærerens menneskelige kvaliteter

Lærer må vise tillit og tro på at de kan lære

Relasjon


Forskjellen er

Autoritativ ledelse en hensiktsmessig måte. Når det mislykkes må

Varme og engasjement

Faste og rasjonelle regler

Åpen toveis-kommunikasjon

Autoritær ledelse

Følelsesmessig distanse

Rigide regler

Mangel på tilpasning av individuelle behov

Forskjellen er….


Demokrati i skolehverdagen1

Demokrati i skolehverdagen en hensiktsmessig måte. Når det mislykkes må

Demokratiske verdier dreier seg om å fordele makt og innflytelse og dermed ivareta individets rettigheter

Elevens rett til å høre det som blir sagt, rett til å si sin mening og rett til innflytelse over sitt liv


Samspillreaksjoner1
Samspillreaksjoner en hensiktsmessig måte. Når det mislykkes må

  • Både barn og voksne trenger det samme i relasjoner:

  • Å bli sett, hørt og tatt på alvor


Sosial kapital
Sosial kapital en hensiktsmessig måte. Når det mislykkes må

  • Ved å formidle positive forventninger til alle elever og vise at han bryr seg både i forhold til faglig framgang og som menneske


Lærere som kan lede klassen og framstå med autoritet samtidig som de bryr seg og er engasjert i elevene, ser ut til å møte relativt lite problematferd


ad