Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen

1. Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen • Utspring:kritikken av den dogmatiske marxisme, via Webers kritikk av den økonomiske determinismen hos Marx • Men også kritikk av det gjennom-rasjonaliserte samfunn (den “senkapitalistiske samfunnsorden” - direkte utspring i Marx og Weber.

2. Kritikk av troen på (den vitenskaplige / filosofiske) fornuft - at vi gjennom vitenskap og teknologi kan forbedre menneskelig liv generellt ved å gjøre det mer rasjonellt og tilfredsstillende • Iflg Mc Catrthy: “Modernitetsprosjektet” • Ellers kalt “Opplysningen” (jfr. Historisk opprinnelse for denne måten å tenke på) • Descartes (1596-1650) - rasjonalismens + moderne filosofis far: troen på “fornuftens kraft” (“power of reason”) • Sterkt imøtegått - slutten av 1800 + utosver på 1900-tallet

3. Kritikken av den kartesianske fornuft 1. Fornuftens kraft sterkt overdrevet - menneskelig handling - snarere styrt av ikke-rasjonelle krefter 2. Meditasjon holder ikke for å lære om den menneskelige psyke (mind). Den menneskelige psyke består både av bevisste og ubevisste prosesser 3. D.’s perspektiv er for individualistisk

4. 2 sentrale spørsmål hos Marx • Vet folk hva de driver med? • Er mennesket bevisst sine egne handlinger? Marx: - strukturer, avhengighet + ideologi • Fornuften underordnet kapitalakkumulieringen • Men vitenskapen kunne bidra til frigjørelse fra kapitalismens undertrykkende krefter

5. Hva med revolusjonen i det kapitalistiske vestlige samfunn? • Kommer den / har den vært? (- er da Marx fortsatt aktuell?)

6. Mistenksomhetens mestere • Marx plasseres her sammen med Nietzsche (1844-1900) og Freud (1856-1939) • Denne skeptiske tilnærmingen ble plukket opp av intellektuelle miljøer utover på 1900-tallet.

7. Weber: “modernitet som rasjonalisering” (Mc Carthy) • Weber uenig Marx vedr. økonomiens betydning for samfunnsendring • Hvis ikke økonomien skulle være i sentrum for marxistisk analyse, hva skulle da være det? • Rasjonalisering “virksomhet som gjør ting kalkulerbare og forutsigbare” • Vestens / kapitalismens tendens til å optimalisere den målrasjonelle, instrumentelle fornuft - sentralt analyse tema hos Weber …. og Marx!

8. Forts. • “Marx selv hadde understreket viktigheten av kapitalismens tendens til å gjøre ting kalkulerbare på pengeøkonomiuens premisser og introdusere disse premissene til all slags menneskelige transaksjoner.” (113) • = Kommersialisering også innnen sosiale / kulturelle områder - ikke bare innen økonomien • Når alt er kalkulerbart og forutsigbart er det kontrollerbart

9. Forts. • Jfr. Byråkratiet til Weber: • Hierarkisk system av over + underordnede. Overoppsyn. Fast avlønningssystem, ytelse er underordnet. Nitid arbeidsdeling - kompetanseområder. Spesialisering • Weber: byråkratiet - mest effektive, mest virkningsfulle forvaltningsformen i det moderne samfunnet "Nøyaktighet, hurtighet, entydighet, dokumentkunnskap, kontinuitet, diskresjon, enhetlighet, streng underordning, mindre gnisninger, mindre saksomkostninger og faglige / personlige belastninger...". Optimaliseres ved hjelp av "skolerte embetsmenn". Østerberg: s. 96

10. Forts. • Hvis menneskelig handling er grundig regulert gjennom formelle regler er de menneskelige handlingene også forutsigare og kalkulerbare - de lar seg overvåke / kontrollere • Webers mareritt: Byråkratisering av samfunnet

11. Marx på nytt • Moderering av betydningen av basis på overbygningen (begynte egentlig med Engels) • Overbygningen kunne reagere og legge føringer på utviklingen av basis • Spørsmålet: Hvor langt og på hvilken måte kan overbygningens uavhengighet av basis gå? • 1920-30-årene: Nyere marxistisk fokus på kulturelle områder i tillegg til økonomiske analyser og utnyttelse av arbeidere i det kapitalistiske samfunn • Georg Lukacs (1885-1971) • Max Weber • Antonio Gramsci (1891-1937) • Frankfurterskolen

12. Lukacs: “reifikasjon” • Vektlegging av fremmedgjøring - nærmere bestemt tingliggjøring (reifikasjon) • Marxisme som dialektisk tilnærming til historisk utvikling, med arbeiderklassen som det “universelle historiske subjekt” (jfr Hegel: arbeiderklassen som representant for menneskeheten) • Fokuset på en “sosio-historisk helhet” • Fokus på fremmedgjøring: “separasjonen av mennesket fra det mennesket har skapt” - selve essensen i det kapitalistiske produksjonssystem

13. forts • Fremmedgjøring som utgangspunkt for analysen av mennesket i det moderne samfunnet / av menneskelige - sosiale relasjoner over hodet • Reifikasjon: Å gjøre et menneskeskapt fenomen til en selvstendig ting som lever sitt eget liv. • Viktig er ikke denne selvstendigheten i seg selv, men menneskets konstruksjon for eksempel av en påvirkningskraft fra dette fenomenet: • Eks. religion: Gud / ortodoks marxisme: Kapitalistisk produksjonsmåte - denne siste er for eksempel opprettholdt av arbeiderne selv gjennom sin produksjon og psin virksomhet.

14. Althussers dogmatiske strukturalisme • Økonomien – determinerendestruktur i siste instans. • Samfunnet – sosiale formasjoner – dominerende struktur • Relativ autonomi (referer til grader av økomisk determinering / -det relative forholdet mellom økonomiske strukturer og sosiale formasjoner (institusjoner) • Ideologi som struktur - Stamokap (statsmonopolkapitalisme). En ting er økonomi som drivkraft: en annen ting er å ha monopol på ideologi. • Staten disponerer to apparater: • Undertrykkende / repsessive (makt)apparat – disponerer volds- og kontrollmidler som militæret og politiet (sentralt og enhetlig dirigert • Det ideologiske statsapparat – (utdanning, familie, rettssystemet, politikk, massemdia, kulturinstitusjoner etc) • Individualisme som ideologi

15. Gramsci: “hegemoni” • Fokus ikke bare på politisk økonomisk makt knyttet til borgerskapet i det kapitalistiske samfunnet • Også moralsk og intellektuelt • Kritikken av basis som styrende på samfunnsutviklingen: Folks handlinger - ikke “historiens jernlover” • Tråden fra Althusser: ideenes plass (overbygningens)plass som drivkraft • Kamp og konflikt, ja, men kamp om ideer-om ideologisk monopol

16. Frankfurterskolen: “kritisk teori” • Institut für Sozialforschung, Frankfurt, 1920-årene • Theodor W. Adorno (1903-69), Max Horkheimer (1895-1973), Herbert Marcuse (1898-1979), Jürgen Habermas (1929-) • Kritikk av kapitalistiske ideer og borgerlig kultur som Gramsci og Lukacs. • Samtidskultur som spredning av falsk bevissthet • Fornuften underlagt kapitallistiske og kommersielle krefter: “instrumentell fornuft” • Frankfurterskolen - imotsetning til Gramsci og Lukacs skeptiske til en omveltning av samfunnet fra arbeiderklassens side. • Istedet: analytikere av moderne kultur uutgrunnelige tomhet. Arbeiderklassen var blitt passivisert av “fulle mager og populærkultur” - noe som lammet en hver politisk vilje til forandring

17. Marcuse: repressiv toleranse: (knyttet til makten til å) la folk gjøre hva de vil, for eksempel kritisere det kapitalistiske system, for å igjen gjøre denne kritikken salgbar og profitabel. • Det endimensjonale mennesket representerer et menneske / en kultur uten dybde, kun en dimensjon. • Representerer Frankfurterskolens perspektiv preget av en æfølelse av håpløshet og fremmedgjorthet i synet på teknologiutvikling og vitenskap i vesten på 1900-tallet. • Dette medførte mer og stadig mer raffinerte teknikker for kontroll av menneskene som nå var gjort til masser.

18. Habermas • Samfunnsutvikling - generering av kunnskap, ikke økonomisk kapital • Frigjørelse av fornuften fra det instrumentelle området • Syntetisk teorisystem - baserte mange ulike retninger og perspektiver • Kopling mellom kunnskap ogmenneskelig interesse 1. Instrumentell interesse 2. Emansipatorisk 3. Kommunikaativ • Habermas setter kommunikasjon i sentrum i stedet for økonomi og produksjon. Krav om demokrati og frihet er bygget inn i kommunikasjonsprosessen • Systemverdens kolonialisering av livsverden.

19. Nietzsche • Sivilisasjonskritikk • Vitenskapskritikk • Nihilsme - kritikk er egentlig dødfødt fordi det ikke finnes en obje\ktiv sannhet. Den er menneskeskapt