Utenlandsk p virkning p det norske spr ket
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 29

Utenlandsk påvirkning på det norske språket PowerPoint PPT Presentation


  • 181 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Utenlandsk påvirkning på det norske språket. – og annet språksnadder…. Definisjoner/begreper – ”kronologisk ”.

Download Presentation

Utenlandsk påvirkning på det norske språket

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Utenlandsk p virkning p det norske spr ket

Utenlandsk påvirkning på det norske språket

– og annet språksnadder…


Definisjoner begreper kronologisk

Definisjoner/begreper – ”kronologisk”

  • Arveord: Svært gamle ord som hører til det opprinnelige, nedarvede ordforrådet i et språk. På norsk er dette ca. 10% av ordene, f.eks. ”bonde” av norr. ”búandi” (fastboende) eller ”hus”

  • Låneord: Ord som for lenge siden er tatt opp fra et annet språk og som ikke lenger kjennes fremmed (”drosje” av russisk ”drosjki”, ”pub” av eng. ”public house”, ”biff” av eng. ”beef” (oksekjøtt)

  • Fremmedord: Relativt nye ord fra et fremmed språk som ikke er blitt tilpasset låntakerspråket (”demokrati” av gr. ”demos” og ”krati” (folkestyre)


Forts

Forts.

  • Importord: a) Helt nye ord ofte fra engelsk: a) finnes ikke norsk ord for som ”podcasting” (nedlasting?), ”spinn-off”, ”kick-off” (avspark?), ”cool” – b) finnes norsk for ord som ”boots” (støvler) –

  • Importord: b) Brukeskan også som samlebetegnelse for ”låneord og fremmedord”

  • Avløserord: Hjemlige ord som avløser fremmedord som f.eks. ”veggskrift” (av it. ”graffiti”), ”lysark” (av fr. ”transparent”), ”myldretid”, ”motomolo”


Forts1

Forts.

  • Anglonorsk: Norsk utvannet med engelsk/amerikansk (”kul”, ”tv”, ”pc”, ”rollerblades”, ”offshore”

  • Purisme (språkrensing): Bytte ut fremmede ord med hjemlige ord - dette er populært på Island: ”Sími” (tlf.), ”tölva” (pc)

  • Nyord: Norske og engelske: ”fingerskanning”, ”femiskole”, ”statsfeminisme” (KM)


Fra engelsk til norsk

Fra engelsk til norsk

  • Fra engelsk til norsk:

  • Om "avløysarord" og "norvagisering"

  • Når ord frå andre språk blir tekne i bruk i norsk, kan vi behandle dei på tre måtar:

  • (a) Vi kan finne eit norsk ord (eit "avløysarord") i staden for det utanlandske

  • (b) Vi kan tilpasse skrivemåten til norsk ("norvagisering")

  • (c) Vi kan behalde den utanlandske skrivemåten


Forts2

Forts.

  • Døme på (a) er "idédugnad" eller "idémyldring" i staden for det engelske ordet "brainstorming".

  • Døme på (b) er "tøff" og "streik" for dei engelske orda "tough" og "strike".

  • Døme på (c) er "cowboy", som ikkje har fått norsk skrivemåte, og "fender", der skrivemåten passar til både engelsk og norsk


Utenlandsk p virkning p norsk kronologisk

Utenlandsk påvirkning på norsk – ”kronologisk”

  • Gresk: ”kirke” av ”kyrios” (herre, gud)

  • Latin: ”prest” av ”presbyter” (menighetsforstander), ”alter” av ”altare” (offerbord)

  • Platt-tysk/lavtysk/nord-tysk: ”betale” (telle), ”handel”, ”arbeid”, ”erklære”, ”verksted”, ”handelsmann”, ”kjøkken”, ”fange”, ”makt”, ”fri”, ”gjerrig”, ”stolt” – mange ord med pre- og suffiksene an-, be-, -het og –else (via dansk)

  • Fransk: ”frikadeller” via tysk og latin, ”sjokolade” via spansk, indiansk, ”garasje”, ”sjåfør”, ”promenade”, ”butikk”, ”kafé”, ”meny”, ”humør”, ”fasong”

  • Italiensk: ”opera” av ”opera per musica” (musikkverk), ”balkong”, ”design”, fiolin”, ”studio”


Forts3

Forts.

  • Spansk/portugisisk: ”potet”, ”tobakk”, ”siesta”

  • Høy-tysk (standard-tysk): ”teater”, via gresk ”theasthai” (se på)

  • Dansk: ”Sandermosen” (myr)

  • Engelsk: ”biff, ”sykkel” av ”bicycle” (tohjuler), ”streik”, ”sport”, ”fil”

  • Tyrkisk/persisk: ”kiosk” (lysthus), ”sofa”

  • Arabisk: ”madrass” via italiensk, fransk, lavtysk (underlag til å ligge på), ”alkohol”, ”trafikk”, ”magasin”

  • Indisk: ”sjampo”, ”pyjamas”


Prosentandel av importord i norsk nynorsk 44 bokm l over 60

Prosentandel av importord i norsk - nynorsk 44%, bokmål over 60%?

  • Arveord og importord (framandord og låneord)

  • Arveord er ord som høyrer til det opphavleg nedarva ordtilfanget, til skilnad frå lånord og framandord. Kor stor del av ordtilfanget i norsk er arveord? I ei nyleg utkomen bok har Helge Sandøy og Jan-Ola Östman rekna ut at heile 44 % av ordstammane i Nynorskordboka er importerte. Nynorskordboka har ca. 90 000 ord fordelte på 29 844 ordstammar. 56 % av ordstammane i ordboka er altså arveord.Tabellen nedanfor viser kva språk dei importerte ordstammane er henta frå:


Forts4

Forts.

  • Importert frå: %

  • latin 31

  • gresk 16

  • lågtysk 15

  • fransk15

  • engelsk 12

  • italiensk 3

  • nederlandsk 1

  • arabisk 1

  • spansk 1

  • portugisisk 1

  • russisk

  • hebraisk

  • keltisk

  • tyrkisk

  • slavisk

  • indisk


Fra norr nt til gammelengelsk dansk norsk styre ca r 1000 e kr

Fra norrønt til gammelengelsk Dansk/norsk styre ca. år 1000 e.kr.

  • Húsbóndi – husband

  • Baggi – bag

  • Bikkja – bitch

  • Drítr – dirt

  • Systir - sister

  • Hitta – hit

  • Heppin - happy

  • Felagi – fellow

  • Veikr – weak

  • Kalla – call

  • Deyja - die


Norske ord ute

Norske ord ute

  • Ski

  • Slalåm

  • Ombudsmann

  • Quisling

  • Fjord

  • Viking

  • Troll

  • Reinsdyr


Nyttige pekere

Nyttige pekere

  • Nyttige linker:

  • http://www.sprakrad.no/Raad/Importord/

  • http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_3_2006/importord/

  • http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_2004_1/Hvorfor_synger_vi_paa_engelsk/

  • http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_2004_1/Ordsmia_?_der_importord_smis_/

  • http://www.sprakrad.no/Raad/Importord/Norske_avloeysarord/

  • http://www.sprakrad.no/Ordboeker/Avloeysarord/


Andre spr kbegreper relativt moderne teorier

Andre språkbegreper (relativt moderne teorier)

  • Dialekt: språkform som er geografisk bestemt

  • Sosiolekt: språkform som er sosialt bestemt

  • Idiolekt: språkformen til et individ

  • Gruppespråk: språkformen til en bestemt gruppe mennesker

  • Slang: språkform ofte brukt i spesiell eller spøkfull betydning blant ungdom (”stål”, ”digg”, ”chill”, ”rev”)

  • Fagspråk: Språkform brukt blant forskjellige fagfolk (”boks” (4”x4”), ”bord” (1”x4”, ”plank” (2”x4”))

  • Lingua franca: kommunikasjonsspråk mellom folk som ikke har felles morsmål (i middelalderen fransk eller latin, i dag ofte engelsk, i Afrika også swahili)


Forst

Forst.

  • Pidgin: hjelpespråk med forenklet grammatikk mellom forskjellige folkegrupper (”mo malade” (mauritansk) – ”tvoja fisk kopom?” – kjøper du fisk? (russernorsk))

  • Kreolsk: pidgin som er blitt morsmål for et språksamfunn

  • Kebab-norsk: et slag pidgin-språk i Oslo øst/sør, norsk/pakistansk/spansk/nord-afrikansk (”spa kebe” – fin jente)


Forts5

Forts.

  • Esperanto (håp): Et konstruert lingua franca som ble skapt av den polske jøden Ludwig Lazarus Zamenhof (1859-1917) for å få russere, polakker, jøder og tyskere til å snakke sammen - undervises ved ca. 600 skoler og 30 universiteter i verden

  • Det er ca. 5000 språk i verden og mange av dem er bare muntlige språk

  • Det dør noen språk hver dag – i Norge er samisk (nord- og sør-), kvensk og faktisk nynorsk (egt. en variant av norsk) under sterkt press


V re mange spr kevner strukturalisme relativt moderne teori

Våre mange språkevner (strukturalisme, relativt moderne teori)

  • Lingvistisk evne (grammatisk): å kunne snakke og skrive riktig

  • Sosiolingvistisk evne (kontekst): tilpasse språket en gitt situasjon, mottaker, tid og sted (kairos)

  • Diskursiv evne (flyt): skape sammenheng i det som sies/skrives

  • Strategisk evne (nødløsninger): fremgangsmåter for å bøte på ting man ikke kan

  • Sosiokulturell evne (forståelse): fortrolighet med sosiale forhold

  • Sosial evne (vilje): Vilje til å delta et samspill, selvtillitt og innlevelsesevne


Talehandlinger handlinger som utf res med ord og som ikke beskriver noe moderne spr kteori

Talehandlinger (handlinger som utføres med ord og som ikke beskriver noe, moderne språkteori)

  • Spørre (Der er døra?)

  • Skremme (Der er døra!)

  • More (Der er døra?)

  • Bebreide (Der er døra?)

  • Advare (Der er døra!)

  • Beklage (Der er altså døra?)

  • Love (Der er døra.)

  • Fornærme (Der er døra?)

  • Vise enighet (Ja der er faktisk døra!)

  • Kritisere (Der er liksom døra?)

  • Gratulere (Ja, der er døra! Gratulerer!)


Spr kfunksjoner relativt moderne teori

Språkfunksjoner – relativt moderne teori

  • Informativ funsjon (Toget går kl. 1500!)

  • Ekspressiv funksjon (Jeg hater deg!)

  • Appellativ funksjon (Kjøp denne kjolen!

  • Kontakt/sosial funksjon (Hvordan går det? Takk bare bra!)

  • Estetisk funksjon (Det var et vakkert dikt!)

  • Meta-funksjon (Hvorfor sier du alltid ”hæ” når jeg spør deg om noe?)

  • Mange funksjoner i ett utsagn: Informativ, ekspressiv, appellativ, kontakt: Mamma, jeg er tørst! (jeg er tørr i munnen, jeg er redd, kom hit med vann, jeg vil opp i senga di)


Kommunikasjonsmodellen mye brukt i dag egt fra aristoteles 384 322 f kr

Kommunikasjonsmodellen (mye brukt i dag, egt. fra Aristoteles (384-322 f.Kr.))

  • Sender – Budskap – Mottaker

  • Enveis-kommunikasjon (monolog)

  • Toveis-kommunikasjon (dialog)

  • Dobbelkommunikasjon (doble signaler)

  • Ironi – si det motsatte eller spille uviten (Sokratisk ironi)

  • Kontekst – se sammenhengen

  • Kommunikasjonssituasjonen bestemmes ved spørsmålene: Hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor?

  • Skal du ha penger til kino? Hvem spør du, hva sier du, hvor, når, hvordan osv.?


De 5 hersketeknikker moderne kvinne forskning

De 5 hersketeknikker (moderne ”kvinne”forskning)

  • Tilbakeholdelse av informasjon ( - Det har vi sagt mange ganger, var du ikke der du da…?)

  • Latterliggjøre (- Haha!)

  • Usynliggjøre (Går rett forbi deg)

  • Dobbeltstraffe ( - Sitter du bare hjemme? Neimen, skal du ut?)

  • Påføring av skyld og skam ( - Jeg vet hva du holder på med…!)


Forts6

Forts.

  • I tillegg:

  • Spiller offer-rollen (- Alltid skal de fordreie det Frp sier, vi blir forfulgt og trakassert…)

  • Splitt og hersk (Tar for seg en og en, og sier gjerne forskjellige ting til alle – spiller dem opp mot hverandre)

  • Kopi-trikset: Send klage med kopi til instanser over (kan slå tilbake på deg selv)

  • Treneringstrikset (Ikke svare på henvendelser bl.a.)

  • Setter ned en komite som skal ”se” på saken (Mye brukt i politikken)

  • Ansvarsskyve-spillet (Skyv ansvaret over på en annen, eller kast det opp i lufta – engasjer dere nå!)

  • Svarteper-spillet (Gi motstridene signaler og sett folk i klemma: - Stram opp den gruppa! – Vi har dessverre fått klager på deg (fordi du har strammet opp gruppa!)


Retorikken light v muntlig eksamen retorikk kunsten tale fra antikken ca 2000 r siden

Retorikken light v/muntlig eksamen (Retorikk: kunsten å tale, fra antikken – ca. 2000 år siden)

  • Samle inn stoff - Inventio

  • Ordne stoffet – Dispositio

  • Språklige utforming - Elocutio

  • Pugge utenat - Memoria

  • Fremføre – Actio (viktigst: uttale, trykk, setningsmelodi, kroppspråk, variasjon, understrekning)


Forts7

Forts.

  • Dessuten bør eleven:

  • Argumentere godt – Logos

  • Inngi tillitt – Etos

  • Vekke følelser – Patos

  • Se an situasjonen/bedømme sensor: Kairos

  • Stilnivåer: Lavstil-normalstil-høystil (kjerringa, kona, min ektefell/frue)

  • Kjenne til bestemte fremstillingsmåter (”Jeg er ingen taler, men…/På den annen side/I motsetning til dette…: Topos


Ogdens trekant relativt moderne teori

Ogdens trekant (relativt moderne teori)

  • Begrepet som oppstår i hodet ditt

  • Ordet/tegnet (bil,car,Auto) Faktisk gjenstand

    Tegnet er arbitrært med begrepet – ingen sammenheng


Kasus

Kasus

  • Def.:Kasus er en form for bøyning som viser hva slags funksjon ordet i en setning har

  • Nominativ – subjektsform

  • Akkusativ – objektsform

  • Dativ – indirekte objektsform, gamle dat.uttrykk (jeg ga deg boka, i søvne, til hånde)

  • Genitiv – eieform, gamle gen.uttrykk (guttens sykkel, til fjells, til vanns)


Forts8

Forts.

  • NB: I norsk er det 4 kasus, i russisk 19

  • Det var langt mer kasus i nørrønt enn det er i moderne norsk! Mye av kasusmarkeringne (bøyningene) forsvant mellom 1350 og 1500. Dette kan skyldes Svartedauden og at nesten alle skrivekyndige døde ut – språket fikk færre bøyningsformer og fastere ordstilling.


Spr ktyper

Språktyper

  • Et språk med mye bøyning kalles bøyningsspråk eller syntetiske språk (latin, samisk, nørrønt)

  • Et språk med lite bøyning kalles analytisk og der betyr ordstillingen mer (norsk er langt mer analytisk enn latin og mindre syntetisk)


Forts9

Forts.

  • Dessuten skiller vi mellom ordstillingen:

  • SVO-språk: Kongen drepte dronninga

  • SOV-språk: Rex reginam necavit, latin (konge dronning drepte)

  • VSO-språk:Qatala l-maliku l-malikata, arabisk (drepte kongen dronninga)


  • Login