RNB2009/Kommuneproposisjon 2010

1. RNB2009/Kommuneproposisjon 2010

2. RNB 2009/Kommuneprp 2010 • RNB 2009 • Inntektene øker med 1,3 mrd i 2009 • 1,0 mrd. kr i økt rammetilskudd • 300 mill kr i økt skatteinngang • Kommuneproposisjonen 2010 • vekst i samlende inntekter i 2010 på 5-6 mrd • vekst i frie inntekter 4 mrd

3. KS krevde vekst i frie inntekter 2009 til 2010 på 7,5 mrd kr, resultat ble 5,3 mrd 2,2 mrd 7,5 mrd 4 mrd 4 mrd 5,3 mrd 6,5 mrd Nivå RNB2009 1 mrd Nivå tiltakspakken 0,3 mrd 1,2 mrd Nivå saldert 2009 2009 2010 Kprp 2010 KS’ krav

4. Inntektsvekst og handlefrihet2005-2009

5. Komponenter som reduserer handlefriheten i frie midler • Kostnadsvekst (deflatoren), pst 2006 2007 2008 2009 Sum Budsjettanslag 2,8 3,5 4,2 4,5 15,9 Siste anslag 3,6 4,4 6,4 4,1 19,8 • Underregulering av øremerkede tilskudd innenfor kommuneopplegget, mrd 2009-kr 2006 2007 2008 2009 Sum 0,3 0,3 0,9 -0,2 1,3 • Økte kostnader pga demografi, mrd 2009-kr 2006 2007 2008 2009 Sum 2,1 2,2 1,7 1,7 7,8

6. Halvparten av kommune hadde negativt netto driftsresultat i 2008 • 73 pst av kommunene fikk svekket netto driftsresultat fra 2007 til 2008 • 51 pst av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2008, mot 28 pst i 2007 • 20 pst av kommunene hadde negativt netto driftsresultat begge årene • Antall kommuner på ROBEK-lista vil øke

7. Fortsatt for svake resultater i kommunesektoren • Rekordsvakt netto drifts-resultat i 2008 (drifts-inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag) • Realvekst i frie inntekter og mer normale netto renteutgifter kan gi et bedre resultat i 2009, om utgiftene holdes i sjakk • Stor usikkerhet om resultatet i 2010 pga utviklingen i norsk økonomi

8. Sterk aktivitetsvekst og svak inntektsvekst har gitt økt lånebehov

9. Aktiviteten i kommunesektoren er i stor grad bestemt av inntekten to år før

10. Kraftig nedgang i internasjonal og norsk økonomi i år

11. Konjunkturdriverne for Norge framover • Internasjonal markedsvekst • bunnen kan være nådd, men utsiktene svake • Oljeinvesteringene • har gitt særnorske vekstimpulser til det siste • svakere vekst ventes framover • potensial for klar nedgang med ”lav” oljepris • Rentene • lave renter stimulerer forbruk og boligkjøp, men høy gjeld i utgangspunktet trekker ned • Finanspolitikken • tiltakspakke på toppen av handlingsregelen gir sterke vekstimpulser • Norske husholdninger er ”spendere”, men har ikke brent seg like kraftige som amerikanske husholdninger

12. Med dagens bruk av oljepenger er vi først tilbake på handlingsregelen i 2016

13. Kommunesektoren rammes normalt både ved for høy og for lav vekst i privat sektor • Høykonjunkturen var en utfordring for kommunene • underfinansiert demografidrevet vekst i utgiftene • undervurdert kostnadsvekst, ut over merskatte-veksten • forventningsgap; tjenester finansiert av frie midler fulgte ikke velstandsveksten privat sektor • Lavkonjunktur framover • gir skattesvikt og økte utgifter til sosialhjelp • skattegaranti fra regjeringen sikrer kommunesektorens inntekter i år, men ikke de enkelte kommunenes inntekter • regjeringen villig til å vurdere sosialhjelpskostnadene • Men også: Lønns- og kostnadsveksten avtar, også for kommunene

14. Konjunkturnedgangen svekker arbeids-markedet – sosialhjelpsutgiftene vil øke • Arbeidsledigheten • kan øke til over 120.000 ledige i 2010 • kan på lang sikt øke kommunenes kost-nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner • Kommunene • mange må nå justere opp kostnadene • hadde iflg KS’ bud-sjettundersøkelse ikke budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009

15. Rentenedgang gir reduserte kostnader • I RNB anslås det at • pengemarkedsrentene faller med 3 prosen-tpoeng fra 2008 til 2009 • husholdningenes renter anslås å falle med hele 4 prosentpoeng • I prosentpoeng lavere renter reduseres kommune-sektorens netto rentekostnader med nær 1 mrd kroner • 3 prosentpoeng lavere renter gir nær 3 mrd lavere netto rentekostnader • I tillegg kommer evt ned-gang i tap på aksjer mv i 2009

16. Pensjon belaster kommunebudsjettene • Kostnadsutviklingen • viktig for utviklingen i kommunesektorens realinntekter, og dermed mulighetene for å opprettholde eller bygge ut tjenestetilbudet • de sentrale komponentene i kostnadsutviklingen må fanges opp i de årlige kommuneoppleggene • pensjonskostnadene er en slik komponent • Kommunesektoren kompenseres i dag for økte pensjonskostnader tilsvarende den generelle lønnsveksten i norsk økonomi • KS ber om at også andre endringer i pensjonskostnader som skyldes forhold og forutsetninger kommunesek-toren i liten grad kan påvirke, blir kompensert, normalt ved at de blir innarbeidet i deflatoren som nyttes i budsjettopplegget for kommuneøkonomien

17. Samlet første kommentar fra KS • Regjeringens forslag vil bedre en kommuneøkonomi i sterk ubalanse • Fire milliarder kroner til kommunesektoren neste år vil sammen med økningen i tiltakspakken og RNB bidra til å rette opp noe av ubalansen i kommuneøkonomien • ”Kommunene bør vise moderasjon i forhold til nye tiltak, sier KS-leder Halvdan Skard.” • Spesielt gledelig at regjeringen legger inn én milliard til å dekke opp vedlikeholdsetterslepet knyttet til overføring av riksvegene • KS forventer at regjeringen kommer med tiltak i statsbudsjettet som bidrar til å rette opp underfinansieringen av barnehagene og etablerer en opptrappingsplan for å rette opp ubalansen i kommuneøkonomien, i tråd med Soria-Moria erklæringen

18. Behov for flerårig plan for kommune-økonomien • Kortsiktigheten i statens styring av kommune-sektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart • Kommunene trenger å knytte sine utgiftsbudsjetter opp mot langsiktige inntektsrammer, og ikke til løpende inntektsutvikling • Dagens økonomiske ubalanse er et tydelig uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem • Det er urimelig at kommunene er pålagt å legge fireårsplaner, mens staten bare forholder seg til ett år om gangen

20. God framdrift for vedlikeholdspakken • Andel av kommunene som hadde satt i gang plantiltak • kommuner med 65 prosent av befolkningen var i gang med planer før pakken ble kjent (KS) • Andel som hadde satt i gang vedlikeholdsarbeid • pr 27/3: Halvparten (NRK) • pr 30/4: 69 pst (KR) • 41 pst skole/barnehage • 20 pst sykehjem og omsorgsboliger • 26 pst andre bygg • 13 pst vei • øvrige avhenger av anbudsprosess, tæle, skoleferie mv

21. Flyktninger • Kraftig økning av flyktninger som skal bosettes i kommunene: • I 2008 ble det bosatt 4700 flyktninger i kommunene • Behov for å bosette 8200 i 2009 • Vedtak pr 1.5.09 i kommunene: 6 850 plasser • KS mener: Et skritt i riktig retning at integreringstilskuddet økes med 5000 over 5 år til kr 556 000, men ikke tilstrekkelig. KS krav for 2009 var 589 000. (iht. Beregningsutvalget) • KS er godt fornøyd med at kommunene får et engangstilskuddet på 100 000 ved bosetting av enslig mindreårig i 2009. • Integreringstilskudd: 120 000 • Nytt engangstilskud: 100 000 • enslig mindreår. tilsk inntil:* 115 000 335 000 Sum år 1 2009: Inntil 335 000 kr pr person

22. Helse og omsorg • Det forutsettes at frie inntekter skal gi rom for: • Oppbygging av dagtilbud for demente • Årsverksvekst og kompetanseutvikling • Driftskostnader og delvis kostnader ved bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser • Positivt nytt kompetansetiltak: Undervisningshjemmetjenester • Målsetting Kompetanseløftet 2015: 10 000 nye årsverk med relevant fagutdanning er oppnådd. • Plikt til bedriftshelsetjeneste utvides med 370.000 kommunalt ansatte, kostnad 300 - 440 mill kroner pr år, 220 - 330 nye årsverk (90 - 200 helsearbeidere). Bør kostnadsberegnes

23. Helse og omsorg (2) • Lovforslag om: Refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land gjelder planlagte helsetjenester som: • Konsultasjon hos lege, fysioterapeut, psykolog og jordmor og tannbehandling • Gjelder ikke sykehusbehandling og pleie- og omsorgtjenester • Dagens trygderefusjoner bortfaller, og kommuner og fylkeskommuner må dekke refusjonsutgiftene fullt ut innenfor de frie inntektene • Kommunene får merkostnadene, trygden sparer. KS er uenig i den nye finansieringsordningen

24. Barnevern og krisesentre • Regjeringen forutsetter at veksten i frie inntekter gir rom for styrking av det kommunale barnevernet • Kapasitet og kvalitet skal styrkes ved at • kommunene forventes å ansette flere i barneverntjenesten • små kommuner inngår i interkommunalt samarbeid • BLD går i en dialog med KS om hvordan kvaliteten i barnevernet kan heves • KS påpeker at det fortsatt er underkompensasjon for de statlige barnevernoppgavene som Oslo har ansvaret for • Regjeringen har anslått at lovfesting av krisesentertilbudet vil koste 63 mill kr. KS mener at merkostnaden er undervurdert

25. Barnehager • Kommunene har gjort en formidabel jobb for å nå målet om full barnehagedekning. Regjeringen anslår at 90,4 % 1-5-åringer har barnehageplass i løpet av 2009. • KS mener at barnehagereformen er underfinansiert fra statens side med 1,9 mrd kr. • Årsaker til dette skal vurderes på konsultasjonsmøtet i august 2009 • Lokale forskrifter for finansiering av private barnehager; KS vil bidra med forskriftsmal som gir private barnehager økt forutsigbarhet (bl.a. tidligere vedtak om tilskudd) • Viktig med flere førskolelærere til barnehagene; KS og Utdanningsforbundet samarbeider nå om rekruttering

26. Skole – økt statlig styring • Lovfestet plikt til tidlig innsats (økt lærertetthet) i fagene norsk/samisk og matematikk på 1.-4.trinn fra 1.8.09. • Finansiering gjennom rammetilskuddet: Videreført midlene til læremidler, dvs 430 mill kr i 2009 + 602 mill kr i 2010, helårsvirkning om lag 1 mrd kr. KS har pekt på at lovfesting innskrenker det faglige og kommunale skjønnet. Tidlig innsats ligger implisitt i prinsippet om tilpasset opplæring. • Ny forskrift om rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskolen, høringsfrist 3.juni. • Finansiering: 47,7 mill kr fra 1.8.2009. Ikke lagt inn midler for helårsvirkningen i 2010. • KS etterlyser midler som mangler til å dekke helårsvirkningen. • Presisering av plikten til foreldresamarbeid • Plikt til å utarbeide årlig rapport om tilstanden i skolen

27. Høyere utdanning styrkes der det er mest behov • 3000 nye studieplasser fra høsten 2009 • 850 innen helse- og sosialfag • 1000 i lærerutdanning • 550 innen matematikk, naturfag, teknologi • 600 andre prioriterte behov • 21 mill kr til desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning, til sammen om lag 800 flere studenter høsten 09. Herav 10 mill kr til barnehageansatte • Styrking av fagskoler, i tråd med økt søkning 15 mill kr KS mener en økning i studieplasser innen helse og sosial og lærerutdanning er et viktig virkemiddel i forhold til den store framtidige arbeidskraftsutfordringen

28. Bostøtte • Bostøtteordningen utvidet slik at 50 000 nye brukere kan komme inn i ordningen fra 1. juli 2009. KS er positiv til utvidelsen • For å lette overgangen til ny bostøtteordning foreslås en overgangsordning for brukerne, som medfører at ingen brukere skal komme dårligere ut i 2009. Styrkes med 66 mill kr i RNB • Ny bostøtteordning i Husbanken vil i en overgangsfase medføre økte kostnader for kommunene til administrasjon og informasjon.

29. Forvaltningsreformen – 7,4 mrd kr Overføring av øvrige riksveger og riksvegferjer • Viderefører nivået fra NB09 investering, drift og vedlikehold av øvrig riksvegnett og ferjer: 5,96 mrd kr • Positiv styrking av frie inntekter (fylkesveger): 1 mrd kr Øvrige oppgaver • Positiv styrking av årsverk til nye oppgaver i fylkene:117 mill kr gir i snitt ca 9 årsverk per fylke • Tilskudd til fagskoler: 343 mill (dagens nivå) • Fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag: 75 mill (øremerket fra HOD, innlemmes i 2015?)

30. Endringer i inntektssystemet • Endringer kun for fylkeskommunene • oppdatert folketall • ny overgangsordning • redusert skjønn • flytting av hovedstadstilskuddet • Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene kommer først i 2011, sammen med nye nøkler for kommunene

32. Flyktninger (Kommunalkomiteen) • KS er fornøyd med at det innføres kompensasjon til verger i transittfasen. Kommunenes utgifter til verger for enslige mindreårige må imidlertid utredes nærmere • Uheldig at det ikke er foretatt noen forbedring av grunnskoletilskuddet til asylsøkere. Tilskuddet dekker ikke kommunenes utgifter til undervisning, og gir heller ingen kompensasjon ved behov for spesialundervisning • KS er bekymret for at det ikke er foretatt endringer mht innretningen på per capita tilskuddet til voksenopplæring. Det er viktig at utviklingen av dette tilskuddet følges opp mht de enkelte kommunenes kompensasjon