Presentasjon av et prosjekt god start veien fram
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 36

Presentasjon av et prosjekt «God Start – veien fram» PowerPoint PPT Presentation


  • 103 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Presentasjon av et prosjekt «God Start – veien fram». v/Hedvig Krane Statped Nord.

Download Presentation

Presentasjon av et prosjekt «God Start – veien fram»

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Presentasjon av et prosjekt«God Start – veien fram»

v/Hedvig Krane Statped Nord


2002-05:Prosjektet «Hørselstap – nyfødte – oppfølging» Habiliteringsmodell for foreldre til barn som ikke passerte hørselsscreeningen samt en informasjonsperm «Små barn med hørselstap 0-3 år»2008-11:Nytt prosjekt: «God start – veien fram»Mål: - evaluere modellen- undersøke foreldrenes behov for oppfølging

Historikk


«God Start – veien fram»

  • Prosjekteier:

    Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)

  • Prosjektansvarlig:

    Bjørn Bakken, avdelingsleder Avdeling for Hørsel og Tegnspråk, Møller-Trøndelag Kompetansesenter


Prosjektmedarbeidere

Fra St. Olavs Hospital Høresentralen:

  • Siri Wennberg, audiograf og seksjonsleder

  • Åshild Spjøtvold, audiograf og audiopedagog

    Fra Møller-Trøndelag Kompetansesenter:

  • Anne Heian, audiopedagog

  • Nina Jakhelln Laugen, psykolog og prosjektleder


Målet med prosjektet:

Undersøke foreldrenes behov for oppfølging

Evaluere den eksisterende habiliterings-modellen.


Habiliteringsmodellen

  • Universellscreening

  • Utredning

  • Påvist hørselstap

  • Alle nyfødte testes med OAE

  • (1-3 dager)

  • - 1. retest OAE/AABR

  • - 2. retest OAE/AABR

  • ABR/ASSR

  • i naturlig søvn

  • (1-2 mnd.)

  • Samtale med hørselsfaglig personell samme dag

  • Melding til kommune og Statped

  • Utdeling av skriftlig informasjon

  • Tilbud om hjemmebesøk fra Statped innen 2 uker

  • Foreldresamlinger, kurs, individuell veiledning


Undersøkelsens problemstillinger og metoder

1. Hvordan opplever foreldrene den oppfølgingen de har fått etter påvist hørselstap? Kvalitative intervjuer med 6 familier; 2 barn med CI, 2 barn med høreapparat, en med ensidig tap, en med uavklart hørselsstatus.


2. Er modellen utformet slik at den svarer til ønskene og behovene som fremkom i forrige spørreundersøkelse? Spørreskjema som tar utgangspunkt i forrige spørreskjema, sendes ut til hele utvalget (80-100 stk).

3. Er det noen sammenheng mellom type oppfølging og foreldrenes opplevelse av stress og mestring? PSI sendes ut sammen med spørreskjemaene til hele gruppen.


Utvalg

Foreldre til barn født på St. Olavs Hospital

Ikke passert hørselsscreening

Født mellom 01.01.2003 og 31.12.2009

Minst 6 mnd mellom screening og deltakelse i prosjektet

Barn med hørselstap oppdaget før tre år

Barn screenet ved andre sykehus, diagnose ved St. Olavs Hospital


  • 77 familier til sammen

    • 25 med uavklart hørselsstatus

    • 16 ensidig tap

    • 15 bilateralt tap

    • 10 med CI

    • 11 etter nye inklusjonskriterier

  • Alder 7 mnd – 7 år


Gjennomføring og funn

1. Hvordan opplever foreldrene den oppfølgingen de har fått etter påvist hørselstap? Kvalitative intervjuer med 6 familier; 2 barn med CI, 2 barn med høreapparat, en med ensidig tap, en med uavklart hørselsstatus.


Om intervjuene

Åpne – i stor grad styrt av foreldrene

6 foreldrepar til barn med ulike typer hørselstap: CI, høreapparat, ensidig, uavklart

Stort sett hjemme hos familiene


Viktige tema

Screening, prosess, ventetid

Informasjon, trygghet, utrygghet

Tospråklighet eller ikke?

Å forholde seg til eksperter

Foreldrerollen


Oppsummering

Informasjon, både muntlig og skriftlig, er viktig og avgjørende for:

å kunne føle trygghet i foreldrerollen

å kunne oppleve kontroll og oversikt over barnets oppfølging og behov

å kunne ta valg


Gjennomføring og funn

2. Er modellen utformet slik at den svarer til ønskene og behovene som fremkom i forrige spørreundersøkelse? Spørreskjema som tar utgangspunkt i forrige spørreskjema, sendes ut til hele utvalget (80-100 stk).


Spørreskjema

Tok utgangspunkt i spørreskjema fra «Hørselstap – nyfødte – oppfølging»

Gir vi det tilbudet vi mener å gi?

Hva har foreldrene fått av informasjon og tilbud?


Spørreskjema

  • Kommer informasjon for tidlig eller for sent?

  • For mye eller for lite informasjon?

  • Hva savner de?


Hva har du fått av informasjon?

  • Om hørselstapet

  • Lytte til simulert tap

  • Årsak

  • Om hørselstester

  • Høresentralen

  • Høreapparat

  • Talespråkutvikling

  • Kommunikasjons-former

  • Rettigheter

  • Kommunal støtte

  • Møller

  • Foreldreforening

  • Hjelpemiddelsentral


Om informasjonen du har fått:

Hvor viktig?

Tidspunkt?

Repetisjon?

Hvor?

Skriftlig, muntlig, begge?

Hvis ikke mottatt: Savnet du informasjonen?


Oppsummering

Alt er viktig

De fleste ønsker både muntlig og skriftlig informasjon

Ikke viktig om de får informasjonen på høresentralen eller på kompetansesenteret


  • 17 av 20 som hadde mottatt permen, hadde lest i den

  • Alle kapitlene ble vurdert som viktige

  • Kapittel om CI ble lest også der CI ikke var aktuelt


Gjennomføring og funn

3. Er det noen sammenheng mellom type oppfølging og foreldrenes opplevelse av stress og mestring? PSI sendes ut sammen med spørreskjemaene til hele gruppen.

  • Kan dette gi oss mer kunnskap om foreldrenes opplevelse og hvilke faktorer som belaster?


PSI

Parenting Stress Index

Standardisert instrument fra USA, måler stress knyttet til det å være foreldre

Ikke normert og validert i Norge, men brukt i norsk forskning tidligere


PSI

  • Måler stress knyttet til

    • Barnet: Humør, lett/vanskelig å forstå, tilpasningsdyktighet, distraherbarhet…

    • Den voksne: Foreldrekompetanse, sosial isolasjon, tilknytning, helse, sivil status…


Hva mener vi med stress?

  • Belastning som følge av det å være forelder

    • Emosjonell

    • Kognitiv

    • Fysiologisk

  • Hvilke faktorer fører til økt grad av stress?


Noen forbehold

PSI måler generell opplevelse av stress

Vårt utvalg er lite

Sammenlikninger med andre studier er vanskelig pga forskjeller i utvalg og type tilbud


Oppsummering

Liten grad av stress knyttet til det å være foreldre til et barn med hørselstap

Spesifikke stressorer er ikke målt; Bekymring rundt språkutvikling, utredningsprosess, etc

Foreldrene opplever seg som kompetente foreldre


Barn med tilleggsvansker

Psykolog Nina J. Laugen

Samme behov for informasjon

Høyere grad av foreldrerelatert stress

Tid er dyrebart: Ikke tid til kaffeslabberas

Hørselstap er ikke nødvendigvis det viktigste


Et forsøk på oppsummering:

Så… hva nå?


Hva vet vi nå: Kvalitet

  • Viktig med kvalitet i alle ledd

    • Kompetansen til personalet

    • Tydelig saksgang, tydelig informasjon


Hva vet vi nå: Informasjon

Mye informasjon

Tidlig informasjon

Tydelig informasjon

Kunsten å beskrive utydeligheten på en tydelig måte

Foreldres trygghet og tillit til ekspertene


Hva vet vi nå: Stress

Hørselstapet er ikke stressfremkallende i seg selv

Opplevd kompetanse er viktig

Barn med hørselstap og tilleggsvansker krever en annen tilnærming


Har vi fått noen svar?

Eller har vi fått klokere spørsmål å stille?

Vi har evaluert en spesifikk modell, men hva foreldrene opplever som viktig, er relevant for alle


Hvordan skal vi kvalitetssikre oppfølgingen?

Vet vi at alle screenes?

Vet vi at alle utredes?

Vet vi at informasjon er tilgjengelig for foreldrene?

Kvalitetssikring nasjonalt

Kvalitetssikring lokalt


Små barn med hørselstap

  • «Permen» ble til «God Start-boka»

  • Kan kjøpes eller lastes ned fra www.mamut.net/moller

  • Revidert i 2011


  • Login