Undervisning for kritisk deltagelse i milj saker
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 29

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker PowerPoint PPT Presentation


  • 95 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker. Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500‐1630. Opplæring til deltagelse?. Eksperter vs. eksperter. Eksperter vs. motekspertise. Høyspent.

Download Presentation

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Undervisning for kritisk deltagelse i milj saker

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker

Stein Dankert Kolstø

Institutt for fysikk og teknologi

Universitetet i Bergen

Oscarsborg 26. nov. 09, 1500‐1630


Oppl ring til deltagelse

Opplæring til deltagelse?


Eksperter vs eksperter

Eksperter vs. eksperter


Eksperter vs motekspertise

Eksperter vs. motekspertise


H yspent

Høyspent


Studier av h yspentledninger og risiko

Studier av høyspentledninger og risiko


L rebok

Lærebok


H yspent vs l rebok

Høyspent vs lærebok


Flerdimensjonale kontroverser

Flerdimensjonale kontroverser

Etisk, politisk dimensjon

  • Skal vi tillate genmodifisert mat?

    Naturvitenskapelig dimensjon

  • Innebærer genmodifisert mat risiko for helse eller natur?

    Etc.


Finnes det alltid svar i naturvitenskapelig forskning

Finnes det alltid svar i naturvitenskapelig forskning?

  • Post-normal vitenskap

  • Harde verdier

  • Myk vitenskap

  • Ravetz, J. R. (2004). The Post-Normal Science of Precaution. Futures, 36(3), 347-357. Tilgjengelig på www.nusap.net/downloads/articles/pnsprecaution.pdf 11s


Grunnlag for beslutninger

Grunnlag for beslutninger?

Vurdering av den vitenskapelige kvaliteten på ti

ulike publikasjoner omkring spredning av lakselus:

  • [Professor Yngvar Olsens] rapport konkluderte med at kvalitetssikringen av forskningsrapportene var oppsiktsvekkende mangelfull. Til tross for dette er resultatene lagt til grunn når det er blitt utarbeidet forvaltningsstrategier.

  • Forskerne og oppdragsgiverne bør kommunisere godt og bryte meninger underveis, det fungerer meget bra. Krav om publisering i fagtidsskrift med referee-ordning er også nødvendig for å sikre den vitenskapelige kvaliteten, men ikke alltid tilstrekkelig.

    Professor Yngvar Olsens i intervju: Jakobsen, S. E. (2002). Industrien er en bedre oppdragsgiver enn forvaltningen. Forskning, 1, s.3.


Kan politikk og vitenskap skilles

Kan politikk og vitenskap skilles?

  • Forskningen blir mer og mer markedsstyrt. Dette har sin pris, mener Yngvar Olsen. - Fagmiljøene blir underdanige i forhold til oppdragsgiver. De er helt avhengig av å hente ut mer penger fra samme stedet gang på gang, for å holde liv i forskningen. Det kan føre til at forskere i enkelte tilfeller ikke setter ned foten for forskning som ikke holder mål.

    Professor Yngvar Olsens i intervju: Jakobsen, S. E. (2002). Industrien er en bedre oppdragsgiver enn forvaltningen. Forskning, 1, s.3.


Elever vurdere p litelighet n r forskere diskuterer

Elever vurdere pålitelighet når forskere diskuterer?

  • Vitenskapelige kriterier utilstrekkelige?

    • Må uansett vurdere om kunnskapen kan bygges på?

  • Relevant å vurdere interesser?

    • Argumenter koster penger!

    • Rom for tolkning?

  • Vurdere andre aspekt ved saker?

    • Hvilke risikoer er vi villige til å ta?

  • Naturfagets bidrag?


Forst hva som foreg r naturvitenskapelig tenke og arbeidsm te

Forstå hva som foregår:Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

  • Læreplan i naturfag, 10. trinn

    • og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen

  • Usikkerhet og tolkning

  • Ekspertuenighet

  • Forskningsfront vs. konsensuell kunnskap

  • Anvendelse i ny kontekst


Kritisk tenkning

Kritisk tenkning?


Kompetanser for kritisk vurdering

Kompetanser for kritisk vurdering

  • Saken

  • Åpen og kritisk holdning

  • Noe fagkunnskap

  • Kjennskap til vurderingskriterier

  • Trening kritisk vurdering

    • Bailin, S., Case, R., Coombs, J. R., & Daniels, L. B. (1999). Conceptualizing critical thinking. Journal of Curriculum Studies, 31(3), 285-302.


Kommunikative kompetanser

Kommunikative kompetanser?

  • Kunne stille kritiske spørsmål?

  • Bidra med egne erfaringer og synspunkt?

    • Forklare

    • Argumentere

  • Trygghet på deltagelse?

    • Egen kunnskap viktig, påstander er kritiserbare, ..

  • Være tydelig på egne verdier?


Kunnskapsgrunnlag

Kunnskapsgrunnlag?

  • Naturfaglig kunnskapsgrunnlag – for å forstå?

  • Forstå hvordan vitenskap er diskuterbar?

  • Utforske en sak?

    • Lese argumenterende innlegg?

    • Kryssjekke påstander?

    • Identifisere forskerkonsensus?

    • ...


Kunnskap ikke nok verdier for b rekraftig utvikling

Kunnskap ikke nok?Verdier for bærekraftig utvikling?

  • Vitenskapelige verdier?

    • Åpenhet, kritisk holdning, kunnskapsbasert

  • Demokratiske verdier?

    • Ta ansvar, diskusjon og maktdeling, respekt og interesse for andres perspektiv

  • Andre verdier?

    • Naturen har egenverdi?

    • Føre var prinsippet?

    • Måtehold?

  • Verdier i Kunnskapsløftet?


Hva inne rer det delta

Hva inneærer det å delta?


Overf ring

Overføring?

  • Kunnskaper

  • Arbeidsmåter


Hvordan trives din art i r tjern

Hvordan trives din art i Råtjern?

  • Lokal miljørelevans, evt politisk

  • Være med å utvikle kunnskap

  • Levende dyr de blir ’kjent’ med

  • Rom for kreativitet, praktisk aktivitet, og egne vurderinger og valg

  • Rapportering relevant da elevene har en egen påstand de må argumentere for


Eksempel p eksperimentrapport

Eksempel på eksperimentrapport


Argumen terende skriving

Argumen-terende skriving


Undervisning for kritisk deltagelse i milj saker

  • Takk for oppmerksomheten!


Undervisning for kritisk deltagelse i milj saker

Forbrenningsanlegg eller deponering?Kommentar fra BIR”BIR snor seg unna miljø- og helseangrep fra Norges Miljøvernforbund”

- La oss se på argumentasjonen:

  • Valg av avfallshåndteringsmetode:NMF påstår at i beste fall er forbrenningsanlegg bedre enn deponering, men uansett dårligere enn resirkulering. [identifisering av et hovedargument]

  • I stedet for å stille spørsmål ved hvordan dette resultatet fremkommer(vil dette gjelde om 10 år f.eks. når forbrenningsenergien når flere brukere, og utnyttelsen er bedre?),så svarer BIR med at valg av forbrenningsanlegg ble foretatt etter samfunnsøkonomiske vurderinger. NMFs påstander står uimotsagte. Hvorfor?


Undervising i kryssjekking

Undervising i kryssjekking?

  • Hvordan benytte andres vurderinger når en selv ikke er ekspert?

    • Kildekritikk: Mer enn en kilde må hevde det samme?

    • Vitenskapelig konsensus eller omdiskutert?

    • Er et standpunkt utsatt for saklige angrep, eller uangripelig?

  • Bruke søkemuligheter på Internett?

    • Identifisere sentral naturvitenskapelig påstand i en sak eller en artikkel

    • Søke på nøkkelord i påstanden


Undervising i kryssjekking case bestr ling av matvarer

Undervising i kryssjekking?Case: Bestråling av matvarer

  • Forbrukerrådet (Andersson 2002)

    • Brukt «fordi det er en billig og enkel metode for å fjerne f.eks. salmonella fra kylling».

    • Men er også «bekymret for en praksis der stråling blir et alternativ til god hygienisk praksis».

  • Miljøjournalen (1990)utgitt av Naturvernforbundet

    • «Bestrålingen dreper vitaminene, og gir næringsfattig mat.Strålene dreper derimot ikke giftstoffene i maten».


Undervising i kryssjekking case bestr ling av matvarer1

Undervising i kryssjekking?Case: Bestråling av matvarer

  • Nettstedet Miljøforum (1999) som drives av forskere ved Universitetet i Oslo

    • «Strålingen som absorberes i maten vil føre til kjemiske forandringer».

    • «Når pepper bestråles med fotoner, dør bakterier og mikroorganismer. Pepperet blir ikke radioaktivt, og næringsverdien endres ikke».

  • Påstander fremsettes, hvorav noen er i konflikt, mens andre er i samsvar.

  • Hva ønsker vi av en naturfaglig dannet elev skal gjøre i møte med slike oppslag?


  • Login