Møte i samferdselskomiteen 30. mai 2012
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 33

Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk PowerPoint PPT Presentation


  • 108 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Møte i samferdselskomiteen 30. mai 2012 NTP – Nasjonal transportplan 2014-2023 Kollektivtrafikken i Oppland. Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk. Orientering i komitémøte 28.11.11.

Download Presentation

Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Eirik strand leder for opplandstrafikk

Møte i samferdselskomiteen 30. mai 2012NTP – Nasjonal transportplan 2014-2023Kollektivtrafikken i Oppland

Eirik Strand

Leder for Opplandstrafikk


Orientering i komit m te 28 11 11

Orientering i komitémøte 28.11.11.

  • Assisterende leder i Opplandstrafikk Randi Skaaraaen orienterte blant annet om fagenhetens ansvarsområder; som er:

  • ● Kollektivtransport, inkl. service – og bestillingsruter

  • ● Skoleskyss

  • ● Tilrettelagt transport for forflytningshemmede

  • ● Transportløyver

  • Randi Skaaraaen’s tilbakemelding

  • Er det mulig å få ekspressbuss mellom Gjøvik og Hamar?

  • Hva gjør vi (dvs. gjør vi nok?) for å øke antall reisende?

  • Kan det foretas en brukerundersøkelse også på linje 151 (både Marianne og Reidun bruker den)?

  • Kan Innlandskortet bli gjeldende også på Gjøvikbanen? Ruter har visst nok fått til et samarbeid.

  • Hvordan fungerer løyvetildelingen for drosje nå? De ønsker kanskje en sak om dette på et senere møte, men var ikke klare på hva de egentlig ønsket.

  • Seminar hvor rutebilselskapene blir invitert.


Temaer i dag

Temaer i dag

  • NTP

  • Finansiering av kollektivtrafikken

    • Finansiering av økt kollektivtrafikk/-tilbud(belønningsordning/KID)

    • Kostnadsvekst i skoleskyssen

  • Billettpriser/kundevekst

  • Fylkesutvalget fattet 22.5.12 enstemmig vedtak:

  • Fylkesutvalget vedtar nye billettpriser fra 1. august 2012.

  • Komité for samferdsel bes om å vurdere tiltak som kan bidra til økning av antall kollektivreisende.

  • Nytt sone- og takstsystem fra sommeren 2013

  • Rutetilpasninger

  • Rutiner for endringer i rutetilbudet


Administrativ organisering

Administrativ organisering


Ntp transportetatenes forslag

NTP Transportetatenes forslag

  • Transportetatene forslår følgende tiltak som kan få betydning for fylkeskommunens samferdselstilbud:

  • Tilskuddsordning for sykling i by og tettsteder

  • Tiltak for gående trekkes inn i en utvidet BRA-ordning

  • Økte statlige overføringer for bedre kollektivtransport

  • Fylkeskommunen får i oppgave å utpeke stamruter for kollektivknutepunkt, og ansvaret for å koordinere videre arbeid med knutepunktene.

  • Fylkeskommunens ansvar for bypakker, arealplanlegging, mer effektiv planlegging og oppfølging av transportpolitiske mål understrekes.


Fylkeskommunenes uttalelse til ntp

Fylkeskommunenes uttalelse til NTP

  • Hedmark og Oppland slutter seg til Østlandssamarbeidets uttalelse til NTP (jf. saksframleggets kap, )

  • Kollektivtrafikk

  • ”Mjøsbyen” med 219 000 innbyggere må bli en del av den statlige belønningsordningen og få økte ressurser til kollektivsatsing. Det bør vurderes å etablere bypakker for mellomstore byer.

  • Fylkestinget krever at det må økte statlige midler til for å styrke kollektivtilbudet i byer og distrikter.

  • Fylkestinget understreker betydningen av at det settes økt fokus på arbeidet med universell utforming av alle ledd i transportkjeden, slik at målet om økt tilgjengeligheten til transportmateriell, holdeplasser og kollektivknutepunkt nås i 2025.

  • Fylkeskommunene bør få en sterkere innflytelse på kjøp av persontransporttjenester på tog.


Ntp fylkesr dmannens vurdering

NTP Fylkesrådmannens vurdering 

  • Det er to hovedutfordringer for kollektivtrafikken i innlandsfylkene Hedmark og Oppland,

  • et økt kostnadspress på grunn av økte skoleskyssutgifter - mer skolesentralisering og etablering av friskoler samt bruk av drosje ved særskilte behov for eksempel delt omsorg er årsakene til kostnadsveksten

  • det er en utfordring å holde markedsandeler målt i personkilometer. Antall reiser øker også i Oppland, men det er de korte reisene.

  • Personkilometer har i forslag til NTP i stor grad blitt endret til antall kollektivreiser som målebegrep. Dette kobles videre til tilskuddsnivå pr reise og 10 kroner blir nevnt som et beløp. Fokuset tas med denne begrepsbruken bort fra de lengre reisene og det reelle transportarbeidet. Kollektivtilbudet i spredt bebygde blir på denne måten ”ubevisst” nedprioritert.


Skoleskyss og pasienttransport

Skoleskyss og pasienttransport

  • Kommunenes betaling for skoleskyssen dekker i dag mindre del av kostnadene enn tidligere. Dersom fylkeskommunene ikke får inngått særskilte avtaler med kommunene om betaling er alternativet å øke de generelle satsene. Dette medfører mindre privatreisende på bussene. På den annen side er tilgangen på privatbiler en økende særlig for den eldre generasjon som tidligere var en stor kundegruppe. Eldre har i dag stort sett sertifikat og kjører egen bil. Dette svekker spesielt grunnlaget for busstilbud i distriktene.  

  • En god mulighet for utvikling av kollektivtrafikk i våre fylker er et bedre samvirke med helseforetakene, noe vi har og har hatt gode forsøksordninger på, men utfordringene er ulike styringsmodeller, konflikt mellom anskaffelsesregelverk og yrkestransportlov og – forskrifter.


Mj sbyen

Mjøsbyen

  • Fylkeskommunene vil støtte transportetatenes anbefalinger om økte statlige overføringer for bedre kollektivtransport samtidig som kriteriene for fordeling av rammetilskuddet gjennomgås.

  • Hedmark og Oppland arbeider tett sammen om utvikling av kollektivtransport. Vi har i utvikling av til rutetilbudet utredet et konsept for et kollektivt taktnett i Mjøsregionen.

  • Konseptet legger vekt på utvikling av kollektivtrafikken på tvers av fylkesgrensa. Alle busslinjene i regionen legges opp slik at busslinjene møtes på knutepunkt der de reisende kan bytte mellom alle linjer uten lange ventetider. Byenes skysstasjoner utgjør knutepunktene. Konseptet følger opp fylkeskommunenes intensjon om å satse på jernbanen Lillehammer- Hamar – Oslo. Det er et godt eksempel på et prosjekt som for å komme i gang krever gode samarbeid lokalt samtidig som det støttes av statlige midler.


Forskrift og regelendringer

Forskrift- og regelendringer

  • Når det gjelder bedre og tydeligere styring mener vi at det er behov lov- og forskriftsendringer eller forenklinger

  • Mer helhetlig statlig styring av samferdsel, kommuner, fylkeskommuner og helse vil kunne legge til rette for effektivere offentlig betalt eller delbetalt kollektivtransport.


Tiltak for kning i antall kollektivreisende

Tiltak for økning i antall kollektivreisende

  • Prosess

    • Kunnskaper om hva som virker

      • Rutetilbud

      • Informasjon

      • Markedsføring

      • Priser og rabatter

      • Tillit og forutsigbarhet (kvalitet)

    • Diskusjon med ulike aktører

  • Tiltak

  • Nytt sone- og takstsystem fra sommeren 2013


Flere og mer forn yde kunder

Flere og mer fornøyde kunder

  • Bred enighet om behov for mer kollektivtransport. Bransjen fremmer forslag til hvordan satsingen kan realiseres.

  • Målrettet og langsiktig samarbeid mellom bransjen og myndighetene nødvendig.

Foto: Marit Grøttheim


Flere reiser kt kvalitet og mer effektiv kollektivtransport gjennom

Flere reiser, økt kvalitet og mer effektiv kollektivtransport gjennom:

  • Enklere kollektivtransport

  • Økt kompetanse

  • Mest og best mulig kollektivtrafikk for pengene

  • Langsiktig planlegging og tilrettelegging

  • Helhetlig virkemiddelbruk


Felles utviklingsprogram for flere og mer forn yde kunder

Felles utviklingsprogram for flere og mer fornøyde kunder

Prosjekt 1:

  • En kundedrevetbransje

    Prosjekt 2:

  • Møteplasser for kompetanseutvikling og dialog

    Prosjekt 3:

  • Informasjon og billettering

    Prosjekt 4:

  • Miljøprogram

    Prosjekt 5:

  • Insitamentsordninger og dynamiske kontrakter

Prosjekt 6:

  • Måltall og effektivitet

    Prosjekt 7:

  • Framkommelighet

    Prosjekt 8:

  • Bussindeks

    Prosjekt 9:

  • Gode eksempler

    Prosjekt 10:

  • Felles intensjonsavtale mellom myndigheter og bransjen


Viktigst ved bussreisen gj vik

Viktigst ved bussreisen - Gjøvik


Tilfredshet med bussreisen gj vik

Tilfredshet med bussreisen - Gjøvik


Ny pris og sonestruktur fra 2013

Ny pris- og sonestruktur fra 2013

Historisk

Soner: Først gang 1995, erstattet kilometer takst.

Nye krav

Krav om elektronisk billettering

Møte myndighetens krav om reduksjon av soner,OFK har fått tildelt maks 116 soner i det nye sonesystemet

Prosjektet

Reduksjon fra: 473 soner til: 75 soner

Møte myndighetens krav om reduksjon av soner,OFK har fått tildelt maks 116 soner i det nye sonesystemet

Gjennomføre prosjektet med minst mulig risiko for inntektsbortfall

Forenkling av sonesystemet

Lett og oversiktlig takstsystem

Flere og mer fornøyde buss brukere

Enklere å markedsføre produkter og priser


Ny pris og sonestruktur fra 20131

Ny pris- og sonestruktur fra 2013

Fordeler

Øke antall kollektivreiser og inntekter

Enklere og mer fleksibelt å bruke bussen

Flere og mer fornøyde buss brukere

Positivt omdømme og en sterk merkevare (omdømmebygging)

Øke andel kortbrukere

Enklere å markedsføre produkter og priser

Lette hverdagen for sjåfører

Lett og oversiktlig sone og takstsystem


Krav fra myndighetene

Krav fra myndighetene

Fra 473 soner til maks 116


Nye krav

Nye krav

  • De reisende ønsker en forenkling politikerne i Oslo og Akershus/Ruter har gått i front for å innføre færre soner. Den reisende betaler nå maks 5 soner i disse to fylkene. Oslo er en sone.


Billetter og reisekort i vestfold

Billetter og reisekort i Vestfold

  • Vestfold har et sonetakstsystem som omfatter 28 takstsoner og fire takster. Med gjennomgående enkeltbillett betaler du aldri mer enn takst 4. Med Vestfoldkort kan du reise ubegrenset i hele Vestfold for en fast alderstilpasset pris.


Eirik strand leder for opplandstrafikk

  • Buskerud

  • I Buskerud ble det i februar 2009 innført et sonesystem med ca 66 soner. Uansett hvor langt man reiser innenfor sonen betaler man samme pris. Sonesystemet inneholder 12 takstnivåer.

  • Hvis du i dag kjøper enkeltbillett eller verdikort, kan du gjøre det som tidligere. Alle med periodekort som er i bruk fortsetter til perioden er brukt opp (ta gjerne vare på kvitteringen). Når periodekortet fornyes, oppdateres det etter de nye sonene. 

  • Billetten gir rett til bussbytte og returreise innenfor de(-n) betalte sonen(-e) innen en time.

  • Kilde: www.vkt.no/Billetterogreisekort/Buskerud.aspx


Samarbeid med hedmark trafikk fkf

Samarbeid med Hedmark trafikk FKF

  • Formelt sammarbeid,§27 i kommuneloven. Samarbeidet gjelder

    • Ruter/skolekjøring

    • Billetteringsystemet/sanntid/nettbutikk (FARA)

    • Planlegging- og trafikkstyringssystem for bestillingstrafikk og skolekjøring (TRAPEZE)

    • Innlandskortet billettsamarbeid / pris- og sonestruktur

    • Takst- og regelhåndbok

    • Skoleskyssreglementet

      Hedmark Trafikk har bestemt seg for å iverksette ny pris- og sonestruktur fra sommeren 01. 07.12, Opplandstrafikk har beslutte å utsette dette til 2013 pga de uavklarte forhold med skoleskyssavtalene.


Rutetilpasninger

Rutetilpasninger

  • Beslutning om prinsipielle endringer og nedlegging av avganger fattes som administrativt vedtak av leder for Opplandstrafikk

  • Senest 1 uke før vedtak fattes skal fylkesutvalg og berørte kommuner informeres.

  • Mindre endringer som for eksempel trasevalg og avgangstider avgjøres av driftsjef uten formelt administrativt (FR) vedtak.


Tilgjengelig kollektivtilbudet pr kommune

Tilgjengelig kollektivtilbudet pr kommune

  • Hva skal vurderes inn i kollektivtilbudet?

    • Alle ruter?

    • Bestillingsruter og skoleskyss med drosje?

    • Bybuss, regionruter og langruter?


Eirik strand leder for opplandstrafikk

.

  • .


Rutetilpasning

Rutetilpasning

  • Stor andel av produksjon er berørt av skoleskyss 50% +++

  • Avganger som går etter kl 18 og lørdag og søndag berører mest passasjer til og fra fritidsaktiviteter, handling, helgebesøk. Osv. dette utgjør 11% av totalproduksjonen.

  • Kutt på 250 000 kilometer vil bety 18 % reduksjon

  • Inntektene pr kilometer er et mål belegg på rutene som i tillegg til reisende pr avgang kan brukes som prioriteringskriterier

  • Kutt i tilbudet kan føre til større frafall av reisende enn på den nedlagte avgangen, da tilbudet blir marginalisert og fleksibiliteten forsvinner. Frekvens er viktig for de reisende.

  • Noen reisende vil endre reisemønster og benytte de avgangene som blir igjen.


Kveldsruter l rdag og s ndag i km

Kveldsruter, lørdag og søndag i km


Kveldsruter l rdag og s ndag inntekter kr pr km

Kveldsruter, lørdag og søndag – inntekter kr pr km


Rutetilpassing eksempel

Rutetilpassing eksempel

  • Rødt under 2 passasjer og 2 kr i inntekt pr kilometer

  • Gult mellom 2,1 og 5,0

  • Grønt over 5


Eksempel

Eksempel


  • Login