Arrang r: RVTS team flyktninghelse og tvungen migrasjon  Ved Kenneth Haugjord, Psykolog og Martin M ls ter, klinisk sosi

Arrang r: RVTS team flyktninghelse og tvungen migrasjon Ved Kenneth Haugjord, Psykolog og Martin M ls ter, klinisk sosi PowerPoint PPT Presentation


  • 304 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Download Presentation

Arrang r: RVTS team flyktninghelse og tvungen migrasjon Ved Kenneth Haugjord, Psykolog og Martin M ls ter, klinisk sosi

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


1. Arrangør: RVTS team flyktninghelse og tvungen migrasjon Ved Kenneth Haugjord, Psykolog og Martin Mølsæter, klinisk sosionom

6. Empatiens bakside Sekundærtraumatisering, omsorgstretthet og utbrenthet

7. Hva er stress? Stress og modeller av stress Hva er utbrenthet? Hva er det som gjør at vi blir utbrente? Hvilke forhold virker inn på dette? VS Hva er sekundær traumatisering? Hvilke forhold predisponere for dette Hvilke forhold virker inn på dette? Forebygging gjennom egeninnsats og/eller fra arbeidsgiver/organisasjonens side

8. Kunnskap om stress Hva menes med ”Jeg er stresset” Kunnskap om stress Effekten av stress over tid Konsekvenser når hjelperen blir stressa

9. Stress kan forstås på flere måter Hva er en stressor (positiv og negativ) Stress fra utsiden Stress fra innsiden Eller en interaksjon Til diskusjon/summing. Gi eksempler på stressende hendelser!Til diskusjon/summing. Gi eksempler på stressende hendelser!

10. Stress fra utsiden (Holmes og Rahe 1967) Partners død - 100 Skilsmisse – 73 Fengsel - 63 Død av familiemedlem - 63 giftemål - 50 Bli sparket fra jobben - 47 Graviditet - 40 Ny jobb - 36 Større lån - 31 Problemer med svigerforeldre - 29 Gode personlig prestansjoner - 28 Begynne/ slutte på skole - 26 Problemer med sjefen - 23 Ferie - 13 Jul - 12 En populær måte å forstå stress på var at stress var noe som skjedde deg. En hendelse som kom utenfra. Holmes og Rahe forska på stress å utvikle en skala hvor ulike hendelser ble gitt en verdi yutfra hvor vanskelig/stressende den var. Hendelser ble gitt en verdi fra 0 til 100 relativt til art partners død ble gitt verdien 100 ogvar den mest stressend hendelsen, og giftemål verdie 50. Forskere kunne på den måten studere hvor mange hendeler en person hadde opplevd de siste 12 månder. Legge sammen verdien på hendelsene og se om det var noe forhold mellom stress å helse. En populær måte å forstå stress på var at stress var noe som skjedde deg. En hendelse som kom utenfra. Holmes og Rahe forska på stress å utvikle en skala hvor ulike hendelser ble gitt en verdi yutfra hvor vanskelig/stressende den var. Hendelser ble gitt en verdi fra 0 til 100 relativt til art partners død ble gitt verdien 100 ogvar den mest stressend hendelsen, og giftemål verdie 50. Forskere kunne på den måten studere hvor mange hendeler en person hadde opplevd de siste 12 månder. Legge sammen verdien på hendelsene og se om det var noe forhold mellom stress å helse.

11. Stress fra innsiden Seyle (1950) Seyle utviklet en modell på stress etter å ha observert de bilogiske respoinsene dyr hadde til stressende stimuli. Dette er er veldig likt det som Ina snakket om i forhold til traumatsik stess.  Seyle observerte at dyr reagerte i siste instans med tap av apetitt, minsket energi og slapp muskelatur. Han kalte denne reaskjonen for GAS(General Adaption syndrom). Og Gas har tre ulike faser. Første fase er Alarm fasen I denne fasen mobiliseres kroppens resurser . Men kroppen kan ikke holde ut denne alamfase/ mobilisering lenge. Hvis den fortsetter så vil organismen etterhvert dø Neste fase er MOTSTANDSFASEN. I denne fasen så prøver kroppen å tilpasses seg stressoren. Evnen til motstand mot nye stressorer er nå mindre. Og personen er sårbar for helse problemer/ immunforsvaret er svekket. Utmattelsesfasen. Kroppen/organismen er utslitt og ressursene er brukt opp. Har ikke resurser til å komme sg elelr motstå nye stresorer. Hvis stressoren fortsetter kan det føre til alvorlig sykdom og død(hjerte infarkt) Denne modellen forklarer godt reaskjoner til langtids stress. Og man finner bevis or de bilogiske responsene

12. En interaksjon (Lazarus og Folkman 1984) Lazarus argumneterte for at stress handler om den objektive eksterne hendels, men også om individets kognitive forståelse og tolkning av stressoren og egen evne til å takle situasjonen. I første omgang så er det individets vurdering av en hedelse som farlig eller ufarlig. Hvis hendelsen vurderes som farlig så er neste steg hvorvidt personen ser seg is tand til å mestre situasjone. Hvis hendelsen kan mestres så er førere det ikke til stress. Men hvis personen vurdere at han eller henneikke har kapasistet til å mestre situasjon så vil det føre til stress. Foreksempel kan en forkjølelse i en primærvurdering tenkes å være en positiv hendelse fordi du ikke trenger å gå på jobb dagen etterpå. Eller som nøytral fordi du kan vurderer at det du holder på med ikke affisers. Eller som negativ fordi du skal i et vigtig møte dagen etter. I sekundærvurderinge er det personens følelse av å mestre situasjone på tross av 2forkjølelse som spiller bliver vigtig. Lazarus argumneterte for at stress handler om den objektive eksterne hendels, men også om individets kognitive forståelse og tolkning av stressoren og egen evne til å takle situasjonen. I første omgang så er det individets vurdering av en hedelse som farlig eller ufarlig. Hvis hendelsen vurderes som farlig så er neste steg hvorvidt personen ser seg is tand til å mestre situasjone. Hvis hendelsen kan mestres så er førere det ikke til stress. Men hvis personen vurdere at han eller henneikke har kapasistet til å mestre situasjon så vil det føre til stress. Foreksempel kan en forkjølelse i en primærvurdering tenkes å være en positiv hendelse fordi du ikke trenger å gå på jobb dagen etterpå. Eller som nøytral fordi du kan vurderer at det du holder på med ikke affisers. Eller som negativ fordi du skal i et vigtig møte dagen etter. I sekundærvurderinge er det personens følelse av å mestre situasjone på tross av 2forkjølelse som spiller bliver vigtig.

13. Viktige forhold som påvirker opplevelsen av stress Forutsigbarhet - Hos tannlegen Kontroll / påvirkning på egen situasjon Lært hjelpesløshet Opplevelse av mening - På sykehjemmet Med andre ord: Vi kan tåle veldig mye belastninger hvis vi vet hva som skal skje, har følelsen av å påvirke det selv og finner det meningsfylt Med andre ord: Vi kan tåle veldig mye belastninger hvis vi vet hva som skal skje, har følelsen av å påvirke det selv og finner det meningsfylt

16. Det moderate stress syndrom Tretthetsreaksjoner Psykosomatiske plager Spesielle stressplager Kan være tegn på at man er i starten eller mellomstadie i sykdomsprosessen mot utbrenthet Likner på Utbrenthet. Men selvstendig tilstandLikner på Utbrenthet. Men selvstendig tilstand

17. Moderat stress syndrom Årsak ofte i arbeidsmiljø(atmosfære og arbeidsbetingelse) Forekommer ofte hos ansatte som ikke har klientkontakt Selvstendig tilstand/ forekommer oftere en utbrenthet Men kan være et tegn på en utbrenningsprosess

18. Utbrenthet/Burnout Er en situasjonsbetinget, arbeidsbetinget og tidsavgrenset stresstilsstand Følge av langvarig, hyppige og intense emosjonelle påkjenninger og sosiale interaksjoner i arbeid der hjelp, omsorg og service står sentralt

19. Utbrenthet Betegnes som et stress syndrom preget av følgende symptomgrupper. Emosjonell utmattelse Emsojonell distansering Redusert personlig yteevne

20. Emosjonell utmattelse Sentral dimensjon Mister entusiasme og positive følelser, sympatien og respekten Mister engasjement i andres liv, tanker og følelser. Symptomene for ofte et depressivt preg

21. Emosjonell distansering Tingliggliggjøring og kynisme/ evnen til empati og medfølelse blir borte Distanserer seg fysisk og psykisk for ikke å bli innvolvert Er nært knyttet til emosjonell utmattelse og kan være en direkte følge av denne

22. Redusert yteevne Tap av selvtillit og tro på egne evner. Redusert selvaktelse Man forsøker å kompansere med å være mye på jobb Påtar seg mange oppgaver Betraktes som arbeidsnarkoman Overidentifisrer seg med jobben/ tenker jobb hele tiden Ikke nødvendigvis at denne dimensjon er markert for å bruke begrepet utbrenthet.

23. Utbrenning The honeymoon/entusiasme Oppvåkningen/stagnasjon Brownout/frustrasjon Full scale Burnout/apati

24. The Honeymoon Entusiasme, energi og optimisme Du elsker jobben og jobben elsker deg Alt man skal få til Høy grad av identifisering Jobben er alt du ønsket deg Du er fornøyd med jobben og arbeidskollegene

25. Oppvåkningen Stagnasjon i utvikling Dine forventninger var urealistiske Den ansatte føler ikke lenger at han/hun lykkes Setter spørsmålstegn ved egen kompetanse Negative tanker Opplevelse av styrke og kontroll minskes Jobben er ikke helt slik du trodde den var Arbeidskolleger og organisasjonen er ikke perfekte Noe er galt. Vet ikke helt hva Større innsats hjelper ikke Man blir trøtt, kjeder seg og opplever mer og mer frustrasjon

26. Brownout/Frustrasjon Entusiasme og energi bliver til kronisk utslitthet og irritabilitet En destruktiv prosess med følelse av maktesløshet og oppgitthet som affiserer: Relasjoner Evnen til å utføre jobben Egen helse, alkohol, søvn og matvaner Opplever angst, sinne, irritabilitet, utilfreds med jobben, dårlig trivsel, jobbstress Skal jeg gidde

27. Fullscale burnout/Apati Man blir mer apatisk Bryr seg lite Resignasjon, isolasjon, trekker seg tilbake fysisk, psykisk og sosialt Opplever tap av selvtillit Pessimistiske fremtidsutsikter Fysisk og psykisk knekk Selvmord, hjerteinfarkt

28. Forebygge utbrendthet Et ”top down” fenomen Bottom up aspektet

29. Leiter og Maslach Top Down Arbeidsmengde Belønning Sammhold/felles mål Rettferdighet Verdier Organisasjonskultur

30. På individ nivå Bottom up Sette grenser Gi beskjed Skille mellom jobb og privatliv. Ikke ta med jobben hjem. Sørge for egen helse Trene/ spise riktig Ha andre interesser Pleie det sosiale liv Lære avslappning/joga etc

31. Ond sirkel

33. Stress i arbeid med (traumatiserte) flyktninger Sekundærtraumatisering

34. Definisjon av begrepene Sekundær traumatisering Parallell til PTSD/ akutt stress syndrom Vikarierende traumatisering Resultat av empatisk involvering/motoverføring Påvirke antagelser om selv, andre og verden Omsorgstretthet - paradoks: empati som forutsetning og risiko for hjelperen Brukes til dels om hverandre Empati og identifiseriingEmpati og identifiseriing

35. Definisjon av ”traumatisk” ”……or learning about unexpected or violent death, serious harm, or threat or injury experienced by a family member or other close associates” PTSD Unngåelse, gjennopplevelser, økt aktivering.

36. Gjenopplevelser Flashbacks Drømmer/mareritt om det klient forteller Det som minner om klient/hendelsen får en til å tenke på det den har vært utsatt for Stadige tanker om/på klient

37. Unngåelse Anstrengelse for å unngå tanker/ følelser Anstrengelser for å unngå spesielle situasjoner, steder eller aktiviteter Lett for å glemme Minsket interesse for spesielle aktiviteter Sosial unngåelse Minsket følelsesregister Mindre opptatt av framtid

38. Økt aktivering Vansker med å sovne og sove Irritabilitet Konsentrasjonsvansker Økt alarmberedskap Fysiologisk reaktivering til spesielle situasjoner el. ”cues”.

39. Forhold i flyktningarbeidet som disponerer Arbeid med liv/død Arbeid med folk i krise - asylsøkere Containerfunksjon Mennesker i nød Generell tilgang på informasjon om krig, trusler, tortur, forfølgelse som pågår Man gir mye/ mye medfølelse

40. Hva gjør det med deg! Motoverføring Overinnvolvering Distansering Roller man blir tildelt Hjelper/ savior eller fiende/bøddel

41. Er det vanlig å bli sekundærtraumatisert? Livstidsprevalens for PTSD er 7,8% i den vanlige befolkning(usa) Et studie fant at 15% av sosialarbeidere møtte kriteriene for en PTSD uken før de ble intervjuet Dem som arbeider med torturoverlevere, barn og kvinner utsatt for vold og overgrep er i en særskilt risiko(Bober og Regeher 2006) Studier etter 9/11 Bober og Regeher: Antall timer arbeid med med counselling hadde en betydning, antallet timer med counsellign med traumatsierte ahdde ebtydning. Alder var negativt korrelert med PTSD symptomer Bober og Regeher: Antall timer arbeid med med counselling hadde en betydning, antallet timer med counsellign med traumatsierte ahdde ebtydning. Alder var negativt korrelert med PTSD symptomer

42. Forebygge Sekundærtraumatisering Hva anbefales! Balanse og skille mellom jobb og privatliv Supervisjon/veiledning Øke kompetanse/utdanning-økt kontroll og mestringsfølelse Kollegial støtte og drøftinger/mulighet for uformelle tilfeldige drøftinger Redusere antallet av de ”tyngste” klientene Organisere timeplanen på en ”fornuftig måte” Ta vare på seg selv, mat, trening, søvn, hobby Gjøre ting man liker, fokus på familieliv, redusere volds inntrykk fra tv, bøker etc. Terapi Organisasjonskultur og struktur En sekundærtraumatisert organisasjon

43. Hva kan du gjøre for deg selv PSYKOLOGISK Reflektere uten å ”ruminere” Lær å si nei Smil Tid for deg selv Emosjonelt Være sosial Gråt Le Humor Si gode ting til deg selv På Arbeideplassen Ta pauser Sett grenser Kollega støtte Veiledning Ferier

44. Hjelper det? Ikke alltid slik at man gjør det man tror skal hjelpe Studie viser at det er lite sammenheng mellom det man tror virker og det man faktisk gjør!! Lite forskning på dette. Arbeidsmengde, antallet av traumatiserte klienter, og hvor lenge man har arbeidet med traumatiserte (Bober og Regher)

45. Mindfullness som en strategi Erfaring fra terapirommet Stress responsen er naturlig Ikke undertrykk stressresponsen Mindfullness / få kontakt med kroppen Legg merke til teknikker!! Pust inn gjennom nesen, legg merke til hvordan pusten beveger seg gjennom nesen, ned i brystet og magen. Kanskje du legger merke til om pusten får lett passasje eller kanskje den er litt hindret. Body Scan Legg merke til hvordan du står, hvordan dine føtter er. Kanskje du lender deg mer på den ene foten. Kanskje du lender deg litt bakover eller forover Legg merke til anklene. Hva legger du merke til OSV

46. Sekundærtraumatisering og utbrenthet Løsningene på sekundærtraumatisering forebygger utbrenthet Ulike strategier for å minske sekundærtraumatisering Utvikle redskaper for å hjelpe andre eller for å hjelpe seg selv til å takle hjelpeløshet

47. Arbeidsmessige strategier for å dempe ST og forebygge utbrenthet Klar organisasjonsstruktur Veiledning Debrifing Justere/ omforme oppgaver (mengde, type osv.) Kompetanseutvikling Gi sosial støtte og tilbakemelding Stimulere medvirkning i ledelse, ”medeier modell” Analysere roller og klargjøre forventninger

48. Individuelle tiltak for å dempe ST og forebygge utbrenthet Kjenne og sette sine grenser Sette realistiske mål Tenke positivt Unngå personliggjøring Søke fornyelse Ta vare på hverandre Spørre om dine medarbeideres strategier for å unngå ST.

49. Forebyggende huskeregler! Lytt til kroppen – den sier fra! Bli kjent med egne stress reaksjoner Øv deg i gode avspenningsteknikker Ha realistiske krav til deg selv Snakk med andre om det som plager deg Hold deg i god fysisk form Gjør ting du liker – ha velvære og trivsel!

50. Å være profesjonell Å bli berørt Å innse sine begrensninger Tørre å be om hjelp

  • Login