1 / 22

Den andre industrielle revolusjon

Den andre industrielle revolusjon. Hva var 2IR?. Forskjellig fra første IR? 1IR overgang til industrisamfunn 2IR: ’ny fase’ i industrialisering Hvordan nærme oss spørsmålet? Hvordan er dette fenomenet blitt behandlet i økonomisk historie ’smal’ tilnærming ’bred tilnærming’. 1IR – 2 IR.

jerica
Download Presentation

Den andre industrielle revolusjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Den andre industrielle revolusjon

  2. Hva var 2IR? • Forskjellig fra første IR? • 1IR overgang til industrisamfunn • 2IR: ’ny fase’ i industrialisering • Hvordan nærme oss spørsmålet? • Hvordan er dette fenomenet blitt behandlet i økonomisk historie • ’smal’ tilnærming • ’bred tilnærming’

  3. 1IR – 2 IR • Enkeltpersoner – organisasjoner • Små enheter – store enheter og organisasjoner: korporasjonen/ staten • Begrenset produksjonsvolum – masseproduksjon: fordismen • Få sosiale grupper – flere grupper: vitenskapsmenn og ingeniører • Sosial læring – interaksjon mellom organisasjoner: kompleksitet & system

  4. ’Smal’ tilnærming: kjerneteknologier • David Landes: The Unbound Prometheus (1969) fremste representant • Fortolkningen står fortsatt sterkt • Freeman & Perez spesialvariant som bygger på Schumpeter/Kondratief lange bølger

  5. Freeman & Perez: Teknologisk paradigmeskifte fra ca 1880 • Se på teksten noen minutter • Se på ’La Belle Epoque’/ elektrisitet og verkstedindustri • Main carrier branches (4) • Key factor industries (5) • Other sectors growing rapidly (6) • Forholdet mellom gammelt og nytt paradigme (7) • Organisering av produksjon (8) • Industrialiseringens regioner (9-10) • Reguleringsregime (12, 13, 14)

  6. Betydningsfulle vekstsektorer • Elektrisitet: produksjon og distribusjon • Elektroteknisk industri • Kabelindustri • Kjemisk industri • Syntetiske fargestoffer • Verkstedindustri – tungindustri • Stålskip • Militær opprustning

  7. Nye vekstsektorer: ikke vesentlig økonomisk • Varige forbrukervarer • Bilindustri • Flyindustri • Aluminium • Oljeproduksjon • Telekommunikasjoner • Radio

  8. Nøkkelfaktor • Stål • Hvordan kunne stålproduksjonen få en slik sentral betydning for den økonomiske oppgangen? • Jernets begrensinger • Produksjonsmetoder for stål & jevn kvalitet

  9. Teknoøkonomisk paradigme • Ny energiform i produksjonen: elektrisitet erstatter dampmaskinen • Masseproduksjon og standardisering • Fremvekst av nye bedriftstyper: store konserner (new industrial enterprise) • Konsentrasjon og kontroll gjennom truster og statlig regulering • Ny sosial gruppe: mellomledere

  10. Nasjonalt innovasjonssystem • FoU i bedriftene / laboratorier • Kjemisk industri • Elektroteknisk industri • Ingeniører og forskere med vitenskapelig utdannelse inn i produksjonen • Forskningsinstitutter (mest offentlige)

  11. Oppsummering • Kjernen i omstillingen var stål som ble stadig billigere, bedre kvalitet og mer utbredt • Stålet inngikk som sentral komponent i viktige vekstsektorer (elektroteknikk, mekanisk industri, militær opprustning, kjemisk prosessteknologi) • De nye vekstsektorene organisert som store korporasjoner + konsentrasjon/truster • Nye sektorene (og gamle) bruke ny energiform • Nye sektorer etablerte forskningslaboratorier

  12. Finnes det et alternativt bilde • Hva skulle en bred forståelse innebære? • Teknologisk endring langt bredere og mindre knyttet til nøkkelfaktorer og kjernesektorer • Forstå omstillingen som bredere sosial og kulturell endring • Utgangspunkt både i sosiale grupper og i ny kunnskap/teknologi

  13. 2IR: Norge • Bruke Norge som case: Hva skjedde i økonomien som skapte vekst og omstilling • Statistikk: Norge som suksess i 20. århundre • Norge annerledes enn de store forbildene: • F. Sejersted: Den norske Sonderweg (1993)

  14. Norge: Kjemi og elektrisitet • Kopling mellom hovedsektorene: • Utnyttelse av vannkraft til billig elektrisk kraft • Utenlandsk kapital etablerer kjemisk og metallurgisk industri nær kraftverkene • Lokalisering av storindustri spredt • Norsk utvikling i kjerneområdene for de nye teknologiene (elektrisitet og kjemi)

  15. De nye sektorene og innovasjon • Kjente historier: Norsk Hydro og Elkem • Nasjonal kompetanse i noen store bedrifter • Koplinger til andre bedrifter og kunnskapsorganisasjoner (Universitetet, NTH) • Oppbygging av ulike former for kompetanse til i videreutvikle denne typen industri • Svekket posisjon til denne industrien som del av nasjonal struktur i mellomkrigstiden: utenlandsk kontroll og eierskap • Statlig intervensjon styrker sektoren etter WWII

  16. Elektrisitet og elektroteknisk • Stor utbygging av elektrisitet • Begrenset utbygging av elektroteknisk industri • Norge en av landene i Europa med relativt minst elektroteknisk industri ca 1950 • Begrenset nasjonal kompetanseoppbygging rundt ekspansjon av elektrisitet • Sml lite videreforedling av metaller (aluminium)

  17. ’Brede’ endringer i norsk økonomi • Teknologisk og organisatorisk omstilling omfattet langt mer enn kjernesektorene: • Skipsfart: fra seil til diesel • Fiske: fra seil til motor, fra line til not • Landbruk: ’det store hamskiftet’ fra korn til melk • Organisatorisk: • Videreutvikling av småbedrifter (men noen ’modern industrial enterprises’ før WWII) • Utnyttelse av moderne ledelse og organisasjon innenfor småskalaproduksjon

  18. Masseproduksjon vs fleksibel spesialisering • Piore & Sable (1984) • Alternativ historie om deler av kjernen i 2IR: • Masseproduksjonen/ fordismen ble dominerende • Dette var ikke nødvendig: Fleksibel spesialisering kunne ha vært alternativ • Småskala, nettverk, samarbeid, fagkompetanse, ’klynger’ • Regioner preget av FS klart seg godt

  19. Norges ’Sonderweg’ • Småborgerskapet sterkt i Norges historie • Storborgerskapet svakt • Staten sterk posisjon + politikk viktig • Bønder, fiskere og småindustri dominerende • Venstrestaten (Rune Slagstad) • Utvikle effektivt næringsliv innenfor småskalasamfunn?

  20. Småskala-tradisjonen • Beskytte småskala mot storskalaproduksjon og storkapitalisme: • Jordbruk: odelsloven • Fiske: regulere fiske for kystfiskere • Industri: • Lokal regulering av lønninger • Støtte for teknologi og oppstart av småbedrifter (STI, Småindustrikontorene) • Kommunenes sterke posisjon: småskala offentlige tjenester (for eksempel skole)

  21. Ulike teknologiske valg • Samfunn som seleksjonsmekanismer for ny teknologi, organisering og produksjon: • Damp: stor grad ekskludert • Elektrisitet: dualsystem – storindustri egen kraft, småindustri kommunal kraft • Eksplosjonsmotor: ikke bil, men båt • Elektroteknisk industri: lite utbygd med unntak delvis av bygging av kraftstasjoner og kabler

  22. 2IR som kulturelt/sosialt fenomen • Formet av samfunn med spesielle strukturer og utfordringer, sosiale grupper og maktrelasjoner • Hvordan forstå forskjellene mellom Amerika/Tyskland og Norge under 2IR?

More Related