Pilotsamling Ullensaker kommune – Universell Utforming v/Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS

1. Pilotsamling Ullensaker kommune – Universell Utforming v/Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Thon Hotel Gardermoen, 14.04.08

2. Skanska Bolig AS • En av Norges ledende boligutviklere med sterk markedsposisjon i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand • I dag om lag 85 ansatte • Omsetning i 2006 – NOK 1,4 milliarder • Del av Skanska Boligutvikling Norden (Norge, Finland, Sverige og Danmark – ca 400 ansatte • En del av Skanska – verdens ledende entreprenør med ca 54.000 ansatte

4. Bakgrunn • Tomt var på plass før vi gikk for prosjektet • Regulerings-bestemmelser eksisterte før vi bestemte at dette skulle bli et UU-prosjekt

5. Finstad – Ski vest

6. ”- Universell utforming – nødvendig for noen; nyttig for alle.”

7. Prosjektet Finstad Hageby • Ca 400 boliger • Småhus – målgruppe barnefamilier • Lavblokker – målgruppe 55+ • Byggeperiode på flere år • Legger til grunn universell utforming

8. Illustrasjon - Finstad Hageby

9. Bakgrunn • Finstad Hageby arena for spennende pilotprosjekt • Husbanken, Ski kommune,Informasjonsprogrammet, Byggekostnadsprogrammet • Nordisk ministerråd delfinansierer prosjektet ”stadsplanering for alle” - der fokus er universell utforming. • Byggekostnadsprogrammet delfinansierer prosjektet ”organisatorisk læring” - der universell utforming er tema

11. Veien mot universell utforming • Motivasjon og status • Skape holdninger hos Skanskas internt, hos våre arkitekter, konsulenter og entreprenører underveis, med mål om at det skal gi status å ha interesse og kunnskap om UU. • Erfaringsgrunnlag • Innhente og kunnskap og erfaringer fra bransjen i fbm arbeid med UU. • Befaringer • Kompetanseheving

12. Hvorfor Universell Utforming? • Skanska ønsker å være i forkant innenfor et tema som er kommet for å bli • Tilegner oss kunnskap • Være med på å skape gode boliger og gode levevilkår

13. Hva har vi gjort hittil • Kick off på prosjektet november 2006 • Vært gjennom første fase – skisseprosjektet • UU et premiss helt fra starten • Valg av arkitekter • Landskapsarkitekt inn helt fra starten • Intervjurunde • Kriterier – kompetanse spesielt for prosjektet • Egen UU-koordinator i prosjektorganisasjonen

14. UU koordinator • Tilegne kunnskap om UU • Følge opp prosjektet i forhold til UU • Følge opp entreprenører og leverandører • Prosjekteringsmøter • Spre kunnskap • Deltar i relevante fora • Hente erfaringer fra andre • Være med på å konkretisere – for eksempel vha. verktøy og funksjonsbeskrivelser • Kartlegge faser – når er det kritiske faser mht UU og for hvem

15. Hva har vi gjort hittil • Synliggjøring av UU i bestillinger • UU tema på prosjekteringsmøter • Fokus på godt lesbare bebyggelsesplaner • Fokus på høyder og stigninger på interne veier – har vært en utfordring

16. Hva har vi gjort hittil • Kartlegging av kompetanse og erfaring med tema UU • Kompetanseheving i prosjektgruppen – kompetansedager • UU koordinator - deltakelse i relevante fora • Innhenting av erfaringer fra andre • Samarbeid med kommunen og Husbanken - samordningsgruppen

17. Hva har vi gjort hittil • Hustyper • Felt B3 – småhusfelt med rekkehus og BoKlok • Felt C1 - Lavblokker • Involvert vår ProduktDesign-avdeling/intern arkitekt • Levert bebyggelsesplan mai 2007 • Godkjent februar 2008 • Endrede reguleringsbestemmelser • Valgt entreprenører • Utarbeidet prospekt

18. Prosjekteringsfase • Fortsette fokus på UU • UU koordinator deltar på prosjekteringsmøter • Egne statusmøter med Prosjektsjef, UU koordinator og PD/intern arkitekt • Utomhus og innomhus – ser på UU detaljer

19. Prosjektering • Verktøyet/kontrollplan implementeres i detaljprosjekteringen (UU koordinator og intern arkitekt) • En del av verktøyet/kontrollplanen – avviksnotat • Utgangspunkt for verktøyet – ny standard • Erfaringsutveksling fortsetter - internt og eksternt

20. Prosjektering • Bestillinger/beskrivelser til entreprenører og leverandører – UU skal tydeliggjøres • Teknisk funksjonsbeskrivelse og UU • Følges opp av UU koordinator • Kritiske faktorer kartlegges • For hvem er det viktig og når

21. Mål • Vi skal gjøre det enkelt å leve • Å sørge for generell god boligkvalitet. • Gode boligområder som varer • Samle erfaring, samt øke kompetansen på temaet universell utforming. • Jobbe mot varig endring av atferd gjennom organisatorisk læring i organisasjonen.

22. Organisatorisk læring • Et delprosjekt i prosjektet • Byggekostnadsprogrammet støtter prosjektet organisatorisk læring med universell utforming som tema. • Mål: skape prinsipper for at organisasjoner raskere kan endre seg og ta i bruk ny kunnskap • Blant annet – UU koordinator har gitt organisasjonen økt fokus på temaet • Levert underveisrapport no 1, basert på bl.a. intervjuer av involverte i prosjektet • Skal levere underveisrapport no 2

23. Organisatorisk læring • Vi ser at det har skjedd en læring og bevisstgjøring rundt UU på individnivå i prosjektorganisasjonen • Kunnskap, læring og spørsmål har blitt diskutert og løst i møter med prosjektdeltakerne

24. Organisatorisk læring • Spørreundersøkelse internt hos alle Skanskas prosjektdeltakere – hva oppleves som de største hindringene for læring og erfaringsoverføring

25. Organisatorisk læring • Finne måter Skanska Bolig lærer av UU-erfaringene fra boligprosjektet Nordre Finstad i Ski kommune til framtidige boligprosjekter • Grunnlaget for systematisk erfaringsdeling er på plass • Finne måter for erfaringsoverføring mellom prosjekter og få opp møteplasser på tvers av prosjektene. • Drive frem arbeidet og nedfelle dette i PD avdelingen/fagavdeling

27. Utsagn fra noen av aktørene i prosjektet: • ”-Prosjektet på Finstad har gjort at vi er blitt mer bevisste på universell utforming.” • ”-Vi tenker universell utforming også i andre prosjekter.” • ”- Universell utforming blir for oss et konkurransefortrinn.” • ”- Begrepet er noe uklart enda; men veien blir til mens vi går.”

29. Reguleringsbestemmelsene - etter endring C. Universell utforming. • Planen skal utarbeides etter prinsippene om universell utforming. Utformingen skal ivareta forhold til bevegelseshemning, orienteringshemning og miljø­hemning slik at de bygde omgivelsene kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte så langt det er mulig, både ute og inne, uten behov for spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. • Minst 70 % av boligene skal være utformet etter prinsippene om universell utforming. Dette gjelder i forhold til uteområder, parkering og atkomst samt bygningers planløsning, jfr teknisk forskrift, kap.X. Det skal i byggesaken redegjøres for hvordan universell utforming skal løses.

30. Norsk Standard • Reguleringsbestemmelsene – skal jobbe etter prinsippene for universell utforming • Legger til grunn ny norsk standard som er på vei • Selvpålagt krav – ihht høringsutkast for eksempel • 10% av første 100 P-plasser er HC plasser, og 5% av de neste • Snusirkel 1,5 m • Trappefri adkomst • Terskelfrie boliger • Uteområder • Bygg for alle m.m.

31. Utfordringer • Nytt tema – ikke mange å hente erfaringer fra • Hvordan oppfatter folk universell utforming • Markedsføring • Ny Norsk Standard • Kompetanse hos de involverte • Finne gode UU-produkter • Motstrid – for eksempel økonomi eller mangel på gode UU-produkter

32. Utfordringer – erfart hittil i prosjekteringen • Terreng • Store konsekvenser for masseforflytning • Fokus på høyder og stigningsforhold på interne veier • Reguleringsbestemmelser – ex utnyttelsesgrad • Krav til detaljeringsgrad bebyggelsesplan

33. Hva innebærer Universell Utforming for boligbygging? • Planlegging med involvering av flere tidlig i fasen – UU et premiss ved prosjekteringsstart • Tverrfaglig samarbeid – gir gode resultater • Landskapsanalyse – viktig grunnlag for bebyggelsesplanen

34. Landskapsanalyse: HØYDELAG C B

35. Bevegelseshemming: TERRENG

36. Bevegelseshemming: STIGNING 1:20 1:20 1:20 / 1:12

37. Orienterbarhet: TUN/GRUPPER

38. Orienterbarhet: GRØNNSTRUKTUR

39. Miljøhemming: POLLEN

40. Miljøhemming: POLLENALLERGI

41. Hva skjer nå - status • Detaljprosjektering – april 08 • Salgsstart første byggetrinn – 27. april 08 • Produksjon – høst 08

44. Konsekvenser for byggeprosjekter • Må regne med prøving og feiling • Masseforflytning • Motstrid

45. Våre viktigste erfaringer oppsummert • Landskapsarkitekt inn fra starten • Tverrfaglig – alle aktuelle aktører helt fra starten - arkitekter, landskapsarkitekter, produktutviklere • Fokus på UU fra starten • Klar visjon ved oppstart av prosjektet • Gjennom god planlegging og tett samarbeid tidlig i prosessen • Gode verktøy - konkretiserer

47. Takk for oppmerksomheten