Pedagogisk psykologisk tjeneste

1. Pedagogisk psykologisk tjeneste Lars Arild Myhr Hamar kommune

2. Dagens tekst: • Bakgrunn for LP-modellen • LP-modellen i Hamar kommune.

3. Motto: Eleven i sentrum, med trykk på omgivelsene. Fokus: En spesialpedagogisk praksis innenfor rammene av en god allmennpedagogikk.

4. Opplevd problem

5. Presis problembeskrivelse og kartlegging

6. Analyse av opprettholdende faktorer

7. Utvikling av tiltak

8. Mine kilder • Peder Haug, HiV • Thomas Nordahl, HiHM • Erling Lars Dale, UiO • Svein Sjøberg, UiO

9. Mål lp-modellen • Hovedmålsettingen med å benytte lp-modellen er å etablere læringsmiljøer i skolen med bedre betingelser for både sosial og skolefaglig læring hos alle elever. • En vesentlig del av denne hovedmålsettingen vil være å sette skolene i stand til å utvikle og vedlikeholde denne type læringsmiljøer.

10. Bruk av LP-modellen • En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap. • Lærerne samarbeider om å bruke denne analysemodellen på egne utfordringer i skolehverdagen. • Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis

11. En kunnskapsbasert praksis • En kunnskapsbasert praksis bygger på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og ikke virker. Bidrar til en resultatorientering i opplæringen. • Lærere som arbeider med LP-modellen skal i størst mulig grad drive en kunnskapsbasert praksis. Det er ikke fritt fram for synsing og privatisering i valg av tiltak. Tiltakene skal ha en faglig forankring. • Dette reduserer risikoen for at det iverksettes opplæring som kan være til skade for barn og unge eller som kan innebære redusert læringsutbytte.

12. Faktorer som forklarer atferdsproblemer • Individuelle faktorer (nevrobiologiske og genetiske forhold, lav sosial kompetanse) • Familiefaktorer (tilknytning, oppdragelsespraksis, rus, avvikende verdigrunnlag) • Jevnaldermiljø (omfang av antisosiale venner) • Faktorer i skolen: • Struktur i undervisningen • Relasjoner mellom elev og lærer • Relasjoner mellom elevene • Syn på skolen (trivsel)

13. Konklusjoner – empiri og teori • En rekke forhold i skolen har en sterk sammenheng med elevenes læring og atferd • Elevene er i interaksjon med omgivelsene i skolen og endring i omgivelsene vil føre til endringer for elevene. • Det er de lokale kontekstuelle betingelsene og de faktiske situasjonene i skolen som er avgjørende. Det finnes ingen ”vidunderkur”. • Det blir sannsynligvis lite endringer i elevenes læring og atferd om ikke læreren foretar noen endringer

14. Smalt perspektiv på TPO individualisering Kartlegging Differensiering Individuelle planer Spesialundervisning Metoder Fokus på resultat Bredt perspektiv på TPO kollektivisering Helhetlig skoleutvikling Samarbeidskultur for læring Fokus på fellesskap og klasseledelse Inkludering Relasjoner Skoleutvikling ogTilpasset opplæring Læreplanens generelle del Læreplanens fagmål

15. Kollektiv skolekultur. • Sterk og opplyst faglig ledelse • Gode kollektive kulturer mellom ansatte, elever og foresatte. • Lærerne samarbeider om undervisning og kompetanseutvikling. • Felles oppfatning av hvilken vei utviklingen skal gå. • Felles læringssyn • Felles elevsyn • Et høyt pedagogisk bevissthetsnivå. T. Nordahl

16. Problembeskrivelse

17. Analyse av opprettholdende faktorer

18. Klasse- og gruppeledelse • Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. • Klasse- og gruppeledelse foregår alltid gjennom en samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til elevene vesentlig i ledelse. • I klasse- og gruppeledelse i skolen er det viktig å skille mellom strategisk og situasjonsbestemt ledelse.

19. Etablering av relasjoner til elevene • Den voksne har ansvar for relasjoner til barn og unge. • Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. • Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. • Det er vesentlig å vise oppriktig interesse, still et ordentlig spørsmål! • Humor opprettholder og forsterker relasjoner.

20. For lavt læringstrykk! Trykk hardere? • Skolekulturen skal syde av forventning om læring! • Det betyr at skolen må ha et fokus på elevenes forhold til egen læring. • Elevene må ha systematisk opplæring og praksis i læringsstrategier. • Læringsstrategier er viktig for alle elever – og for lærere og foreldre. • En skolekultur som preges av forventning om læring har lærere som utvikler sin teoretiske og praktiske forståelse av læring i fellesskap.

21. Samarbeidskulturer og elevatferd For alle elevene • Kollektivt orienterte skolekulturer ser ut til å oppnå det beste sosiale og faglige læringsutbytte (Danmarks pedagogiske universitet) • Samarbeidsparadigme er det mest løfterike for økt kvalitet i opplæringen. Det gir bedre undervisning, bedre læring og mindre belastning for lærere (Hargreaves) • Skoler med et sterk felleskap og nærhet til elevene ser ut til å ha best elevatferd (Ogden). • Vektlegging av samarbeid og refleksjon mellom lærere ser ut til å gi mindre problematferd og bedre faglig læring (Nordahl).

22. Lett psykisk utviklingshemmet Dårlig klassemiljø Epilepsi Lars er lite inkludert i klassen, Lite læringsutbytte Fysisk ressurssterk ADHD?

23. Smalt perspektiv på TPO individualisering Differensiering Elevsamtale Kartlegging Spesialundervisning Individuelle planer Fokus på metoder Bredt perspektiv på TPO kollektivisering Helhetlig skoleutvikling Samarbeidskultur – innhold / formside Relasjoner Fokus på fellesskap Tilpasset opplæring

24. Hamar kommune • 28.000 innbyggere • 12 skoler • 9 barneskoler (1.-7. trinn / 6-12 år) • 3 ungdomsskoler (8.-10. trinn / 13-15 år) • 3.000 elever / 260 lærere • 26 barnehager

25. Hamar kommune,avdeling for barn og familie • Helsestasjon • Barnevern • Forebyggende team • Pedagogisk psykologisk tjeneste (5,5 stillinger)

26. § 5-6.Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det.

27. LP – mål i Hamar • Lærerne utvikler kompetanse i forhold til forebygging og mestring av problematferd. • Lærerne utvikler kompetanse i kartlegging og analyse av læringsmiljø på skolene. • PPT utvikler kompetanse i praksisfeltet knyttet til systemrettet arbeid i forhold til problematferd. • Bidra til at PPT endrer sin tjenesteprofil.

28. Ferdig utviklet metode, strategi eller tiltak Formidles til skolen og lærerne Lærere gjennomfører dette i praksis En modell for analyse og refleksjon Lærere samarbeider om å bruke modellen Lærerne utvikler selv metoder, strategier og tiltak Implementering – ulike tilnærminger

29. Organisering på skolenivå: Koordinerings-gruppe: Skolekoordinator Leder av lærergruppe 1 Leder av lærergruppe 2 Leder av lærergruppe 3 Leder av lærergruppe 4 Rektor PPT Lærergruppe 1 5-6 repr. (Én er leder) Lærergruppe 2 5- 6 repr. (Én er leder) Lærergruppe 3 5- 6 repr. (Én er leder) Lærergruppe 4 5 -6 repr. (Én er leder)

30. Analysemodellen Formulering av problemstilling Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer ----------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

31. Faktorer som forklarer atferdsproblemer • Individuelle faktorer (nevrobiologiske og genetiske forhold, lav sosial kompetanse) • Familiefaktorer (tilknytning, oppdragelsespraksis, rus, avvikende verdigrunnlag) • Jevnaldermiljø (omfang av antisosiale venner) • Faktorer i skolen: • Struktur i undervisningen • Relasjoner mellom elev og lærer • Relasjoner mellom elevene • Syn på skolen (trivsel)

32. Aktør System Individ Kontekst

33. Eleven som aktør • Barn og unge er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. • Alle elever danner seg subjektive virkelighets-oppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår i skolen. • Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger eleven ”velger”. • Hvordan kan en lærer få innblikk i aktørperspektivet? • Relasjon • Observasjon • Intervju - spørreskjema

34. Problemformulering

35. Systemanalyse

36. Hvilke faktorer kan vi jobbe med?

37. Utvikling av tiltak

38. Organisering • Prosjekter i Stange og Hamar kommuner • Til sammen 19 skoler og ca 400 lærere. • Ved hver skole er det lærergrupper som alle lærerne deltar i og en koordineringsgruppe. • Kommunenivået aktivt med i prosjektet. • PPT er veiledere i lærergruppene. • Tilknyttet eksterne veiledere.

39. PPTs Rolle I Prosjektet • PPT som deltager i lærergruppa • PPT som veileder for lærergruppa • PPT som medlem i koordineringsgruppa • PPT som et blikk fra utsiden • PPT som prosjektleder • PPT som kompetansebærer

40. PPT Som Spredningsagent • PPT bidrar til at prosjektet holdes levende fordi vi har mange treffpunkter med skolene. • PPT har kompetansen når ekstern kompetanse gradvis blir mindre aktive i prosjektet. • Ekstern veiledning rettes i denne fasen av prosjektet mot PPT som lokale veiledere. • PPT fører prosjektet videre til andre deler av regionen med tilegnet kunnskap om teori og metode.

41. Rekruttering Av Skoler Til Prosjektet • Sentralt nivå i kommunen bestemmer at skolene skal være med. • Manglende eierforhold i oppstarten, risiko for motstand. • Alle skolene får tilbudet. • Helhetlig utvikling i kommunen. • Skolene søker seg inn i prosjektet. • Sterkere motivasjon fra starten av prosjektet. • Ingen helhetlig utvikling i kommunen. • PPT bidrar til å gjøre de gode skolene bedre?

42. Motstandsfaktorer i PPT • PPT var usikre på egen rolle i prosjektet. • Mangel på kompetanse i systemarbeid. • Ekstern veiledning. • Opplæring i prosjektledelse. • Vanskelig å rydde tid til systemarbeid. • Krever klare prioriteringer fra ledelsen. • Behov for målrettet arbeid for å redusere omfanget av individrettet arbeid. • Strukturere arbeidet med endring av tjenesteprofil.

43. PPTs faglige plattform • PPT arbeider for en positiv dialog med våre brukere og samarbeidspartnere. • PPT gir råd til barnehager og skoler for at barn og elever med særlige behov skal få et tilpasset pedagogisk tilbud. • Pedagogiske utfordringer analyseres i et systemisk perspektiv.

44. Hva har PPT prioritert når prosjektet er slutt? • Bruker lp-modellen i vårt arbeid med enkeltelever • Vi krever henvisninger med kartlegging, analyse, gjennomføring og evaluering av tiltak. • Vi bruker lp-modellen i vår veiledning til lærere.

45. Hva har PPT prioritert når prosjektet er slutt? • Videreutvikler tjenesteprofilen med systemrettet arbeid: • Samarbeider tett med skolesjef og skoleledere • Deltagelse i skolenes fagnettverk, bruker lp-modellen på fagvansker. • Leder et nytt prosjekt om læringsstrategier • PPT har kontaktpersoner til hver skole • PPT har kontaktdager på hver skole

46. ”En leder er en gjenstand som leder lys og varme.” (Wahlström 2002)