IBE110 Informasjonsteknologi

1. IBE110 Informasjonsteknologi Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen

2. Hvem er jeg? • Professor ved Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen (prof II) og University of Pittsburgh (adjunct prof.) • Prosjekter og fagområder: • IT i helsesektoren, tekstbehandlingssystem for PC(1976), statistikksystem for PC (1976), journalsystem for primærhelsetjenesten basert på et nettverk av flere PC (1978) – først i verden til å kople en disk til en PC? • Programmeringsspråk og visualisering (1980-1990) • Brukergrensesnitt, et felt mange norske bedrifter og offentlige organisasjoner ikke har forstått (1990 til i dag) • IT-strategi (2000 til i dag) • Rådgivings- og utviklingsprosjekter for industrien (Norge, USA) • Forskningssamarbeid med universitetene i Pittsburgh, Roma (La Sapienza), Madrid (Carlos III), og London (Brunel). • Forskning og utadrettet virksomhet – se http://home.himolde.no/~olsen/ eller ”Google Me”

3. IBE110 – mange tema Mange tema satt i system Script Apps Virtuell verden Systemutvikling Peer-to-peer Peer-to-peer Virtuell verden Formalisering B2C Software Engineering Mobil databehandling Personvern Formalisering Symbolske data Scrum Apps Long tail Browsere B2B Web 2.0 Tekniske begrensninger Web 2.0 Web services Web Kulturelle begrensninger Intelligens? Symbolske data Browsere Long tail Sikkerhet XML e-post Intelligens? Web services Cloud computing ERP systemer e-post Søking Tekniske begrensninger Usability Web Personvern ERP systemer B2C Sikkerhet Internett valg Automatisk verdikjede Portaler B2B Automatisk verdikjede Kulturelle begrensninger Internett valg System-utvikling Cloud computing Portaler SoftwareEngineering Usability Crowdsourcing XML Cloud computing Crowdsourcing Script Scrum Søking Mobil databehandling

4. Oversikt • Vi skal beskrive hvert tema • og – viktig – sette det inn i en større sammenheng • Selv om vi ikke går i dybden vil en få oversikt over Informasjonsteknologien • Det er nyttig: Det er kjedelig å delta på et prosjektmøte (eller et intervju!) der andre snakker entusiastisk om begreper en aldri har hørt om.

5. Målsetting med kurset • Forstå IT • Mulighetene • Begrensningene • Være i stand til å oppdage nye forretningsideer basert på IT • Forstå at mange objekter og prosesser er basert på verden av i går, og at det er åpning til å tenke nytt • De mulighetene som vi har fått med internett og Web er en viktig del av dette

6. Praktisk • I kurset ser vi på det samfunnet og de organisasjonene der vi skal anvende systemene • og på BRUKERNE! • God forståelse av organisasjoner, prosesser og brukere er helt nødvendig for å lage vellykkede systemer.

7. IT i dag • Dramatisk innflytelse på alt: • Jobb • Fritid • Samfunnet • Sannsynligvis den teknologien gjennom tidene som har hatt størst innflytelse • Vi har bare sett starten

8. For 10 000 år siden • Hadde vi et fysisk samfunn. • Skulle du ta en tidsreise hit, ville det vært bedre å ta med en øks enn en PC.

9. I de neste 10 000 år • Har det fysiske samfunnet utviklet seg: jordbruk, hus, byer, skip, industri, telekommunikasjon, tog, biler, fly…

10. Samtidig: Et virtuelt samfunn • I disse 10 000 årene har vi også bygget et virtuelt (symbolsk) samfunn : • skriftspråk • tall og regnekunst • penger • boktrykkerkunsten • lover og regler • lagerstyring, skipspapirer • regnskap, administrasjon, byråkrati • undervisning

11. Et produktivt skille • Det virtuelle og det fysiske samfunnet er selvfølgelig innvevd i hverandre • Men det er lettere å forstå utviklingen om vi definerer et skille. • For eksempel å skille mellom: • symbolene og • papiret i boka

12. Det virtuelle blir viktigst • På Bjørnsons tid var det å eie en stor gård eller en fabrikk ensbetydende med makt. • I dag er det virtuelle viktigst: • bank og forsikring • media • design og engineering • forskning • markedsføring • merkenavn • Fabrikkeierne er bare underleverandører.

13. Eksempel: Google kjøper Motorola • Når Google kjøper mobilprodusenten Motorola (for ca. 100 milliarder kroner) er et viktig argument at de vil få kontroll med Motorolas 20 000 patenter. • De er ammunisjon i den juridiske kampen som foregår, blant annet mot Apple. • Det virtuelle er viktigst.

14. Banebrytende generelle teknologier Marsh, Peter (2012) The New Industrial Revolution, Yale University Press

15. Datamaskinen • Datamaskinen tar seg av det virtuelle (symbolske) gjennom: • Automatisering – vi utvikler programmer som gjør jobben • Ved å fjerne mellommenn – publikum får direkte tilgang til data og funksjoner • Ved å endre representasjonsformene • Til sammen utgjør dette en dramatisk endring av samfunnet – IT erobrer verden.

16. Automatisering • Datamaskinen kan bearbeide, lagre og overføre symboler med høye hastigheter. • Kan håndtere ubegrensede datamengder. • Billig! • Kan vi beskrive en operasjon eksakt og entydig kan den nesten alltid automatiseres… • også fysiske operasjoner.

17. I dag: Høyt volum – få ansatte • Tidligere måtte øket volum løses med å ansette flere folk • Med datamaskinen kan volum i mange operasjoner håndteres uavhengig av bemanning. • Har en først utviklet en automatisert løsning kan denne brukes på store volum. • Eksempel kjeder: Har du programvaren for å drive en butikk kan du drive tusener (Rema, Ark, Clas Ohlson, Ikea…)

18. Mellommenn • Med tilgang til Internett kan vi: • Bestille billetter selv • Utføre banktjenester • Skaffe informasjon • Hente ned musikk og filmer • Handle på nett • Bedre brukergrensesnitt åpner for nye tjenester. • På flyplassen, butikken og på bussen gjør vi mer selv. • Behovet for mellommenn og hjelpere forsvinner. You know, you can do this just as easily online.

19. Ikke alltid enkelt Professoren (fra UiO!) fikk billett og bagasjelapp av automaten. Gikk til selvbetjent bagdrop. Satt kofferten på båndet. Skannet bagasjelappen og så at kofferten forsvant – mens han fortsatt hadde bagasjelappen i hånden.

20. Nye representasjonsformer • Musikk på plater til streaming. • Mynter og sedler til biter i en datamaskin. • Kart fra papir til skjerm. • Regninger fra papir til bits. • Brev fra papir til e-post. • Aviser fra papir til skjermer. • Bøker fra papir til bits. • Dramatiske konsekvenser!

21. Politikere vil endre verden og oppdager at det ikke er så lett.

22. Men IT gjør det – som en sideeffekt • Prosjekter med begrensede mål: • E-post (Arpanet, 1969); • Mikroprosessor (Intel,1971); • TCP, standard for data kommunikasjon (1974); • Grafisk arbeidsstasjon (Xerox Parc,1979); • WWW (CERN, 1990); • God søkemotor (Google, 1996) • Sosiale systemer (Facebook, 2003) • Smarttelefonen • Nye mobile tjenester (kart, posisjon…) • har og er i ferd med å endre vår verden.

23. Store konsekvenser • For måten vi utfører operasjoner på • For hvordan vi organiserer samfunnet • For arbeidsplasser • For utdanning

24. Hva er dette? Kontrollpanel for en kostemaskin

25. Banker og pengesystemer • Kassen i banken blir borte • En må ha kort og kode for å få ut kontanter! • Turister får ikke vekslet valuta i mange norske byer. • Terminalen i banken er flyttet hjem til kundene. • Mange jobber er blitt borte i banksektoren. • Bankautomater overtar – så lenge. • Vi er på full fart inn i et kontantfritt samfunn.

26. Reisebyrå • Kundene har fått nye verktøy. • De fleste bestiller selv – på nett. • Mange reisebyrå er lagt ned. • De gjenværende er truet av mer IT kompetente kunder, bedre nettbaserte booking-systemer og bedre tilbud på nett. • Mange jobber er forsvunnet.

27. Bomvakter • Jobben overtas av automatiske bomstasjoner

28. Platebutikker • I år 2000 kunne en se at platebutikkene ville forsvinne. • Det har de ikke gjort ennå, men mange små byer har ikke platebutikk i dag. • Har folk sluttet å høre på musikk? • Selvfølgelig ikke, men platebutikkene var avhengig av at musikken ble solgt på fysiske media.

29. Fotobutikker • Bygget opp mye av virksomheten på en teknologi: • Film som krevde framkalling og kopiering • Med digital fotograferinger har en viktig inntekstkilde forsvunnet • I tillegg møter de konkurranse fra elektrobutikker som selger kamera • Fotografer møter også konkurranse når publikum får bedre verktøy, og når bilder kan kjøpes på nett for en billig penge.

30. Bokhandlere • Trues av billige bøker på nett og ikke minst av e-bøker • I Storbritannia er antall bokhandlere halvert på syv år (Aftenposten 03.11.12), 600 byer i England er i dag uten bokhandel. • Samme utvikling som med musikk, med to forskjeller: • Mens musikk alltid krever en avspiller kommer papirboken med sin egen ”leser”. • Boken kommer i mange formater. Vi har ennå ikke gode elektroniske ”lesere” for alle disse. • Vil ta tid før alt er elektronisk.

31. Til og med eventyrene må skrives om • Noen av dere husker kanskje denne filmen fra 1998. • Der ble den søte lille bokhandelen utkonkurrert av den store bokhandler-kjeden. • I dag er kjeden også konkurs!

32. Også ”change” i detaljer Sidenummer blir mindre aktuelt for eBøker der formatteringen kan variere fra medie til medie.

33. Alle områder påvirkes • Eksempel: • IT for arkitekter. • Hvem tegner detaljene, hvem visualiserer, hvem beregner styrke, hvem definerer materialbehov, hvem lager detalj-tegningene, hvem lager planene? • Svar: Datamaskinen. • Med dette kan en arkitekt gjøre samme jobb som 10 (100?) gjorde tidligere. Finnes denne hytta? Finnes denne lugaren?

34. Juss • I forbindelse med store rettssaker satt en tidligere en rekke jurister til å analysere dokumenter. • Det ga jobber for mange, spesielt nyansatte • I dag kan datamaskinen foreta denne analysen

35. Børsmeglere • Blir overflødige • Jobben overtas av datamaskiner

36. Undervisning • Ferdigpakkede opplegg fra kjente universiteter og private tilbydere (Massive Open Online Courses - MOOCs) • Kan endre hvordan vi ser på undervisning. • HimoldeX

37. Formalisering • Alt som kan formaliseres, alle prosesser som kan beskrives eksakt, kan automatiseres. • Som vi har sett, slike prosesser finner en overalt - både i jobber der det ikke kreves utdanning og der det kreves. • Det er fortsatt behov for dyktige fagfolk, men det blir kanskje færre jobber for de middelmådige, de mindre flinke og for nybegynnere innen mange fagfelt. • Trøsten er at ikke alt kan formaliseres. Det gjelder både for ”fysiske” og ”intellektuelle” jobber. • Og at det ikke alltid lønner seg å formalisere

38. Ting tar tid – men var det før? • Det tok 30 år fra den første e-posten ble sendt til en merket nedgang i antall brev i posten. • Men vi brukte også disse 30 årene til å bygge opp en IT infrastruktur. • I dag er det meste på plass. Da går det fortere. • Mange av de mest brukte tjenestene i dag er mindre enn 10 år gamle (Facebook, Twitter, YouTube, Instagram…)

39. IT endrer alt! • Formater: Fra fysisk til digitale filer • Informasjonsbærere som papir, bøker, CD, DVD, pengesedler og mynter, kart m.m. erstattes av filer • Prosesser: Fra manuell til automatisk • Regnskap, saksbehandling, oppsett av telefonsamtaler, industriprosesser… • Mellommenn forsvinner • Kundene har tilgang og kan gjøre jobben selv: bank, billettbestilling, litteratursøking, …

40. Er alle virksomheter truet? • Nei, vi har områder som bare i mindre grad er berørt: • Helse, vi trenger fortsatt leger og sykepleiere. • Juss, mange advokater har gode tider (men ikke alle – mye av det informasjonsframhentingsarbeidet som før ble gjort av nyutdannede jurister tas i dag av datamaskinen) • Undervisning, fjernundervisning står fortsatt bare for en brøkdel av all undervisning (men er på full fart inn) • Buss-sjåfører er ikke truet av ny teknologi (mens T-baner kan styres automatisk) • Mange andre oppgaver må fortsatt gjøres av mennesker

41. Hva er forskjellen Formalisert: Uformalisert: • Leger • Sykepleiere • Advokater • Lærere • Bussjåfører • (men, deler av oppgavene vil være formalisert) • Bankjobber • Reisebyrå • Innkreving av bompenger • Børsmeglere • T-baneførere • Piloter, flygeledere… Vår ”case”: Bibliotekene

42. Er folkebiblioteket truet? • Kristian Meisingset, kulturredaktør i Minerva, sier i et innlegg i Aftenposten 24.10.12: • Da Deichmanske bibliotek åpnet dørene i 1785, kostet en bok en månedslønn. I dag koster en bok en timelønn. • Kanskje bøker får en Spotify løsning? • Meisingset fikk kjeft for å ta opp bibliotekenes framtid, kalt ”jypling” med lav ”fattevilje”. • Meisingset mener at bare folkebibliotekene og ikke universitetsbibliotekene er utsatt. • Men folkebibliotek har langt åpnere oppgaver: kultursenter, Internett tilgang, varmestue, leseopplæring, avistilgang, stimulering av litteraturinteresse…. Ikke alle disse kan overtas av datamaskinen. • De er et ”Opplevelsesbibliotek” (innlegg i Aftenposten av Odd Letnes, 30.10.12)

43. Case: Universitetsbibliotekene • Har vært her i flere tusen år. • Har vært sentrale ved alle læresteder. • Lærestedene bygget opp omkring fysiske samlinger, fra leirtavler til bøker. • Brukerne dro dit bøkene var lagret. • Hva skjer med bibliotekene når bøkene ikke lenger er på papir? Biblioteket i Celsus, år 135.

44. Basert på fysiske media? • Sentrale oppgaver før: • Kjøpe inn bøker, tidsskrift, m.m. • Organisere samlinger. • Hjelpe til med søking. • Administrere utlån. • Stort sett basert på at mediet er fysisk (papir)!

45. Tidsskrift før • Var jeg en hyppig gjest på biblioteket. • Innen mitt fagområde hadde vi vel et tjuetalls tidsskrift. Jeg gikk gjennom disse og kopierte interessante artikler. • Ba biblioteket skaffe artikler det var referert til. Ba biblioteket kjøpe inn bøker. • Under forskningspermisjon på utenlandske universiteter (Stanford, Pittsburgh, …) fikk jeg tilgang til langt mer komplette bibliotek, men likevel endte jeg opp med å søke i de samme 20 tidsskriftene. • Litt kjappere å følge opp referanser, men i praksis, liten forskjell på Høgskolen i Molde og Stanford University i denne sammenheng.

46. Tidsskrift nå • Nå søker jeg i store tidsskrifts-databaser, helst i alle tidsskrift. • Det kreves i dag at vi har oversikt over det meste av det som er skrevet. • Altså må vi ha (helst) komplette elektroniske bibliotek. • Kostnadene er i dag så høye at institusjonene, spesielt de mindre, har vanskeligheter med å oppfylle dette kravet. • For min egen del er UiB løsningen der Høgskolen ikke har avtaler.

47. Kan åpen publisering bli redningen? • Flere åpne online tidsskrifter kommer. • Press fra myndigheter for å publisere åpent (som i UK og i Norge?). • Men hvorfor tidsskrift-modellen? Mer logisk som databaser, f.eks. ArXiv (databasen med 800 000 artikler). • Ellers legger mange forfattere ut pdf av artiklene, kanskje i en tidlig utgave. • For forfatterne er ønsket om å bli synlig viktig - artikkelen som ligger i kø for å bli trykket ses av ingen. • Jeg er helt sikker på at dette vil ordne seg, akkurat som platebransjen har fått Spotify og Wimp vil vi få tilgang til alt – for eksempel gjennom en nasjonal ordning eller ved at open access blir normen. "if it isn't on the net it doesn't exist"

48. Søkemotor: Er Google redningen? • Kanskje løsningen er å bruke Google som grensesnitt, og bygge tilgang bak dette (både til åpne og lukkede kilder). • Det eneste vi som søker vil merke er at vi da får fulltekst til flere artikler.

49. En liten detalj - hjemmeside Kan erstattes med: Google me!

50. Profil i Google – søk på Google Her finner en alt vitenskapelig. For det andre kan en gjøre et generelt Google søk. Mye bedre enn egen hjemmeside og langt enklere (Google tar seg av oppdatering automatisk)