En Sentralbanksjefs oppgaver – og kommunikasjonsutfordringer

1. En Sentralbanksjefs oppgaver – og kommunikasjonsutfordringer NHH, 24.09.2010 Øystein Thøgersen Professor, NHH

2. Kremlogi?? Nordea Market sin morgenrapport, om Sentralbanksjefens årstale vinteren 2005 ”Gjedrem brukte perfektum” Allan Greenspan som orakelet i Delfi: ”I know that you think you know what I said. But I’m not sure whether you understood that what you heard is not what I meant”

3. En sentralbanks oppgaver Prisstabilitet Pengepolitikk, rentefastsettelse ”Fleksibel inflasjonsstyring” Finansiell stabilitet Banksystemet, betalingsformidling Systemfokus -- Forsyning av sedler og mynt -- Og, spesielt for Norges Bank Kapitalforvaltning i STOR skala

4. Pengepolitikk, hva er ”god latin”? ”Før”: Overraskelser var sett på som optimalt! Jfr. erfaringene med devalueringer på 1970-80 tallet ”Nå”: Aktørene i økonomien skal ha indiskontert Sentralbankens reaksjonsfunksjon. Honorord er: Predikerbar Troverdig Åpen Jfr. hvordan eksempelvis ”Norges Bank Watch” evaluerer kvaliteten på pengepolitikken ut i fra størrelsen på markedsreaksjoner etter rentemøter.

5. Krav til intelligent pengepolitisk debatt Løpende pengepolitisk debatt på tre nivåer. Intelligent debatt basert på (tilnærmet) almen erkjennelse av at: Pengepolitikkens langsiktige bidrag er prisstabilitet! (“vertikal langsiktig Philipskurve”) På kort og mellomlang sikt: Realøkonomisk stabilitet avveies mot inflasjonsutvikling. Nivå i): Valg av pengepolitisk regime Nivå ii): Gitt et fleksibelt inflasjonsmål regime – Debatt om detaljer i dette rammeverket. Nivå iii) Gitt et lands spesifikke fleksible inflasjonsmål regime – Debatt om sentralbankens skjønnsutøvelse.

6. Den gamle ”Phillips kurven” er død!

7. Lav og stabil prisvekst

8. Tapsfunksjonen Utgangspunkt i tapsfunksjonen: Lt=(πt – π*)2 + λ(yt – τt*)2 λ=0: ”Inflation nutter”, finnes vel knapt i praksis. λ>0: Fleksibelt inflasjonsmål Horisont for å nå inflasjonsmål kan implisitt si noe om λ. ”Nå inflasjonsmålet på mellomlang sikt”.

9. Troverdighet og predikerbarhet Troverdighet m.h.t. å nå inflasjonsmålet gir rom for Mindre volatilitet i virkemiddelbruken Større rom for hensynstagen til realøk. forhold. Predikerbarhet, aktørene internaliserer sentralbankens reaksjonsfunksjon Underliggende poeng: Pengepolitikken virker via hele den forventede rentebanen. Woodford (2005): ”For not only do expectations about policy matter, but (...) very little else matters” Åpenhet og presis kommunikasjon tilstrebes.

10. Midler for god kommunikasjon Norges Bank: Publisering av fremadskuende strategivurderinger, strategi-intervall og preferert rentebane (i hver PPR), omfattende pressemeldinger m.m. Utallige taler og foredrag Norges Bank var svært tidlig ute med publisering av rentebane, senere har bl.a. Riksbanken kommet etter. ”En pengepolitisk sensasjon” (L.E.O Svensson) Gode erfaringer så langt... Men andre (BoE, ECB) er mer skeptiske, i hvilken grad vil markedet forstå bakgrunnen for revidering av banene i respons til ny informasjon?

11. Fra pengepolitisk rapport nr. 2/2010

12. Rentebanen i PPR 2/2010

13. Til ettertanke

14. Inflasjon vs. realøkonomi

15. NB forsøker å liste seg opp

16. Og hvordan slår det ut på valutakursen?

17. Men sjeføkonomene blir aldri helt happy!

18. Kommunikasjonsmessige anekdoter Norge - Desember 2002: 14 av 14 makroøkonomer tok feil... Norge 2005 Renten skal opp i ”...små og ikke hyppige” skritt USA omtrent samtidig Rentene skal opp i et ”...measured pace...”

19. Bruk av kodeord var lenge vanlig Når gjør ECB noe med sin nøkkelrente?? Jo, i etterkant av at Trichet bruker formuleringen ”Strong vigilance” For eksempel i februar 2007: ”Strong vigilance remains of the essence so as to ensure that risks to price stability over the medium term do not materialise”