styrem te 20 november 2007 presentasjon fra avdelingene
Download
Skip this Video
Download Presentation
Styremøte 20. november 2007 Presentasjon fra avdelingene

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 69

Styremøte 20. november 2007 Presentasjon fra avdelingene - PowerPoint PPT Presentation


  • 195 Views
  • Uploaded on

Styremøte 20. november 2007 Presentasjon fra avdelingene. Avdeling for fisk- og skjellhelse Brit Hjeltnes. Forvaltningsråd. “Gi vitenskapelige råd til forvaltningen om forebyggelse og bekjempelse av alvorlige smittsomme sykdommer og tapsbringende tilstander hos landdyr og fisk”.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Styremøte 20. november 2007 Presentasjon fra avdelingene' - jereni


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
forvaltningsr d
Forvaltningsråd
  • “Gi vitenskapelige råd til forvaltningen om forebyggelse og bekjempelse av alvorlige smittsomme sykdommer og tapsbringende tilstander hos landdyr og fisk”
slide5

- Årsaken er flere engangsforhold, men hovedsakelig de biologiske problemene i Chile, sier markedsanalytiker Klaus Hatlebrekke

det er betydelige utfordringer innen fiskehelse b de nasjonalt og internasjonalt
Det er betydelige utfordringer innen fiskehelse både nasjonalt og internasjonalt
  • Næringen forstår at de har et problem
  • Myndighetene involverer seg
utvikling av bekjempelsesplaner
Utvikling av bekjempelsesplaner
  • Pankreas Disease (PD)
    • Myndighetsdel – forskrift
    • Næringsdel – foordinerte bekjempelsestiltak
    • Evaluering
  • Nytt fiskekehelsedirektiv i EU/EUS
    • Mattilsynet må utarbeide og oppdatere tiltaksplaner mot listeførte sykdommer

Pancreas disease (PD)

lakselus lepeophtheirus salmonis
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis)
  • Problem for villfisk
  • Utvikling av resistens
vinteravlusing
Vinteravlusing
  • Storstilt synkronisert avlusning
  • Beste strategi
  • Unntaksbestemmelser
  • Evaluering
utvikling av oppdrettsstrategier hvor helseaspektet st r sentralt
Utvikling av oppdrettsstrategier hvor helseaspektet står sentralt
  • Økonomiske utfordringer
  • Arealmessige utfordringer
  • Eierforhold
  • Politiske utfordringer
slide11

Veterinærinstituttet har en bred tverrfaglig kompetanse som spenner fra mikrobiologi, patologi, epidemiologi til praktisk fiskehelsearbeid

  • …men vi må også utnytte kunnskapen til andre forskningsinstitutsjoner
slide12

Avdeling for dyrehelse

Jorun Jarp

Utfordringer knyttet til referansefunksjoner

for fôr, terrestriske og akvatiske dyr og mat

referansefunksjoner
Referansefunksjoner
  • Viktig samfunnsoppgave
    • Strategisk plan for 2007-08
    • Eierne fokuserer på at VI bør ta ansvar for referansefunksjoner
  • Formelt forankret i Kontrollforordningen - Mattilsynet
  • God prosess med MT
    • Mattilsynet utnevnte NRL for viktige områder 1. mars 2007
    • Funksjonene er gjeldende
    • Overgangsordning mot 1. jan 2008
    • Avklaring mot NVH, NIFES, FHI
vi s mange formaliserte nrl funksjoner
Salmonella- A

EHEC A

Listeria- A

Stafylokokker

Campylobacter - A

Echinokokker A

Trikiner A

Anisakis A

Mykobakterier A

Antibiotikaresistens

TSE

Toksikologiske agens (reststoffer) i dyreprodukter

Mykotoksiner

GMO

Svinepest

Afrikansk hestepest

Fugleinfluensa

Newcastle disease

SVD

Fiskesjukdommer

Mollusker

Rabies og vaksinering

Blue tongue

Afrikansk svinepest

MKS

Miltbrann

Bovin tuberkulose

Brucellose – A

Krepsepest

Ringorm

VI’s mange formaliserte NRL funksjoner

Animal health and live animals

Food, feed and live animals

konsekvenser av nrl
Konsekvenser av NRL
  • VI er ansvarlig for flere mikrobiologiske og kjemiske agens
  • Mikrobiologi
    • Flere isolat per mikrobiologisk agens
    • Mer ressursbruk per isolat
    • Må utvikle metoder – mer molekylærbiologisk metodikk
    • Tverrgående samarbeid
  • Kjemi/toksikologi
    • Ressurskrevende kjemisk metodikk som krever avansert apparatur
oppgaver for nrl salmonella
Oppgaver for NRL Salmonella
  • Generelle plikter:
    • Samarbeide med CRL
    • Samordne aktivitet innen off laboratorier for Mattilsynet
    • Arrangere ringtester ved behov
    • Informere Mattilsynet og off. lab fra CRL
    • Yte teknisk/vitenskapelig bistand til mattilsynet
  • Spesielle plikter:
    • Delta i overvåkingsprogram for Salmonella og antibiotikaresistens
    • Utvikle diagnostikken
    • Kunnskapsformidling til lab.
    • Opplysninger til CRL
    • Holde seg oppdatert på Salmonella epidemiologi
veien videre
Veien videre…
  • Styrket samfunnsmessig rolle
    • Overvåking, rådgivning og beredskap
  • Avklare funksjoner og roller med andre organisasjoner
    • Mattilsynet - forventninger
    • Økt samarbeid
  • Økt ressursbehov
    • Personell og utstyr
      • Internt strategi for rasjonell gjennomføring
    • Mer fokus på validering/akkreditering
    • Krisesituasjoner kan gi stor belastning
  • Ressurser
    • Samarbeide med MT om å synliggjøre ressursbehov over basisbevilgningen
    • Utnytte funksjonene i kunnskapsutvikling -forskningsprosjekt
    • Øke brukermediert finansiering - laboratoriene (kurs, seminar)
beredskap
Beredskap
  • Fokus på tidlig fase – daglig diagnostikk
  • Bedre ekstern og intern samhandling gjennom krisehåndteringen
  • Blue tongue til Norge (???)
    • kunnskap, etablering av diagnostikk og overvåking
    • kontakt med entomologisk ekspertise
  • Utbedring av lokaler
    • Smittehygienisk obduksjon
    • Forsøksdyrstallen
    • Regionale laboratorier
diagnostikk og metodeutvikling
Diagnostikk og metodeutvikling
  • Nye sjukdommer
    • Hjortelusflue – vektor for eksempel bakterien Bartonella
    • Blue tongue - vektorbåren
  • Gamle sjukdommer
    • Salmonellose –
      • fjørfe - S. pullorum hobbyflokker
      • hest – S. kedogou
      • storfe S. typhimurium (zoonose)
    • Mastitt- Streptococcus agalactia (B)
    • Munnskurv - lungebetennelse - moskus og sau
referansefunksjoner1
Referansefunksjoner
  • Samarbeidet med Mattilsynet klargjøring
    • Tydeligere rolle for NRL
    • Omfattende nasjonale oppgaver
  • Internasjonalt samarbeid og nettverk
  • Søkt om skrapesjuke Nor98 for OIE
kunnskapsutvikling
Kunnskapsutvikling
  • E. coli O103
    • NFR – 2 stipendiater
    • Metodeutvikling
  • Beredskap – strategisk program
  • Paratuberkulose
  • Skrapesjuke Nor 98
  • Helse og velferd hos kalv
  • Fugleinfluensa
  • Geit
    • Mastitt
    • PTB
slide24
Klima og strukturendringer medfører endret sjukdomspanoramaVI må ha bred internasjonal og nasjonal overvåking
slide25

Avdeling for fôr og næringsmiddelhygiene

Janneche Utne Skåre

Fokus på GMO

gmo status per idag
GMO - Status per idag
  • Personale
    • Seniorforskere: 1,8
    • Postdoc: 4,2 i 2007; 3,2 i 2008 pluss 0,5 bioinformatiker
    • Ingeniører: 1,5 fast pluss 2 prosjektansatte; 3-4 prosjektansatt i 2008?
  • Forskningsprosjekter
    • 4 NFR, 1EU (2007); 3 NFR, 1 EU (2008)
  • FoU fokus: metodeutvikling for kjent og ukjent GMO (internasjonal forskningsfront) samt 2 prosjekter på risikoforskning med fokus på mattrygghet (inkl. novel food)
utviklingstrend for gmo 1997 2007
Utviklingstrend for GMO 1997 - 2007
  • Forskning
    • ca 15 % vekst/år målt i finansiering og årsverk (EU og NFR)
  • Diagnostikk
    • ca 15 % vekst/år målt i inntekt og årsverk (fullfinansiering; 60 % off. og 40 % privat)
  • Rådgiving, ekspertkomiteer og internasjonalt arbeid
    • ca 15 % vekst/år målt i timer (grunnbev.). (EU dekker reisekostnader)
    • NRL EUs forordning 882/2004. NRL EUs forordning 1981/2006 når den implementeres av MT
antatt utviklingstrend for gmo 2007 2017
Antatt utviklingstrend for GMO 2007-2017
  • Internasjonalt
    • Nye GMO planter; GM-dyr (inkl. fisk) for konsum på markedet
    • GM-planter og GM-dyr som bioreaktorer for produksjon av legemidler, biodrivstoff mm
  • Nasjonalt
    • Regelverk følge EU og være restriktivt
    • Strenge krav til godkjenning, analysemetodikk og risikovurdering
  • Forskning
    • Økende etterspørsel
      • Metodikk for ukjent GMO
      • Helse og miljørisiko
  • Diagnostikk
    • 15 % årlig vekst i fôr, mat og såvarer (signaler fra MT: øket analyseomfang dersom Norge implementerer hele EUs GMO regelverk)
      • Offentlige miljøprøver?
  • Rådgivning, ekspertkomiteer og internasjonalt arbeid
    • 15 % vekst målt i timer
swot analyse for gmo aktivitetene
STYRKE

GMO-diagnostikk

start 1997; tidlig i internasjonal sammenheng

akkrediterte analyser

stor troverdighet

gradvis økning; 330 prøver; per maisprøve 100 pcr reaksjoner!

FoU

ressurssterke medarbeidere

ledende internasjonalt på metodikk utvikling

ukjent GMO

opptak av DNA fra mat og fôr til konsument

økt FoU på effekt og mekanisme studier; ny mat

Internasjonalt nettverk/samarbeid

Rådgivning

Mattilsynet

CEN, ISO, CODEX, ENGL, VKM

SVAKHET

GMO diagnostikk

vekst og kapasitet; konkurrerer med FoU

GMO diagnostikk vs annen diagnostikk; økning i agens samt at aktualitet endres

bør ha hele analyserepertoaret

GenØk en trussel??

FoU

hovedvekt av publisering metodeutvikling kjent og ukjent GMO samt opptak av DNA fra mat og fôr

kapasitet både på forsker og ingeniørsiden

Rådgivning

tidkrevende, konkurrerer med FoU

SWOT-analyse for GMO-aktivitetene
swot analyse for gmo aktivitetene1
MULIGHETER

GMO-diagnostikk

ta i bruk egenutviklet diagnostikk på ukjent GMO

rasjonalisering; ny teknologi tilgjengelig 3-5 år?

utvidelse av diagnostikk til beslektede områder GM-mat (GM-dyr og funksjonell mat, farmasi, bioterror, human medisin

FoU

viderføre/forsterke posisjon som ledende miljø internasjonalt på metodeutvikling

økt aktivitet på effekt og mekanismestudier

utvide til også å bli miljørettet innen utvalgte områder (effekter på vilt inkl. fisk, effekter på toksinprod. sopp og alger

Rådgivning

større omfang nasjonalt og internasjonalt (krever økt bemanning)

økt rådgivning på miljøsiden

TRUSLER

GMO diagnostikk

diagnostikken blir så omfattende at bare de største aktørene kan levere; utkonkurreres av internasjonale aktører

for liten og sårbar bemanning på forsker og ingeniørsiden

FoU

vanskelig å oppnå samme posisjon på GMO risiko og effekt-forskning som på metodesiden

for lav kapasitet både på forsker og ingeniørsiden

Rådgivning

utkonkurreres av GenØk og (Matforsk)?

SWOT analyse for GMO-aktivitetene
veien videre for gmo p veterin rinstituttet
Fortsatt satsning på metodeforskning?

komparativt fortrinn mhp europeisk kontaktflate; attraktiv samarbeidspartner når fokus er på metodikkutvikling

høy aktivitet på dette området gjør en også til attraktiv samarbeidspartner på tilstøtende områder

MEN større og større krav til GMO-diagnostikk mhp omfang og kompleksitet

nødvendig med øket kapasitet

Styrking av mattrygghetsforskning?

ukjent GMO er et mattrygghetsproblem fordi den ikke er risikovurdert

biologiske effekter av mat-DNA fra NyMat

GMO-dyr inkl. fisk på markedet i nær fremtid?

risikoforskning på GMO-dyr relevant på VI utover mattrygghetsområdet

synergi med dyre- og fiskehelse

økt bruk av molekylærbiologiske teknikker på alle virksomhetsområder?

Veien videre for GMO på Veterinærinstituttet?
visjon for gmo
Visjon for GMO
  • Strategiplan - 2004
    • Internasjonalt i forskningsfronten for GMO metodeutvikling
  • Strategiplan 2009-
    • Internasjonalt i forskningsfronten på GMO og NyMat innen områdende metodeutvikling og mattrygghet. Samt være ledende på diagnostikk og rådgivning

?

gmo diagnostikk og risikoforskning
GMOdiagnostikk og risikoforskning

?

Mattrygghet

Planter fôrdyr/fiskmatmennesker

miljø

Miljø

gmo 2008
GMO 2008 -
  • Skal VI satse sterkere innenfor GMO virksomhet?
    • Internasjonalt i forskningsfronten på GMO og NyMat innen områdende metodeutvikling og mattrygghet? Samt være ledende på diagnostikk og rådgivning?
  • Hva skal vi ha spisskompetanse på, kompetanse på og hva skal vi ikke prioritere innenfor dette området?
  • Hvilke eksterne samarbeidspartnere er viktigst?
  • Skal vi ha som mål å knytte oss sterkere opp til MD?
visjon
Visjon

Forbedre forvaltningstøtten ved bruk av epidemiologiske

verktøy som;

  • Modellering
      • predikere risiko og spredning
  • Biostatistikk/bioinformatikk
      • Informasjonsgenerering
  • Geografiske informasjonssystemer
      • visualisering
risikovurdering
Risikovurdering
  • Import risikovurdering
  • Risikoprofilering
  • Smittespredning (dyr, matproduksjon)
  • Valg av strategier
    • beslutningsprosesser
    • HACCP
    • sensitivitetsanalyser
matematisk modellering
Matematisk modellering
  • Smittespredning
      • mellom populasjoner
  • Smittedynamikk
      • i populasjoner
      • i individer
  • Tiltak/effekt av tiltak
      • avstander
      • tettheter
      • behandling (vaksinering)
bioinformatikk
Bioinformatikk
  • Tolke molekylærgenetisk informasjon
    • Genomkartlegging
    • Sekvenssammenstilling
    • Fylogenetiske analyser
    • Analyse av mikroarrayer
geografiske informasjonssystemer
Geografiske informasjonssystemer
  • Effektivisere datainnsamling
  • Statiske/ dynamiske kart
      • presentasjon av rådata
  • Visualisere statistikk (trender)
      • romlig presentasjon av analyser
  • Sporing
  • Koble ulike informasjonskilder
      • sykdom, populasjoner, klima, vegetasjon
slide41

Miljørelatert virksomhet

ved Veterinærinstituttet

Harald Gjein

milj relatert virksomhet ved veterin rinstituttet
MILJØRELATERT VIRKSOMHET VED VETERINÆRINSTITUTTET
  • Definisjon
  • Arbeidsgruppe
  • Strategi

Harald Gjein

forslag til definisjon milj relatert virksomhet ved vi
Forslag til definisjon – miljørelatert virksomhet ved VI
  • All aktivitet som angår den direkte helse og velferd hos ville terrestriske dyr (inkludert villrein), villfisk (kultivert fisk) og sjøpattedyr.
  • All aktivitet ang. faktorer som påvirker viltlevende fisk og dyrs helse, slik som klima, mikrorganismer, parasitter, fôr, vann, sporstoffer, toksiner mm.
  • Den indirekte effekten på mattrygghet, dyre- og fiskehelse (produksjonsdyr, oppdrettsfisk, kjæledyr og hest) og human helse av ville dyr, villfisk og deres produkter
klimaendringene
Klimaendringene
  • den globale oppvarmingen er uomtvistelig, slik man nå ser økninger i global gjennomsnittlig luft- og havtemperaturer, nedsmelting av snø og is og globalt stigende havnivå
  • observasjoner gjort på alle kontinenter og de fleste hav viser at mange naturlige systemer er påvirket av regionale klimaendringer, særlig temperaturøkninger
  • sammen med assosierte forandringer som flom, tørke, skogbrann, insektinvasjoner og surgjøring av havene, og andre menneskeskapte endringer, kan klimaforandringene gi kollaps av økosystemer
  • hvis temperaturen øker 1,5 til 2,5°C vil 20 til 30% av alle plante- og dyrearter dø ut, dette kan særlig ramme fjellområder
slide45

forstyrrelse

sykdom hos tamdyr

habitattilgj.

inngrep

forurensing

vegetasjon

giftstoffer

fôrtilgang

jordsmonn

sopp

fôrinnhold

stress

klima

parasitter

infeksjon

kondisjon

konkurranse

bakterier

predasjon

virus

ville dyrs og fisk sin helse

indikator på miljøendring

biologisk mangfold

økologiske interaksjoner

menneskers helse

utmarks-næring

jakt- og fiske ressurs

tamdyrs og oppdrettsfisk helse

arbeidsgruppe frist 01 02 08
Arbeidsgruppe, frist 01.02.08
  • Mandat:
    • Arbeidsgruppen skal gi en situasjonsbeskrivelse av kompetanse, oppgaver og ansvar innen miljøområdet.
  • Arbeidsgruppen skal dessuten utrede:
    • - roller og ansvar innen miljørelatert virksomhet på avdelings- og seksjonsnivå
    • - oppgavefordeling mellom sentrale og regionale enheter
    • - styrking av eksternt samarbeid
slide47

Forslag til MÅL:Veterinærinstituttet skal være nasjonalt ledende innenfor kunnskap om velferd, helse og mattrygghet hos ville dyr og vill fisk, og på høyt internasjonalt nivå

  • Veterinærinstituttet skal bruke sin grunnleggende kompetanse innenfor basalfagene og dyre- og fiskehelse og mattrygghet, til å styrke sin aktivitet innefor miljørelatert virksomhet.
  • VI må sikre sin posisjon i forhold til de økte ressurser som nå vil bli gitt til FoU innenfor nordområdene og effekter av klimaendringene.
  • VI må øke samarbeidet med strategiske viktige samarbeidspartnere.
strategiske sp rsm l til styret
Strategiske spørsmål til styret:
  • Skal VI satse sterkere innenfor miljørelatert virksomhet?
  • Hva skal vi ha spisskompetanse på, kompetanse på og hva skal vi ikke prioritere innenfor dette området?
  • Hvilke eksterne samarbeidspartnere er viktigst?
  • Skal vi ha som mål å knytte oss sterkere opp til MD?
slide50

Fra Strategiplanen 2007-2008:Solid vitenskapelig forankring er en forutsetning for god forvaltningsstøtte. Veterinærinstituttet skal derfor ha forskning og utvikling som grunnlag for virksomheten

  • Forskningsaktiviteten skal generelt økes, spesielt på fiskehelseområdet. Samtidig skal forskningsledelse og støtteapparatet rundt forskningen styrkes
  • Formidling av forskningsresultater til myndigheter, næringer og allmennheten skal styrkes
  • Forskningsaktiviteten skal konsentreres og internasjonaliseres. EU forskningen skal styrkes og forskermobiliteten økes
  • Målrettet anvendt forskning med innslag av strategisk grunnforskning innen instituttets kjerneområder skal prioriteres
  • Kunnskapsutvikling i nordområdene skal prioriteres
norges forskningsr d
Norges forskningsråd
  • Grunnbevilgning
  • Strategiske instituttprogrammer
  • Prosjekter
  • Grunnbevilgning fra Forskningsrådet benyttes til langsiktig og forutsigbar oppbygging og vedlikehold av vitenskapelig kompetanse.
  • De strategiske instituttprogrammene gir oss mulighet til å utvikle kompetanse innenfor særlige fag- eller temaområder.
internasjonalisering
Internasjonalisering
  • Veterinærinstituttets forskning må både ha bredde og spiss
  • Bredde er viktig bl.a. for å være forberedt på å kunne takle uforutsette situasjoner på ofte uventede områder
  • Spiss er viktig bl.a. for å bli en attraktiv internasjonal samarbeidspartner, som gjør at vi får innpass i prosjektgrupper og komiteer som setter preg på utviklingen innenfor våre fagområder
slide53

Hovedmål og delmål fra Strategiplanen 2007-2008 står ved lag, nemlig:Solid vitenskapelig forankring er en forutsetning for god forvaltningsstøtte. Veterinærinstituttet skal derfor ha forskning og utvikling som grunnlag for virksomheten

  • Forskningsaktiviteten skal generelt økes, spesielt på fiskehelseområdet. Samtidig skal forskningsledelse og støtteapparatet rundt forskningen styrkes
  • Formidling av forskningsresultater til myndigheter, næringer og allmennheten skal styrkes
  • Forskningsaktiviteten skal konsentreres og internasjonaliseres. EU forskningen skal styrkes og forskermobiliteten økes
  • Målrettet anvendt forskning med innslag av strategisk grunnforskning innen instituttets kjerneområder skal prioriteres
  • Kunnskapsutvikling i nordområdene skal prioriteres
videreutvikling av forskningsstrategiene ved veterin rinstituttet
Videreutvikling av forskningsstrategiene ved Veterinærinstituttet

Utfordringer:

- Basisbevilgning fra Forskningsrådet økes til å bli mer på linje med basisbevilgningen ved de andre primærforskningsinstituttene

- Internasjonaliseringen av forskningen styrkes ytterligere; deltakelse internasjonale forskningsprosjekter, forskermobilitet

- Bedre totalutnyttelse av Veterinærinstituttets kompetanse og ressurser; økt samhandling internt og eksternt

- Utvide ordningen med 2-er stillinger ved NVH og Universitetene

- Påskynde arbeidet med etablering av nytt molekylærbiologisk laboratorium ved Veterinærinstituttet

- Videreutvikle og synliggjøre FoU-ledelse internt og eksternt

risikostyring en del av den totale styringen

Risikostyring -en del av den totale styringen

Keiserens nye klær? Ja, men..

risikostyring
Risikostyring

Kravene til systematikk og dokumentasjon

er nye!

Grunnlag for dialog og prosesser som sikrer felles forståelse av risikofaktorer og valg av risikonivå

hva handler det om
Hva handler det om?

At alle ledere med

resultatansvar skal svare

på:

  • Hva er det som kan true min måloppnåelse?
  • Hvilke tiltak har jeg satt i gang som følge av det?
  • Hvordan følges tiltakene opp?
risiko
Risiko

Er en hendelse som kan inntreffe og påvirke VI\'s måloppnåelse negativt

Vurderes ut fra sannsynligheten for at den kan inntreffe og konsekvensen hvis den inntreffer

form l
Formål

Forbedre styringen for å sikre at VI når målene!

Bl a gjennom

  • mer realistisk fastsettelse av mål og ambisjonsnivå for det enkelte år
form l1
Formål
  • mer effektiv ressursutnyttelse fordi tiltakene settes i gang på områder som er kritisk for måloppnåelsen
  • mer fokusert og effektiv resultatoppfølging
  • bedre grunnlag for dialog med eierdepartementene ved å se risiko i sammenheng med ambisjonsnivå og måloppnåelse
hvordan implementere risikostyring
Hvordan implementere risikostyring?
  • forankret i ledelsen
  • som en integrert del av den etablerte styringen og de årlige budsjett- og planprosesser
  • det tar tid, og vi bør lage en plan for involvering av ulike nivåer
  • risikovurderinger på flere nivåer
    • virksomhetsnivå
        • styret er med ift overordnede strategier og mål på virksomhetsnivå
        • de mest sentrale målsettinger for VI
risiko p overordnet niv p virksomhetsniv
Risiko på overordnet nivå – på virksomhetsnivå

En vedtatt strategiplan bør inneholde en beskrivelse som viser hvilken risiko virksomhetsledelsen mener det er forbundet med de overordnede strategiske målene og hvordan risikoen skal håndteres i de valgte strategiene for å nå målene

gjennomf ring
Gjennomføring

Med utgangspunkt i de overordnede vurderingene på virksomhetsnivå gjennomføres det prosesser for å identifisere risiko på lavere nivå, f eks

  • avdelingsnivå
  • seksjonsnivå
  • prosjektnivå

Tenke risiko som kan hindre måloppnåelsen på alle nivåer i VI

hva kan skje slik at vi ikke n r m let om v re
Hva kan skje slik at VI ikke når målet om å være
  • en ledende internasjonal kunnskapsleverandør innen fiskehelse
  • en ledende nasjonal kunnskapsleverandør innen dyrehelse og innen enkelte områder på høyt internasjonalt nivå
  • en ledende nasjonal og internasjonal kunnskapsleverandør på utvalgte områder innen mattrygghet
  • en ledende nasjonal kunnskapsleverandør innen velferd hos dyr og fisk

Hvordan kan vi redusere risikoen slik at vi kan nå målene?

hvilke forhold kan p virke vi s m loppn else
Hvilke forhold kan påvirke VI\'s måloppnåelse

Interne forhold

  • samhandling og/eller organisering hemmer gjennomføring av oppgavene
  • brann, strømbrudd, teknisk svikt, datavirus ol setter deler av virksomheten ut av stand til å levere tjenester
  • etiske verdier som ikke etterleves og skader omdømme
  • personalpolitikk som ikke sikrer oss nøkkelkompetanse
  • ledelse inkl risikohåndtering
  • informasjon og kommunikasjon
hvilke forhold kan p virke vi s m loppn else1
Hvilke forhold kan påvirke VI\'s måloppnåelse?
  • eksterne forhold
    • svikt i inntekter/endring i finansiering
    • arbeidsmarkedet og tilgang til kvalifiserte medarbeidere
    • at informasjonssystemer ikke "snakker sammen"
    • brukere velger andre leverandører
statlige krav
Statlige krav
  • § 4 Grunnleggende styringsprinsipper

….Styring, oppfølging, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet

  • § 14 Intern kontroll

Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at…

  • § 16 Evalueringer

….Frekvens og omfang av evalueringene skal bestemmes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet.

statlige krav1
Statlige krav
  • 1.5.2 Departementets overordnede kontroll

….Departementet skal sikre seg at alle virksomheter har tilfredsstillende intern kontroll slik at fastsatte mål og resultatkrav følges opp, ressursbruken er effektiv og virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler...

  • 2.2 Myndighet og ansvar

Virksomhetens ledelse har ansvaret for å:

a) Gjennomføre aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og fastsette mål og prioriteringer fra departementet

b) Fastsette mål og resultatkrav….

e) Etablere intern kontroll

Systemer og rutiner skal være tilpasset risiko og vesentlighet.

ad