evaluering av rusreformen veien videre
Download
Skip this Video
Download Presentation
Evaluering av Rusreformen – veien videre

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 17

Evaluering av Rusreformen – veien videre - PowerPoint PPT Presentation


  • 121 Views
  • Uploaded on

Evaluering av Rusreformen – veien videre. Terje Lie & Sverre Nesvåg. Den nasjonale evalueringen - oppdraget. ”Å skaffe tilveie kunnskap om hvordan reformen fungerer etter tre års virketid”.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Evaluering av Rusreformen – veien videre' - jett


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
den nasjonale evalueringen oppdraget
Den nasjonale evalueringen - oppdraget
  • ”Å skaffe tilveie kunnskap om hvordan reformen fungerer etter tre års virketid”.
  • Vurdere hvorvidt rusreformen fungerer i samsvar med de sentrale målsettinger om bedre tjenester og behandlingsresultater, spesielt sett i forhold til:
    • Tverrfaglighet (ut fra rusmiddelproblematikkens sammensatte karakter)
    • Helhetlige tjenester (vertikal og horisontal koordinering = tilbudsnettverk)
    • Individuelt tilpasset (ut fra rusmiddelproblematikkens sterkt individuelt varierende karakter)
evalueringstema
Evalueringstema
  • Forvaltning
  • Sammenheng i tjenestene
  • ”Sørge for” ansvaret
  • Kvalitet i behandlingen
  • Henvisningspraksis
  • Individuell plan
  • Pasientrettigheter
  • Økonomi - vridningseffekter
  • Kommunalt ansvar
  • Private aktører
  • Brukererfaringer
analysemodell
Analysemodell

Lovendringer

Lov om helseforetak

Strategi-dokument

Strukturelle endringer

Kvalitet

Mål med reformen

Funksjonelle konsekvenser

Resultater – Grad av måloppnåelse

Før reformen

Etter reformen

Valg av indikatorer og

resultatmål

tilleggsoppdrag
Tilleggsoppdrag
  • Rusreformens konsekvenser for Oslo kommunes innbyggere:
    • Ventetider
    • Behandlingslengde
    • Samarbeidsforhold
  • Evaluering av organisasjonsmodellen i Helse Midt-Norge med et eget Rusbehandling Midt-Norge HF
    • Samme tema som den nasjonale evalueringen
    • Viktige momenter: utviklingskapasitet, horisontal/vertikal integrasjon, rusfeltets/ruspasientenes status
rusreformens konsekvenser for sosialtjenesten i kommunene
Rusreformens konsekvenser for sosialtjenesten i kommunene
  • 2003-2005, justert for uttrekk: driftsutgifter + 12 %, årsverk + 6 %
  • Større forskjeller mellom kommunene –konsekvenser av uttrekk og/eller lokale prioriteringer?
  • Sterk økning i henvisninger fra sosialtjenestene første året, så nesten redusert til nivået før reformen, fra survey: ingen endring i antall henv: 49%, økning: 1/3
  • Tidsbruk: Ingen endring: 44%, økning: 40%
  • Ansvar for å dekke behovet for kommunale tjenester: ingen endring: 55%, økning: 35%
  • Sosialtjenestenes opplevelse av samarbeidet med rustiltakene:
    • Henvisninger: ingen endring: 48%, bedring 31%
    • Under og etter opphold: ingen endring: 70%, bedring: 17/19%
aktuell situasjon i sosialtjenestene
Aktuell situasjon i sosialtjenestene
  • Hovedinntrykk:
    • Noe økt ressursinnsats og ansvar
    • liten grad av endring i samhandling
    • Oppfatning av RHFs ivaretakelse av sørge for ansvaret – bedre: 24%, ingen endring: 47%, dårligere 28% (opplevd som langt dårligere av sosialtjenestene i Oslo)
  • Sosialtjenestens tre strategier er dermed fremdeles (slik det kommer til uttrykk i åtte kommuner i Helse Fonna, BrukerPlan):
    • 25% av klientene er i LAR
    • 15% av klientene arbeides det aktivt med gjennom henvisninger og planer/ansvarsgrupper
    • 60% av klientene får kun et minimum av kommunale tjenester
fastlegene
Fastlegene:
  • Stor variasjon i engasjement og kompetanse
  • Står for nesten hele økningen i antall henvisninger
  • Sosialtjenestenes oversikt over legenes henvisninger: i liten grad: 51%, til en viss grad: 39%
  • Sosialtjenestenes informasjon om oppfølging av pasienter henvist fra lege – samme bilde som ovenfor
  • Det to-sporede henvisningssystemet ser også ut til å ha gitt et ”to-sporet tjenestetilbud”- pasienter henvist fra lege risikerer dårligere oppfølging fra sosialtjenesten - spesielt i de store kommunene
implementering av ny struktur
Implementering av ny struktur
  • Stort arbeid lagt ned i implementeringen av struktur, roller, prosedyrer, rettigheter, rapportering
  • Kravene til strukturell implementering avtar ikke, grunnet:
    • Stadige nye rapporteringskrav – eks. NPR
    • Tilsynsavvik – stort arbeid med dokumentasjon
    • Implementering av veileder om praktisering av prioriteringsforskrift
    • IP – på vei inn i spesialisttjenestene – nesten ikke i kommunene – spesialist-tjenestene får det meste av arbeidsbelastningen
s rge for ansvaret
Sørge for ansvaret
  • Oppfylt kravet om sterkere prosentvis vekst i rus enn i somatikk – 40 % nominell budsjettvekst 2004-2006 (men så flater det ut, unntatt Helse Midt)
  • Vanskelig å vurdere behovsdekning fordi behovet ikke er kartlagt.
  • Økt kapasitet – bevisste på å rette opp ubalanse i tilbudet
  • Økte ventetider – median, dvs.ventetid for inntil halvparten av pasientene: økt fra 4 til 6 uker, mest for poliklinikk og korttid - ventetidene har økt mest for de som venter lenger enn 12 uker
  • Meget store forskjeller i andel rett til nødvendig helsehjelp
  • Økt helsefaglig kompetanse, men også økt sosialfaglig kompetanse
  • Hva bør være kompetansemålene i de tverrfaglige spesialiserte tjenestene for rusmiddelmisbrukere?
samhandling f r etter pasientsurvey
Samhandling – før/etter pasientsurvey
  • Økt samarbeid mellom kommune og spesialist h.tj. – minst for sosialtjenesten, mest for lege og kommunal psykiatri
  • Antall pasienter med ansvarsgrupper økt fra 40 til 54%.
  • Økt samarbeid mellom rus og psykiatri:
    • Ruspoliklinikker 8 til 19%
    • Korttids 8 til 12%
    • Langtids 13 til 17%
  • Samarbeid mellom rustiltak: 10 til 25%
  • Henvisninger fra somatikk og psykiatri til rus er nå på over 20% av totalt antall henvisninger
de private akt rene
De private aktørene

Med avtale:

  • Regional organisatorisk tilpasning
  • Problematisk dialog i skjæringsfeltet mellom bestiller og andre utførere: Skal avtalen gjelde ett stykke arbeid eller også handle om en utvidet samarbeids/utvikler-rolle?

Uten avtale:

  • Kommunene har like mye ressurser til kjøp av plasser
  • Tildeles roller av kommunene ut fra ressurstilgang og kommunens forståelse av egen oppgave: Omsorg og skjerming i kriser og under ”venting” (hindre brudd)
diskusjon og konklusjoner
Diskusjon og konklusjoner
  • Er rusreformen en suksess? Det kommer an på forventningene
  • Hvis forventningen kun var implementeringen av en forvaltningsreform, dvs. å integrere de tidligere fylkeskommunale tiltakene i de statlige helseforetakene – Ja!
  • Hvis forventningen var å oppnå samme dekning av behandlingsbehov og bemanningsfaktor som i spes.h.tj ellers – Det mangler enda mye! Men hvor mye?
diskusjon og konklusjoner 2
Diskusjon og konklusjoner 2
  • Hvis forventningen var bedre kvalitet i behandlingen: Nei!
  • Det synes å være en motsetning mellom en organisasjon for bedre styring og økonomikontroll og en organisasjon for bedre rusbehandling
  • Forklarer at rusreformen er en suksess som forvaltningsreform men ikke en suksess som kvalitetsreform
  • ”Normalorganisasjonen” i spes.h.tj. forutsetter en lineær overføring av behandlingsansvar fra instans til instans – fører til mange brudd i kjeden
  • Prioriteringsforskriftens krav om alvorlighet hindrer utviklingen av tidlig intervensjons tilbud
de viktigste oppgavene framover
De viktigste oppgavene framover
  • Utvikle behandlings- og rehabiliteringsmodeller basert mer på dialog enn henvisning og mer på nettverk enn kjede
  • Utvikle praksismodeller som sikrer individuelt tilpassede og sammenhengende tilbud, uten brudd, for pasienter med problembelastning av ulik alvorlighet og grad av sammensatthet.
  • Dette forutsetter at behandlingsnivå-systemet avvikles – det låser tiltakene fast i et lite fleksibelt system: over til to supplerende nivå: distriktsrusbehandling og regional spesialisert behandling
  • Det forutsetter også at de spesialiserte tjenestene kan supplere det kommunale tiltaksapparatet (uten brudd) – ut fra alle tidsperspektiv; fra ”brief intervensjon” til flere års tilbud (livslangt for noen).
de viktigste oppgavene framover 2
De viktigste oppgavene framover - 2
  • Det må bli legitimt å utvikle tidlig intervensjonstilbud som legger mest vekt på nytte og mindre på alvorlighet
  • Utvikle det rusrelaterte tilbudet i somatikken: somatikken som arena for identifikasjon, og endring i rusvaner som forutsetning for god somatisk behandling
  • Utvikle det kommunale tilbudet – ut fra et prinsipp om rett til nødvendig sosio-økonomisk oppfølging, likeså viktig som rett til nødvendig helsehjelp (primær og spesialist)
  • NAV har som oppgave å få folk inn i lønnet arbeid eller i meningsfull aktivitet. For svært mange rusmiddelmisbrukere er det siste både langt mer realistisk og viktig enn det første. Tar ikke NAV denne oppgaven alvorlig vil den bli sendt i retur til sosialtjenesten.
mens vi venter p opptrappingen
Mens vi venter på ”opptrappingen”
  • Det må settes i gang et nasjonalt utredningsarbeid for å få beskrevet hvordan dagens tiltak kan innpasses i en ”to supplerende nivå – modell” for de tverrfaglige spesialiserte tjenestene
  • Innenfor rammen av en slik modell må det settes i verk en rekke utviklingsprosjekt for å skape sammenhengende tjenestetilbud av ulike varighet – fra tidlig/kort intervensjon, via de intermediære til de langvarige og livslange.
ad