Se langballe forsker dr polit nkvts kari tr ften gamst spesialr dgiver dr polit rvts l.jpg
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 37

Åse Langballe, forsker, dr.polit, NKVTS Kari Trøften Gamst, spesialrådgiver, dr.polit, RVTS-Ø PowerPoint PPT Presentation


  • 206 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Barnesamtalen i spesialpedagogisk virksomhet Teoretiske betraktninger og en samtalemetodisk tilnærming Institutt for spesialpedagogikk 15.10.07. Åse Langballe, forsker, dr.polit, NKVTS Kari Trøften Gamst, spesialrådgiver, dr.polit, RVTS-Ø. Bakgrunn.

Download Presentation

Åse Langballe, forsker, dr.polit, NKVTS Kari Trøften Gamst, spesialrådgiver, dr.polit, RVTS-Ø

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Se langballe forsker dr polit nkvts kari tr ften gamst spesialr dgiver dr polit rvts l.jpg

Barnesamtalen i spesialpedagogisk virksomhetTeoretiske betraktninger og en samtalemetodisk tilnærmingInstitutt for spesialpedagogikk 15.10.07

Åse Langballe, forsker, dr.polit, NKVTS

Kari Trøften Gamst, spesialrådgiver, dr.polit, RVTS-Ø


Bakgrunn l.jpg

Bakgrunn

  • Barn som informanter (Gamst & Langballe ,1988), Hovedoppgave

  • Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming (Gamst & Langballe, 2004, Avhandling Institutt for spesialpedagogikk, UIO)

  • Prosjekt ”Den vanskelige samtalen”

    Pågående


Den vanskelige samtalen l.jpg

Den vanskelige samtalen

Barneintervjuet som metode i barnevernsfaglig virksomhet.

Forståelse av barns omsorgsbehov i lys av et barneperspektiv.

Utarbeidelse av manual og instruksjonsvideo for samtalemetodisk fremgangsmåte.


Slide4 l.jpg

  • RESULTATER -PROSJEKT DOMMERAVHØR AV BARN

    • Kommunikasjonen virker tilfeldig

    • Spesielle metoder fremkommer ikke

    • Et lukket kommunikasjonsmønster fremkommer

    • Avhører utviser en forutinntatt og ledende holdning

    • Avhørers hypoteser om det anmeldte forholdet dominerer

    • Informasjonen fra barnet blir overhørt og avbrutt

    • Barnet som i utgangspunktet virker motivert til å fortelle,

  • trekker seg underveis

    • Avhører blir ledende, pressende og utspørrende

    • Avhører har ingen systematisk opplæring i kommunikasjon

  • med barn


Motstridende hensyn l.jpg

Motstridende hensyn?

  • Spenningsforholdet mellom formelle krav og barnefaglige hensyn i intervjuet

Aspekter som danner prinsipper for en samtalemetode

Barne

perspektiv

Formelt

perspektiv


Formelle krav barnefaglige hensyn l.jpg

Formelle krav Barnefaglige hensyn

NøytralitetMellom-menneskelig

situasjon, tillitvekkende klima

ObjektivitetKontekstuell kunnskap Barnets livsverden

Nøyaktig, detaljertDialogs form

og fullstendig informasjon Deskriptiv narrativ

Hypotesetestende Fokusert, strukturert, styrende

Fortolkende


Teoretisk forst elsesramme l.jpg

Teoretisk forståelsesramme

Dialektisk forståelse

  • Dialogisk kommunikasjonsteori

  • Relasjonell utviklingspsykologi

  • Kognitiv utviklingspsykologi


Synet p barnet l.jpg

Synet på barnet

  • Barnet er ikke et utredningsobjekt

  • Som utredeningsobjekt går man over fra å bli sett på som menneske til å bli sett på som objekt

  • En sak og saker kan man ikke samtale med

  • Bli personlig med barnet

  • Skap en personlig profesjonell kontakt


Barneperspektivet i forskning l.jpg

Barneperspektivet i forskning

”Med barneperspektivet tenker jeg først og fremst helt konkret på hvordan verden ser ut for barn. Det er dette som barn ser, hører, opplever og kjenner som deres virkelighet” (Tiller 1991:72).

”Ved å ta utgangspunkt i barnets initiativ, forsøker vi å innta et innenfra-perspektiv; et barneperspektiv. Intensjonen om å skaffe til veie kunnskap om barns livsverden gjennom et innenfra-perspektiv, hviler på et fenomenologisk vitenskapssyn… ” (Gamst & Langballe, 2004:14)


Barneperspektivet i forskning10 l.jpg

Barneperspektivet i forskning

  • Annenhånds kunnskap (indirekte) er nyttig kunnskap, men kanskje ufullstendig kunnskap?


Innta barneperspektivet l.jpg

Å innta barneperspektivet

  • Barnet oppfattes som likeverdig partner (subjekt-subjekt- relasjon) og ikke som ulikeverdig partner (subjekt-objekt-relasjon)

  • Den voksne er bevisst sin betydningsfulle rolle og innflytelse over samtalen

  • Den voksne er bevisst sin definisjonsmakt


Etiske krav l.jpg

Etiske krav

  • Barn som informanter og pålitelighet

  • Forholdet mellom spesialpedagogen og barnet; relasjonen i kommunikasjonen

  • Makt og avmakt


Etiske dilemmaer l.jpg

Etiske dilemmaer

  • Finnes det myter om barndommen som vi kan bli påvirket av?

  • Myten om den lykkelige og uskyldige barndommen som vi ikke må ta fra barna?


Slide14 l.jpg

”Det har vært veldig, veldig bra egentlig. Jeg har holdt alt inni meg, men nå fikk jeg jo sagt det og sånn, det er jo veldig deilig å få sagt det jeg tenker og føler og alt det der…jeg har egentlig aldri sagt det før, fordi jeg har heller snakket med mamma og pappa om hvordan de har det, jeg har ikke snakket så mye om meg selv egentlig - jeg har egentlig ikke fortalt hvordan jeg har det!” (jente 10 år)

(Brutte hjem. Scott Berg & Haugen, Masteroppgave i spesialpedagogikk, ISP, UIO, 2005)


Dialogisme og monologisme l.jpg

Dialogisme og monologisme

Dialogisme:

  • Kommunikasjonen foregår i en samspillsprosess(toveis)

  • Intervjueren er medansvarlig for den intervjuedes fortelling

    Monologisme:

  • Kommunikasjonen foregår uten samspill (enveis).

  • Kommunikasjonen er en informasjon-transport

  • Den intervjuede står til ansvar for informasjonen


En dialogisk kommunikasjonsmodell l.jpg

En dialogisk kommunikasjonsmodell

Bygger på teori om sosial konstruktivisme

Teorier om relasjonell aktivitet og perspektivtaking

Partenes opplevelse og samværsmåter forutsetter hverandre


Teoretikere l.jpg

Teoretikere:

Buber, M. (1923)

Mead, G.H. (1967)

Rommetveit, R. (1972)

Vygotsky, L. (1978)

Huneide, K. (1989)

Bråten, S. (1998)

Løvlie Schibbye, A.L. (2002)


Gjensidighet i relasjonen l.jpg

Gjensidighet i relasjonen

For å forstå barnets væremåte, må man ut fra et dialogisk perspektiv stille spørsmål ved sin egen:

  • Hvordan bidrar jeg med min væremåte til de svarene jeg får fra barnet?

  • Hva forteller barnets handlinger om de forutsetninger jeg lager for det?

  • Hva er det jeg lærer meg selv gjennom måten jeg handler på vis a vis barnet?

  • Hvordan kan jeg lære om meg selv ved å se på barnets væremåter vis av vis meg?


Barneperspektivet et sp rsm l om makt og avmakt l.jpg

Barneperspektivet; et spørsmål om makt og avmakt

Er samspillet:

  • Konstruktivt eller destruktivt?

  • Kreativt eller kontrollerende?

  • Åpent eller undertrykkende?

  • Likeverdig eller konkurrerende?

  • Symmetrisk eller asymmetrisk?


Intersubjektivitet l.jpg

Intersubjektivitet

  • Å oppnå en felles mening og et felles perspektiv

  • Hvis ikke spørsmålet har samme mening for den intervjuede og intervjuer, blir det karakterisert som sviktende intersubjektivitet. Dette er et svært viktig aspekt i kommunikasjonen mellom barn og voksen.

  • Vi forhandler frem sosiale kontrakter i kommunikasjonen for å oppnå felles forståelse

  • Slike kontrakter handler om både innhold, interaksjon og fysiske forhold (symboler)


Slide21 l.jpg

En samtalemetodisk tilnærming

Den dialogiske samtalen


M let for den strukturerte samtalen l.jpg

Målet for den strukturerte samtalen

  • Å oppnå barnets spontane, frie fortelling uten å påtvinge unødvendig struktur

  • Å oppnå en detaljert og fullstendig fortelling

  • Informasjon som fremkommer i en fri fortellende form, er alltid bedre i forhold til troverdighet enn korte, enkle svar gitt ut fra direkte utspørring


Fri fortelling l.jpg

Fri fortelling

  • En fri fortelling oppstår når barnet formidler seg med flere ytringer etter hverandre

  • To hovedmønstre fremkommer:

    -Når barnet på åpent og oppfordrende initiativ forteller fritt, og ekspanderer sin forklaring spontant

    -Når barnet på direkte spørsmål svarer fritt, men ikke ekspanderende. Dialogen har et spørsmål-svar format


Kommunikasjonsmetodens omr der l.jpg

Kommunikasjonsmetodens områder

  • Rammebetingelser

  • Spesifikk faseoppbygging

  • Tematisk utvikling og målstyring

  • Kommunikasjonsprinsipper. Fremmende og hemmende kommunikasjon

  • Nonverbal kommunikasjon


Kommunikasjonsmetodens faseoppbygging l.jpg

Kommunikasjonsmetodens faseoppbygging

1 Forberedende fase

2 Kontaktetablering

3 Innledende prosedyrer

4 Introduksjon til tema

5 Fri fortelling

6 Sondering

7 Avslutning


Slide26 l.jpg

METODETILNÆRMING, FASEOPPBYGGING

FORBEREDENDE FASE

KONTAKTETABLERING

INNLEDENDE PROSEDYRER

INTRODUKSJON TIL TEMA

f

FRI FORTELLING

SONDERENDE FASE

AVSLUTNING


Fase 1 forberedende fase l.jpg

Fase 1 Forberedende fase

Mål

  • Å redusere unødvendig stress og forvirring

  • Å oppnå best mulig forberedelse av barn, omsorgperson og den voksne samtalepartneren

    • Innhente informasjon om barnet

    • Innhente informasjon om det aktuelle temaet/saken

    • Gi veiledning/ informasjon til foreldre/pårørende,


Fase 2 kontaktetablering l.jpg

Fase 2 Kontaktetablering

Mål

  • Å skape kontakt og klima for tillit; å gjøre barnet så trygt og avslappet som mulig

  • Å danne et bilde av barnets kognitive og emosjonelle nivå

  • Å innføre dialogen som kommunikasjonsform

  • Å oppfordre barnet til å snakke sant


Fase 2 kontaktetablering forts l.jpg

Fase 2 Kontaktetablering (forts.)

Kriterier for at kontaktetablering innfris:

Den voksne

Presentasjon av barnet og den voksne

  • Barnets interesser som tema

  • Oppforde barnet til å snakke sant

    Barnet

  • Uttrykker seg fritt verbalt

  • Uttrykker seg personlig

  • Dialog oppstår


Fase 3 innledende prosedyrer l.jpg

Fase 3 Innledende prosedyrer

Mål

  • Å motivere barnet

  • Å redusere ulikhet i maktforholdet mellom voksen og barn

  • Å klargjøre premissene for samtalen

  • Kriterier:

  • Alminneliggjøring (generalisering av rollen)

  • Gi oversikt og struktur

  • Avklaring av grunnleggende regler for samtalen


Fase 4 introduksjon til tema l.jpg

Fase 4 Introduksjon til tema

Mål

  • Nøytral kontekstinnføring

  • Å lede fra det generelle til det spesielle, mot det fokuserte temaet

    Kriterier

  • Barnet som betydningsfull informant

  • Åpne ikke-ledende spørsmål


Fase 5 fri fortelling l.jpg

Fase 5 Fri fortelling

Mål

  • Å fremskaffe mest mulig spontan og sammenhengende fortelling

  • Barnet uttrykker seg fritt og uttømmende

    Kriterie

  • Barnet beskriver hendelser med egne ord, fritt og spontant. Barnet gjenkaller, relaterer og forteller med flere setninger etter hverandre.


Fase 6 sonderende fase l.jpg

Fase 6 Sonderende fase

Mål

  • Å fremskaffe fullstendig, nøyaktig og konsistent informasjon

  • Å belyse og utdype det fokuserte temaet bredest mulig

    Kriterie

  • Barnet utdyper og tydeliggjør sin forklaring


Fase 7 avslutning l.jpg

Fase 7 Avslutning

Mål

  • Oppsummere

  • Avslutte positivt

  • Gi barnet en opplevelse av å bli ivaretatt, forstått og tatt på alvor

    Kriterier

  • Oppsummering/ sammendrag

  • Avklaring av videre saksgang/prosedyrer

  • Lukke samtalen/ forberede barnet til neste gjøremål

  • Ta farvel


Slide35 l.jpg

TEMATISK INNHOLD

I BARNETS BESKRIVELSER

Midtre lag/handlingsbeskrivelser

Indre lag/opplevelsesbeskrivelser

Ytre lag/

kontekstuelle

forhold


Fremmende og hemmende kommunikasjon l.jpg

Fremmende og Hemmende kommunikasjon

Fremmende Hemmende

Åpne spørsmålLukkede spørsmål

A: Imperativ form A: Ja/nei-spørsmål

B: Deskriptiv form B: Årsaksorientert for

C: Vid og generell form

Ikke ledendeLedende

A: Nøkkelsrpøsmål/ A: Ledende spørsmål

referanse til tidligere utsagn til forventet svar B: Valgspørsmål

C: Projisering


Fremmende og hemmende kommunikasjon37 l.jpg

Fremmende og Hemmende kommunikasjon

Aktiv lyttingPassiv lytting

A: Gjentagelse A: Overhøre

B: Bekreftelse B: Tvil/benekting

C: Oppsummering C: Skifte av tema

D: Press/kjøpslåing

KlargjørendeTilsørende

A: Sonderende spørsmål A: Utspørring

B: Personlig form/jeg-budskap B: Du- form

C: Barnets språk C: Voksnes språk

D:Metakommunikasjon D: Flere spørsmål

E: Pauser

F: Nåtids form


  • Login