Kostnader
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 48

Kostnader PowerPoint PPT Presentation


  • 159 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Kostnader. Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen per enhet av produksjonsfaktoren. Tidsavgrensninger.

Download Presentation

Kostnader

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Kostnader

  • Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer

  • En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen per enhet av produksjonsfaktoren


Tidsavgrensninger

  • Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt

  • Kostnadenrepresenterer forbruketi en tidsavgrenset periode

  • (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde


Eksempel 1

  • En forretning anskaffet briller for kr 12 000 den 24. januar. Lageret den 1. januar var verdt kr 8 000, mens lageret den 31. januar var verdt kr 9 000.

    • Hva er utgiften i januar?

    • Svar: Kjøpet = 12 000

    • Hva er kostnaden?

    • Svar: 8 000 + 12 000 – 9 000 = 11 000

    • Kostnad = IB + Kjøp - UB


Eksempel 2

  • Den samme forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte den 30. hver mnd. Sammen med lønnen i januar fikk to ansatte betalt forskudd for februar med kr 10 000. En ansatt hadde jobbet overtid for kr 3 000 i januar, dette skal betales i februar. Lønnsutbetalingene i januar beløp seg til kr 97 000.

  • Hva er lønnskostnaden i januar?

  • Svar: 97 000 – 10 000 + 3 000 = 90 000


Eksempel 3

  • Bedriften betaler den 02.01 den årlige brannforsikringspremien på kr 180 000 som forskudd. Hva blir kostnads-belastningen på januarregnskapet?

  • Svar: 180 000/12 = 15 000

  • For februar?


Materialkostnader

  • Råvarer

  • Halvfabrikata

  • Hjelpematerialer

  • Driftsmateriell


Materialenes inntakskost

  • Med “inntakskost” menes kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som påløper frem til lager hos kjøper

  • Inntakskost per enhet finner vi slik


Lønnskostnader

Tre typer lønnskostnader:

1 tidlønn

  • Bedriften bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret

    2 akkordlønn

  • De ansatte bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret

    3 kombinasjoner av de to

  • Fast lønn pluss bonus


Lønnskostnader, forts

  • Tillegg til utbetalt lønn for å finne reell lønnskostnad

    • Feriepenger: 12 %

    • Bevegelige helligdager: 4,5 %

    • Arbeidsgiveravgift: 0 – 14,1 %

    • Frynsegoder: 10 – 15 %

    • Sykefravær: 5 % (anslag)


Hva koster en timeansatt?

  • Hva koster en timeansatt med kr 120 i timelønn?

    • Svar: 120 * 1,045 * 1,12 * 1,141 =kr 160,25

    • Tillegget er (160,25 – 120)/120 = 33,5 %


Eks: MVA

Skogeier selger til sagbruk for 330 + mva

Sagbruk selger til trelastsalg for 690 + mva

Trelastsalg selger for 1 090 + mva


Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler:

  • Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr 15 000 skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretaes en direkte utgiftsføring, m.a.o. kostnaden taes i den regnskapsperiode anleggsmiddelet ble anskaffet.


Regnskapsloven §5-3:

  • Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan

  • Hvordan bør anleggsmidler avskrives?


Lineære avskrivninger

  • Like store beløp hvert år

    • Eks 500 000, 5 års levetid

    • Årlig avskrivning 500 000/5 = 100 000

  • Hva hvis restverdien etter 5 år er 50 000?

    • Årlig avskrivning = (500 000 – 50 000)/5 = 90 000.


Lineære avskrivninger

Bokført verdi

(Restverdi etter

avskrivninger)

500.000

400.000

300.000

200.000

100.000

0

0

1

2

3

4

5

År 1:Avskrivning

kr. 100.000

År


Saldometoden

  • Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en konstant prosent av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse.

  • Prosentsatsen avhenger av type anleggsmiddel

  • Hva blir årlig avskrivning og restverdi for et anleggsmiddel på kr 500 000, som avskrives med 30 % i året?


Saldometoden


Progressive avskrivninger

Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15 % år 2, 20 % år 3, etc.

ÅrAvskrivnings-Årets avskrivningUavskrevet

sats restverdi ved

årets slutt

110%kr50 000kr450 000

215%“75 000“375 000

320%“100 000“275 000

425%“125 000“150 000

530%“150 000“ 0


Variable avskrivninger

Anskaffelseskost

Brukstid

kr 500 000

10 000

= kr 50

=

Antatt årlig brukÅrÅrets avskrivninger Ved årets slutt.

2 500timer1kr125 000kr375 000

1 500“2“ 75 000“300 000

2 000“3“ 100 000“200 000

3 000“4“150 000“50 000

1 000“5“50 000“0

Antatt brukstid for maskinen er 10 000 timer. Vi finner derfor avskrivningen pr time:


Variable avskrivninger

Bokført verdi

(Restverdi etter

avskrivninger)

År 1: Avskrivning

kr 125 000

500 000

375 000

30 000

200 000

50 000

0

0

1

2

3

4

5

År


Bedriftens kostnader

  • Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum

  • Faste kostnader - endres ikke i tråd med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader

  • Totalkostnader = variable + faste kostnader


Variable kostnader

  • Variable kostnader tar utgangspunkt i kostnaden pr. enhet og sum variable kostnader er kostnaden per enhet x mengden

  • VK = VEK • x

  • Mengden uttrykker bedriftens aktivitetsnivå

    • aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc.


Eksempel: Variable kostnaderHvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 pr. meter


Proporsjonal variabel kostnad

Kr

Kr

40.000

VEK

2

0

2

0.000

Mengde

Mengde

1

000

2

000

1

000

2

000

  • Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet


Underproporsjonal variabel kostnad

  • Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet

Underproporsjonalt

Kr

Underproporsjonalt

Kr

variabel totalkostnad

variabel enhetskostnad

VK

VEK

Mengde

Mengde

1

000

2

000

1

000

2

000


Overproporsjonal variabel kostnad

  • Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet

Overproporsjonalt

Kr

Kr

Overproporsjonalt

variabel enhetskostnad

variabel totalkostnad

VK

VEK

Mengde

Mengde

1

000

2

000

1

000

2

000


Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet

VK

X

Område 1

Område 2

Område 3


Faste kostnader

FK

X

FEK =

  • Faste kostnader er konstante innenfor et gitt kapasitetsintervall

    • summen av de faste kostnader er de samme uansett hva aktivitetsnivået er innenfor kapa-sitetsintervallet

  • De faste kostnadene per enhet synker med økende aktivitetsnivå


Faste kostnader

  • Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr 450 000 i kapasitetstrinnet 0 - 1 000 stk. bord pr. måned.

Faste

kostnader pr

måned

kr 450 000

0

250

500

750

1 000

Bord


Faste kostnader


Faste enhetskostnader

  • Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel

FEK

kr

1800

FK

x

900

600

1.000

0

250

500

750

Antall bord


Sprangvise faste kostnader

  • Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene

FK kr.

900 000

700 000

450 000

0

1 000

2 000

3 000

Antall

bord


Sprangvise enhetskostnader

FEK

kr

1800

1600

1400

1200

1000

800

600

400

200

0

1000

2000

3000

Antall

bord

  • Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitets-utnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere


Faste kostnader, forts

  • Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible

    • Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet

    • Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet

  • Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige


Er lønn en fast eller variabel kostnad?

  • Administrasjonslønn = Fast kostnader

  • Produksjonslønn defineres i økonomi-styringssammenheng som variable kostnader

    • En sannhet med visse modifikasjoner


Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av

Bedriftens krav til kvalifikasjoner

Om bedriften er arbeidskraftsorientert eller maskinorientert

Permisjonsreglenes strenghet

Tariffavtaler


Grensekostnader og kostnadsoptimum

Totale kostnader

TK = FK + VEK • X

Variable kostnader

VEK • X

Faste kostnader

FK

X = produksjonsmengde

Enhetskostnader

Grensekostnader

Totale enhetskostnader

Variable enhetskostnader

Kostnads-

optimum

X = produksjonsmengde


Bedriftens relevante kapasitetsintervall

Totale kostnader

Det relevante

kapasitetsintervall

X = Produksjonsmengde


Bedriftens relevante kapasitetsintervall

Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er TK = FK + VEK • x

TK

Totale kostnader

Variable

kostnader

Faste

kostnader

X = produksjonsmengde


Grensekostnader

  • Grensekostnad er kostnadsøkningen når produsert kvantum øker med en enhet


Differansekostnader

  • Differansekostnaden viser den kostnads-økning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter

  • Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen pr. enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde


Eksempel - kostnader


Enhetskostnader


Totalkostnader - eksempel


Enhetskostnader

  • Total enhetskostnad (TEK)

    • TEK = TK/X

  • Variabel enhetskostnad (VEK)

    • VEK = VK/X

  • Fast enhetskostnad (FEK)

    • FEK = FK/X

  • TEK = VEK + FEK

  • Differanseenhetskostnad (DEK)

    • DEK = (TK2 - TK1)/(X2 - X1)


Enhetskostnader - eksempel

TEK = min når TEK = DEK

VEK = min når VEK = DEK

Kostnads-optimum


Direkte kostnader

  • Kostnadsarter som er av vesentlig størrelse og som kan knyttes direkte til produktet

    • Direkte materialer

    • Direkte lønn

  • De direkte kostnader er pr. definisjon variable kostnader


Indirekte kostnader

  • Indirekte kostnader er alle de andre kostnadene i tilvirkningsavdelingene som ikke kan knyttes direkte til produktet eller er uvesentlige i størrelse

    • Indirekte materialkostnader

    • Indirekte lønnskostnader

    • Indirekte kostnader omfatter både variable og faste kostnader


  • Login