Kostnader
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 48

Kostnader PowerPoint PPT Presentation


  • 143 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Kostnader. Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen per enhet av produksjonsfaktoren. Tidsavgrensninger.

Download Presentation

Kostnader

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Kostnader

Kostnader

  • Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer

  • En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen per enhet av produksjonsfaktoren


Tidsavgrensninger

Tidsavgrensninger

  • Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt

  • Kostnadenrepresenterer forbruketi en tidsavgrenset periode

  • (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde


Eksempel 1

Eksempel 1

  • En forretning anskaffet briller for kr 12 000 den 24. januar. Lageret den 1. januar var verdt kr 8 000, mens lageret den 31. januar var verdt kr 9 000.

    • Hva er utgiften i januar?

    • Svar: Kjøpet = 12 000

    • Hva er kostnaden?

    • Svar: 8 000 + 12 000 – 9 000 = 11 000

    • Kostnad = IB + Kjøp - UB


Eksempel 2

Eksempel 2

  • Den samme forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte den 30. hver mnd. Sammen med lønnen i januar fikk to ansatte betalt forskudd for februar med kr 10 000. En ansatt hadde jobbet overtid for kr 3 000 i januar, dette skal betales i februar. Lønnsutbetalingene i januar beløp seg til kr 97 000.

  • Hva er lønnskostnaden i januar?

  • Svar: 97 000 – 10 000 + 3 000 = 90 000


Eksempel 3

Eksempel 3

  • Bedriften betaler den 02.01 den årlige brannforsikringspremien på kr 180 000 som forskudd. Hva blir kostnads-belastningen på januarregnskapet?

  • Svar: 180 000/12 = 15 000

  • For februar?


Materialkostnader

Materialkostnader

  • Råvarer

  • Halvfabrikata

  • Hjelpematerialer

  • Driftsmateriell


Materialenes inntakskost

Materialenes inntakskost

  • Med “inntakskost” menes kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som påløper frem til lager hos kjøper

  • Inntakskost per enhet finner vi slik


L nnskostnader

Lønnskostnader

Tre typer lønnskostnader:

1 tidlønn

  • Bedriften bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret

    2 akkordlønn

  • De ansatte bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret

    3 kombinasjoner av de to

  • Fast lønn pluss bonus


L nnskostnader forts

Lønnskostnader, forts

  • Tillegg til utbetalt lønn for å finne reell lønnskostnad

    • Feriepenger: 12 %

    • Bevegelige helligdager: 4,5 %

    • Arbeidsgiveravgift: 0 – 14,1 %

    • Frynsegoder: 10 – 15 %

    • Sykefravær: 5 % (anslag)


Hva koster en timeansatt

Hva koster en timeansatt?

  • Hva koster en timeansatt med kr 120 i timelønn?

    • Svar: 120 * 1,045 * 1,12 * 1,141 =kr 160,25

    • Tillegget er (160,25 – 120)/120 = 33,5 %


Eks mva

Eks: MVA

Skogeier selger til sagbruk for 330 + mva

Sagbruk selger til trelastsalg for 690 + mva

Trelastsalg selger for 1 090 + mva


Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler

Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler:

  • Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr 15 000 skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretaes en direkte utgiftsføring, m.a.o. kostnaden taes i den regnskapsperiode anleggsmiddelet ble anskaffet.


Regnskapsloven 5 3

Regnskapsloven §5-3:

  • Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan

  • Hvordan bør anleggsmidler avskrives?


Line re avskrivninger

Lineære avskrivninger

  • Like store beløp hvert år

    • Eks 500 000, 5 års levetid

    • Årlig avskrivning 500 000/5 = 100 000

  • Hva hvis restverdien etter 5 år er 50 000?

    • Årlig avskrivning = (500 000 – 50 000)/5 = 90 000.


Line re avskrivninger1

Lineære avskrivninger

Bokført verdi

(Restverdi etter

avskrivninger)

500.000

400.000

300.000

200.000

100.000

0

0

1

2

3

4

5

År 1:Avskrivning

kr. 100.000

År


Saldometoden

Saldometoden

  • Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en konstant prosent av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse.

  • Prosentsatsen avhenger av type anleggsmiddel

  • Hva blir årlig avskrivning og restverdi for et anleggsmiddel på kr 500 000, som avskrives med 30 % i året?


Saldometoden1

Saldometoden


Progressive avskrivninger

Progressive avskrivninger

Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15 % år 2, 20 % år 3, etc.

ÅrAvskrivnings-Årets avskrivningUavskrevet

sats restverdi ved

årets slutt

110%kr50 000kr450 000

215%“75 000“375 000

320%“100 000“275 000

425%“125 000“150 000

530%“150 000“ 0


Variable avskrivninger

Variable avskrivninger

Anskaffelseskost

Brukstid

kr 500 000

10 000

= kr 50

=

Antatt årlig brukÅrÅrets avskrivninger Ved årets slutt.

2 500timer1kr125 000kr375 000

1 500“2“ 75 000“300 000

2 000“3“ 100 000“200 000

3 000“4“150 000“50 000

1 000“5“50 000“0

Antatt brukstid for maskinen er 10 000 timer. Vi finner derfor avskrivningen pr time:


Variable avskrivninger1

Variable avskrivninger

Bokført verdi

(Restverdi etter

avskrivninger)

År 1: Avskrivning

kr 125 000

500 000

375 000

30 000

200 000

50 000

0

0

1

2

3

4

5

År


Bedriftens kostnader

Bedriftens kostnader

  • Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum

  • Faste kostnader - endres ikke i tråd med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader

  • Totalkostnader = variable + faste kostnader


Variable kostnader

Variable kostnader

  • Variable kostnader tar utgangspunkt i kostnaden pr. enhet og sum variable kostnader er kostnaden per enhet x mengden

  • VK = VEK • x

  • Mengden uttrykker bedriftens aktivitetsnivå

    • aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc.


Eksempel variable kostnader hvert bord trenger 3 m st lr r kr 12 pr meter

Eksempel: Variable kostnaderHvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 pr. meter


Proporsjonal variabel kostnad

Proporsjonal variabel kostnad

Kr

Kr

40.000

VEK

2

0

2

0.000

Mengde

Mengde

1

000

2

000

1

000

2

000

  • Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet


Underproporsjonal variabel kostnad

Underproporsjonal variabel kostnad

  • Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet

Underproporsjonalt

Kr

Underproporsjonalt

Kr

variabel totalkostnad

variabel enhetskostnad

VK

VEK

Mengde

Mengde

1

000

2

000

1

000

2

000


Overproporsjonal variabel kostnad

Overproporsjonal variabel kostnad

  • Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet

Overproporsjonalt

Kr

Kr

Overproporsjonalt

variabel enhetskostnad

variabel totalkostnad

VK

VEK

Mengde

Mengde

1

000

2

000

1

000

2

000


Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet

Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet

VK

X

Område 1

Område 2

Område 3


Faste kostnader

Faste kostnader

FK

X

FEK =

  • Faste kostnader er konstante innenfor et gitt kapasitetsintervall

    • summen av de faste kostnader er de samme uansett hva aktivitetsnivået er innenfor kapa-sitetsintervallet

  • De faste kostnadene per enhet synker med økende aktivitetsnivå


Faste kostnader1

Faste kostnader

  • Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr 450 000 i kapasitetstrinnet 0 - 1 000 stk. bord pr. måned.

Faste

kostnader pr

måned

kr 450 000

0

250

500

750

1 000

Bord


Faste kostnader2

Faste kostnader


Faste enhetskostnader

Faste enhetskostnader

  • Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel

FEK

kr

1800

FK

x

900

600

1.000

0

250

500

750

Antall bord


Sprangvise faste kostnader

Sprangvise faste kostnader

  • Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene

FK kr.

900 000

700 000

450 000

0

1 000

2 000

3 000

Antall

bord


Sprangvise enhetskostnader

Sprangvise enhetskostnader

FEK

kr

1800

1600

1400

1200

1000

800

600

400

200

0

1000

2000

3000

Antall

bord

  • Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitets-utnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere


Faste kostnader forts

Faste kostnader, forts

  • Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible

    • Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet

    • Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet

  • Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige


Er l nn en fast eller variabel kostnad

Er lønn en fast eller variabel kostnad?

  • Administrasjonslønn = Fast kostnader

  • Produksjonslønn defineres i økonomi-styringssammenheng som variable kostnader

    • En sannhet med visse modifikasjoner


Produksjonens variabilitet p kort sikt p virkes av

Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av

Bedriftens krav til kvalifikasjoner

Om bedriften er arbeidskraftsorientert eller maskinorientert

Permisjonsreglenes strenghet

Tariffavtaler


Grensekostnader og kostnadsoptimum

Grensekostnader og kostnadsoptimum

Totale kostnader

TK = FK + VEK • X

Variable kostnader

VEK • X

Faste kostnader

FK

X = produksjonsmengde

Enhetskostnader

Grensekostnader

Totale enhetskostnader

Variable enhetskostnader

Kostnads-

optimum

X = produksjonsmengde


Bedriftens relevante kapasitetsintervall

Bedriftens relevante kapasitetsintervall

Totale kostnader

Det relevante

kapasitetsintervall

X = Produksjonsmengde


Bedriftens relevante kapasitetsintervall1

Bedriftens relevante kapasitetsintervall

Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er TK = FK + VEK • x

TK

Totale kostnader

Variable

kostnader

Faste

kostnader

X = produksjonsmengde


Grensekostnader

Grensekostnader

  • Grensekostnad er kostnadsøkningen når produsert kvantum øker med en enhet


Differansekostnader

Differansekostnader

  • Differansekostnaden viser den kostnads-økning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter

  • Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen pr. enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde


Eksempel kostnader

Eksempel - kostnader


Enhetskostnader

Enhetskostnader


Totalkostnader eksempel

Totalkostnader - eksempel


Enhetskostnader1

Enhetskostnader

  • Total enhetskostnad (TEK)

    • TEK = TK/X

  • Variabel enhetskostnad (VEK)

    • VEK = VK/X

  • Fast enhetskostnad (FEK)

    • FEK = FK/X

  • TEK = VEK + FEK

  • Differanseenhetskostnad (DEK)

    • DEK = (TK2 - TK1)/(X2 - X1)


Enhetskostnader eksempel

Enhetskostnader - eksempel

TEK = min når TEK = DEK

VEK = min når VEK = DEK

Kostnads-optimum


Direkte kostnader

Direkte kostnader

  • Kostnadsarter som er av vesentlig størrelse og som kan knyttes direkte til produktet

    • Direkte materialer

    • Direkte lønn

  • De direkte kostnader er pr. definisjon variable kostnader


Indirekte kostnader

Indirekte kostnader

  • Indirekte kostnader er alle de andre kostnadene i tilvirkningsavdelingene som ikke kan knyttes direkte til produktet eller er uvesentlige i størrelse

    • Indirekte materialkostnader

    • Indirekte lønnskostnader

    • Indirekte kostnader omfatter både variable og faste kostnader


  • Login