Kvifor, når og korleis skal etikk inngå i undervising?

1. Kvifor, når og korleis skal etikk inngå i undervising? Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, UiO Tekna 2009

2. Det er viktig å forstå kva etikk og etikkarbeid er! • For å utvikle gode verktøy for arbeidet med etikk • For å arbeide med dei riktige tinga - Etikk er ikkje alt som er vanskeleg og leit (dårleg folkeskikk, dårleg fag, ulovleg og sjuskete verksemd)

3. Etikk vs moral • Moral / normer og verdiar styrer våre handlingar • Etikken er refleksjon over desse verdiane • Etikkarbeidet har fokus mot å auke evne til å identifisere og analysere verdiane som faktisk styrer og som vi vil skal styre faget

4. God medisinsk praksis bygger på: • Gode fagkunnskapar • Gode holdningar • God kommunikasjonsevner • Og i tillegg: gode vurderingsevner / følsomheit for verdispørsmål • Gode rammer, tid, god organisering nok ressursar

5. Etisk dilemma Når det er tvil, usikkerheit og uenigheit om kva som er gode og riktig løysingar • Skal pårørande bestemme behandlinga av døande pasientar? • Er det riktig å stoppe ein pasient med tvang når han forstyrrar andre pasientar? • Har pasientar med demens eit verdig liv?

6. Etikkarbeid er refleksjon over moral / verdiar • Utfordrar vanetenkning • Utfordrar skjulte verdiar (innbakt i faglege vurderingar, for eks eigeninteresser) • Viktig for arbeidsmiljøet • Evna til å spørre: Er det nå så sikkert?

7. Etiske problem oppstår når profesjonelle verdiar kjem på strekk Når ein ikkje KAN gjere det ein veit ein bør gjere. (Moralsk stress) Ex. Ressursmangel Kollegiale forhold Ledarane bestemmer ”uakseptable” ting

8. Etikkarbeid er utvikling av gode holdningar Viktigare di svakare målgruppa vi arbeider med er! Ex. • Å sjå individet i pasienten - fremje respekt og verdigheit • Bevisstheit om eigne og fagets grenser

9. Medisinsk etikk sine tre område • Kunnskapsgrunnlaget i faget • Den profesjonelle og brukaren • Faget i samfunnet • Ikkje moralisering, men innsikt og evne til å stille kritiske spørsmål til seg sjølv og til faget. • Vi treng eit språk for verdispørsmål, og verktøy til å drøfte etiske dilemma systematisk

10. Utfordringar for etikk-faget • Korleis gi teoretiske kunnskapar når studentane berre vil ha FAG! • Korleis påvirke holdningar uten å moralisere • Innan for ei ramme der inntening og økonomiske mål dominerer

11. Når og korleis undervise etikk • Tidleg i studiet. Begrep, kunnskapar, metode, planting av ”tvil” og mot, og forståelse av kompleksiteten i faget Forelesingar, Probl. Basert Læring- PBL). Kunnskap (og holdningar) 2. Seint i studiet. Håndering av konkrete problemstillingar (abort, livets slutt, feil) Kunnskap (og holdningar)

12. Hva kan vi lære av dette?

14. Effektive hindringar • Holdningar til etikk (”Etikk er for spesielt interesserte, ikkje for oss gode fagfolk!”) • Dårlege rollemodellar formar • Lite tid til refleksjon i helsevesenet i dag

15. Fortløpande i profesjonsutøvingEtikk er livslang læring! • Knytt til konkrete problemstillingar i faget • Lage arenaer for refleksjon og problemløsning. I medisinsk praksis: Refleksjonsgrupper og kliniske etikk-komitear • Profesjonsetiske råd - sjølvjustis, viktig for å opprettholde profesjonell autonomi