Evaluering av rusreformen veien videre
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 17

Evaluering av Rusreformen – veien videre PowerPoint PPT Presentation


  • 75 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Evaluering av Rusreformen – veien videre. Terje Lie & Sverre Nesvåg. Den nasjonale evalueringen - oppdraget. ”Å skaffe tilveie kunnskap om hvordan reformen fungerer etter tre års virketid”.

Download Presentation

Evaluering av Rusreformen – veien videre

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Evaluering av rusreformen veien videre

Evaluering av Rusreformen – veien videre

Terje Lie & Sverre Nesvåg


Den nasjonale evalueringen oppdraget

Den nasjonale evalueringen - oppdraget

  • ”Å skaffe tilveie kunnskap om hvordan reformen fungerer etter tre års virketid”.

  • Vurdere hvorvidt rusreformen fungerer i samsvar med de sentrale målsettinger om bedre tjenester og behandlingsresultater, spesielt sett i forhold til:

    • Tverrfaglighet (ut fra rusmiddelproblematikkens sammensatte karakter)

    • Helhetlige tjenester (vertikal og horisontal koordinering = tilbudsnettverk)

    • Individuelt tilpasset (ut fra rusmiddelproblematikkens sterkt individuelt varierende karakter)


Evalueringstema

Evalueringstema

  • Forvaltning

  • Sammenheng i tjenestene

  • ”Sørge for” ansvaret

  • Kvalitet i behandlingen

  • Henvisningspraksis

  • Individuell plan

  • Pasientrettigheter

  • Økonomi - vridningseffekter

  • Kommunalt ansvar

  • Private aktører

  • Brukererfaringer


Analysemodell

Analysemodell

Lovendringer

Lov om helseforetak

Strategi-dokument

Strukturelle endringer

Kvalitet

Mål med reformen

Funksjonelle konsekvenser

Resultater – Grad av måloppnåelse

Før reformen

Etter reformen

Valg av indikatorer og

resultatmål


Tilleggsoppdrag

Tilleggsoppdrag

  • Rusreformens konsekvenser for Oslo kommunes innbyggere:

    • Ventetider

    • Behandlingslengde

    • Samarbeidsforhold

  • Evaluering av organisasjonsmodellen i Helse Midt-Norge med et eget Rusbehandling Midt-Norge HF

    • Samme tema som den nasjonale evalueringen

    • Viktige momenter: utviklingskapasitet, horisontal/vertikal integrasjon, rusfeltets/ruspasientenes status


Rusreformens konsekvenser for sosialtjenesten i kommunene

Rusreformens konsekvenser for sosialtjenesten i kommunene

  • 2003-2005, justert for uttrekk: driftsutgifter + 12 %, årsverk + 6 %

  • Større forskjeller mellom kommunene –konsekvenser av uttrekk og/eller lokale prioriteringer?

  • Sterk økning i henvisninger fra sosialtjenestene første året, så nesten redusert til nivået før reformen, fra survey: ingen endring i antall henv: 49%, økning: 1/3

  • Tidsbruk: Ingen endring: 44%, økning: 40%

  • Ansvar for å dekke behovet for kommunale tjenester: ingen endring: 55%, økning: 35%

  • Sosialtjenestenes opplevelse av samarbeidet med rustiltakene:

    • Henvisninger: ingen endring: 48%, bedring 31%

    • Under og etter opphold: ingen endring: 70%, bedring: 17/19%


Aktuell situasjon i sosialtjenestene

Aktuell situasjon i sosialtjenestene

  • Hovedinntrykk:

    • Noe økt ressursinnsats og ansvar

    • liten grad av endring i samhandling

    • Oppfatning av RHFs ivaretakelse av sørge for ansvaret – bedre: 24%, ingen endring: 47%, dårligere 28% (opplevd som langt dårligere av sosialtjenestene i Oslo)

  • Sosialtjenestens tre strategier er dermed fremdeles (slik det kommer til uttrykk i åtte kommuner i Helse Fonna, BrukerPlan):

    • 25% av klientene er i LAR

    • 15% av klientene arbeides det aktivt med gjennom henvisninger og planer/ansvarsgrupper

    • 60% av klientene får kun et minimum av kommunale tjenester


Fastlegene

Fastlegene:

  • Stor variasjon i engasjement og kompetanse

  • Står for nesten hele økningen i antall henvisninger

  • Sosialtjenestenes oversikt over legenes henvisninger: i liten grad: 51%, til en viss grad: 39%

  • Sosialtjenestenes informasjon om oppfølging av pasienter henvist fra lege – samme bilde som ovenfor

  • Det to-sporede henvisningssystemet ser også ut til å ha gitt et ”to-sporet tjenestetilbud”- pasienter henvist fra lege risikerer dårligere oppfølging fra sosialtjenesten - spesielt i de store kommunene


Implementering av ny struktur

Implementering av ny struktur

  • Stort arbeid lagt ned i implementeringen av struktur, roller, prosedyrer, rettigheter, rapportering

  • Kravene til strukturell implementering avtar ikke, grunnet:

    • Stadige nye rapporteringskrav – eks. NPR

    • Tilsynsavvik – stort arbeid med dokumentasjon

    • Implementering av veileder om praktisering av prioriteringsforskrift

    • IP – på vei inn i spesialisttjenestene – nesten ikke i kommunene – spesialist-tjenestene får det meste av arbeidsbelastningen


S rge for ansvaret

Sørge for ansvaret

  • Oppfylt kravet om sterkere prosentvis vekst i rus enn i somatikk – 40 % nominell budsjettvekst 2004-2006 (men så flater det ut, unntatt Helse Midt)

  • Vanskelig å vurdere behovsdekning fordi behovet ikke er kartlagt.

  • Økt kapasitet – bevisste på å rette opp ubalanse i tilbudet

  • Økte ventetider – median, dvs.ventetid for inntil halvparten av pasientene: økt fra 4 til 6 uker, mest for poliklinikk og korttid - ventetidene har økt mest for de som venter lenger enn 12 uker

  • Meget store forskjeller i andel rett til nødvendig helsehjelp

  • Økt helsefaglig kompetanse, men også økt sosialfaglig kompetanse

  • Hva bør være kompetansemålene i de tverrfaglige spesialiserte tjenestene for rusmiddelmisbrukere?


Samhandling f r etter pasientsurvey

Samhandling – før/etter pasientsurvey

  • Økt samarbeid mellom kommune og spesialist h.tj. – minst for sosialtjenesten, mest for lege og kommunal psykiatri

  • Antall pasienter med ansvarsgrupper økt fra 40 til 54%.

  • Økt samarbeid mellom rus og psykiatri:

    • Ruspoliklinikker 8 til 19%

    • Korttids 8 til 12%

    • Langtids 13 til 17%

  • Samarbeid mellom rustiltak: 10 til 25%

  • Henvisninger fra somatikk og psykiatri til rus er nå på over 20% av totalt antall henvisninger


De private akt rene

De private aktørene

Med avtale:

  • Regional organisatorisk tilpasning

  • Problematisk dialog i skjæringsfeltet mellom bestiller og andre utførere: Skal avtalen gjelde ett stykke arbeid eller også handle om en utvidet samarbeids/utvikler-rolle?

    Uten avtale:

  • Kommunene har like mye ressurser til kjøp av plasser

  • Tildeles roller av kommunene ut fra ressurstilgang og kommunens forståelse av egen oppgave: Omsorg og skjerming i kriser og under ”venting” (hindre brudd)


Diskusjon og konklusjoner

Diskusjon og konklusjoner

  • Er rusreformen en suksess? Det kommer an på forventningene

  • Hvis forventningen kun var implementeringen av en forvaltningsreform, dvs. å integrere de tidligere fylkeskommunale tiltakene i de statlige helseforetakene – Ja!

  • Hvis forventningen var å oppnå samme dekning av behandlingsbehov og bemanningsfaktor som i spes.h.tj ellers – Det mangler enda mye! Men hvor mye?


Diskusjon og konklusjoner 2

Diskusjon og konklusjoner 2

  • Hvis forventningen var bedre kvalitet i behandlingen: Nei!

  • Det synes å være en motsetning mellom en organisasjon for bedre styring og økonomikontroll og en organisasjon for bedre rusbehandling

  • Forklarer at rusreformen er en suksess som forvaltningsreform men ikke en suksess som kvalitetsreform

  • ”Normalorganisasjonen” i spes.h.tj. forutsetter en lineær overføring av behandlingsansvar fra instans til instans – fører til mange brudd i kjeden

  • Prioriteringsforskriftens krav om alvorlighet hindrer utviklingen av tidlig intervensjons tilbud


De viktigste oppgavene framover

De viktigste oppgavene framover

  • Utvikle behandlings- og rehabiliteringsmodeller basert mer på dialog enn henvisning og mer på nettverk enn kjede

  • Utvikle praksismodeller som sikrer individuelt tilpassede og sammenhengende tilbud, uten brudd, for pasienter med problembelastning av ulik alvorlighet og grad av sammensatthet.

  • Dette forutsetter at behandlingsnivå-systemet avvikles – det låser tiltakene fast i et lite fleksibelt system: over til to supplerende nivå: distriktsrusbehandling og regional spesialisert behandling

  • Det forutsetter også at de spesialiserte tjenestene kan supplere det kommunale tiltaksapparatet (uten brudd) – ut fra alle tidsperspektiv; fra ”brief intervensjon” til flere års tilbud (livslangt for noen).


De viktigste oppgavene framover 2

De viktigste oppgavene framover - 2

  • Det må bli legitimt å utvikle tidlig intervensjonstilbud som legger mest vekt på nytte og mindre på alvorlighet

  • Utvikle det rusrelaterte tilbudet i somatikken: somatikken som arena for identifikasjon, og endring i rusvaner som forutsetning for god somatisk behandling

  • Utvikle det kommunale tilbudet – ut fra et prinsipp om rett til nødvendig sosio-økonomisk oppfølging, likeså viktig som rett til nødvendig helsehjelp (primær og spesialist)

  • NAV har som oppgave å få folk inn i lønnet arbeid eller i meningsfull aktivitet. For svært mange rusmiddelmisbrukere er det siste både langt mer realistisk og viktig enn det første. Tar ikke NAV denne oppgaven alvorlig vil den bli sendt i retur til sosialtjenesten.


Mens vi venter p opptrappingen

Mens vi venter på ”opptrappingen”

  • Det må settes i gang et nasjonalt utredningsarbeid for å få beskrevet hvordan dagens tiltak kan innpasses i en ”to supplerende nivå – modell” for de tverrfaglige spesialiserte tjenestene

  • Innenfor rammen av en slik modell må det settes i verk en rekke utviklingsprosjekt for å skape sammenhengende tjenestetilbud av ulike varighet – fra tidlig/kort intervensjon, via de intermediære til de langvarige og livslange.


  • Login